KlarsynthetBestefar som snakker til meg.

Moderatorer: Asbjørn, mod klarsyn, mod hjem

magisk123
Nybegynner
Nybegynner
Innlegg: 1
Startet: 13 Jul 2011 01:04
13

Bestefar som snakker til meg.

Innlegg av magisk123 »

Hei!

Dette innlegget er litt langt, men jeg håper du tar deg tid til å lese det.

Jeg hadde tenkt til å fortelle om noe personlig, som det er kun noen få av mine venner som vet om. Det som er, er det at jeg tror jeg er litt klarsynt. Det er en episode jeg aldri kommer til å glemme.
Jeg hadde besøk av mine to bestevenner, og plutselig starter jeg å tenke på et navn. Det var i tankene mine hele tiden og jeg tenkte bestefar eller onkel. Jeg spurte vennene mine om de hadde en bestefar eller onkel som hadde navnet Bjørn, og den ene vennen min sa: ''ja, hvordan visste du det, og hvorfor spør du om det?'' Jeg ble sjokkert selv, fordi jeg visste ikke hva som skjedde med meg. Det føltes ut som jeg fikk så utrolig mye informasjon som jeg ikke visste om fra før og jeg kunne se lyse bilder på veggen, av diverse ting, spesielt en koffert som jeg kommer tilbake til senere. Vennen min som hadde en bestefar ved det navnet lurte på hvordan jeg visste det, og jeg hadde aldri sagt til henne at jeg kunne se noen ting som kanskje andre ikke kunne se. Så jeg sa det rett ut, og begge vennene mine ble helt rare, de trodde ikke helt på meg, men jeg bare fortsatte med å fortelle det som kom inn i hodet på meg.

vennen min som hadde en bestefar med det navnet ble helt sjokkert av det jeg fortalte om bestefaren hennes, jeg hadde aldri møtt han, og jeg ante ingen verdens ting om han. Plutselig ser jeg at det blir ''skrevet'' på veggen noen bokstaver. ''BERTA'' og jeg lurte på hvem det var? det var kona hans. og hun levde fortsatt.

Det skjedde noe rart med meg, som jeg ikke kan forklare.. Jeg måtte sette meg opp, fordi hele kroppen min startet og skjelve, og plutselig begynte jeg å gråte, jeg kunne ikke stoppe det, alt var bare så rart. Jeg fikk opp at han var født mellom 1940-1950, også fikk jeg opp 1947. Vennen min ante ikke hvilket årstall han var født, så hun ringte mammaen sin, som er ungen til han jeg fikk kontakt med, og hun sa at han var født i 1947. vennen min ble helt satt ut når hun fikk vite dette her. Så plutselig fikk jeg opp et bilde av hvordan huset han bodde i så ut, og det er det husen som kona fortsatt bor i, som den mannen døde i. Jeg hørte stemmen hans, og han viste meg en brun liten veske, jeg fikk opp at kona hans måtte se i den, det var noe viktig i den veska som hun måtte se, det fortalte jeg til venninnen min.

Min venninne er ikke ofte på besøk hos sin bestemor, siden hun bor så langt unna, men forrige sommer var hun på besøk der og ringte meg og lurte på om hun skulle lete etter den veska. Det som skjedde da var at jeg kunne se for meg hele huset inni hodet mitt, jeg spurte om kjøkkenet lå like ved trappa og at den rommet ved siden av var kjøkkenet, så sa hun ja. Det jeg så for meg etter det var at hun måtte gå opp trappa som var rett ved inngangen, og gå gjennom gangen til hun ser ei dør som var gammel, og en brun farge. Hun gikk opp også gikk hun til den eneste brune døra de hadde i det huset, hun åpnet døra og der, rett foran henne lå den brune veska, akkurat sånn som jeg beskrev den.

Når hun fant den visste jeg at det ikke var noe i den, men jeg fikk en følelse av at det var ei veske som ikke tilhørte i kottet. Jeg følte det at den veska var en gave fra bestefaren til kona, og at det var en ting som minte henne om han, og at hun ikke skulle ha gjemt den inne der, at hun heller burde ta den ut og se på den for at hun skulle minnes om de gode stundene som de hadde sammen.

Når jeg snakket med venninnen min så fikk jeg også opp at hun måtte se etter et fotoalbum inne i det kottet, som var rødt utenpå med en blomst midt på, det fant hun. jeg fikk opp et bilde av et bilde der han sto rett opp, hadde fisker på en pinne etter en vellykket fisketur og han var så glad. Hun fant bildet og skjønte ikke hvordan jeg kunne vite det, jeg har aldri møtt besteforeldrene hennes, og aldri hørt noe om dem engang..

Det jeg har opplevd i ettertid er det at jeg kan ''snakke'' med personer som ikke er her mer, men det er kun folk jeg eller mine nærmeste kjenner, eller kjente da..
Hvorfor er det slik? Jeg har lyst til å utvikle evnene mine, men ''åndene'' kommer til meg, jeg får ikke kontakt med ånder jeg ikke vet hvem er. det er flere tilfeller der folk fra familien min og kjente's familier kontakter meg, men ingen utenom det.


Er det noen av dere der ute som vet hvorfor jeg kun får kontakt med personer som familien kjente eller venners familier kjente?
Antall ord: 914

Link:
BBcode:
HTML:
Hide post links
Show post links