Paranormale / uvanlige hendelser ⇒ Katt og åndelig aktiviteter

[helgemann]

Heisan!

Jeg har en katt. En omplaseringskatt som jeg har kjøpt. Bengalkatt. Helt til nå, har det gått greit med han. Har ikke reagert noe særlig på de åndelige aktiviteter som er i huset jeg bor i. Bor i en leilighet i et eldre hus. Men nå i det siste, har katten blir ekstrem urolig. Han jamrer og leter etter noe. Kanskje det kan være husets første eier, som nå er død, han ser. For han likte katter. Det som er problemet, er at katten vil inn i boden, til husvertene mine. Noe jeg ikke kan gjøre. Jeg har tilgang til denne boden, siden strømmåleren min er der. Nå sitter katten nesten hele tiden uten for den stengte døren, og jamrer. Da husvertene var borte, lot jeg katten slippe inn i boden, for å se hva slags reaksjon han ga. Katten gikk straks i gang med å lete videre i dette rommet. Han luktet, og var over alt og lette, men fant ikke det han forventet å finne. Jeg prøver å fortelle katten, at de han ser, er ånder, som blir borte, og kommer tilbake. Noe han har vanskelig med å akseptere. Heldigvis holder ikke katten med dette hele tiden. Men flere ganger i døgne.

Hvis dette ikke tar slutt, må jeg selge katten, noe jeg ikke ønsker.

Jeg begynner å bli sliten og lei nå. Er redd for at jeg skal havne på sykhus. Pga dette.
Jeg kan legge til, at jeg har hatt kontakt med den tidligere eieren av huset, siden han har vært flere ganger hos meg og besøkt meg. Mannen forteller meg om flytting, og at han vil ta farvel med meg.

Her en natt, ble jeg så frustert og sint, at jeg ba åndene om å la katten være i fred, noe de/den reagerte med å rive gardinen i gangen ned. Den/de rev ut en spiker rett ut av veggen. Katten gikk da frem og tilbake i gangen, skrek og jamret. Men da gardinen ramlet ned, ble han redd og gjemte seg under senga. Og kom ikke frem før en time var gått.

Er det noen der ute som kan hjelpe meg? Jeg er temmelig frustrert og sliten nå!!

Takker for svar!!!!!

[Astarte]

Uffda! Kjære deg, dette skjønner jeg føles vanskelig. OG spesielt siden et uskyldig dyr lider under det. Nå er jeg litt sliten i hodet midt på natta, og kan ikke komme på noe mer konstruktivt enn å be hjelperene dine verne litt om dere.

Og hvis du har litt tålmodighet, så får du garantert bedre råd i morgen!

Jeg ønsker dere en riktig god natt, både til deg og pusen!

[Kimbara]

Trådstarter: Du forteller her om en helt vanlig katt med en helt vanlig oppførsel...

Bare fordi du ikke skjønner atferden til katten din (noe som selvsagt kan være vanskelig iom. at vi ikke kan snakke med dem), betyr ikke det at den dermed MÅ merke noe åndelig.
Katter har langt bedre hørsels- og luktesans enn oss, så den har nok merket noe høyst naturlig som ikke du er klar over eller tenker over.

I bunn og grunn vil jeg si det er du som ilegger katten overnaturlige evner fordi du selv tror på dette. Jeg vil råde deg til å kjøpe en bok om katter og lære deg litt om atferden deres.

[helgemann]

Trådstarter: Du forteller her om en helt vanlig katt med en helt vanlig oppførsel...

Bare fordi du ikke skjønner atferden til katten din (noe som selvsagt kan være vanskelig iom. at vi ikke kan snakke med dem), betyr ikke det at den dermed MÅ merke noe åndelig.
Katter har langt bedre hørsels- og luktesans enn oss, så den har nok merket noe høyst naturlig som ikke du er klar over eller tenker over.

I bunn og grunn vil jeg si det er du som ilegger katten overnaturlige evner fordi du selv tror på dette. Jeg vil råde deg til å kjøpe en bok om katter og lære deg litt om atferden deres.

Oki - I see....

