Klarsyn, Spådom & Åndelige sanser ⇒ Trenger råd fra noen som er født med klarsyn....

[Didi]

Har en bekjent som har ei lita jente på fire år som tydelig er født med klarsyn. Hun ser ånder (dette vet vi), og begynner å bli litt skremt av evnene sine....

Mammaen hennes lurer fælt på hvordan hun kan håndtere saken uten å bagatellisere eller fremmedgjøre evnene hennes. Og samtidig hindre at jenta blir fra seg av redsel.... Vil jo ikke gjøre noe som kan skremme henne ytterligere, heller prøve å få det til å være en naturlig del av livet til jenta. (moren har ikke medfødte evner og har nettopp oppdaget at det finnes noe "mer")

Hvordan ville dere syns det var best å bli "møtt" av voksne da dere var barn?Hvis noen har gode råd å komme med så er vi evig takknemlige!!

[angel of faith]

hei .jeg kom til og tenke på at du kkan jo sende en mail til marion dampier jeans .så er du sikkret ordentlig svar.ikke det at jeg tviler på de her inne men bare en ide.

[angel of faith]

hei .jeg kom til og tenke på at du kkan jo sende en mail til marion dampier jeans .så er du sikkret ordentlig svar.ikke det at jeg tviler på de her inne men bare en ide.

[Didi]

jeg kom til og tenke på at du kkan jo sende en mail til marion dampier jeans

Takker for tipset! Det kan jeg jo ta meg tid til å gjøre!

[Basseralle]

Jeg sitter med en sterk følelse av at barnet skal tilføre sin mor åndelig oppvåkning og at moren derfor skal følge nøye med på hva barnet foretar seg. Det kan skje igjennom "åndelige lekekamerater" osv. La barnet få utvikle seg i sitt eget tempo. Det skal ikke være sånn at barnet opplever redsel, men det kan nok moren gjøre. Lykke til!

[Olav er ikke her lenger]

Hei du kan sende meg en mail, om du vil snakke med meg, så skal jeg få se hva jeg kan få gjort.

[Didi]

Veldig klokt sagt om dette med "La barnet få utvikle seg i sitt eget tempo". Det er viktig

Ja. Hadde det ikke vært for at barnet forlengst har opplevd ting hun ikke burde når det gjelder ånder.... Hadde blitt skremt av mindre, jeg. Er ikke snakk om "åndelige lekekamerater", skjønner du - mer av typen "Mamma! Det står en mann ved senga mi og plager meg!"... Eller "Se mamma, den damen (som går igjen) der oppe....". Er ikke så lett for en "ikke-seende" å foreta seg så mye da...utenom å forsøke å ikke bli skremt...

[Didi]

Hehe, ja! De har hatt noen og fjernet "mannen" Merket tydelig forskjell både på barnet og stemningen i huset etterpå! Han som hjalp dem la også en beskyttelse på barnet slik at hun ikke skulle tiltrekke seg flere negative energier.

Og moren er veldig flink og avfeier ikke det barnet ser. Men det hjelper dessverre lite på barnets redsel.... Vi vet jo ingenting om hva hun egentlig ser og kan ikke hjelpe henne med å forstå synene. Derfor trenger vi litt hjelp til å veilede henne, rett og slett.

Forresten, Basseralle - morens "åndelige oppvåkning" er allerede satt igang! Den fikk en bråstart da hun måtte få fjernet ånden som plagde barnet hennes, og samtidig fikk bekreftet at hennes egen avdøde mor befant seg i huset Nå klarer hun til og med å komunisere litt med moren sin selv!

[Didi]

Så lenge det var en dyktig åndeutdriver i bildet:)

Du kjenner ham kanskje...Han er fra samme byen som oss!

Ellers bekrefter du jo egentlig bare det som jeg også har tenkt - at vi må forsøke å ha et "normalt" forhold til det selv om vi ikke "ser" det samme. Og forsøke å forklare underveis at det ikke er skremmende - at de ikke vil skade henne. Jeg har nettopp satt meg som nyttårsforsett at jeg skal prøve å besøke dem litt jevnlig og gi den hjelpen jeg kan ved å være der. Har en følelse av at det vil være en styrke for både barnet og moren!

Takk for god tilbakemelding, Kramer73. Fint du tok deg tid til å svare!

[knuti]

Veldig klokt sagt om dette med "La barnet få utvikle seg i sitt eget tempo". Det er viktig

Ja. Hadde det ikke vært for at barnet forlengst har opplevd ting hun ikke burde når det gjelder ånder.... Hadde blitt skremt av mindre, jeg. Er ikke snakk om "åndelige lekekamerater", skjønner du - mer av typen "Mamma! Det står en mann ved senga mi og plager meg!"... Eller "Se mamma, den damen (som går igjen) der oppe....". Er ikke så lett for en "ikke-seende" å foreta seg så mye da...utenom å forsøke å ikke bli skremt...

det minner meg sønn min på 4år, han har holdt på sånn siden han kune snakke(var sinnsykt tidlig ute da)...nå kan han fortelle om spøkelser ,hvordan de ser ut alder og hvorfor de er hos ham.

[knuti]

sønn min forteller at det er 2 spøkelser(skygger) i huset. den ene er dame og har guttekort hår og høy med lei seg munn( men er ikke slemm) ho er 61 år,oger her for og passe på oss. ho heter christina sier han.ho pleier også og hvise til han og vekke han på nattan for og si at jeg(mamman)skal vekke han snart og at han da må stå opp. også er det en til som er lengere vekk,det er n mann på 40år. det er ikke alltid han greier og høre hva christina sier,ho hvisker lavt. ho pleier og være på soverommet mitt og på rommet hanns. han sier ho pleier og ligge på gulvet mitt og rommet anns,ho ser skummel ut,men er snill.......

[knuti]

hehe, det er mer også,men gidder ikke skrive så mye,ar et ræva tastatur

[knuti]

bipp

[Didi]

Så fint, Linna, at du har opplevd liknende! Kanskje du kan si meg noe om hvordan vi kan håndtere dette da? Opplever han "spøkelser" også utenom hjemmet? Og blir han noengang redd? Hvordan takler du det?

Send meg gjerne noen ord dersom du har gode råd!!

[Jan-Olav]

Om dette er en evne barnet er født med, så er det ikke skremmende, men naturlig for barnet å se ånder. Frykten for dette er noe barnet eventuelt vil få overført fra de voksne rundt seg i såfall. Så jeg anbefaller de voksne rundt dette barnet å jobbe med frykten i seg selv. Som Marion D. J. sa i boka si; frykten kom først i attenårs alderen da hun så en vampyrfilm, der alt det hun hadde sett fra hun var barn og frem til da, ble fremstilt som VELDIG skummelt......alt hadde vært naturlig for henne frem til da...