Religion & livssyn ⇒ Spiritualisme.

[kristiane]

synes bare det er fint at andre vil høre litt om oss spiritualister jeg,Metodisten
Iallefall er jeg "hjemme",i dette trossamfunnet.

Og Moonstone har fine tanker omkring forskjellige spørsmål også! Uansett: Man må finne "det som er riktig for seg"

[Asbjørn]

Spiritualismens 7 prinsipper er:

En beskyttende Gud
Menneskets respekt og likeverd
Aksept av åndenes virke og englenes embete
Sjelens evige liv
Personlig ansvar
Belønning og gjeld for våre gjerninger
Evig utvikling for alle sjeler

Denne : Belønning og gjeld for våre gjerninger

er jeg egentlig ikke så sikker på , derimot vil jeg si det på en litt annen måte ;
yin/yan - begge deler...
altså : at om man skal oppleve den gode siden av en sak, må man og oppleve den dårlige,
slik at om man i ett liv dreper ett annet menneske, må man i et annet liv bli drept.
Rett og slett så sjelen skal kjenne begge sider av saka.

I ett liv skal man ha overflod i bøtter og spann, i et annet skal man ha sult - hungersnød
Da får man se begge sider av den saken . . .
( det krever seff at reikarnasjon aksepteres. . . )
ünt sü waiter . . .

A

[kristiane]

Ja,du kan si det sånn.Man skal igjennom både positive og negative opplevelser i livet,nettopp for å lære av det,utvikle seg for å bli et bedre menneske. Sjelen reinkarneres til man har "lært" nok,for å si det enkelt.

[Kimbara]

Ja,du kan si det sånn.Man skal igjennom både positive og negative opplevelser i livet,nettopp for å lære av det,utvikle seg for å bli et bedre menneske. Sjelen reinkarneres til man har "lært" nok,for å si det enkelt.

Hvordan får man brukt denne lærdommen?

[kristiane]

Det handler om å bli bevisst på hvordan man lever livet sitt.Hvordan behandler man andre mennesker. man skal tilstrebe å respektere andre,gjøre så godt man kan,bli bevisst på hva som er rett og galt.
Man lære jo av erfaringer man får. De aller fleste ser jo resultater av de valg og beslutninger man tar,både av gode og dårlige.

[Kimbara]

Det handler om å bli bevisst på hvordan man lever livet sitt.Hvordan behandler man andre mennesker. man skal tilstrebe å respektere andre,gjøre så godt man kan,bli bevisst på hva som er rett og galt.
Man lære jo av erfaringer man får. De aller fleste ser jo resultater av de valg og beslutninger man tar,både av gode og dårlige.

Ja, men dette er erfaringer man gjør seg gjennom livet. Alt vi har av erfaringer og kunnskap er tillært i det livet vi lever nå. Du snakker om erfaringer fra andre liv. Hvordan får man brukt dette, og hvordan skiller den seg fra den erfaringen vi gjør oss gjennom livet?

Jeg kan med hånden på hjertet si jeg ikke har noen erfaring fra tidligere liv. Alt jeg vet og kan nå kan jeg spore tilbake til et punkt i mitt eget liv.

[kristiane]

Dette spørsmålet er tatt opp før,i annen tråd,Kimbara. Du finner noe om det dersom du leter i tråden ang.Spiritualist eller reinkarnasjon.I en av dem ble det diskutert,men husker ikke helt hvilken,men mulig i reinkarnasjon-tråden(logisk). Se der,syns det blir å gjenta å gjenta,og det blir til slutt litt kjedelig,syns jeg

[Kimbara]

Jeg var selv med i den tråden (og flere liknende tråder).

Hvorfor er det så galt å gjenta? Spiritualisme finnes det også utallige tråder om fra før av. Er det ikke viktig å få belyst disse sakene syns du?
Forøvrig var det ikke jeg som tok opp igjen dette. Jeg kom bare med et relevant innspill til den pågående diskusjonen

[Moonstone]

Jeg synes det er bra at Spiritualist synet har fått fotfeste i samfunnet.
Jeg får intrykk av at mange synes at Statskirken og mange av de gamle menighetene som er "spinnoffs", har blitt menings- og innholdsløst, og som ser på Spiritualist kirken som et mye bedre alternativ
Problemet til Statskirken er at den er statisk, ikkeinkluderende, fordømmende, dogmatisk, ikkespirituell, gammeldags, fryktspredende, og rett og slett kjedelig.
Mange føler seg levende og spirituell igjen i Spiritualist troen.

Men om noen føler seg levende og spirituell i Statskirken, så for all del fortsett å tro på det den forkynner.
Bare la oss andre som ikke gjør det, få lov til å slippe.