Tirsdagsmorran i denne uka, var det enorm åndelig aktivitet. Den tidligere husverten, og to (tvillinger) barn var hos meg. Det er i fra denne episoden jeg beskriver i innlegget mitt.

Hvordan kan du forklare følgende hendelse?:

Katten merker at det noe i gangen, går ut i gangen, og vil så inn i boden, som mine husverter har. Jeg nekter han først det, men må gi opp, fordi katten "hyler daumål". Når jeg da slipper han inn i boden, går han rundt å leter, etter noe som sees. Han holder på i ett sett, roper, og leter. Jeg prøver å forstå hva katten vil, men den vil ikke/har ikke tid å prate med meg. Jeg får så kontakt med den tidligere husverten, som forteller meg at han er hos meg, fordi han mener at jeg skal fløtte på meg, noe jeg ikke enda har tatt stilling til. De to ungene som også er her, hopper rundt omkring hos meg, ler av meg og katten, lager sånn erte lyder, osv.

Dette holder på en stund. Jeg blir fortvilt, og setter meg ned for å gråte. Katten kommer bort til meg, klemmer litt på meg, før han fortsetter å lete og jamre. Den gamle husverten er lei seg fordi katten sliter, mens ungene (som er ånder) fyker rundt omkring. Tilslutt blir jeg så lei meg, av at jeg ikke klare å forstå hva katten egentlig vil, at jeg ber åndene om å slutte plagen katten. Jeg går inn i stua hos meg, og katta blir med meg. Lukker gang døra igjen og setter med ned foran dataen, for å prøve å hente litt energi. Plutselig hører jeg noe som tusler i gangen, og et svisj. Det blir isende kaldt i leiligheten min, og katten blir vettskremt, og gjemmer seg under senga. Jeg venter med en stund til å gå ut i gangen. Fordi jeg er litt redd for å se hva som egentlig har skjedd der. Når jeg da åpner gang døra igjen, ser jeg at gardin har falt ned. Denne gardinen er festet i streng, som igjen er festet med spiker i begge endene. Gardinen og strengen henger nå kun i fra den ene spikeren, den andre spikeren har blitt dratt rett ut av veggen, og kastet på gulvet. Det virker som at noe har dratt den ut, i ren frustrasjon og sinne. Jeg forteller til huseieren (som er død) og ungene (som også er død) om unskyldning, fordi jeg ble sint på de, og fordi jeg er så fortvilt over kattens oppførsel.

Senere på dagen, kommer min mor for å hjelpe meg, hun opplever det samme som meg, åndelig aktivitet, og ei katte som går rundt og leter. Hun når heller ikke inn til katten, selv om hun også er synsk og kan prate med dyr.

At du klandrer meg for å tillegge et dyr åndelig evner, sårer meg veldig! Fordi jeg og min har opplevd mange rare ting med dyrene våre. Så det å påstå at dyr ikke har åndelig evner, og muligheter til å kommuniser med ånder, er et ballespark langt over mål!!!!!!!!!!!

[Astarte]

Først vil jeg si deg, Helgemann, at her inne møter du både "troende" og "skeptikere". Begge sider kan ha noe å komme med som kan være konstruktivt. Jeg er sikker på at du er sliten, og at dette kan virke både frustrerende og utmattende.

At dyr kan se og oppfatte mer enn oss mennesker er jeg ikke det minste i tvil om! Dyr er mer åndelige enn oss mennesker, og er nærmere naturen enn oss. Tror jeg.

Så, til ditt problem. Forstår jeg deg riktig hvis det du egentlig vil er å rense huset ditt? Hvis din mor er synsk, kan hun kommunisere med disse åndene?

Å brenne hvit salvie kan hjelpe på, men det virker som om du trenger noen som virkelig kan rense, og få fred i huset.

