Drømmer, NDO & ut av kroppen ⇒ Sønvparalyse - "The sitting dead"

[nightshadow]

Dette skjedde i natt!

Jeg ligger i senga og prøver å sove. Jeg irriterer meg over naboene over, som spiller musikk fortsatt og lurer på om folka har tatt med seg folk hjem på nach igjen.
Plutselig blir musikken skrudd av og jeg kjenner meg lykkelig over at endelig kan jeg sove uten forstyrrelser. Men jeg hører fortsatt at noen går i dører og flytter på ting. Jeg undres over hvorfor jeg plutselig hører alt så tydelig, det virker som at vi er i samme leilighet på en måte (som i en 2 etg leilighet)
jeg hører plutselig noen går i trappa. Jeg tenker at det var merklig, for jeg pleier ikke å høre at folk går i trappa så tydelig. Så skjønner jeg at det er en trapp (som ikke finnes) som ender der hvor toalettet i min leilighet er! Jeg er ordentlig forundret og lurer på om det kan være romkameraten. (selvom jeg vet at dette kan ikke være sant, siden det ikke er noen trapp der!)
Jeg hører personen kommer til rommet mitt og åpner døra (sånn at døra lager skikkelig lyd) da forsvinner all tvil og jeg vet hva som kommer til å skje, jeg vet at dette er søvnparalyse! Jeg ligger med ryggen mot døra, helt paralysert. Men jeg tenkte helt klart, akkurat som når jeg er våken.
Jeg er selvfølgelig redd men tenker at jeg skal ikke la frykten ta overhånd denne gangen!
«personen» har stor fart mot meg, å hopper oppå meg, han tar tak i skulderen min å legger meg på rygg. han sitter på kne over meg, lener seg ned, har hendene på skuldrene mine og er på vei til å legge hodet sitt ved mitt. Alt skjer så fort! Kroppen min er paralysert, unntatt hodet og nakken min. Øynene mine er fortsatt lukket. Jeg gjør det motsatte av hva andre folk vanligvis ville ha gjort. Før han klarer å ta tak rundt nakken min, kysser jeg halsen hans og spør; hvem er du. (det var instinktivt, men jeg synes det var dritekkelt siden jeg ikke visste hvem det var!) Da reiser han seg mer opp, tar hendene sine under ryggen min å reiser meg opp i en sittende posisjon. Jeg spør igjen; hvem er du? Han sier noe, men jeg hører ikke hva han sier. Deretter blir ryggen min bøyd tilbake i en bue, sånn at ryggraden blir strukket ordentlig og jeg blir igjen lagt tilbake. Han tar nå tak i det høyre benet mitt å løfter det sånn at kneet mitt er høyst oppe.
Så legger han seg igjen over meg, jeg tror at jeg spør han spørsmålet en gang til, han svarer noe inn i øret mitt, men det hørtes mer ut som et «growl» og så forsvant han

det syke er at jeg vet ikke om jeg drømte eller var våken, fordi når han forsvant hadde jeg ingen følelse av at jeg hadde nettopp våknet, og jeg husker heller aldri å ha sovnet, fordi jeg vet at jeg lå i senga og irriterte meg over naboen! og jeg lå i akkurat samme posisjon jeg gjorde mens han "var der"

Jeg var ikke redd da jeg kom til meg selv, men følte at ryggen min faktisk føltes veldig bra...(!?)

Hva skjedde!? Denne opplevelsen pleier å være dødsskummel! Forvirret jeg dette vesenet ved å være kjærlig og rolig?
På slutten hadde jeg ikke lyst til at han skulle forsvinne i det heletatt, og ble rettere sagt skuffet over at det var over så fort, før jeg klarte å se hva/hvem det var.
Det plager meg at jeg ikke klarte å åpne øynene mine! Jeg prøvde virkelig alt jeg kunne...! jeg fikk opp det ene sånn halvveis, men klarte ikke å se noe annet en «blurr»

Skulle virkelig ønske at jeg hadde filmet meg selv mens jeg sov, siden jeg bevegde meg så merklig mens dette skjedde.

Vanligvis i søvnparalyse prøver de å drepe deg, eller skremme deg. Her endte det svært anderledes, heldigvis...!

Er det flere der ute som opplever søvnparalyse på samme måte?

[martea]

Dette skjedde i natt!

