Fakta, teori & skepsis ⇒ Satanismen

[Leven]

Som jeg sikkert har innrømt før, så er jeg satanist. Det livssynet/religionen som det er forbundet mest fordommer mot (derfor er jeg også stolt over å være satanist).

Disse fordommene går ut på at vi er en hel haug av jævler som ofrer barn og dyr under våre ritualer. Vi brenner kirker og ber til djevlen slik at vi kan gjøre hans onde vilje på Jorden og mange andre. Dette er en stor løgn som har eksistert siden 1500-tallet eller tideligere og en løgn media tjener bad mye penger på. Vi sosieres med djeveldyrkere selv om det er to helt forskjellige ting.

For det første, vi ofrer ikke barn eller dyr. Barn er reint, vi offrer ikke reine ting og mennesker er dyr på lik linje som andre dyr ikke høyere eller lavere. Å drepe et dyr (uten om i selvforsvar eller at vi trenger mat) er for oss et mord på lik linje som et drap på et menneske. Vi tror på den sterkestes rett og på menneskedyret. Men en kan være brutal mot de som prøver å skade ham, det vil si selvforsvar. Vi tar også sterkt avstand fra overgrep.

Man kan også si at satanismen alltid har eksistert så lenge det har vært inteligent liv. Det handler om filosofien bak livet og naturen som fikk navnet senere satanismen. Grunnen til dette så må vi nevne Satans hebraiske betydning "motstander" eller "anklager". Altså så trenger det ikke bety at det er no ondt. F.eks. så kan man være motstander av kommunismen som på hebraisk betyr "satan". Veldig ofte er satan betegnet som en geit på to bein. Dette kan sosieres med den greske naturguden Pan. Altså ingen ond guddom.

Satan og våres hendvisninger til bibelen er reint symbolsk som f.eks. den falne engelen Lucifer som ble motstander av Gud og sto opp i mot ham fordi han ikke godtok en allmektig guddom, igjen så blir ikke satan en ondt vesen. Denne historien blir brukt som et symbol for folks og andre religioner motstand mot oss og vår filosofi. I stedet for å kjenne oss, så fordømmer de oss. Men siden satanismen er filosofien om livet og naturen vil jeg si at vi holder et hakk høyere enn de andre verdens religionene, fordi de filosoferer også over livet og naturen. F.eks. kristendommen har kommet fram til at livet og naturen er skapt av gud. Ganske så ensidig religion. En satanist tenker abstrakt. Men igjen vår henvisning til bibelen er kun symbolsk, dermed kan vi leve uavhengig av den.

Vi erkjenner ikke at det finnes noe guddom, men vi er enig i at kristendommens etikk har mange gode poenger som den gylne regel er et godt utgangpunkt for hver sin oppførsel, men går sterkt i mot ydmykhet, ubetinget og forpliktet kjærlighet osv.

Vi ser på verden hvor ingenting er ubetinget til og med drap. De aller fleste ser på drap som noe ondt, men hva med barmhjertighetsdrap/aktiv dødshjelp. Satanismen har ingen absolutter, standarder.

I satanismen handler det mye om fortjenste. Du må fortjene den respekten og kjærlighet som blir gitt deg. Hvis en viser deg en kald skulder så bør du gjøre det samme, heller det enn å gå rundt å håpe på velvilje. Det blir som å jage sin egen hale.

En satanist har enkelte verdier som kan reflekteres i satanismens syn på livet og menneskedyret. Dette kan oppsumeres i produktiv, stolthet, nytelse, ansvarlighet og refleksjon. Livet er en gave man har kun en gang, så å ikke gjøre det beste av det er som en fornektelse bare du taper nå. Så ikke tenk livet etter døden, tenk heller det som skjær her og nå.

De ni sataniske erklæringer
"The Nine Satanic Statements" av Anton Szandor Lavey, oversatt av Pål Magne Ånestad.

1. Satan representerer nytelse fremfor avhold!

2. Satan representerer vital eksistens fremfor tåkefylte drømmer!

3. Satan representerer ubesmittet visdom fremfor hyklerisk selvbedrag!

4. Satan representerer godhet mot dem som fortjener det, fremfor spilt kjærlighet til de uverdige!

5. Satan representerer hevn fremfor å snu det andre kinnet til!

6. Satan representerer ansvarlighet for den ansvarlige fremfor omtanke for psykiske vampyrer!

7. Satan representerer mennesket likt et annet dyr, noen ganger bedre, men ofte verre enn de som går på alle fire, et dyr som på grunn av sin "guddommelige åndelige og intellektuelle utvikling" er blitt det grusomste av alle dyr!

8. Satan representerer alle de såkalte synder, ettersom de alle fører til fysisk, mental eller følelsesmessig tilfredsstillelse!

9. Satan er den beste venn kirken noensinne har hatt, da han har holdt dem travelt opptatt i alle disse årene!


Jordens elleve sataniske regler - Lex Satanicus
"The Eleven Satanic Rules of the Earth" av Anton Szandor Lavey, oversatt av Pål Magne Ånestad.

