Vil du ha en plass å diskutere uten at spøkelser, ufo og slikt flagrer rundt øra ?

Asbjørn har opprettet et nytt forum, som ikke har slike tema.
Også dette nye forumet er gratis å bruke.

Se:
https://www.paran.no/discuss

Oppe i høyre hjørnet i denne meldingen er et kryss som blir synlig når du flytter musepekeren nær det.
Der kan du lukke denne meldingen.

Paranormale / uvanlige hendelserMamma vil ikke tro meg.

Moderatorer: Asbjørn, mod klarsyn, mod hjem

AlmostDead
Nybegynner
Nybegynner
Innlegg: 11
Startet: 23 Sep 2007 01:09
16
Kjønn (valgfri): vi'kke si så !
Lokalisering: Trondheim

Mamma vil ikke tro meg.

Innlegg av AlmostDead »

Jeg har tidligere skrevet om at jeg har det tungt om kvelden en dag før det skal skje en tragedie, jeg har fått litt hjelp med dette, gått til psykolog og til akkupunktur for å roe meg ned. Noe som faktisk har funket litt, jeg er ikke like stressa men jeg kjenner det fremdeles på kroppen at noe galt kommer til å skje. Det er spesielt dagen før det skjer, kan også være flere dager før men er sterkest dagen før.
Tidligere har jeg ikke skrevet særlig med spørsmål om dette fordi jeg aldri har visst hvordan jeg kan formulere spørsmålene mine om akkurat dette, det er helt nytt for meg enda. Jeg vet enda ikke hva jeg skal gjøre med det, men jeg vet nå hva det går ut på og at noe kommer til å skje. Så begynner å venne meg på det.

Men det var ikke akkurat det jeg ville ha hjelp til å forstå nå.
Jeg ser fremdeles han mannen på rommet mitt, bare nå er det verre. Jeg ser han ikke like ofte men han snakker til meg hele tiden og det friker meg sånn ut. Jeg klarer ikke å konsentrere meg på skolen og av og til kommer han og brer dyna rundt meg når jeg har lagt meg.
Jeg kan kjenne han sette seg på madrassen min (Jeg sover på gulvet). Noe som har skjedd etter jeg flytta senga mi, før hadde jeg den mot veggen innerst i rommet. Nå er jeg nermere han, jeg vet det er en mann nå, fordi jeg hører stemmen hans helt tydelig når han prater til meg.
Vi har lært oss å kommunisere ordentlig nå, det er noe som har kommet seg etter hvert. Føles litt ut som jeg snakker med meg selv, eller at han vrenger om hodet mitt for at jeg skal skjønne han.
Jeg begynner å like selskapet, men jeg skulle gjerne ha stoppet bråket hans av og til.
Det verste er at jeg ikke kan snakke med mamma om det fordi hun ikke tror meg, jeg har sagt det til henne flere ganger men hun tror meg ikke. Jeg har spurt om vi kunne snakke med en klarsynt siden det er jeg som bor på rommet og kjenner han hver dag og veit det er noen her. Hun er knapt inne på rommet mitt om dagene så hvordan kan hun si at det ikke er noen på rommet mitt?
Barnestemmene har gitt seg, tidligere hørte jeg barnelatter og barn som gråt men jeg fikk meg lillebror for to år siden og da ga de seg men det er akkurat som de snakker med han for av og til sitter han og prater med noen, han ser i tomlufta og prater og ler. Kan de ha gått over til broren min? Ser broren min på to år spøkelser?

Mannen på rommet mitt er her nå, han står bare og stirrer på meg, jeg føler en stor trang til å gråte. Får ofte disse følelsesutbruddene, der jeg plutselig begynner å gråte, blir utrolig sint eller ler.
Jeg snakket med ei venninne av meg om dette og hun har tidligere sagt til meg at hun kan se de som går igjen, vi hadde en episode da vi var til faren hennes, han har nettopp flyttet på gård og der skal det spøke, han har hatt flere klarsynte hjem og de har bekreftet at det spøker men han vil bare la de være der.
Men vi skulle legge oss og vi hørte det banket på ruten, vi så ut og begge to så ei lita jente stå på hverandaen, vi lå i andre etasje men vi så jenta på hverandaen i første etasje og det banket på ruta mens vi så på jenta. Jeg ba henne hente faren mens jeg tok fram kameraet for å ta bilde, men i det faren kom inn og spurte hva det var forsvant hun bare.
Senere samme kveld når vi hadde lagt oss, sovnet hun litt før meg og jeg like etter men våknet brått av en skrikende stemme og ansiktet av en eldre mann, godt over 70, jeg prøvde å vekke venninna mi men hun var nesten bevisstløs, jeg ristet lenge i henne til jeg fikk tilbake "La meg sove" Det trenger ikke akkurat å være noe men akkurat da var jeg så redd at jeg trodde jeg skulle tisse på meg!
Jeg og venninna mi snakket jo sammen morgenen etter og hun kunne ikke huske noe som helst.
Vi hadde også pratet om dette med rommet mitt, jeg sa til henne med en litt uro i stemmen at det spøker på rommet mitt så sa hun " Jeg vet det, jeg har visst det lenge men har aldri turt å sagt det til deg hvis du ikke visste det. "
Jeg ble helt sjokka, er utrolig glad for at det er flere som skjønner det og merker at det er noen der.

