Hjemsøkt, Gjenferd & Ånder ⇒ Fanger opp negativ energi?

[Gul]

Hei, er ny på forumet og ikke helt sikker på om det er her jeg skal poste dette, men lurer på en ting, som jeg har tenkt på en del.

Føler at enkelte mennesker rundt meg sender ut negativ energi, eller "dårlige vibber", som tydeligvis jeg er den eneste som fanger opp, så vidt jeg vet. Har tenkt litt over hva det kan være, og har komt frem til at det ikke har med stemning og gjøre; det er ikke det at jeg føler at det er dårlig stemning i et rom eller noe, jeg føler liksom at det er enkelte individer som sender ut "negativ energi". Det er selvfølgelig ikke alle rundt meg jeg føler sender ut negativ energi, de fleste er "nøytrale". Har en f.eks. en Lærer på skolen som jeg føler sender ut en helt ekstrem negativ energi. Læreren er ganske morsom, og jeg vil våge å påstå at nesten hele klassen min, inkludert meg, liker nevnte Lærer. Men, med en gang den Læreren går inn i rommet, føler jeg at h*n bringer med seg negativ energi. Når Læreren snakker til meg og ser meg inni øynene er det verst, føler at energien nesten blir overført til meg. Det begynner å bli ødeleggende for skolegangen min (1. år på vgs), fordi jeg blir alltid så deppa i de timene h*n underviser i (5t i uka). Det har seg uheldigvis også slik at Læreren underviser i de fagene jeg liker aller best på skolen, og nå, når vi om få dager skal velge hvilke fag vi vil gå videre med eller kutte ut (vg2), så klarer jeg ikke å bestemme meg, fordi Læreren som underviser de fagene jeg vil velge sender ut denne negative energien, eller dårlige vibber.

Litt rotete og relativt lang post, men vær så snill å les. Er det noen som har det på sammme måte? Hva kan jeg gjøre for å slutte å plukke opp negativ energi fra andre mennesker? Har prøvd å diskuteret det litt med venner og foreldre, men føler ikke at jeg kom noen vei med det.

[ppp]

Jeg vet akkurat hvordan du har det! For jeg har det likt. Bare at jeg tar i mot både negativ og positiv energi. Jeg føler det som er slags varme og alt det hele.

For meg blir det av og til alt for masse, og jeg bruker å stenge den ute ved å konsentrerer meg på å få det bort. Men det trenger trening.

Lykke til! :mozilla_smile:

[the munk]

har samme problemet selv.
rundt jule tider har eg det ikke lett. og gå blant galne handle syke mennesker e blitt en pine for meg

[Diffusa]

Folk flest sliter med å takle shoppestresset tror jeg.

Ellers så må jeg si det at første innlegg i tråden provoserer meg. Jeg spør meg selv hvorfor.. Grunnen er vell det at jeg tolker det som ansvarsfraskrivelse, og litt "stakkars meg syndrom". Altså en søken på noe utenfor seg selv å skylde på når en ikke er sikker på hva en vil, eller noe/noen å skylde på når en ikke helt får til det en har begynt på. Bare det å velge hva man skal bli er et enormt vanskelig valg for de fleste, og mange frykter å velge selv. Jeg sier ikke at det er slik, det er derfor jeg markerte "jeg tolker", men en burde kanskje spørre seg selv om en er på rett sti.

Uannsett, ikke la en annen person komme i veien for hva du skal og ønsker å utdanne deg til. Gjør du det så kommer du nok til å angre på det i ettertid.

[ludoburgero]

Til trådstarter:

Problemet er nok blitt en slags ond sirkel. Du har merket disse negative vibbene, og så har du blitt så opptatt av dem at du bare ser disse, hvilket igjen gjør at det egentlig blir deg selv som utstråler en viss usikkerhet, og kanskje virker reservert for omgivelsene. Selv om du ikke engang føler det slik.

Det gjør igjen at de andre oppfattes av deg som om de sender ut negative vibber, og på en måte gjør de også det i relasjon til deg fordi du nettopp oppfatter dem som negative. Fokusen vår gjør nemlig slik: at vi får tilbake akkurat det vi ser etter, og at vi også gir det vi ser. F.eks. kan overdrevent positive folk (som Jokke kaller det for) tiltrekke seg veldig mange mennesker om de bare klarer å leve i den loopen, og den ikke blir anstrengt/påtatt. Dette skaper tiltrekning, og mennesker søker andre positive mennesker og flokker seg med dem.

