Fakta, teori & skepsis ⇒ ILLUSJON VS VIRKELIGHET

[Moonstone]

Et filosofisk dillemma:

Sett at vi hadde den "perfekte illusjon" , hvor vi lever i harmoni, er lykkelige og ikke selvdestruktive osv, MEN så er det ikke på langt nær den FAKTISKE sannheten om vår væren, vesen og vår plass, BØR vi da streve etter Virkeligheten?
Spesielt om vi fant ut at, "Hey, virkeligheten var jo ikke no kul uansett jo! Vi hadde det jo MYE bedre med oss selv med det Gamle verdens-bildet!"
Bør vi da vende tilbake til Illusjonen igjen?
Er dette i det hele tatt MULIG, når man først har funnet ut at det gamle verdensbildet var bullshit?

I think not..

[problem]

Med andre ord, du ville vært forræderen i matrix

[Moonstone]

Problem: hehe,ja ikke sant?

De gutta som lagde Matrix er nok inne på et dillemma som er like aktuelt her,
som i filma.

" Red or blue pill?"

[D.A.]

Et filosofisk dillemma:

Sett at vi hadde den "perfekte illusjon" , hvor vi lever i harmoni, er lykkelige og ikke selvdestruktive osv, MEN så er det ikke på langt nær den FAKTISKE sannheten om vår væren, vesen og vår plass, BØR vi da streve etter Virkeligheten?

Jeg synes dette blir vanskelig å svare på. Jeg tror ikke det finnes noe som er "en perfekt illusjon" Jeg tror det blir lettere å tenke på om vi snur litt på dette, og spør; hvordan oppstår en illusjon? Kan det hende att illusjonen oppstår pga frykt for virkeligheten? Frykten for å se verden slik den er konflikter, vold, drap for å nevne noe.. (Det skjer selvfølgelig positive ting i verden og, men disse skaper skjeldent frykt) Dette er negative ting som er reelle og som kan skape frykt.
Ville det ikke da vert bedre å løse de problemene som gjør att frykten oppstår, istedet for å skape en illusjon? Det er selfølgelig umulig for enkeltpersoner å løse slike problemer, så alle må være sitt ansvar bevisst.

Det finnes også mennesker som frykter noe som ikke er en reell fare, mennesker med fobier, osv.. For disse er det ofte umulig å løse de utenforliggende tingene som gjør att frykten oppstår. Men så utgjør heller ikke det de frykter noen reell fare. Det ser for meg ut som det er illusjoner som er årsaken til deres frykt. Klarer man ikke å gjennomskue disse illusjonene selv, kan psykologer være behjelplige.

Men du stiller dette som ett hypotetisk spørsmål; Hva om det finnes en perfekt illusjon?
Tror isåfall att det ikke er noe galt i å leve i denne illusjonen, om det ikke skader noen andre da.

Spesielt om vi fant ut at, "Hey, virkeligheten var jo ikke no kul uansett jo! Vi hadde det jo MYE bedre med oss selv med det Gamle verdens-bildet!"
Bør vi da vende tilbake til Illusjonen igjen?
Er dette i det hele tatt MULIG, når man først har funnet ut at det gamle verdensbildet var bullshit?

I think not..

Tror det er veldig vanskelig å vende tilbake til den gamle illusjonen når du har funnet ut att den ikke er sann. Iallefal er det det for meg, selv om det kan være trist å vite att du har viet livet ditt til en illusjon. Spesielt om illusjonen har vert medvirkene i valgene jeg har tatt og er årsaken til att mine handlinger har fått uheldige konsekvenser.
Man bør være glad att man nå vet bedre, og kan gjøre rette valg i fremmtiden..

[Shania]

Problemet å leve i den perfekte illusjonen, eller fantasien, er at kroppen din, lever her. Og den har lite godt av at du befinner deg mer i fantasien, enn tilstede i kroppen. Den gjensvarer, på at du egentlig ikke vil leve her, og av det blir folk syke bl.a.

Men hva om det vi kaller virkelighet, egentlig er en illusjon. "What do we Bleep know"
Mye tilsier jo, av kvantefysikken og forskning i dag, at det vil kaller matriale, ikke er så fast som vi tror.
Kanskje kan vi heller være tilstede i kroppen, med bevisstheten og heller utvide den, til å se mer at det vi drømmer om og skape det her.