[Kimbara]

Hvordan kan du forklare følgende hendelse?:

Katten merker at det noe i gangen, går ut i gangen, og vil så inn i boden, som mine husverter har. Jeg nekter han først det, men må gi opp, fordi katten "hyler daumål". Når jeg da slipper han inn i boden, går han rundt å leter, etter noe som sees. Han holder på i ett sett, roper, og leter. Jeg prøver å forstå hva katten vil, men den vil ikke/har ikke tid å prate med meg. Jeg får så kontakt med den tidligere husverten, som forteller meg at han er hos meg, fordi han mener at jeg skal fløtte på meg, noe jeg ikke enda har tatt stilling til. De to ungene som også er her, hopper rundt omkring hos meg, ler av meg og katten, lager sånn erte lyder, osv.

Ok, jeg velger å ikke ta for meg katten i første omgang, siden den oppfører seg som en vanlig katt. Men jeg er interessert i å vite nøyaktig hvordan disse "åndene" viser seg for deg og hvordan du opplever det.
Fortoner det seg nøyaktig som om virkelige mennesker befinner seg hos deg, eller er det mer diffust og drømmeaktig?

Dette holder på en stund. Jeg blir fortvilt, og setter meg ned for å gråte. Katten kommer bort til meg, klemmer litt på meg, før han fortsetter å lete og jamre. Den gamle husverten er lei seg fordi katten sliter, mens ungene (som er ånder) fyker rundt omkring. Tilslutt blir jeg så lei meg, av at jeg ikke klare å forstå hva katten egentlig vil, at jeg ber åndene om å slutte plagen katten. Jeg går inn i stua hos meg, og katta blir med meg. Lukker gang døra igjen og setter med ned foran dataen, for å prøve å hente litt energi. Plutselig hører jeg noe som tusler i gangen, og et svisj. Det blir isende kaldt i leiligheten min, og katten blir vettskremt, og gjemmer seg under senga. Jeg venter med en stund til å gå ut i gangen. Fordi jeg er litt redd for å se hva som egentlig har skjedd der. Når jeg da åpner gang døra igjen, ser jeg at gardin har falt ned. Denne gardinen er festet i streng, som igjen er festet med spiker i begge endene. Gardinen og strengen henger nå kun i fra den ene spikeren, den andre spikeren har blitt dratt rett ut av veggen, og kastet på gulvet. Det virker som at noe har dratt den ut, i ren frustrasjon og sinne. Jeg forteller til huseieren (som er død) og ungene (som også er død) om unskyldning, fordi jeg ble sint på de, og fordi jeg er så fortvilt over kattens oppførsel.

Senere på dagen, kommer min mor for å hjelpe meg, hun opplever det samme som meg, åndelig aktivitet, og ei katte som går rundt og leter. Hun når heller ikke inn til katten, selv om hun også er synsk og kan prate med dyr.

Nå skal jeg gi deg min personlige mening, og den er ikke ment negativt; jeg syns du burde vurdere å oppsøke en psykolog. Om ikke annet, så for å få hjelp til å få bukt med stresset du føler.

At du klandrer meg for å tillegge et dyr åndelig evner, sårer meg veldig! Fordi jeg og min har opplevd mange rare ting med dyrene våre. Så det å påstå at dyr ikke har åndelig evner, og muligheter til å kommuniser med ånder, er et ballespark langt over mål!!!!!!!!!!!

Jeg har overhodet ikke klandret deg, jeg har kommet med min mening om saken. Sånt må du nesten tåle når du skriver i et offentlig forum

Jeg har heller ikke påstått at dyr -ikke har- overnaturlige evner, men jeg har påpekt at de har sterkere sanser enn oss, og at atferden deres lett kan mistolkes om man ikke har god kjennskap til denne.

[Astarte]

Jeg skjønner egentlig ikke hvorfor det skal være så negativt å gå til /bli oppfordret til å gå til en psykolog. De kan ofte gi oss teknikker til å takle vanskelige ting, og å vokse på våre erfaringer. De teknikkene kan komme godt til nytte enten man ser spøkelser eller ikke.

Så i mine øyne er det et godt råd å oppsøke psykolog i de aller fleste tilfeller som involverer stress eller annet ubehag.

Det handler om mestring. Og jeg har inntrykk av at folk er altfor redd for å bli innlagt eller stemplet som syke. Det skal faktisk ganske mye til, og psykologer er ofte åpne for at alt ikke kan forklares

[helgemann]

Først vil jeg si deg, Helgemann, at her inne møter du både "troende" og "skeptikere". Begge sider kan ha noe å komme med som kan være konstruktivt. Jeg er sikker på at du er sliten, og at dette kan virke både frustrerende og utmattende.

