Jeg vet ofte hva folk skal si før de sier det. Da mener jeg ikke enkle ting som at typen sier "jeg er sulten" også vet jeg at det kommer fordi han ikke har spist på flere timer. Det er helt andre ting, jeg kommer ikke på et konkret eksempel akkurat nå. Men det er sånn at jeg kan begynne å tenke på noe som angår den personen jeg er sammen med uten at jeg skjønner hvorfor jeg tenker på det, det bare detter inn i hodet mitt. Jeg sier ikke noe og så sier personen det jeg tenker, eller at jeg sier noe (sjeldent jeg sier noe, angrer i blant fordi det hadde vært artig å få flere reaksjoner på det, hehe) også sier personen "oj det var det jeg tenkte på". Noen ganger når jeg må spørre noen om noe så vet jeg allerede svaret men spør allikevel av vane. Alt dette skjer ikke bare med folk jeg kjenner, jeg har også opplevd dette med fremmede som jeg snakker med for første gang.
Jeg vet også noen ganger hva som skal skje, jeg bare tenker på noe også skjer det, igjen bare detter det inn i hodet mitt. Som at noen skal ringe meg/sende meg sms.
Jeg ble veldig stirret på av hun ene klarsynte fra Åndenes Makt en gang når jeg bodde i Oslo, jeg lurer på hvorfor! Kanskje hun så noe? Jeg ble litt paff og gikk videre, angrer på at jeg ikke spurte
I tenårene viste jeg alltid når det var mamma som ringte til fasttelefonen vår. Dette var før vi fikk mobiltelefoner og vi hadde ikke nummerviser til fasttelefonen. Mamma hadde liksom sin "egen ringelyd" når hun ringte syntes jeg, det hørte jeg tydelig selv om fasttelefonen hadde bare den ene lyden.
Pappa bruker meg til å finne ting han har rotet bort, jeg husker ikke når det begynte. Jeg finner det han spør om ganske fort, selv om jeg umulig kan vite hvor den tingen ligger, feks en ting på kontoret hans som jeg aldri har sett før. Jeg vet ikke hvordan jeg finner de, får ingen stemme som sier det, ingen bilder i hodet mitt som sier det, jeg bare går rett bort og finner det. Som en fjernstyrt robot
Nå har jeg ikke bodd hos mine foreldre på flere år men det hende at han ennå spør meg om å finne ting når jeg er på besøk. Jeg kan ikke finne mine egne ting jeg har rotet bort uten å lete masse Også er jeg litt sanndrømt. Jeg kan drømme om en person jeg ikke har møtt på mange år, jeg har heller ikke tenkt på den personen på flere år og har glemt personen helt. Og dagen etterpå treffer jeg på vedkommende og prater med vedkommende. Dette har skjedd ofte! Den "første gangen" (jeg husker ikke om det har skjedd tidligere) var våren 2005. Da drømte jeg om en fyr jeg gikk på videregående med noen år tidligere, han gikk i en annen klasse så jeg hadde knapt pratet med han og hadde glemt han, husket knapt navnet. Ikke sett han siden videregående. Dette var natt til fredag eller lørdag, og jeg fikk en veldig merkelig trang på kvelden til å bli med et vennepar på en fest, en fest for bare inviterte, men jeg fikk lov å komme. Og gjett hvem som dukket opp der, joda han fyren jeg drømte om! Jeg ble ganske sjokkert, men det har skjedd flere ganger i året siden da så jeg er "vant" til det nå. Jeg er en veldig observant person og ville husket det om jeg hadde sett han på butikken noen dager tidligere eller noe, jeg får alltid med meg alt som skjer rundt meg, alle folk og detaljer, rett og slett ca alt. Jeg vinner alltid spillet Memory
Men har elendig hukommelse ellers. Jeg trur ikke at disse drømmene om personer jeg ser igjen er tilfeldige, men kanskje :mozilla_wink: I tillegg hender det at det jeg drømmer skjer. Som feks har jeg drømt at alle eksene mine (ikke kjempe mange, hehe) har vært utro eller lyvet om noe, og kort tid etterpå har det skjedd. Men kanskje jeg allerede hadde ubevisste mistanker? Jeg har også drømt to ganger om at noen er død, og da har noen dødd samme natta og flere kort tid etterpå.
