Hjemsøkt, Gjenferd & Ånder ⇒ jeg møtte min fortvilte oldemor

[miobell]

Må først si at jeg tidligere tilhørte "skeptikerene". Trodde ikke/ville ikke tro på ånder/spøkelser,men nå har jeg virkelig opplevd noe merkelig på kroppen, og skepsisen har forsvunnet. Hører med at min kjære mann og min bror også nå har opplevd noe som har fått dem til å endre innstilling på ånder.

Alt skjer i barndomshjemmet vårt. En gammel gård. tilhørt familie i generasjoner.
Pappa har alltid merket at det har vært noe overnaturlig på gården. Følt at der har vært en ånd der, men vi har ikke villet tro han. han skal også ha sett "henne" opptil flere ganger.

Jeg har nå flyttet ut. I tillegg har mye endret seg på gården, blitt mer "uorden". Mamma og pappa er skilt, en ny dame (som er rotete) har flyttet inn, jeg har samboer og vi har nylig fått en datter sammen. Først nå etter datteren min er født at jeg merker rare ting i barndomshjemmet. Vært to ganger på besøk. Sist var det bare meg og min datter. Følte meg overvåket da jeg skulle legge meg, ble livredd da plutselig et eller annet ristet godt i strykebrettet som stod på gangen utenfor soverommet mitt. Satt lysvåken store deler av den natta...

Nå når jeg og min kjære var der i jula opplevde vi enda merkeligere ting. Første natta våkner min kjære av at et lite lys i vinduskarmen er slått på. Veldig merkelig i og med vi slo av alt lys før vi la oss.
Neste natt ble ubehagelig! Vi la oss ca 02:00. Jeg merket at det var en trykkende følelse i rommet. Prøvde å sove, men det gikk ikke. Gikk plutselig inn i en slags transe, vanskelig å forklare. Her "møter" jeg en kvinne på ca 40år. Vi er i samme rommet, bare "fra gammel tid". Hun er fortvilet pga ting ikke er "ordentlig lenger". Fortvilet av at jeg har barn uten å være gift, pappa er skilt og sammen med den kvinnen han er sammen med, henne liker hun ikke,det er rot og uorden på gården osv. I tillegg er hun veldig opptatt av datteren min. Hun skulle så gjerne hatt en datter selv.. Vil se på henne, holde henne. Klamrer seg til meg og vil ikke slippe meg. Jeg blir livredd, klarer nesten ikke røre meg, før jeg etter en tid får til å knipe tak i mannen min, han våkner, tar rundt meg. Jeg er klam og svetten renner, likevel føler jeg meg iskald og nummen. Ber han holde rundt meg, sier at det er "noe" hos oss.. Han holder rundt meg. Jeg tørr ikke se opp i frykt for å se "henne" mer enn i den transen jeg møter henne. JEg får periodevise grinebølger, skjelver og hulker. Min kjære blir redd selv, ser opp.. kjenner seg kald og nummen og kjenner på den trykkende følelsen. Ser en hvit skikkelse bøye seg over meg når jeg har en "gråte periode", Skikkelsen går bort til datteren vår, bøyer seg over henne.. forsvinner, men er likevel "tilstede". Vi slår på lys, sitter våken i halvannen time og snakker. Da er det akkurat som om "trykket har lettet" og vi kan atter sove trygt.

Dagen etter snakker jeg med min far om dette. Han tror meg og kjenner igjen beskrivelsen om at ting må være "ordentlig". Jeg kjenner igjen damen jeg "møtte" på bilde. Må være min oldemor som døde som 40åring. Hun fikk to sønner, men ønsket seg visst alltid en datter. Har alltid vært veldig ordentlig osv.

Hun ville ikke noe vondt, men det er jo skremmende at det skal være sånn...
Våger meg ikke inn på det rommet igjen og gleder meg ikke akkurat til neste gang jeg skal på gården.

Er bare jeg, min mann, min bror og min far som har møtt denne kvinnen. Resten av familien har aldri møtt henne.
Vanskelig å tro på meg selv når jeg sier dette, men vet jo at jeg opplevde det jeg opplevde... og til og med min skeptiske mann er nå overbevist....

[LadyDark_7]

Hei!

Dette var nok svært intenst for din del. Det er ofte skummelt å møte ånder på den måten.
Tror nok alle som opplever slike ting blir og usikker første gang det skjer.
Ikke bare er det nytt, men det er også stikk i strid med hva vi kaller "normalt" noe som gjør
at det føles vanskelig å tro det faktisk skjer. Godt at du har et vitne på dette som kan bekrefte at det skjedde. Det styrker opplevelsen for din del også. Du vet at du ikke så det alene. Dere gikk gjennom det sammen. :mozilla_smile:

Det er som regel en mening bak opplevelsene. Det ser ihvertfall ut som du vet hva det skyldes (all forandringene og rotet) At din oldemor er fortvilet er trist...
Har du tenkt litt på om du har lyst til å snakke til din oldemor hvis du skulle oppleve mer?
I mange tilfeller så flytter gjenferdene på seg, men ikke alltid hvis ånden er stedbundet.

Jeg skriver bare fra egne erfaringer, og jeg synes det var spennende å lese hva dere har opplevd.
Så leit at det ble negativt, slik at du ble redd og ikke ønsker å være der mer.
Etter reaksjonen din på dette så er det jo kanskje ikke så rart da. Det må ha vært forferdelig med slike påkjenninger.

Jeg er litt små skeptisk til å begynne å anbefale noen medium.
Ikke det at jeg føyer alle under samme kam, men det finnes mange som sier det man ønsker å høre for den rette prisen... Som er gode menneskekjennere og som får mye informasjon slik at de kan trekke en passende slutning. Det er skikkelig leit og ødelegger for de som faktisk har evner og som kan hjelpe.

Håper dere finner ut av dette og at både du og din oldemor finner fred. At det blir ro igjen!

Lykke til! :mozilla_smile:

[Metodisten]

Takk for en fin fortelling som var godt skrevet og fin å lese... :mozilla_smile: