Fakta, teori & skepsis ⇒ Menneskets grusomheter!! Svar på Ludos hypotese

[Medi]

Dette er sterke saker, så jeg advarer deg før du leser videre. Teksen under inneholder grafiske detaljer av tortur som ble utført på en ung jente, og et bilde. Ikke les hvis du tror du ikke kan takle det.


"Inspire Your Living
Junko Furuta. The girl who went through 44 days of torture.

DAY 1: November 22, 1988: Kidnapped
Kept captive in house, and posed as one of boy’s girlfriend
Raped (over 400 times in total)
Forced to call her parents and tell them she had run away
Starved and malnutritioned
Fed cockroaches to eat and urine to drink
Forced to masturbate
Forced to strip in front of others
Burned with cigarette lighters
Foreign objects inserted into her vagina/anus

DAY 11: December 1, 1988: Severely beat up countless times
Face held against concrete ground and jumped on
Hands tied to ceiling and body used as a punching bag
Nose filled with so much blood that she can only breath through her mouth
Dumbbells dropped onto her stomach
Vomited when tried to drink water (her stomach couldn’t accept it)
Tried to escape and punished by cigarette burning on arms
Flammable liquid poured on her feet and legs, then lit on fire
Bottle inserted into her anus, causing injury

DAY 20: December10, 1989: Unable to walk properly due to severe leg burns
Beat with bamboo sticks
Fireworks inserted into anus and lit
Hands smashed by weights and fingernails cracked
Beaten with golf club
Cigarettes inserted into vagina
Beaten with iron rods repeatedly
Winter; forced outside to sleep in balcony
Skewers of grilled chicken inserted into her vagina and anus, causing bleeding

DAY 30: Hot wax dripped onto face
Eyelids burned by cigarette lighter
Stabbed with sewing needles in chest area
Left nipple cut and destroyed with pliers
Hot light bulb inserted into her vagina
Heavy bleeding from vagina due to scissors insertion
Unable to urinate properly
Injuries were so severe that it took over an hour for her to crawl downstairs and use the bathroom
Eardrums severely damaged
Extreme reduced brain size

DAY 40: Begged her torturers to “kill her and get it over with”

January 1, 1989: Junko greets the New Years Day alone
Body mutilated
Unable to move from the ground

DAY 44: January 4, 1989: The four boys beat her mutilated body with an iron barbell, using a loss at the game of Mah-jongg as a pretext. She is profusely bleeding from her mouth and nose. They put a candle’s flame to her face and eyes.

Then, lighter fluid was poured onto her legs, arms, face and stomach, and then lit on fire. This final torture lasted for a time of two hours.

Junko Furuta died later that day, in pain and alone. Nothing could compare 44 days of suffering she had to go through.

When her mother heard the news and details of what had happened to her daughter, she fainted. She had to undergo a psychiatric outpatient treatment . Imagine her endless pain.

Her killers are now free men. Justice was never served, not even after 20 years.
They deserve a punishment much greater than they had put upon Furuta, for putting an innocent girl through the most unbearable suffering.

This story from 1989 is true. Please spread her story around. Everyone should know about the existence of Junko Furuta’s unimaginable and incomprehensible suffering, and this is why this group has been made.

Invite your friends. Never let her story be forgotten. If this story changes the life of at least one person then it has been worth it.

Rest In Eternal Peace,
Junko Furuta
1989-Eternity"


Trykk vekk spoiler på egen rissiko









Ja, Ludo stilte oss et teoretisk spørmål, med et sinario hvor folk ikke bryr seg om andre de ser over nettet, pga av mediene vi har vokst opp med.

Jeg mener det ikke er sånn. Jeg mener vi gjør oss selv imune som et forsvarsverk, når vi opplever ubehag over andre menneskers sjebne, men selv den muren kan rase ned på sekunder når man hører eller leser om slike ting. Vi er alle mennesker, og vi reagerer på slikt som dette.


Hva er nå deres mening om dette? Fortell om din menneskelige reaksjon, vær så snill.
Vis vår menneskelige medfølelse og reaksjoner.

Vis at vi ennå står sammen.

[NightHawk]

Min første reaksjon er en grusom hevn. Det er virkelig synd at slike rasshøl får gå på jordens overflate. Beklager ordbruken.

[jeditrond]

Første reaksjon er avsky over behandlingen av Junko, ikke hevntanker. Og trist over at mennesker er i stand til slikt. I så måte er ikke menneskeheten sett som enhet noe særlig å spare på, men så er det de små lysglimtene her og der som får meg til å tro at det kanskje er håp allikevel....