[Metodisten]

Ja,du kan si det sånn.Man skal igjennom både positive og negative opplevelser i livet,nettopp for å lære av det,utvikle seg for å bli et bedre menneske. Sjelen reinkarneres til man har "lært" nok,for å si det enkelt.

Hvordan får man brukt denne lærdommen?

Det er ganske håpløst og komme til detaljer i dette. Da går vi over i tro.
Det som er mere kult med reinkarnasjon er att det faktisk er beviser ute og går. Om de holder for Kimbera vet jeg ikke, for da måtte han (hun?) gått i kildene og lest, utforsket og,intervjuet og hva som skal til for att K hadde blitt en god troende til slutt å slapp og risikere sjelen sin i evige flammer.

Andre har derimot gjort dette i flere land med veldig interessante resultater. Bøker er og skrevet om disse resultatene.

En teori er hinduistisk og snakker om dråpesjelen. ( lang historie) For att dette skal gi mening så må en bli vant med tanken om att det er sjelen allt dreier seg om.

Det fysiske lever en kort tid, og dauer. En dråpe har en membran. I denne ligger mye av essensen av den lærdommen en har med seg fra tidligere liv. Når sjelen går inn i en nyfødt unge sprer dråpen seg mere ut og blir mere en udefinerbar del av det fysiske legemet. Der ligger og erfaringer fra tidligere liv med på lasset.

Helt til neste gang. En dør, dråpen forlater legemet med enda mere lærdom som kunn kunne erverves med opplevelser og påkjenninger i det fysiske liv. Mange mener som kjent disse kan lokkes frem under hypnose f.eks.
Det mere uviktige legemet er borte og det eneste som betyr noe, sjelen, fortsetter. " evig", som det står i bibelen og andre sånne steder. Det er greit med "evig", for sjelen rører seg i ett landskap som tiden ikke virker på. Den er som kjent en del av fysiske dimensjoner.
Detter litt ABC om hindu tenking.

[kristiane]

Jeg tror nok at man må sette seg litt inn i dette med den spiritualistiske tro og det med reinkarnasjon for å fårstå dette bedre.Det virker på meg som at en og annen ikke helt skjønner dette helt.Men som du sier,Metodisten vet også jeg at det er mange interessanne funn gjort,i.fh til dette. Man har også fått håndfaste bevis etter en regresjon. Har selv hatt en regresjon,og med forbløffende resultat.

Forøvrig er det interessant det du skriver om her.

[Moonstone]

Ideen er at den vanlige dagsbevisstheten er kun EN av mange lag med bevissthet.
Dags- og underbevisstheten inneholder til vanlig kun erfaringene fra livet en lever nå, mens erfaringene som "energi-individet" har gjort i alle sine liv tilsammen ligger lagret på et anet bevissthetsplan som de fleste ikke har tilgang til i det daglige, som kalles "overbevisstheten" av visse esoteriske kretser.

Dette med bevissthets plan er intressant.
Man vet jo at mennesker har en underbevissthet som eksisterer ved siden av dagsbevissthet.
Underbevisstheten tar av seg enkle gjøremål for kroppen som å blunke osv, og fungerer som en minnebank som vi kan dykke inn i ved gjevne mellomrom å finne minner fra fortiden.

Men hvem VET egentlig hvor mange flere plan som egentlig oppererer i et levende vesen?
Hvor mange plan av bevissthet et menneske har i realiteten, er vi ikke i nærheten av å ha kartlagt, værtfall ikke i konvensjonell psykologi eller vitenskap.

[kristiane]

Fint innlegg,Moonstone
og enig i at dette med det bevisste og ubevisste er interessant! Fint at det den dag i dag fortsettes å forske videre på dette.Mye ligger fortsatt uten svar,der ute. det blir til at jeg automatisk begynner å tenke på det med sanseapparatet forøvrig. Vi har jo de fem kjente sansene som syn,smak,hørsel,lukt og følelse,som brukes for å tolke det vi oppfanger i hverdagen.men så har man den 6.sansen som mange stifter bekjentskap med,på sine forskjellige måter.Det er nettopp denne som ligger i oss alle,men ikke alle lærer å bruke den like godt.
Men det er denne sansen som brukes ved intuisjon,klarsyn,åndelig kontakt,o.s.v...

De fleste har opplevd et eller annet via den 6.sansen.Kanskje man kan si det sånn at det er nettopp i det ubevisste det ligger lagret alt det man egentlig ikke er klar over hva man egentlig kan. Som sagt: glad er jeg for at det stadig forskes på området. En dag vil man ha mere svar,og dermed få en bedre fårståelse.