At dyr kan se og oppfatte mer enn oss mennesker er jeg ikke det minste i tvil om! Dyr er mer åndelige enn oss mennesker, og er nærmere naturen enn oss. Tror jeg.

Så, til ditt problem. Forstår jeg deg riktig hvis det du egentlig vil er å rense huset ditt? Hvis din mor er synsk, kan hun kommunisere med disse åndene?

Å brenne hvit salvie kan hjelpe på, men det virker som om du trenger noen som virkelig kan rense, og få fred i huset.

Stemmer det, at jeg er sliten og trøtt. Min mor er synsk ja, men kan kun kommunisere med den gamle huseieren. Huseieren har jeg for en tid tilbake, sendt over til den andre siden. Siden han ikke fikk fred, og ønsket tilgivelse for det han hadde gjort før han døde. Han tok sitt liv. Jeg oppfatter det slik, at den gamle mannen hadde et budskap til meg.

Uten om han, og ungene, er det en til her, tror jeg. Det er en mann. Tror han ikke liker tekniske ting, siden han forstyrrer meg når jeg sitter foran daten, eller hører på musikk.

Vet ikke hvorfor ungene ikke liker katt. Passet mor sin undulat i fjor vår, og da var det ingen problem. Jeg fikk katta i fjor sommer, og da var det ingen problem her hos meg. Det er nå i år at det har skjedd, dette med katta og uroligheter.

Alle disse nevnte åndene har vært hele tiden her hos meg, siden jeg flyttet hit. Og det er masse år siden det. Jeg merket de, og viste om de. Men det er nå at det har "ekskalert" seg.

[helgemann]

Jeg skjønner egentlig ikke hvorfor det skal være så negativt å gå til /bli oppfordret til å gå til en psykolog. De kan ofte gi oss teknikker til å takle vanskelige ting, og å vokse på våre erfaringer. De teknikkene kan komme godt til nytte enten man ser spøkelser eller ikke.

Så i mine øyne er det et godt råd å oppsøke psykolog i de aller fleste tilfeller som involverer stress eller annet ubehag.

Det handler om mestring. Og jeg har inntrykk av at folk er altfor redd for å bli innlagt eller stemplet som syke. Det skal faktisk ganske mye til, og psykologer er ofte åpne for at alt ikke kan forklares

Har vært hos psykolog jeg! Er ferdig nå med det. Etter å ha brukt den hjelp i mange år. Har hatt veldig godt utbytte av det!

Men en psykolog kan ikke hjelpe med åndelig ting!

[Astarte]

Mitt inntrykk er at det er ånder rundt oss ofte, men at de ikke nødvendigvis markerer seg.

Er det noe spesielt som har skjedd, som kan knyttes til eskaleringen?

Hvis "huseieren" har kommet tilbake fra den andre siden, så er han jo "renset", og skal ikke virke negativt forstyrrende?

Nå er det jo ikke noen som skal skryte på seg en fasit her, men jeg tar deg alvorlig så det er sagt. Vi er mange forskjellige her inne, og med like forskjellige erfaringer og synspunkter.

Så dere har ikke fått kontakt med disse barna altså. Vil de ikke kommunisere, eller vet de ikke hvordan?

Ang psykolog, så er jeg i stor grad enig med deg når det gjelder åndelige ting. Det er ofte også verdt å ta et besøk for å få bekreftet at man ikke er sprut gal også!

[helgemann]

Mitt inntrykk er at det er ånder rundt oss ofte, men at de ikke nødvendigvis markerer seg.

Er det noe spesielt som har skjedd, som kan knyttes til eskaleringen?

Hvis "huseieren" har kommet tilbake fra den andre siden, så er han jo "renset", og skal ikke virke negativt forstyrrende?

Nå er det jo ikke noen som skal skryte på seg en fasit her, men jeg tar deg alvorlig så det er sagt. Vi er mange forskjellige her inne, og med like forskjellige erfaringer og synspunkter.