Jeg våknet også med noen rare merker på oversida av rumpa mi her en dag. Jeg ligger helt mot veggen og jeg klarer å holde meg på madrassen, men jeg våknet med et stort blåmerke på rumpa og flere rundt. Det var sinnsykt vondt og laget ett litt spesielt mønster. Jeg fikk ikke tatt bilde av dette så det var litt kjipt men det så ikke ut som noe hva som helst kunne laget.
Så ikke ut som et bitemerke heller, det var akkurat som noen hadde skadet meg med vilje, som en tatovering bare at det var en blåflekk.

Jeg lurer på hva dette kan være? Det virker ikke som det er et spøkelse, de kan vel ikke skade meg fysisk?
Jeg føler at jeg ofte kjefter på denne mannen på rommet mitt for han plager meg stadig vekk, stikker meg, styker meg over håret og blåser på meg.
Kan dette være mere enn et spøkelse? Hvorfor går de etter lillebroren min?
Kan jeg gjøre noe for å minske dette? Jeg liker selskapet så vil ikke fjerne han helt, bare slik at han ikke plager meg sånn, på en måte stenge han litt ut. Han er akkurat som et menneske for meg nå, jeg skjønner alt han sier. Vi prater om absolutt alt, jeg forteller han venninneproblemene mine og om hvem jeg er forelska i og han gir meg tips til hva jeg kan si til venninner og mamma. Men han sover aldri, han gir seg aldri han er her alltid og prater med meg, jeg hører han når jeg sover og han legger seg ofte på gulvet føles det ut som. Han hvisker meg alltid i øret når jeg legger meg så jeg legger puter og dyna over hodet mitt og setter på musikk for å overdøve han.
Har søkt litt på dette men finner ingen med samme problemer.
Antall ord: 1187

Link:
BBcode:
HTML:
Hide post links
Show post links
Bruker avatar
Kimbara
Standard bruker
Standard bruker
Innlegg: 4125
Startet: 01 Mar 2007 11:02
17
Kjønn (valgfri): satyriasis
Blitt takket: 11 ganger

Re: Mamma vil ikke tro meg.

Innlegg av Kimbara »

Pratet du med psykologen om dette?
Antall ord: 6
When did ignorance become a point of view?
-Dilbert

Link:
BBcode:
HTML:
Hide post links
Show post links
Bruker avatar
zind
Standard bruker
Standard bruker
Innlegg: 2079
Startet: 26 Aug 2004 02:46
19
Har takket: 142 ganger
Blitt takket: 181 ganger

Re: Mamma vil ikke tro meg.

Innlegg av zind »

Hei AlmostDead

Først og fremst; så flott at du er så ærlig om dette! Nr to; vi har regler her på forumet som sier at ingen får lov til å leke doktor og stille diagnoser, bare så du vet det hvis noen skulle prøve seg ;)

Prøv å tenk at det over alt befinner seg et usynlig nettverk der all informasjon ligger tilgjengelig rett foran nesen på deg. Noen opplever at de tuner inn på dette nettverket veldig lett og dermed opplever litt mer enn sansene våre noen ganger takler. Du sier du blir urolig og vet når noe kommer til å skje, denne uroen er fryktelig fæl. Det kan selvfølgelig være andre årsaker, men du sier at du pleier å ha rett og at noe faktisk skjer når du føler det slik så da tar jeg utgangspunkt i det. Hvis du er så åpen bør du nok prøve å jorde deg og lukke ned litt slik at du ikke får en overload av påvirkninger utenfra. Det er viktig at du vet at du kan styre en del av hva du opplever selv. Mange som opplever å vite ting før de skjer syntes dette er vanskelig, men vi har pleid å komme frem til konklusjonen om at selv om en kanskje vet er det sjelden man kan blande seg inn eller forandre situasjonen. Derfor er det veldig viktig å ikke føle det ansvaret. La ting skje, la andre ha ansvar for seg og sitt. Når du opplever denne uroen så prøv å koble ut litt, mediter og ro deg ned. Hvis det ikke gir slipp bør du prøve å finne en annen løsning og snakke med noe om dette. En klarsynt kan kanskje hjelpe, men jeg får liksom aldri påpekt nok hvor mange som er "fake" og som kan gjøre vondt verre. Send meg en pm hvis du ønsker navn på en som er seriøs og som har hjulpet meg mye, men da må du love å ta det med en klype salt og bruke vedkommende i tillegg til, og ikke i stedet for, psykologen.