Jeg ligger i senga og prøver å sove. Jeg irriterer meg over naboene over, som spiller musikk fortsatt og lurer på om folka har tatt med seg folk hjem på nach igjen.
Plutselig blir musikken skrudd av og jeg kjenner meg lykkelig over at endelig kan jeg sove uten forstyrrelser. Men jeg hører fortsatt at noen går i dører og flytter på ting. Jeg undres over hvorfor jeg plutselig hører alt så tydelig, det virker som at vi er i samme leilighet på en måte (som i en 2 etg leilighet)
jeg hører plutselig noen går i trappa. Jeg tenker at det var merklig, for jeg pleier ikke å høre at folk går i trappa så tydelig. Så skjønner jeg at det er en trapp (som ikke finnes) som ender der hvor toalettet i min leilighet er! Jeg er ordentlig forundret og lurer på om det kan være romkameraten. (selvom jeg vet at dette kan ikke være sant, siden det ikke er noen trapp der!)
Jeg hører personen kommer til rommet mitt og åpner døra (sånn at døra lager skikkelig lyd) da forsvinner all tvil og jeg vet hva som kommer til å skje, jeg vet at dette er søvnparalyse! Jeg ligger med ryggen mot døra, helt paralysert. Men jeg tenkte helt klart, akkurat som når jeg er våken.
Jeg er selvfølgelig redd men tenker at jeg skal ikke la frykten ta overhånd denne gangen!
«personen» har stor fart mot meg, å hopper oppå meg, han tar tak i skulderen min å legger meg på rygg. han sitter på kne over meg, lener seg ned, har hendene på skuldrene mine og er på vei til å legge hodet sitt ved mitt. Alt skjer så fort! Kroppen min er paralysert, unntatt hodet og nakken min. Øynene mine er fortsatt lukket. Jeg gjør det motsatte av hva andre folk vanligvis ville ha gjort. Før han klarer å ta tak rundt nakken min, kysser jeg halsen hans og spør; hvem er du. (det var instinktivt, men jeg synes det var dritekkelt siden jeg ikke visste hvem det var!) Da reiser han seg mer opp, tar hendene sine under ryggen min å reiser meg opp i en sittende posisjon. Jeg spør igjen; hvem er du? Han sier noe, men jeg hører ikke hva han sier. Deretter blir ryggen min bøyd tilbake i en bue, sånn at ryggraden blir strukket ordentlig og jeg blir igjen lagt tilbake. Han tar nå tak i det høyre benet mitt å løfter det sånn at kneet mitt er høyst oppe.
Så legger han seg igjen over meg, jeg tror at jeg spør han spørsmålet en gang til, han svarer noe inn i øret mitt, men det hørtes mer ut som et «growl» og så forsvant han

det syke er at jeg vet ikke om jeg drømte eller var våken, fordi når han forsvant hadde jeg ingen følelse av at jeg hadde nettopp våknet, og jeg husker heller aldri å ha sovnet, fordi jeg vet at jeg lå i senga og irriterte meg over naboen! og jeg lå i akkurat samme posisjon jeg gjorde mens han "var der"

Jeg var ikke redd da jeg kom til meg selv, men følte at ryggen min faktisk føltes veldig bra...(!?)

Hva skjedde!? Denne opplevelsen pleier å være dødsskummel! Forvirret jeg dette vesenet ved å være kjærlig og rolig?
På slutten hadde jeg ikke lyst til at han skulle forsvinne i det heletatt, og ble rettere sagt skuffet over at det var over så fort, før jeg klarte å se hva/hvem det var.
Det plager meg at jeg ikke klarte å åpne øynene mine! Jeg prøvde virkelig alt jeg kunne...! jeg fikk opp det ene sånn halvveis, men klarte ikke å se noe annet en «blurr»

Skulle virkelig ønske at jeg hadde filmet meg selv mens jeg sov, siden jeg bevegde meg så merklig mens dette skjedde.

Vanligvis i søvnparalyse prøver de å drepe deg, eller skremme deg. Her endte det svært anderledes, heldigvis...!

Er det flere der ute som opplever søvnparalyse på samme måte?

Jeg har hatt søvnparalyse flere ganger, og opplever det på ca samme måte som deg. Når dette skjer er det helt likt som å være våken for min del, og jeg merker rett og slett ikke forskjellen på å være paralysert og å sove.

Jeg tror at uansett om det bare er en søvnparalyse, betyr det noe spesielt, at underbevisstheten prøver å fortelle deg noe. Men du vet nok best selv hva det betyr eller ikke.

Skjønner at du blir dritredd, men dette er nok normalt i slike situasjoner. Særlig siden det var en ganske sterk og uvanlig paralyse du beskriver. Glad for at det ikke skjedde med meg, for å si det slik!

Jeg tror at du kanskje beseiret litt av frykten din i dette beistet, noe som fører til at du var veldig rolig i etterkant. Kanskje du lærte det du skulle lære? Ikke vet jeg, men det virker som en forklaring for meg.