Så dere har ikke fått kontakt med disse barna altså. Vil de ikke kommunisere, eller vet de ikke hvordan?

Ang psykolog, så er jeg i stor grad enig med deg når det gjelder åndelige ting. Det er ofte også verdt å ta et besøk for å få bekreftet at man ikke er sprut gal også!

"Huseieren" har ikke noe neg med seg. Oppfatter det slik, at han ønsker å takke meg, siden jeg passer huset til sønnen hans, som bruker å være 3-4 mnd i syden hvert år.

Mor har ikke kontakt med de andre. Det er kun jeg og min halvsøster som har det. Hun fryser bestandig og blir bestandig trøtt hos meg. Jeg har vist om ungene, og de to mennene.

Jeg har prøvd å oppnå kontakt med barna, og den andre mannen, uten hell. De er mye frykt og reddsel med disse tre åndene. Mye negativt med de. Så derfor har jeg hatt vanskeligheter med å nå inntil de.

Har jo vært hos en healer nå i år. Jeg ba henne om hjelp, til å mestre disse åndelig tingene bedre. Så det kan tenkes at det er det som har skjedd. At jeg har blitt mer åpen for det.

Psykologen har friskmeldt meg, så jeg ikke lengre er "steine gal" og "farlig i gjernings øyeblikket"....

[avva]

Jeg husker jeg fant på en lek en gang i 7-årsalderen for min katt, målet var å trimme hjernen, etter et vist antall repitisjoner skulle katten etter hvor observant/intelligent den var forstå hva jeg mente, men før eller siden måtte den forstå det.

Jeg husker jeg satte meg godt til rette på trappen ute og storkoste meg i min iver etter hvor mange gjentakelser katten min skulle måtte ha før han forstod poenget, tippet litt på forhånd. Etter 4 eller 5 forsøk skjedde noe uvanlig, katten frøs til og bare stirret rett fram, så snudde han seg mot meg med et uttryk som fikk meg til å gapskratte. Da oppdaget jeg et veldig lite skarpt lysblått lys som oppstod rett over hodet på katten, det surret rundt i sirkulære bevegelser. Katten stirret først på det litt tumelunsk, så prøvde den å føle på lyset med labben uten å lykkes.. den kikket fremfor seg, kikket opp igjen og prøvde å føle på lyset med labben, og ristet på hodet etter å ha gitt opp.

Det blåe lyset forsvant for mine øyne senere samme dag, men katten fortsatte med sin merkelige adferd. Han kunne f.eks reise seg i sofaen og betrakte noe i luften, selv om jeg ikke så det lenger forstod jeg hva den kikket på, den fektet etter det og trynte f.eks i gulvet til gapskratting fra øvrige familiemedlemmer. Jeg ble bekymret for at dette skulle vedvare, kunne f.eks se at katten stadig mer gikk å ristet på huet. Det virket som katten begynte å bli skjør og det gikk rykter, så kom søskenbarn, venner og alt mulig og skulle se på denne merkelige katten.

Jeg tok den med til dyrelegen og gikk gjennom øvelsen som jeg hadde brukt på den, jeg husker jeg var svært engasjert i dette, og forklarte i detalj, legen så oppriktig forbauset ut da han studerte katten, som det bekymrede barnet i meg den gang ble jeg skeptisk, siden det så ut som legen var like undrende som meg. Han lette etter fysiske skader, klumper, etc. som jeg visste den ikke hadde. Katten så ut til å være fysisk svært så frisk, så han konkluderte med at det hadde klikket for Nusse etter en del mer observasjon. Han ba meg f.eks slippe ham på operasjonbordet, kort tid etterpå deiset han i gulvet etter å ha fektet ut etter noe i luften. Legen beordret masse ro og hvile og skrev ut medisiner som skulle få ham til å slappe av og sove i flere dager, etter ca. 4-5 dager med ro gikk symptomene over.

Alle som ville se katten min surre rundt ba jeg dra til h..., jeg var oppriktig lei meg på kattens vegne, og klarte ikke å se humoren i andres øyne, så jeg må ha vært oppriktig glad i dyr som barn.