1. Ikke gi dine meninger eller råd med mindre du blir spurt.

2. Ikke del dine bekymringer med andre med mindre du er helt sikker på at de vil høre det.

3. Når du er på en annens område, opptre med respekt eller la vær å dra dit.

4. Hvis en gjest på ditt område irriterer deg, skal du behandle han ondskapsfullt og nådeløst.

5. Ikke gjør seksuelle fremskritt uten å få klarsignal fra partneren.

6. Du skal ikke ta det som ikke tilhører deg, med mindre det er en byrde for eieren og han ber om å få det av sine skuldre.

7. Anerkjenn magiens kraft hvis du med hell har anvendt den for å oppnå hva du begjærer. Dersom du benekter magiens kraft etter å ha påkalt den med suksess, vil du miste alt du har oppnådd.

8. Ikke klag på ting det ikke er nødvendig å utsette deg selv for.

9. Ikke skad små barn.

10. Ikke drep ikke-menneskelige dyr med mindre du blir angrepet eller for å skaffe deg mat.

11. Når du beveger deg i åpent område skal du ikke plage noen. Dersom noen plager deg, skal du be han slutte. Dersom han ikke slutter, skal du ødelegge han.


De ni sataniske synder
"The Nine Satanic Sins" av Anton Szandor Lavey, oversatt av Pål Magne Ånestad.

1. Dumhet

2. Overdrevne forventninger

3. Ensporet innstilling

4. Selvbedrag

5. Flokkmentalitet

6. Manglende perspektiv

7. Glemsomhet - når en er fastlåst i fortidens forestillinger

8. Stolthet - når det fører til at en ikke er produktiv

9. Manglende estetisk sans


Håper folk får bedre insikt i hva satanismen er for no

[jon blund]

Takk! Interessant.

Satanismen høres ut som et ganske fint religionsalternativ. Jeg har alltid visst at satanismen gir makten over individet tilbake til individet, der kristendommen tar makten vekk fra individet. Men det er også nettopp det jeg synes er litt kjedelig med satanismen. Den blir for mye et motsvar på kristendommen og blir derfor uunngåelig koblet til kristendommen.

Jeg trives best med ting som ikke er koblet til kristendom, eller noen andre av verdens dogme-religioner, i det heletatt.

[ludoburgero]

I prinsippet er satanismen grei den,
da det er dette fokuset på individet.

I større sammenheng og over lang tid,
kan man likevel spørre seg selv:
er det så bra? Ender vi ikke da opp med en verden full av egoister?
Der er vi jo allerede på god vei.

Og før eller siden vil alt ende opp omvendt av hva det engang var;
da fokusen på individene har splittet oss så mye at vi ikke lengre vet hvordan det er å ta hensyn eller å ha medfølelse ovenfor andre, så er vi alle så alene at vi ikke lengre eier friheten. Vi har blitt slaver av vår egen isolasjon.

[Kimbara]

Ender vi ikke da opp med en verden full av egoister?

Vi -er- en verden av egoister. Det ligger i menneskers (og andre dyrs) natur. Ja, DU også er egoist, Ludo.

Og før eller siden vil alt ende opp omvendt av hva det engang var;
da fokusen på individene har splittet oss så mye at vi ikke lengre vet hvordan det er å ta hensyn eller å ha medfølelse ovenfor andre, så er vi alle så alene at vi ikke lengre eier friheten. Vi har blitt slaver av vår egen isolasjon.

Tull. Kjærlighet, medfølelse og omtanke er i likhet med egoisme noe som ligger i oss naturlig. Det er ikke en lært egenskap. Saken er bare at det ikke kan tvinges frem - det må komme når det faller seg naturlig.

[ludoburgero]

Ender vi ikke da opp med en verden full av egoister?

Vi -er- en verden av egoister. Det ligger i menneskers (og andre dyrs) natur. Ja, DU også er egoist, Ludo.

Så fordi om vi alle kan ha gjort noen fysisk vondt, så er vi voldsmenn alle sammen?
Slik virker logikken din her.

Alle har egoistiske sider, men kan man kalle dem egoister for det?
Jeg kaller ikke en mann for en drapsmann bare fordi han er ute på fisketur.

Og før eller siden vil alt ende opp omvendt av hva det engang var;
da fokusen på individene har splittet oss så mye at vi ikke lengre vet hvordan det er å ta hensyn eller å ha medfølelse ovenfor andre, så er vi alle så alene at vi ikke lengre eier friheten. Vi har blitt slaver av vår egen isolasjon.

Tull. Kjærlighet, medfølelse og omtanke er i likhet med egoisme noe som ligger i oss naturlig. Det er ikke en lært egenskap. Saken er bare at det ikke kan tvinges frem - det må komme når det faller seg naturlig.

Svært så pessimistisk og sint du er for tiden, Kimbara.

Alt ligger i oss naturlig, men man trenger ikke akseptere de negative sidene våre i den grad at vi kaller oss for egoister alle sammen. På lik linje kan vi ikke si at vi alle er kjærlige og gode mennesker. Det er klart at vi er alt dette, men man kan ikke se vekk ifra den ene tingen helt fundamentalt. Da må vi også være altinkluderende. Og si at vi både er "gode" og "onde".
For i utgangspunktet er vi jo dette. Skal vi si den ene tingen fremfor den andre, og vektlegge det, må det være situasjonsbetinget - i forbindelse med en situasjon.

