Jeg fortalte min familie om mine evner i fjor påske (da var jeg 22) fordi når jeg har nevnt det før så har de ledd av meg.. Jeg hadde egentlig ikke tenkt til å fortelle det men anledningen bød seg da min far plutselig fortalte om naboen som hadde pratet om at det spøkte i huset hans. De hadde bare bodd der noen mnd, og hele familien var vettskremte av det som foregikk der. De vurderte faktisk å flytte..! Pappa fortalte dette med stor innlevelse også så han på meg og spurte: "har du opplevd noe i vårt hus?" Da fortalte jeg dem alt jeg hadde opplevd fra jeg var barn, til nå.. Han virket lettere sjokkert, og visste vel egentlig ikke hva han skulle tro...
og det skjønner jeg, for det høres jo helt uvirkelig ut..!
Vi snakket ikke mer om det, men tok det sånn plutselig opp her om dagen..
Faren min er veldig skeptisk, og jeg forteller om noe jeg opplevde for bare noen uker siden.
Det som skjedde:
Jeg satt hunden ut i bånd hjemme hos meg, dro igjen døra og satt meg i stua foran pcen..
Min andre hund, som var i stua sammen med meg begynte å boffe lave boff også hørte jeg utgangsdøra gikk opp (den knirker). Jeg gikk ut i gangen, jo døra sto oppe.
Greit, tenkte jeg, da har jeg vel ikke lukket den ordentlig igjen.
Tok inn hunden og gikk å satt meg i stua foran pcen igjen..
Så ser jeg en skikkelse i øyekroken, en mann..!
Jeg snur meg og han blir borte.. men får alikevel mye informasjon!
Så begynte jeg å tenke.. Var det det jeg trodde jeg så??
Jeg blir alltid sjokkert når det skjer, selvom det kan skje ofte. Jeg tror ofte ikke meg selv, men klarer ikke komme på noen bedre forklaringer enn at det er en ånd.
Nå er det sånn at huset vårt er det helt stille i, men vi har en låve som jeg har merket mye energier.. og jeg fikk følsen av at han kom fra låven, skulle bare titte innom for å se at alt var greit, og gå igjen.
Nåja, tilbake til poenget mitt..
Min far ville prøve seg på en naturlig forklaring på det jeg så, dette var hans forklaring:
Jeg hørte døren knirke/gå opp av seg selv, han mener at hjernen min/underbevisstheten allerede da begynte å tenke hva det kunne være.. Og siden hunden min boffet så ble dette forsterket.
Jeg kom til døren, ingen var der, hjernen lurer enda mer..
Jeg setter meg i sofaen, og ser en skikkelse i øyekroken.
Han mener dette var noe underbevisstheten laget, på bakgrunn av hendelsen.. et slags "bevis" på at, jo, det var noen som kom..!
Jeg kan jo verken bevise eller motbevise påstanden for jeg vet ikke selv og det blir jo dessuten ord mot ord.. men det er en interessant teori.
Det jeg også lurer på er om når man ser en skikkelse i øyekroken, så begynner hjernen å fundere på hva dette er, og går igjennom flere "bilder" for å finne en sammeligning. Etter å ha funnet en sammenligning, Så former hjernen skikkelsen om til et menneske, og man er overbevist om at man så et menneske..?
Men hvordan kan man da forklare at jeg ser det gang på gang..? (er det hjernen som lurer meg?)
Eller at medium treffer ganske bra på beskrivelser av hendelser/mennesker?
Politiet bruker jo klarsynte mer og mer i etterforskning og da må det jo være noe troverdighet i det?
Jeg er uannsett glad for at det ikke er så tabu nå som det har vært.. Når jeg var 16 pratet jeg med et medium om det jeg hadde sett (første personen jeg åpnet meg for..!) og han gav meg et råd: ikke fortell til andre, de vil ikke tro deg.. Det rådet tok jeg til meg, og fortalte ingen før i fjor...
Jeg forventer ikke at de jeg forteller det til skal tro meg.. Jeg tror nesten ikke på det selv.. Derfor søker jeg etter andre forklaringer fra skeptikere som kan sette det i flere perspektiv..!
Takk for svar
politiet har tatt imot og skrivd ned alle tips fra de synske..