Og ja, eneste jeg kan tenke meg er muligens medisiner som blokkerer eller reduserer symptomene hos katten, for en periode, for så å fase det ut igjen. Kanskje hvis det blokkeres en periode, så svekkes denne sansen.

[helgemann]

Jeg husker jeg fant på en lek en gang i 7-årsalderen for min katt, målet var å trimme hjernen, etter et vist antall repitisjoner skulle katten etter hvor observant/intelligent den var forstå hva jeg mente, men før eller siden måtte den forstå det.

Jeg husker jeg satte meg godt til rette på trappen ute og storkoste meg i min iver etter hvor mange gjentakelser katten min skulle måtte ha før han forstod poenget, tippet litt på forhånd. Etter 4 eller 5 forsøk skjedde noe uvanlig, katten frøs til og bare stirret rett fram, så snudde han seg mot meg med et uttryk som fikk meg til å gapskratte. Da oppdaget jeg et veldig lite skarpt lysblått lys som oppstod rett over hodet på katten, det surret rundt i sirkulære bevegelser. Katten stirret først på det litt tumelunsk, så prøvde den å føle på lyset med labben uten å lykkes.. den kikket fremfor seg, kikket opp igjen og prøvde å føle på lyset med labben, og ristet på hodet etter å ha gitt opp.

Det blåe lyset forsvant for mine øyne senere samme dag, men katten fortsatte med sin merkelige adferd. Han kunne f.eks reise seg i sofaen og betrakte noe i luften, selv om jeg ikke så det lenger forstod jeg hva den kikket på, den fektet etter det og trynte f.eks i gulvet til gapskratting fra øvrige familiemedlemmer. Jeg ble bekymret for at dette skulle vedvare, kunne f.eks se at katten stadig mer gikk å ristet på huet. Det virket som katten begynte å bli skjør og det gikk rykter, så kom søskenbarn, venner og alt mulig og skulle se på denne merkelige katten.

Jeg tok den med til dyrelegen og gikk gjennom øvelsen som jeg hadde brukt på den, jeg husker jeg var svært engasjert i dette, og forklarte i detalj, legen så oppriktig forbauset ut da han studerte katten, som det bekymrede barnet i meg den gang ble jeg skeptisk, siden det så ut som legen var like undrende som meg. Han lette etter fysiske skader, klumper, etc. som jeg visste den ikke hadde. Katten så ut til å være fysisk svært så frisk, så han konkluderte med at det hadde klikket for Nusse etter en del mer observasjon. Han ba meg f.eks slippe ham på operasjonbordet, kort tid etterpå deiset han i gulvet etter å ha fektet ut etter noe i luften. Legen beordret masse ro og hvile og skrev ut medisiner som skulle få ham til å slappe av og sove i flere dager, etter ca. 4-5 dager med ro gikk symptomene over.

Alle som ville se katten min surre rundt ba jeg dra til h..., jeg var oppriktig lei meg på kattens vegne, og klarte ikke å se humoren i andres øyne, så jeg må ha vært oppriktig glad i dyr som barn.

Og ja, eneste jeg kan tenke meg er muligens medisiner som blokkerer eller reduserer symptomene hos katten, for en periode, for så å fase det ut igjen. Kanskje hvis det blokkeres en periode, så svekkes denne sansen.

Heisan!

Trist at ingen forstod deg og katten. Hvordan gikk det med den til slutt? Rart med det blåe lyset. Hva kunne det være for noe? Hmm...

[avva]

Jeg husker jeg fant på en lek en gang i 7-årsalderen for min katt, målet var å trimme hjernen, etter et vist antall repitisjoner skulle katten etter hvor observant/intelligent den var forstå hva jeg mente, men før eller siden måtte den forstå det.