Angående han på rommet ditt; si klart ifra når du ikke vil ha han der. Dette hørtes ekstremt slitsomt ut, så her må du sette ned foten og ta kontrollen. Ingen skal kunne tråkke over dine grenser når du har bestemt hvor de går, hverken levende eller døde. Det finnes universelle lover som ser til dette, så hvis det ikke gir seg bør du også vurdere om det kan være noe annet. Det betrygger i allefall meg veldig at venninna di opplever og ser det samme som deg, og du skal være glad du har noen å snakke med om dette som ikke bare fnyser på nesen og automatisk tror du er spik spenna gal. I tillegg må du gjerne bruke meg, send meg en pm om du bare vil snakke eller ønsker noen teknikker for rensing av negative energier, jording, meditasjon osv. Så tror jeg at jeg overlater til de andre her inne å komme med fler tips og ideer til deg. Jeg er litt redd for at mange ikke tør i redsel for å bli halshugget av skeptikerne, men jeg tipper du kan ha fått et par pm fra noen brukere her inne :)
Antall ord: 563
Until you make the unconscious conscious, it will direct your life and you will call it fate. -C.Jung

Link:
BBcode:
HTML:
Hide post links
Show post links
Bruker avatar
zind
Standard bruker
Standard bruker
Innlegg: 2079
Startet: 26 Aug 2004 02:46
19
Har takket: 142 ganger
Blitt takket: 181 ganger

Re: Mamma vil ikke tro meg.

Innlegg av zind »

Et par ting til forresten; jeg tror ikke han kan skade deg fysisk slik du er redd for. Sånn som dette blåmerke er det nok mest sannsynlig en naturlig forklaring på, da du er urolig og kanskje presser kroppen inn mot veggen og at du har slått deg uten at du fikk det med deg. Det der med at du føler at denne ånden sitter oppå deg og presser deg ned høres veldig ut som søvnparalyse. Søk litt på forumet her (mange, mange tråder om det) og se om du kjenner deg igjen
Og du, har du prøvd å spørre han du har hjemme om hva han vil og hvorfor han fortsatt er her?
Antall ord: 123
Until you make the unconscious conscious, it will direct your life and you will call it fate. -C.Jung

Link:
BBcode:
HTML:
Hide post links
Show post links
shaker
Nybegynner
Nybegynner
Innlegg: 2
Startet: 02 Aug 2009 21:27
14
Kjønn (valgfri): Jente

Re: Mamma vil ikke tro meg.

Innlegg av shaker »

hei du :)
kjente meg litt igjen i noe av det du fortalte her. bor selv i et hus hvor en eldre mann går igjen, og jeg har sett han en gang, og hører han ofte. jeg kan kjenne han er på rommet mitt ofte, men jeg vet at energien ikke er negativ. før gikk det også igjen en liten gutt, som jeg har klart å sendt videre. har du prøvd å snakke med han, om hvem han er og hvorfor han er her?
det virker heller ikke som han prøver å skade deg, og de blåmerkene kan ha en naturlig forklaring.

Det er synd at moren din ikke forstår, men det er desverre mange av disse.. moren min vil heller ikke forstå det jeg sier, men derfor snakker jeg ikke med henne om det. det er bra veninnen din forstår, så kan du værtfall snakke med henne om det. har selv ei veninne jeg møtte da jeg startet på videregående i høst.

jeg foreslår at du setter deg ned på rommet ditt, i en behagelig stilling og "kontakter han". på den måten er det du som får kontrollen, ikke han. så kan du prøve å spørre han om hvem han er, hvorfor han er her, og om han kan gå videre. så kan du også prøve å lukke øynene og forestille deg et hvitt sterkt lys, og forestille deg at du sender han inn i dette.
dette pleier å virke for meg.

jeg håper det går bra videre med deg! :)
Antall ord: 264

Link:
BBcode:
HTML:
Hide post links
Show post links
Bruker avatar
Heksepusen
Standard bruker
Standard bruker
Innlegg: 4694
Startet: 14 Okt 2005 14:33
18
Kjønn (valgfri): Gift heks
Lokalisering: I ødemarken med alle skummle vesner
Har takket: 50 ganger
Blitt takket: 192 ganger

Re: Mamma vil ikke tro meg.

Innlegg av Heksepusen »

Tråden er ryddet, Klager tas på Pm.
Mod Heksepusen
Antall ord: 10
http://yddir.no/
[link2]Blogg,http://detkreativeliv.blogspot.com/[/link2]
Jeg kan ikke døme andre før jeg dømmer meg selv.

Link:
BBcode:
HTML:
Hide post links
Show post links