[KetMas]

dette var ganske intressant
Nå fikk jeg faktisk bedre innsyn i Satanismens verden.
Jeg hadde ikke likt satanismen, men når jeg las dette forsto jeg att d var ikke bare kirkebrenning/nekrofili og ofring.

Men det der var ganske bra skreve

[Kimbara]

Vi -er- en verden av egoister. Det ligger i menneskers (og andre dyrs) natur. Ja, DU også er egoist, Ludo.

Så fordi om vi alle kan ha gjort noen fysisk vondt, så er vi voldsmenn alle sammen?
Slik virker logikken din her.

Nei. "Voldsmenn" er noe ganske spesifikt - "egoisme" er diffust.

Alle har egoistiske sider, men kan man kalle dem egoister for det?

Ja, det syns jeg. Man er langt mer egoist enn man selv liker å tro/innrømme.

Jeg kaller ikke en mann for en drapsmann bare fordi han er ute på fisketur.

Det der gir ikke noe mening engang.

Alt ligger i oss naturlig, men man trenger ikke akseptere de negative sidene våre i den grad at vi kaller oss for egoister alle sammen.

Hvorfor trenger det å være egoist å være negativt? Er ikke det i bunn og grunn en egoistisk tanke?

På lik linje kan vi ikke si at vi alle er kjærlige og gode mennesker. Det er klart at vi er alt dette, men man kan ikke se vekk ifra den ene tingen helt fundamentalt. Da må vi også være altinkluderende. Og si at vi både er "gode" og "onde".

Og egoister.

For i utgangspunktet er vi jo dette. Skal vi si den ene tingen fremfor den andre, og vektlegge det, må det være situasjonsbetinget - i forbindelse med en situasjon.

Skjønner du ikke poenget her da? Poenget var at du skrev at "da vil vi ende opp som en verden av egoister" - hvorpå jeg poengterte at det er vi allerede. Satanismen ville aldri kunne fjerne de andre elementene et menneske består av.

[ludoburgero]

Vi -er- en verden av egoister. Det ligger i menneskers (og andre dyrs) natur. Ja, DU også er egoist, Ludo.

Så fordi om vi alle kan ha gjort noen fysisk vondt, så er vi voldsmenn alle sammen?
Slik virker logikken din her.

Nei. "Voldsmenn" er noe ganske spesifikt - "egoisme" er diffust.

Hva gjør en egoist mer diffus enn en voldsmann,
eller egoisme mer diffust enn vold?
Slik du satte det opp her, blir det jo feil, da en voldsmann er en voldelig person (altså noe konkret) og egoisme i seg selv er en beskrivelse av menneskelig atferd.

En egoist er for meg ganske klart en person som setter sine behov og ønsker høyere enn andre rundt ham. Det er snakk om å dyrke seg selv. Dette er ikke så diffust i mine øyne.

Ja, det syns jeg. Man er langt mer egoist enn man selv liker å tro/innrømme.

"Man" er diffust. Neida.
Det er klart at ikke alle liker å innrømme eller vedkjenne seg sine egne negative sider,
uansett blir det feil å kategorisere seg selv og alle andre når en først tør innrømme det.

Det der gir ikke noe mening engang.

Man dreper fisken. Derfor ga det mening.

Hvorfor trenger det å være egoist å være negativt? Er ikke det i bunn og grunn en egoistisk tanke?

Fordi en egoist setter seg selv høyere enn andre.
I prinsippet er det negativt, fordi en verden hvor de færreste er egoister ødelegger for dem som ikke er det, og hvis alle er egoister så forsømmes alt som heter omsorg og medfølelse.

Nei, det er ikke en egoistisk tanke. Hvis jeg derimot hadde ment at det jeg sier er en urokkelig sannhet fordi det er JEG som sier det, så hadde det vært en egoistisk tanke. Men jeg forsøker å nærme meg tanken med et litt distansert syn. For min del kunne jeg godt vært mer egoistisk, og det hadde ikke føltes negativt av den grunn. Samvittigheten min hadde sannsynligvis stanset meg, men omsider hadde jeg nok kunnet rettferdiggjøre min egoistiske atferd.

Skjønner du ikke poenget her da? Poenget var at du skrev at "da vil vi ende opp som en verden av egoister" - hvorpå jeg poengterte at det er vi allerede. Satanismen ville aldri kunne fjerne de andre elementene et menneske består av.

Det er ikke snakk om å fjerne, for ALT ER.
Det er snakk om hvor vi har fokus.

Alt kan grovt sett sies å være slik at det:
a) gagner oss i øyeblikket, eller
b) gagner oss over tid

Hvordan et utfall vil bli, vet vi aldri, men vi vet at det både vil få både en
"medpol" og en "motpol" i hva reaksjonene vil bli.
Altså, både noe tilsvarende og noe omvendt, av hva som gjøres.

Derfor er det sant det jeg sier om at alt vil ende opp til å bli det omvendte av det det en gang var. Ikke fordi jeg sier det, men fordi det bare er sånn. Hvis man mener noe annet er man teit.

[Kimbara]

Hva gjør en egoist mer diffus enn en voldsmann, eller egoisme mer diffust enn vold?

Egoisme inneholder så meget - deriblant både vold og kjærlighet. Voldsmenn utøver vold.

Slik du satte det opp her, blir det jo feil, da en voldsmann er en voldelig person (altså noe konkret) og egoisme i seg selv er en beskrivelse av menneskelig atferd.

Så får jeg rette på meg selv da; egoisme er mer diffust enn vold. Poenget er nøyaktig det samme.

En egoist er for meg ganske klart en person som setter sine behov og ønsker høyere enn andre rundt ham. Det er snakk om å dyrke seg selv. Dette er ikke så diffust i mine øyne.

For -deg- ja. Men er det det for -meg-? Eller -Per-? Ser du hvorfor det blir diffust?

"Man" er diffust. Neida.
Det er klart at ikke alle liker å innrømme eller vedkjenne seg sine egne negative sider,
uansett blir det feil å kategorisere seg selv og alle andre når en først tør innrømme det.

Hvorfor trenger det være negativt?

Og hvorfor blir det feil å kategorisere? Man kan godt høre innunder flere kategorier. Kategorier er til syvende og sist bare navn for noe.

Det der gir ikke noe mening engang.

Man dreper fisken. Derfor ga det mening.

Ok.

Hvorfor trenger det å være egoist å være negativt? Er ikke det i bunn og grunn en egoistisk tanke?

Fordi en egoist setter seg selv høyere enn andre.

I prinsippet er det negativt, fordi en verden hvor de færreste er egoister ødelegger for dem som ikke er det, og hvis alle er egoister så forsømmes alt som heter omsorg og medfølelse.

Tulliball. Det er så typisk å tenke slik; "hvis alle var *sånn og sånn*, så vil det undertrykke eller fjerne *diverse menneskelige aspekter*. Det fungerer ikke slik. Tror du ikke en person som setter seg selv høyt også kan ha lidenskap og kjærlighet å gi? Kan han/hun ikke ha omsorg og føle nestekjærlighet?

På samme måte; kan ikke de som er uselviske også verdsette seg selv og unne seg goder?

Og hvorfor skulle det være negativt å ikke hjelpe andre? Ja, det er negativt for den som ikke får hjelp - men det blir vel en egoistisk tanke fra deres side, gjør det ikke?

Nei, det er ikke en egoistisk tanke. Hvis jeg derimot hadde ment at det jeg sier er en urokkelig sannhet fordi det er JEG som sier det, så hadde det vært en egoistisk tanke. Men jeg forsøker å nærme meg tanken med et litt distansert syn. For min del kunne jeg godt vært mer egoistisk, og det hadde ikke føltes negativt av den grunn. Samvittigheten min hadde sannsynligvis stanset meg, men omsider hadde jeg nok kunnet rettferdiggjøre min egoistiske atferd.

Tanken om at folk hele tiden skal sette seg selv til side for å være behjelpelig for andre er en egoistisk tanke med undertoner i at man selv får utbytte av det. Og hva er vel hjelp til andre enn lettelse av egen samvittighet?
Bildet er ikke så enkelt som det kan virke ser'i.

Det er ikke snakk om å fjerne, for ALT ER.
Det er snakk om hvor vi har fokus.

Og tror du virkelig at satanismen, eller noe annet livssyn, vil kunne slå rotfeste over hele jorden nå eller i fremtiden? Tror du -virkelig- at det er mulig å forme verdens befolkning inn på en så smal vei at man har et felles fokus på f.eks. egoisme?

Alt kan grovt sett sies å være slik at det:
a) gagner oss i øyeblikket, eller
b) gagner oss over tid

Hvordan et utfall vil bli, vet vi aldri, men vi vet at det både vil få både en
"medpol" og en "motpol" i hva reaksjonene vil bli.
Altså, både noe tilsvarende og noe omvendt, av hva som gjøres.

Derfor er det sant det jeg sier om at alt vil ende opp til å bli det omvendte av det det en gang var. Ikke fordi jeg sier det, men fordi det bare er sånn. Hvis man mener noe annet er man teit.

Tviler jeg sterkt på. Det blir å male verden i sort/hvitt - noe du vanligvis gir utrykk for å være sterk motstander av.

[ludoburgero]

Egoisme inneholder så meget - deriblant både vold og kjærlighet. Voldsmenn utøver vold.

Vold er også å bry seg. Det finnes pappaer som slår ungene sine og sier
"Pappa slår deg bare fordi han er glad i deg, lille venn".

For min del blir det ikke helt riktig. Men vi enkelte her inne som mener at moral ikke betyr noe.

Egoisme kan romme mye, men det har ikke noe essensielt med kjærlighet eller vold å gjøre.
Det er å sette seg selv høyere enn andre. Resten blir perifert.

En egoist er for meg ganske klart en person som setter sine behov og ønsker høyere enn andre rundt ham. Det er snakk om å dyrke seg selv. Dette er ikke så diffust i mine øyne.

For -deg- ja. Men er det det for -meg-? Eller -Per-? Ser du hvorfor det blir diffust?

Nei. Diffust = uklart, uspesifikt, utydelig.
Vi snakket om definisjoner.
Det du snakker om her er personbetinget, perspektiv.
Altså hvordan -noen- oppfatter det.

Og hvorfor blir det feil å kategorisere? Man kan godt høre innunder flere kategorier. Kategorier er til syvende og sist bare navn for noe.

Og begrensende.

Fordi en egoist setter seg selv høyere enn andre.

I prinsippet er det negativt, fordi en verden hvor de færreste er egoister ødelegger for dem som ikke er det, og hvis alle er egoister så forsømmes alt som heter omsorg og medfølelse.

Tulliball. Det er så typisk å tenke slik; "hvis alle var *sånn og sånn*, så vil det undertrykke eller fjerne *diverse menneskelige aspekter*. Det fungerer ikke slik. Tror du ikke en person som setter seg selv høyt også kan ha lidenskap og kjærlighet å gi? Kan han/hun ikke ha omsorg og føle nestekjærlighet?

Jaja, hvis det både er tulliball og typisk å tenke slik
(tolker det dithen at "typisk" i denne sammenheng betyr folk flest?)
så beviser det jo poenget ditt at noe i det minste kan være tvetydig, ihvertfall...

Jeg tror det tvert imot fungerer slik, jeg.
En person som setter seg selv høyt kan ha lidenskap og kjærlighet å gi.
En person som derimot setter seg selv høyere enn alle andre (les: egoist)...

På samme måte; kan ikke de som er uselviske også verdsette seg selv og unne seg goder?

Joda, det er helt legitimt. Forsvarlig. Rettferdig? Det er en annen sak,
for man må være i stand til å kunne se andres behov også - og ikke være egoist.
Uselviske kan være det så lenge at de tilslutt har forherliget seg selv til noe som kan minne om en egoist. De kan ende opp å faktisk bli en selv, fordi de har vært så notorisk uselviske at det mer eller mindre har foregått en slags automatikk som har ført dem inn i et paradoks.

Balanse. Det er vel det det er snakk om.

Og hvorfor skulle det være negativt å ikke hjelpe andre? Ja, det er negativt for den som ikke får hjelp - men det blir vel en egoistisk tanke fra deres side, gjør det ikke?

Jeg tror på etikk og moral i en viss grad.
Jeg tror faktisk det kan være bra å være god mot andre.
Jeg driter i om det gir meg noen "belønning", men jeg vil være slik.

Akkurat når det gjelder spørsmål som har dukket opp på forumet her tidligere, ala typen:
"Men trenger vi autistiske problembarn? De er jo bare til en plage."
så tar jeg faktisk avstand fra den type tankegang. Kall meg gammeldags, det driter jeg i.
Jeg synes det er synd at verden forfaller moralsk sett, og er det noe jeg brenner mer enn noe annet for så er det akkurat det. Om noen enn skulle kalle meg the fool on the hill, påstå at jeg bare lirer ifra meg svada, eller kalle meg (mer morsomt) Onkel Følsom, så skal de få lov til det.
Du ser jo på antall innlegg at det aldri akkurat har stoppet meg.

Så utsagnet ditt, bare at du stiller spørsmålet, gjør meg faktisk svært provosert.

Tanken om at folk hele tiden skal sette seg selv til side for å være behjelpelig for andre er en egoistisk tanke med undertoner i at man selv får utbytte av det. Og hva er vel hjelp til andre enn lettelse av egen samvittighet?
Bildet er ikke så enkelt som det kan virke ser'i.

Hva er vel hjelp til andre enn lettelse av egen samvittighet?
Mener du virkelig dette? Om mora di lå og holdt på å blø ihjel, ville du da virkelig kunne si det samme? Eller hjalp du mora di fordi du var glad i henne? Er det egoistisk å være glad i noen?
Akkurat den type tankegang der er et vendepunkt som mange faller til, og det er egentlig bare et resultat av at mange har brent seg på kjærligheten og ikke takler å miste noen. Det gjør dem vondt og de tenker "når jeg blir forelsket, blir jeg egentlig bare forelsket i meg selv, speilbilder, refleksjoner av meg selv, sider av meg... bla bla bla".
Det er faktisk et farlig vendepunkt - og det fører til enda mer egosentrisk tankegang.
Vi blir alle mer adskilt og mer alene. Se det komme.

Og tror du virkelig at satanismen, eller noe annet livssyn, vil kunne slå rotfeste over hele jorden nå eller i fremtiden? Tror du -virkelig- at det er mulig å forme verdens befolkning inn på en så smal vei at man har et felles fokus på f.eks. egoisme?

For min del er satanismen en viktig "motpol" til kristendommen,
men i bunn og grunn dreier det seg om det samme. Godt og ondt.
Jeg er ikke religiøs i det hele tatt, jeg bare søker en viss moral, noe godt i menneskene.