1. gangen. Jeg drømte våren 2006 at jeg var på jobb og fikk vite at begge mine foreldre var døde, jeg begynte å gråte og ble hysterisk. Jeg våknet, og jeg gråt og var hysterisk på ordentlig, men ble glad fordi det var en drøm og sovnet fort igjen. Da drømte jeg at jeg var hjemme og fikk vite at søsteren min var død, igjen begynte jeg å gråte og ble hysterisk, våknet, og gråt og var hysterisk på ordentlig. Sovnet og våknet senere når kl. ringte. Min første tanke var "herregud noen er død!" Dette var tidlig om morgenen så jeg bare sendte sms til mine foreldre og søsken, og alle var i live. Når jeg kom på jobb fikk vi beskjed om å møtes i møterommet, der satt en kollega og jeg fikk frysninger av å se han og skjønte at noen i hans familie var død (men kanskje alle skjønte det). Han fortalte at han hadde funnet broren død den natta, broren hadde tatt selvmord men ringt først for å si farvel, eller noe sånt. Broren hadde i alle fall dødd samme natta. Få dager senere døde mora til en av mine beste venninner, kort tid etterpå en kollega, og noen mnd senere kona til en kollega og mannen til en annen kollega, og han siste var også faren til en god kompis. Jeg har aldri opplevd så mye død på ett år før!
Eller dette var ikke i løpet av 1 år, kanskje ca 6 mnd.2. gangen. Påska 2011, jeg drømte at ei venninne Lise (ikke det ekte navnet) var død, jeg oppdaget det ved å lese på veggen hennes på Facebook at folk skrev: savner deg, hvil i fred,
osv... Jeg fikk en ekkel følelse når jeg våknet og sjekket FB med en gang. Ikke noe sånt på veggen hennes heldigvis! Men jeg roet meg ikke, noen var død ja. Et par dager senere så jeg at flere venner (det kommer jo opp på fellesveggen) hadde skrevet på veggen på FB til ei anna Lise som jeg kjenner (men ikke har mye kontakt med), ting som: stor klem, tenker på dere osv.. Jeg fikk litt panikk, men så at hun hadde svart flere så hun levde. En av mine bestevenninner hadde skrevet på veggen til Lise og, jeg ble veldig redd av dette og snakket derfor med denne bestevenninna mi. Hun fortalte at en nær venn av Lise nr 2 tok livet sitt noen netter tidligere (jeg kjente han ikke, men vet hvem han var), samme natta som jeg hadde drømt at Lise nr 1 var død! 1,5 uke senere tok en fyr jeg kjenner livet sitt. 2,5 uke senere døde bestevenninna mi av naturlige årsaker, hun som fortalte meg at vennen til Lise nr 2 var død Hvordan fikk jeg vite at bestevenninna mi var død? Jo Facebook! Noen var utenksomme og skrev på veggen hennes kort tid etter hun ble funnet. Alt dette kan være tilfeldig, men jeg kun drømt om døden og vært 200% sikker på at noen er død disse to gangene. I tillegg er det kun disse to gangene jeg har opplevd at så mange har død på så kort tid, alle bodde i den lille kommunen hvor jeg er oppvokst. Og "alle" snakker om disse to gangene når mange døde i løpet av kort tid, så det er ikke bare jeg som har lagt merke til det. Jeg liker det ikke så jeg sa i fra etter første gangen at jeg ikke vil oppleve det på nytt, men det skjedde en gang til. Vet ikke hvem jeg sa i fra til, jeg bare snakket høyt når jeg var alene. Noen som har tips til hvordan jeg kan slutte å drømme sånt? Det har jo bare skjedd to ganger, men jeg vil ikke at det skal skje igjen!
I tillegg har jeg hatt flere merkelige opplevelser, blant annet i leiligheten jeg bodde i før trur jeg at jeg hadde flere gjenferder. Og jeg kjenner lett energier i hus og områder. Les her om det hvis du vil: https://www.paran.no/forum/phpbb3/viewt ... =1&t=22979
Ellers er det sikkert ting jeg ikke husker her og nå, noe er jeg så vant med at det har blitt en ”selvfølge”. Noen kommentarer?
Når farmora mi ringte og fortalte at onkelen mi var død, så var det som jeg visste hva hun hadde sagt, før jeg fikk det fortalt.. Ja altså,, jeg fikk det formidlet videre fra min mann, så jeg snakket ikke med henne selv og hørte stemmen og sinnstemning... 