[Moonstone]

D.A skrev:

Men du stiller dette som ett hypotetisk spørsmål; Hva om det finnes en perfekt illusjon?
Tror isåfall att det ikke er noe galt i å leve i denne illusjonen, om det ikke skader noen andre da.

Enig med deg. Men jeg har kommet frem til ved egen forskning at dette faktisk er EN av hovedfunksjonene til Religion, rent filosofisk sett.
Man prøver faktisk nettop dette, i tillegg til å holde historier, myter, tradisjoner, normer, etikk i live og i arv gjennom generasjoner. Også selvfølgelig et forsøk på og forklare universets prinsipper, og dets tilblivelse. Disse 3 hovedpunkter er det som bygger opp fenomenet Religion. Vertfall for meg

[ludoburgero]

Den "FAKTISKE VIRKELIGHETEN" er svært inkluderende.
Den har rom for både fantasi og virkelighet, siden alt sammen eksisterer.
Og selv det som ikke eksisterer, kan fantaseres om.

Derfor er alt virkelighet.

[D.A.]

Den "FAKTISKE VIRKELIGHETEN" er svært inkluderende.
Den har rom for både fantasi og virkelighet, siden alt sammen eksisterer.
Og selv det som ikke eksisterer, kan fantaseres om.

Derfor er alt virkelighet.

Joda, det går fint ann og fantasere om ting som ikke eksisterer. Tanken kan forestille seg ting som ikke er en del av virkeligheten. Men om fantasien blir missforstått eller tolket som virkelighet kan blir det en illusjon.

[D.A.]

D.A skrev:

Men du stiller dette som ett hypotetisk spørsmål; Hva om det finnes en perfekt illusjon?
Tror isåfall att det ikke er noe galt i å leve i denne illusjonen, om det ikke skader noen andre da.

Enig med deg. Men jeg har kommet frem til ved egen forskning at dette faktisk er EN av hovedfunksjonene til Religion, rent filosofisk sett.
Man prøver faktisk nettop dette, i tillegg til å holde historier, myter, tradisjoner, normer, etikk i live og i arv gjennom generasjoner. Også selvfølgelig et forsøk på og forklare universets prinsipper, og dets tilblivelse. Disse 3 hovedpunkter er det som bygger opp fenomenet Religion. Vertfall for meg

Ja, det er kanskje det som er hensikten. Uansett er dette en "strategi" som har slått feil.
Man kan jo da spørre seg om det er mennesker som har tolket religionen feil. Kan det hende att de fleste religioner har ett godt budskap om man leter godt nokk? Religionenes skrifter er sansyneligvis farget av dems skriveres mening og livsyn også, så det trenger ikke være slik att skriftene gir ett rett bilde av religionen egentlige mening heller.
Men om man tenker slik, og ikke tror dogmatisk på skriften, så er det heller ingen religion lengere.

[Moonstone]

D.A. skrev:

Religionenes skrifter er sansyneligvis farget av dems skriveres mening og livsyn også, så det trenger ikke være slik att skriftene gir ett rett bilde av religionen egentlige mening heller.
Men om man tenker slik, og ikke tror dogmatisk på skriften, så er det heller ingen religion lengere

HELT enig med deg i det. Jeg har diskutert dette med et par stykker her inne før, men de bare avviste det. Jeg stilte spørsmål om De nytestamentlige skriftene som omhandler Jesus.
De ble jo skrevet ned mange år etter hans død, og derfor må vi regne med at det allerede innen da hadde rukket å danne seg en del dogmatiske tanker og retningslinjer for "den rette tro".
Dette ville helt klart ha påvirket vinklinger på hendelser, budskap osv.

Også må vi ta med verdiene og verdensbilde til de som var "øyenvitnene" og opphavet til historiene. Hadde de oversikt? Forstod de Jesus sitt budskap i det hele tatt?
Hvem vet.. Da er i så fall Religionen basert på DEMS synspunkter og tolkninger av de antatte hendelsene og utsagnene.

Dette virker det som om folk glemmer eller velger å glemme.