Ikke tillegg meg meninger jeg ikke har. Takk.
(dette gjør du ved å legge trykk på ordet -virkelig- i formuleringen din, du insinuerer)

Alt kan grovt sett sies å være slik at det:
a) gagner oss i øyeblikket, eller
b) gagner oss over tid

Hvordan et utfall vil bli, vet vi aldri, men vi vet at det både vil få både en
"medpol" og en "motpol" i hva reaksjonene vil bli.
Altså, både noe tilsvarende og noe omvendt, av hva som gjøres.

Derfor er det sant det jeg sier om at alt vil ende opp til å bli det omvendte av det det en gang var. Ikke fordi jeg sier det, men fordi det bare er sånn. Hvis man mener noe annet er man teit.

Tviler jeg sterkt på. Det blir å male verden i sort/hvitt - noe du vanligvis gir utrykk for å være sterk motstander av.

Jeg sa at det grovt sett kan sies å være slik.
Å si at "noe kan sies" indikerer at dette ikke direkte er mine meninger.
"Grovt sett" indikerer også at dette skal tas med en klype salt. Litt nyanser må til.

Ellers har du helt rett i det. Jeg nærmest hater å male verden i sort/hvitt.

[Kimbara]

Vold er også å bry seg. Det finnes pappaer som slår ungene sine og sier
"Pappa slår deg bare fordi han er glad i deg, lille venn".

Men det er likevel vold. Alle vet hva vold innebærer - om det er ment godt eller ikke er likegyldig. "Egoisme" stiller seg annerledes.

Egoisme kan romme mye, men det har ikke noe essensielt med kjærlighet eller vold å gjøre.
Det er å sette seg selv høyere enn andre. Resten blir perifert.

Egoisme betyr "kjærlighet til seg selv". Trenger det å bety at man setter seg selv høyere enn andre? Og uansett; er det bedre å sette en annen person høyere enn andre og seg selv? Eller bedre å sette alle andre høyere enn seg selv? Isåfall; hvorfor?

En egoist er for meg ganske klart en person som setter sine behov og ønsker høyere enn andre rundt ham. Det er snakk om å dyrke seg selv. Dette er ikke så diffust i mine øyne.

For -deg- ja. Men er det det for -meg-? Eller -Per-? Ser du hvorfor det blir diffust?

Nei. Diffust = uklart, uspesifikt, utydelig.
Vi snakket om definisjoner.
Det du snakker om her er personbetinget, perspektiv.
Altså hvordan -noen- oppfatter det.

Men det eksisterer ikke noen klar definisjon på "egoisme", foruten at det betyr "kjærlighet til seg selv". Dette kan innebære så mye, og utøves på så mange måter. Det er en diffus definisjon.
Og det er nettopp fordi det er så persons- og perspektivbetinget det blir diffust.

Og hvorfor blir det feil å kategorisere? Man kan godt høre innunder flere kategorier. Kategorier er til syvende og sist bare navn for noe.

Og begrensende.

Hvorfor? Hvordan? Blir du begrenset om noen skulle kalle deg f.eks. "rocker"? Hindrer det deg i å høre på rap?
Er det begrensende å kalle forkjølelse for en sykdom? Eller å kalle Abba for Abba? Det er bare ord.

Jeg tror det tvert imot fungerer slik, jeg.
En person som setter seg selv høyt kan ha lidenskap og kjærlighet å gi.
En person som derimot setter seg selv høyere enn alle andre (les: egoist)...

Kjære deg, Ludo - det er -din- definisjon av "egoist". Det beviser jo bare hva jeg mente med diffust.

For meg trenger ikke egoisme å være negativt. Er det negativt å bruke mesteparten av de pengene man tjener på seg selv? For da setter man nemlig seg selv høyere enn andre.
Du setter f.eks. deg selv høyere enn fattige, sultne barn når du kjøper en middag på McDonalds fremfor å leve på knapper og glansbilder for å forsøke å utjevne forskjellene her i verden. Men hvorfor skulle det være negativt? Trenger det å være negativt/positivt i det hele tatt?

Joda, det er helt legitimt. Forsvarlig. Rettferdig? Det er en annen sak,
for man må være i stand til å kunne se andres behov også - og ikke være egoist.

Rettferdighet - hva er det? Er rettferdighet det noen mener er rettferdig for seg, eller er det det noen andre mener er rettferdig for dem?

Hvis man går ut ifra ordet "egoisme" og dets beskrivelse i ordboka, så går det helt fint an å se andres behov samtidig som man er egoist.

Balanse. Det er vel det det er snakk om.

Det blir også feil. Balanse er det samme som rettferdighet - opp til hver enkelt. Er en god balanse slik du ser på det, eller slik jeg ser på det? Eller kanskje slik Per ser på det? Noen liker mest glasuren, andre liker at det er lite glasur. Blir det en god balanse for noen av dem om man lager en kake med 50% av den andelen de begge skulle ønske?

Jeg tror på etikk og moral i en viss grad.
Jeg tror faktisk det kan være bra å være god mot andre.
Jeg driter i om det gir meg noen "belønning", men jeg vil være slik.