[kristiane]

Til Moonstone!
Fikk dessverre dårlige følelser for statskiken,da jeg skulle gifte meg med min kjære. Han er medlem der,og samtidig vet han at jeg tilhører den spirituelle kirken,og respekterer meg fullt ut.
Men da vi som sagt skulle gifte oss,ble det så mye styr! Snakket med presten om meg og trossamfunn,ønsket at presten i MIN kirke skulle foreta vielsen i min kjæres kirke,i og med at han syntes det hadde vært fint,fordi han da også var døpt der.Presten i min kjæres kirke måtte snakke med biskopen om det å ha en prest fra den spirituelle kirken som vigsler.
Svaret ble nei! Dette godtok de ikke! De begrunnet det med at trosretningen min ikke hadde et kristent nok budskap,selv om prest og biskop mente at det var jo noen like elementer. men uansett: Skulle vi ha vielsen i kirken,måtte presten der selv foreta vielsen,med dens liturgi.(Spiritualister har en annen liturgi og annen symbolhandling). Godtok vi ikke dette,kunne vi jo alltids bruke rådhus eller et annet egnet sted....

Jeg følte meg selvfølgelig som en utstøtt.En som ikke var "god nok". Fikk omsider litt empati fra presten i statskirken,og han gikk med på å ta med en lysseremoni under vielsen,slik man bruker i et spirituelt bryllup.Plaster på såret....

Men det endte med at jeg bøyde meg for dette,og måtte gå med på en vielse med den kristnes kirke liturgi.Jeg kan til slutt nevne at presten som skulle foreta vielsen og jeg,tross alt hadde en fin dialog til slutt,og han forsto hvor frustrerende jeg opplevde dette,det skal han ha all ære for.
Men jeg opplyste ham om at jeg IKKe kom til å delta under syndsforlatelsen,da jeg ikke kunne sitte og si at jeg fornekter djevelen og helvete,når jeg i utgangspunktet ikke tror på dette!
Han respekterte det.Alikevel fikk jeg ikke den vielsen jeg hadde ønsket,men hovedsaken er at jeg fikk min kjære.
Bare for å vise at statskirken har makt

[Moonstone]

Til Moonstone!
Fikk dessverre dårlige følelser for statskiken,da jeg skulle gifte meg med min kjære. Han er medlem der,og samtidig vet han at jeg tilhører den spirituelle kirken,og respekterer meg fullt ut.
Men da vi som sagt skulle gifte oss,ble det så mye styr! Snakket med presten om meg og trossamfunn,ønsket at presten i MIN kirke skulle foreta vielsen i min kjæres kirke,i og med at han syntes det hadde vært fint,fordi han da også var døpt der.Presten i min kjæres kirke måtte snakke med biskopen om det å ha en prest fra den spirituelle kirken som vigsler.
Svaret ble nei! Dette godtok de ikke! De begrunnet det med at trosretningen min ikke hadde et kristent nok budskap,selv om prest og biskop mente at det var jo noen like elementer. men uansett: Skulle vi ha vielsen i kirken,måtte presten der selv foreta vielsen,med dens liturgi.(Spiritualister har en annen liturgi og annen symbolhandling). Godtok vi ikke dette,kunne vi jo alltids bruke rådhus eller et annet egnet sted....
Jeg følte meg selvfølgelig som en utstøtt.En som ikke var "god nok". Fikk omsider litt empati fra presten i statskirken,og han gikk med på å ta med en lysseremoni under vielsen,slik man bruker i et spirituelt bryllup.Plaster på såret....
Men det endte med at jeg bøyde meg for dette,og måtte gå med på en vielse med den kristnes kirke liturgi.Jeg kan til slutt nevne at presten som skulle foreta vielsen og jeg,tross alt hadde en fin dialog til slutt,og han forsto hvor frustrerende jeg opplevde dette,det skal han ha all ære for.
Men jeg opplyste ham om at jeg IKKe kom til å delta under syndsforlatelsen,da jeg ikke kunne sitte og si at jeg fornekter djevelen og helvete,når jeg i utgangspunktet ikke tror på dette!
Han respekterte det.Alikevel fikk jeg ikke den vielsen jeg hadde ønsket,men hovedsaken er at jeg fikk min kjære.
Bare for å vise at statskirken har makt

Huff..nei det er ikke greit alltid.
Det du forteller der er en klassisk historie som det er mange som har opplevd.
Det som er, er at Kirken egentlig KUN har den makten folk GIR DEN.
Den dagen vi slutter å bare jatte med, og bare begyner å snu dem ryggen, mister de sin makt på folket.
Og det er nettopp dette flere og flere gjør.
Flere og flere folk går utenom Kirken, og finner andre alternative løsninger på ekteskap osv, eller gidder rett og slett ikke å gifte seg lenger.
Når Kirken til slutt ser at INGEN trenger dem, og at det de preker blir ignorert, blir de tvunget til å forrandre seg, eller forsvinne.
Men jeg tror nok Statskirken heller velger å forrandre seg enn å forgå..