Jeg husker jeg satte meg godt til rette på trappen ute og storkoste meg i min iver etter hvor mange gjentakelser katten min skulle måtte ha før han forstod poenget, tippet litt på forhånd. Etter 4 eller 5 forsøk skjedde noe uvanlig, katten frøs til og bare stirret rett fram, så snudde han seg mot meg med et uttryk som fikk meg til å gapskratte. Da oppdaget jeg et veldig lite skarpt lysblått lys som oppstod rett over hodet på katten, det surret rundt i sirkulære bevegelser. Katten stirret først på det litt tumelunsk, så prøvde den å føle på lyset med labben uten å lykkes.. den kikket fremfor seg, kikket opp igjen og prøvde å føle på lyset med labben, og ristet på hodet etter å ha gitt opp.

Det blåe lyset forsvant for mine øyne senere samme dag, men katten fortsatte med sin merkelige adferd. Han kunne f.eks reise seg i sofaen og betrakte noe i luften, selv om jeg ikke så det lenger forstod jeg hva den kikket på, den fektet etter det og trynte f.eks i gulvet til gapskratting fra øvrige familiemedlemmer. Jeg ble bekymret for at dette skulle vedvare, kunne f.eks se at katten stadig mer gikk å ristet på huet. Det virket som katten begynte å bli skjør og det gikk rykter, så kom søskenbarn, venner og alt mulig og skulle se på denne merkelige katten.

Jeg tok den med til dyrelegen og gikk gjennom øvelsen som jeg hadde brukt på den, jeg husker jeg var svært engasjert i dette, og forklarte i detalj, legen så oppriktig forbauset ut da han studerte katten, som det bekymrede barnet i meg den gang ble jeg skeptisk, siden det så ut som legen var like undrende som meg. Han lette etter fysiske skader, klumper, etc. som jeg visste den ikke hadde. Katten så ut til å være fysisk svært så frisk, så han konkluderte med at det hadde klikket for Nusse etter en del mer observasjon. Han ba meg f.eks slippe ham på operasjonbordet, kort tid etterpå deiset han i gulvet etter å ha fektet ut etter noe i luften. Legen beordret masse ro og hvile og skrev ut medisiner som skulle få ham til å slappe av og sove i flere dager, etter ca. 4-5 dager med ro gikk symptomene over.

Alle som ville se katten min surre rundt ba jeg dra til h..., jeg var oppriktig lei meg på kattens vegne, og klarte ikke å se humoren i andres øyne, så jeg må ha vært oppriktig glad i dyr som barn.

Og ja, eneste jeg kan tenke meg er muligens medisiner som blokkerer eller reduserer symptomene hos katten, for en periode, for så å fase det ut igjen. Kanskje hvis det blokkeres en periode, så svekkes denne sansen.

Heisan!

Trist at ingen forstod deg og katten. Hvordan gikk det med den til slutt? Rart med det blåe lyset. Hva kunne det være for noe? Hmm...

Nå er det ikke sånn at jeg har for vane å se blå lys, men denne ene gangen husker jeg svært godt siden jeg så det surre vakkert og lyskraftig over hodet på katten. Jeg var svært glad i den katten, jeg synes fremdeles det er den kuleste og vakreste katten som har levd i dette århundret! ;P

Den levde godt etterpå, men han var ofte i slåsskamper, dessverre syntes jeg det var kult at han slåss og vant kamper (var bare ungen), var mye katter der jeg bodde den gang, til slutt tapte han og kom seg aldri igjen, den gikk og la seg under huset hvor den døde og ble funnet flere år senere. Den ble vel 8 år.

Jeg er skeptisk til at det finnes sjel, så hva det var dette lyset vet jeg ikke. Jeg og katten hallusinerte samtidig? Nei, jeg har ikke peiling! Jeg kan bare bekrefte at jeg så det og at jeg ikke tuller.

[helgemann]

Har funnet ut, at jeg skal få en er både sterker enn meg, og som kan dette godt nok. Min mor fikk løs åndene, som var "fast grodd i veggene" bådene ungene og den andre mannen. Så måtte jeg få de over til den andre siden. Ungene gikk det greit med. Men mannen er sta og gjennstridig, og ville ikke over. Og katten fortsetter som før, skal inn i boden. Men ikke så mye som tidligere.

Så får vi se, hva denne damen som kommer på besøk, sier.

Takker for alle svar, også til de som prøvde å være morsom og useriøse!