Men det gir deg en god følelse innvendig, ikke sant? Du føler deg god når du utfører en "god" handling?

Jeg synes det er synd at verden forfaller moralsk sett, og er det noe jeg brenner mer enn noe annet for så er det akkurat det. Om noen enn skulle kalle meg the fool on the hill, påstå at jeg bare lirer ifra meg svada, eller kalle meg (mer morsomt) Onkel Følsom, så skal de få lov til det.
Du ser jo på antall innlegg at det aldri akkurat har stoppet meg.

Forfaller verden moralsk sett? Jeg syns ikke det. Verden forandrer seg. Det er ikke slik at man var -mer- moralsk før i tiden, man var bare umoralsk på andre måter, og på måter som må sees i forhold til den aktuelle tidens normer og moralske bjelker.

Så utsagnet ditt, bare at du stiller spørsmålet, gjør meg faktisk svært provosert.

Er det ikke du som syns det er superviktig å stille spørsmål og ta alt alvorlig da? Jeg beklager å være frekk, men jeg syns dobbeltmoralen er påfallende noen ganger.

Hva er vel hjelp til andre enn lettelse av egen samvittighet?
Mener du virkelig dette? Om mora di lå og holdt på å blø ihjel, ville du da virkelig kunne si det samme?

Jeg sier ikke at det er negativt, men stiller spørsmålet. Ville man ikke redde de man er glad i for å unngå sorg - personlig lidelse? Hvis du legger til side kulturbetingede forstillinger om etikk og moral så er dette meget interessant patologisk og psykologisk sett.

Eller hjalp du mora di fordi du var glad i henne? Er det egoistisk å være glad i noen?

Ja, for det gir en lykkefølelse. En følelse av velbehag. Det er derfor man benytter seg av rusmidler. Det er derfor man kjøper seg ny bil eller pusser opp kjøkkenet. Det er derfor man spiser for mye og for dyr mat på restaurant.

Akkurat den type tankegang der er et vendepunkt som mange faller til, og det er egentlig bare et resultat av at mange har brent seg på kjærligheten og ikke takler å miste noen. Det gjør dem vondt og de tenker "når jeg blir forelsket, blir jeg egentlig bare forelsket i meg selv, speilbilder, refleksjoner av meg selv, sider av meg... bla bla bla".
Det er faktisk et farlig vendepunkt - og det fører til enda mer egosentrisk tankegang.
Vi blir alle mer adskilt og mer alene. Se det komme.

Jeg mistenker at du snakker litt av egen erfaring her nå. Personlig finner jeg det bare interessant å tenke på og stille spørsmål om.

For min del er satanismen en viktig "motpol" til kristendommen,
men i bunn og grunn dreier det seg om det samme. Godt og ondt.
Jeg er ikke religiøs i det hele tatt, jeg bare søker en viss moral, noe godt i menneskene.

Slik jeg ser det handler ikke satanismen om "godt" og "ondt", men om å bare leve livet etter beste evne og på mest mulig behagelig og "rettferdig" måte.
"Godt" og "ondt" er begreper ingen klarer å definere på generell basis. Hvis du leter etter "det gode" i mennesker, så er det "det gode" som behager deg og dine meninger - altså en egoistisk tanke.

Ikke tillegg meg meninger jeg ikke har. Takk.
(dette gjør du ved å legge trykk på ordet -virkelig- i formuleringen din, du insinuerer)

Jeg stilte deg et spørsmål. Trykket på "virkelig" er en skriftlig oversettelse av en talemåte, og insinuerer at jeg -virkelig- lurer på om du kan mene dette.

Tviler jeg sterkt på. Det blir å male verden i sort/hvitt - noe du vanligvis gir utrykk for å være sterk motstander av.

Jeg sa at det grovt sett kan sies å være slik.
Å si at "noe kan sies" indikerer at dette ikke direkte er mine meninger.
"Grovt sett" indikerer også at dette skal tas med en klype salt. Litt nyanser må til.

Men du malte nå uansett verden i sort/hvitt ved å skrive det du gjorde - meningene dine eller ei (hvorfor du skulle argumentere med noe som ikke er dine meninger skjønner jeg ikke helt men...).

[Leven]

Altså nå er ikke satanismen en motsetning av kristendommen. Den er blitt det i de aller fleste syn på grunn av at kristene mennesker har sagt at den er det. Men slik jeg ser det så er de aller fleste religionene, inkludert kristerndommen kopier av satanismen.

Men vår svartemesse er en dirkte parodi av den katolske messen, der avsnitt fra bibelen blir lest opp og gud blir byttet ut med Satan. Videre handler svartemessen om og gjøre det kristendommen ser på som perversiteter som uforpliktet sex som sex orgier o.s.v. Vi har også flere ritualer som omsorgsritualer der vi ber om at alt godt må skje for de vi bryr oss om og hatritualer der vi ber om at alt vondt må skje de som har gjort oss vondt. Det er også videre flere forskjellige ritualer, men det er kun svartemessen som er en parodi av den katolske messen.