Dersom et menneske bryter ut av sitt tankemønster og ser mer objektivt på det
(gjelder også de som er lykkelige og positive, utadvendte), og begynner å tvile... altså går med en slags skepsis, en slags mistroisk og veldig observerende holdning, så begynner folk straks å trekke seg unna. For folk liker ikke at noen virker kritiske. De er nemlig redde for å bli dømt av den personen. Det er svært få som tør å være i selskap med noen som ikke er skinnende positive og nærmeste gjennomsiktige på et vis, hvis de ikke på den andre siden heller er meget bestemte, autoritære og veldig selvsikre.

Snakker bare basert på personlige erfaringer her, både gjennom førstehåndserfaringer, altså gjennom meg selv, og via andre mennesker jeg kjenner som har vært i slike situasjoner.

Kan det ligge noe i dette?

[GJEST]

Hm, jeg mintes plutselig da jeg var 16 og begynte på videregående, da jeg leste innlegget nå.

Naturfaglæreren vår var en de fleste likte, men som jeg ikke kunne fordra. Jeg ble kvalm av se han. Han stirret på meg på en spesiell måte, og jeg ville spy.
Jeg vet ikke om det skyldtes dårlig vibbe, energi, eller rett og slett det at han så på enkelte, unge jenter på en kvalm måte, som om han likte de, og at det bare strålte ut av han, hvor ekkel han var. altså, jeg mener, jeg kan ikke sette ord på hva det er, men enkelte mennesker liker vi jo, andre ikke, og det er ikke alltid det har med hva de sier å gjøre. Noen ganger er det nok de bare ser på deg. Alle kjenner vel til dette, men hva er det som gjør det slik?
Jeg vet ikke?

[ludoburgero]

Det at vi ikke kjenner dem, og så kompenserer man for det ved å dømme dem ut ifra det man faktisk klarer... altså følelsene, inntrykket og opplevelsen på avstand?

Som regel hjelper det å bli kjent med personen bak ansiktet.
Da vet man om man liker vedkommende eller ikke.

[Gul]

Tusen takk for alle svar "Vi får tilbake akkurat det vi ser etter, og at vi også gir det vi ser" stemmer altfor godt. Har tenkt på det før, men har egentlig aldri følt at det har stemt for meg, inntil nylig. Har prøvd å gå litt ut av meg selv på en måte, prøvd å se for meg hvordan menneskene rundt meg ser meg, og tror jeg har funnet ut av en del ting. -Når det gjelder lærerens "dårlige vibber", føles det litt som om jeg og læreren "kaster ball" til hverandre. Kommer jeg til timen med en litt skeptisk..? holdning, og skuler ulmt på læreren, så er det jo det jeg får i retur; en litt skeptisk lærer som skuler ulmt på meg. Skjønner ikke egentlig hvorfor jeg ikke har sett det før nå. I det siste har jeg vert ganske glad (vet ikke egentlig hvorfor), og merker at lærern også er det, og det er mindre, nærmere ingen negativ energi i luften. Tenker som så at jeg kanskje tok litt av ved å kalle det "negativ energi", for hva enn det er/var, så er det mer eller mindre borte nå; og dette har skjedd i løpet av en uke, -men føler fortsatt at hva enn det var/er, så hadde/har det ikke noe med stemning eller kroppsspråk og gjøre. Alikevel, hadde læreren virkelig vert omgitt av/sendt ut negativ energi kunne den vel ikke ha forsvunnet i løpet av så kort tid?
tl;dr, føler at jeg har fått klart opp i en del ting, mye dere sa som stemmer Takk igjen!

[ludoburgero]

Glad for at det ordner seg på dine vegne :mozilla_laughing:

Det er sunt å gjøre som du sier, å tre litt ut av boksen og se ting fra en annen vinkel.
Når du reflekterer på den måten, vokser du på det, og du lærer deg å se verdien av mangfold og individuelle forskjeller, og på toppen av det hele lærer du mye om deg selv.

Kos deg med det gode humøret, spre det, og ta vare på det!