[Lilja]

Jeg klarer heller ikke å se på hevn som noe alternativ. Bedre om hver og en av oss heller prøver å gjøre verden til et bittelitt bedre sted.

Men må innrømme at saker som dette får meg til å tvile på at det skal være en mening i alt. At noen skal gå igjennom så grusomme ting er bare meningsløst!

[Arven]

Min reaksjon ? Jeg føler grenseløs avsky og sorg over det som ble fortalt selvfølgelig og jeg reagerer litt negativt på at trådstarter ser det nødvendig å liste opp i detalj, en lang liste av ulike torturmetoder som har blitt brukt og avslutter det hele med bilder, for å se om, eller bevise at vi reagerer.

[Diffusa]

Jeg merker meg fysisk ubehag, det vrenger seg i magen og stikker i brystet. Jeg blir trist, fortvilet og nedtrykt, og av og til så blusser drapslysten her hos meg til tross for at jeg ikke liker å tanken med å betale tilbake en grufull handling med samme mynt.

Skepsissen til andre mennesker øker.

Jeg vil alltid gå ut i fra min egen oppfatning av en situasjon, er det noe som jeg reagerer på så vil jeg ta affære. Jeg vil heller beklage for at jeg ville hjelpe et sted jeg trodde det var nødvendig med hjelp enn det å beklage for at jeg ikke valgt å gjøre noen ting.

Du bruker et eksempel som er gammelt, vet ikke om du bevisst har latt være å bruke Utøya tragedien som eksempel?

Men tenk om alle disse som hjalp til med å få ofre av øya bare skulle stått på andre siden å sett utover? Da kunne utfallet vært mye mye verre. Det er viktig å bry seg.


Vi har jo dette som heter posttraumatisk stresssyndrom også, jeg skjønner at folk kan skru av for å takle vanskelige og traumatiske situasjoner, men ofte skulle en tro at "halve" befolkningen lider av det... Og ikke bare de som man liksom tilegner retten til å ha det.

Det er veldig lett for meg å si hva jeg ville ha gjort, men jeg vet jo egentlig ikke hvordan jeg ville taklet det. Og hva vi ser og hva som skjer inne i en annens kropp er også to helt forskjellige ting så man bør kanskje tenke seg litt om før man dømmer, men det er enormt vanskelig. Det er veldig enkelt å stå på utsiden å si hva man ville ha gjort.

Uannsett, jeg vil ta del i det som er rundt meg både på godt og vondt. Det er også mitt samfunn!

Edit; måtte rette litt på meg selv :mozilla_smile:

[Lilja]

Jeg vil alltid gå ut i fra min egen oppfatning av en situasjon, er det noe som jeg reagerer på så vil jeg ta affære. Jeg vil heller beklage for at jeg ville hjelpe et sted jeg trodde det var nødvendig med hjelp enn det å beklage for at jeg ikke valgt å gjøre noen ting.
(...)
Uannsett, jeg vil ta del i det som er rundt meg både på godt og vondt. Det er også mitt samfunn!

:like
Det slår meg at det sier mye om samfunnet vi lever i at vi skal måtte be om unnskyldning for å ønske å gjøre godt...
For det er jo faktisk sånn at vi kvier oss for å hjelpe nettopp fordi vi er redde for at motparten skal ta det ille opp. Og mange av oss kvier seg for å ta imot hjelp, og føler det kanskje til og med som et nederlag. Stolthet er noe herk av og til!!

[Diffusa]

Japp, slik blir det når vi er så mange forskjellige mennesker. Det en ser på som godt ser en annen som dårlig..

Er jo alltid kjekkest å stå for ting selv. Det er derfor det er viktig å spørre om noen vil ha hjelp før en hopper i det. Noen ganger så er ikke vedkommende i stand til å svare for seg og da må man jo bruke sunn fornuft.

Jeg har selv takket nei mer enn en gang, men tilbudet om hjelp har gjort godt i seg selv for det varmer hjertet å vite at folk vil stille opp

[Dj_Devil]

eg sitter med vont i magen etter å ha lest dette. Føler kroppen blir kald og svette på pannen..

Det er helt grusomt....