Også var det noen som nevnte at vi bare dyrker individet som til slutt blir egoisme. Men som jeg nevnte tideliger så hadde kristen etikk et godt poeng med den gylne regel med måten vi oppfører oss på. Men egoisme trenger heller ikke bare være vondt heller. Hadde vi ikke vært skikkelig egoister i blant, hadde ikke vi heller kommet no sted i livet. En del ut av oss dyrker egoisemen, men vi dyrker også menneskedyret og instinkter som er en del av vår natur.

[GJest]

Angående Satanismen:

Satanismen er ikke så værst den. Hvor det, slik jeg har forstått det, handler om å overleve og tenke på hva som er bra for seg selv, og ens nærmeste (hvis man vil).
Laveys Satanisme virker ganske OK. Slik som andre områder finnes det også ekstreminister. Det finnes "standard" kristne. Og det finnes ekstreminister - slik som ulike sekter som driver med alt mulig grums. Det samme innenfor satanismen, der finnes det også ekstreminister som driver med rariteter. Det er vel disse folkene, som media snakker om. De untakene, som også kaller seg satanister, og tar helt av med både mord og offring. Det er ikke å legge skjul på dette. Men det som blir feil, er å GENERALISERE en hel relgion til å representere unntakene. Og etter å ha diskutert litt med en satanist skjønnte jeg fort at Satanismen har blitt misforstått, og Laveys satanister f.eks er hva leven beskriver over, og ikke de ekstreministene som media fokuserer på.

Angående Egoisme spørsmålet:
Jeg er enig i at dersom jeg f.eks hjelper andre vil det gi meg en god følelse. Det er vel en` av flere grunner til at jeg gjør det. En annen del grunn er fordi jeg vil at andre skal ha det bra.

Vi som rase har hatt noen få dager på denne jorden uten krig. Og , jeg tror, at for å overleve - Da snakker jeg om fremtiden, langt inn i fremtiden, så må vi ha "omtanke" for andre. Dersom dette blir visket ut, med at en ikke passer inn i samfunet hvis man har "omtanke" så tror jeg personlig, -med tiden- vi kommer til å dø ut. Nå er det ikke slik, pr dags dato. Omtanke blir i mange tilfeller sett på som noe positivt. Men jeg er enig i hva Ludo er inne på, det finnes trender for å skyve vekk denne egenskapen. Det er også slik at i enkelte områder i samfunnet kan det -lønne- seg å ikke vise empati. Andre ganger er det direkte "upopulært" eller i mot normene og vise empati og "bry seg om andre".

Dersom dette blir helt visket ut, noe jeg ikke håper skjer, så ville vi trolig utslettet hverandre, sakte med sikkert. Jeg synes det er godt å se folk som deg ludo som virkelig vil at vi skal skjerpe oss på dette området. Jeg er enig i denne tankegangen Bare her inne på forumet så er det ikke -flertallet- som bruker postene sine på å snakke om dette.

Sagt litt humoristisk, og i perspektiv: Dersom vi som rase nesten ikke hadde hatt folk med empati igjen, så ville de få med "empati" sikkert vært interessante personligheter for eventuellt mer avanserte raser som skjønner viktigheten av empati

Angående ondskap:
Hvis du skal se psykologisk på ondskap så vil det faktisk ikke -lønne- seg å være ond mot andre, pga egen helse. Ettersom detsom skjer dersom en behandler andre dårlig. Er at underbevisstheten ser at du behandler et annet menneske dårlig. Og den vet selv at du er et menneske, akkurat som de. Derfor tolker underbevisstheten din,at dersom du kan væreslem med andre. Så kan andre være slem med deg.

Sagt på en litt mer folkelig måte. Vi mister Selvrepsekten av å behandle andre dårlig..

(med mindre en har noe feil i hode, hvor "empati" er totalt visket ut)

[ludoburgero]

Et lite stikk i siden (for nøytralitetens skyld) til dere som mener LaVey's satanisme er okay:

Har tanken slått dere at denne formen for "rimelig satanisme" som fremstilles slik, med enkeltmenneskets behov i fokus, kan skape bredere aksept for satanismen på sikt?
Og at satanismen faktisk i det hele tatt ikke trenger å være slik LaVey beskriver den,
men at selv satanistene ser sitt stikk i å la den promoteres på denne måten, fordi de
da kan få mere aksept til å utøve religionen sin?

For det finnes vel knapt noen mer beryktet religion enn akkurat de som tilber Djevelen.
Spesielt her i vårt kristne lille Norge.
Derfor er det nok veldig taktisk å glorifisere (morsomt ord i denne sammenhengen) satanismen.

Anywaysen, bare en liten tanke.

[Moonstone]

Fint innlegg

bra du prøver å fjærne en del myter runt dette, Leven.
Jeg syns den såkalte "Satanismen" burte ha fått mer respekt og anerkjennelse
enn det har, for det er jo en livsfilosofi som mange andre?
Og hvis tilhengerne føler seg vel med det, og er harmoniske med omgivelsene,
så er det vel ikke noe problem?
Det som også er bra er at den bevegelsen IKKE pusher troen sin over på andre,
og proklamerer den "den rette tro"