[Arven]

Hvor kommer ondskapen fra ? Dette har jeg gått å tenkt på i dag. Èn ting er å drepe (sier ikke at dette er greit heller altså!!) men dette og mange saker som dette er så intenst ondskapsfulle. De bærer preg av at gjerningsmann/menn/damer har brukt tid til å tenke ut hva som gjør mest vondt. Hvordan kan vi påføre enda mer lidelse uten at h*n dør ? De oppviser en fantasi innenfor ondskap og grusomhet som er skremmende og fremmed. Hvor kommer dette fra ? I slike saker er det fristende å tenke at de må være besatt av styggen sjøl, eller noe i den retningen, for det er da virkelig ikke noe menneskelig igjen der.
Er det mangel på kjærlighet fra barnsben av som avler et slikt hat ? Eller er det videospill og filmer ? Eller er noen mennesker født inn i et liv med mer evne for ondskap enn det normale ?
Skal vi kunne bekjempe må vi vite hvem fienden er. Når straffeutmålingen foreligger, er det jo for sent

[jeditrond]

Hvor kommer ondskapen fra ? Dette har jeg gått å tenkt på i dag. Èn ting er å drepe (sier ikke at dette er greit heller altså!!) men dette og mange saker som dette er så intenst ondskapsfulle. De bærer preg av at gjerningsmann/menn/damer har brukt tid til å tenke ut hva som gjør mest vondt. Hvordan kan vi påføre enda mer lidelse uten at h*n dør ? De oppviser en fantasi innenfor ondskap og grusomhet som er skremmende og fremmed. Hvor kommer dette fra ? I slike saker er det fristende å tenke at de må være besatt av styggen sjøl, eller noe i den retningen, for det er da virkelig ikke noe menneskelig igjen der.
Er det mangel på kjærlighet fra barnsben av som avler et slikt hat ? Eller er det videospill og filmer ? Eller er noen mennesker født inn i et liv med mer evne for ondskap enn det normale ?
Skal vi kunne bekjempe må vi vite hvem fienden er. Når straffeutmålingen foreligger, er det jo for sent

Ondskap er ikke nødvendigvis medfødt, men visse psykopattendenser kan være der fra før av og bli forsterket av negative opplevelser i oppveksten. Noe personifisert ondskap ser jeg ikke noe bevis for uansett hvor grusom handlingen er. Dette er den mørke siden av mennesket, dette er noe som teoretisk kan bli utført av hvem som helst bare vedkommende presses over grensen slik at medfølelse og psykiske hindre for å gjøre andre vondt forsvinner.

[Arven]

Nei, jeg tror heller ikke på noe personifisert ondskap men det er lett å tenke sånn. Fordi hvis evnen til en slik ondskap finnes i menneske så har vi vel en kime til det alle sammen og kunne blitt en gjerningsperson under de rette forholdene og det er det mest skremmende av alt.

[zind]

Jeg så denne på facebook også, og min reaksjon er at jeg blir fysisk dårlig og ikke klarer å la vær å sette meg følelsesmessig inn i det. Jeg tenker ikke på hevn, men dette blir liksom så hensides grusomt at det er verre enn det alle ofrene til seriemordere jeg har lest om har opplevd til sammen. Jeg får enormt medfølelse med denne jenta. Om jeg syntes dette er noe å poste og skrike ut om er jeg veldig usikker på, nettopp fordi det hos mange vekker hevntanker mer enn noe annet. Dessuten detter man et par tusen hakk ned i frekvens bare ved å lese de første få setningene om man ikke er veldig sentrert i seg selv og det fører til mye frykt. Jeg blir litt ambivalent kjenner jeg, for det er klart at sannheten skal frem og at vi ikke skal lukke øynene for ting, samtidig som jeg sitter her og kun føler håpløshet...

[zind]

Det er riktig at vi blir litt immune etterhvert som vi blir utsatt for mer og mer sjokkerende måter å fange oppmerksomheten vår på. Og jeg er enig med ludo i at mye av utviklingen ikke er sunn, men jeg mener også at vi er på vei til å bli en gjeng med suppehuer som sitter og klager og syntes synd på oss selv, skylder på alle andre i stedet for oss selv og skaper et samfunn fullt av offere men ingen syndere. Ingen tvinger oss til å se på tv eller bruke internett, og det gjelder å feie for sin egen dør først og fremst. Har heller ikke følelsen av at sistnevnte gjør at vi bryr oss mindre om hverandre, men heller en enorm mulighet til å fine likesinnede og et enormt potensiale for mer enhet blant menneskerasen enn noen gang tidligere.

[NightHawk]

Føler avsky er greit, men en følelse av å slå tilbake mot ondskapen, er ikke det normalt?

Det med "noe godt i oss alle", "snu det andre kinnet til" funker ikke for meg.