Drømmer, NDO & ut av kroppen ⇒ Frykt/angst i mitt eget hjem/fornemmelser!

[Robot]

Hei, jeg ble nettopp medlem her inne for å kunne få kontakt med folk som kanskje har hatt samme opplevelse som meg eller kan hjelpe meg med å forstå om det jeg føler er ekte eller ren, dum og løpsk fantasi.

Beklager for evt. skrivefeil, om jeg skriver altfor mye "jeg" og/eller har skrevet dårlig formulerte setninger.

SAKEN:
Jeg har i ca tre til fire år nå opplevd å ha følt meg mer eller mindre overvåket hjemme, selv når jeg alene. Følelsen kommer sterkt når jeg er nede i kjelleren. Huset vårt er bygget på 1970-tallet og pappa var med på å bygge det. Hans tante bodde i leiligheten som er bygd inn i huset. Hun døde i 1994, 91 år gammel.
Kjelleren vår er delt i fire deler. Ned trappa er det en firkanta gang hvor tre dører leder til; 1. Soverommet til foreldrene mine. 2. Badet og 3. Enda en gang/korridor med fem dører hvor oppbevaringsboder, lite verksted, vaskerom og varmtvannspumpe er.

Når jeg går inn dør nr. 3 for enten å vaske klær eller hente ting i frysa, føler jeg for å løpe opp i full fart og desperasjon fordi noen vil ha meg ut derfra fort som bare f... Det er rett og slett som om noen står i enden av korridoren og ser på meg med ondt blikk for så å løpe etter meg. Hver gang får jeg glimt av vedkommende i hodet. Det er ei jente med langt hår og kjole. Ikke så lett å forklare, for jeg vil helst glemme det fort.

For noen år siden hadde vi kun en data i huset, og den var inne på soverommet til foreldrene mine. Pappa liker å ommøblere, så en gang stod dataen vendt mot døra og jeg måtte sitte med ryggen til. Noen ganger var det som noen stod og kikka på meg mens jeg chattet og jeg måtte flere ganger kikke bak meg for å se om jeg hadde fått besøk av venner. Men det hadde jeg nok merka, ettersom trappa knirker og bråker når man går ned, så jeg hadde hørt om noen hadde gått ned den.

Inne på badet er det ihvertfall ekkelt. Når jeg dusjer, må jeg alltid kikke rundt kantene mens jeg dusjer. (Pappa har bygget dusjen, så det er en stor dusj med fliser på begge sider og en vanlig åpning). Det føles som om noen kikker på meg mens jeg dusjer for å kontrollere meg. Når jeg er ferdig med å dusje, ser jeg sjeldent inn i speilet. Jeg snur meg heller og kikker mot dusjen for å passe på å ikke se "personen" i speilet.

I tillegg kan jeg nevne at jeg føler det er en god "ånd" her også. Jeg anser det som min avdøde farmor eller pappas tante. Denne damen merker jeg passer på meg og jeg kan noen ganger merke en hånd smyge på kinnet mitt når jeg er i stua og ser på TV.

Det har aldri skjedd noe form for uforklaringer av lyder, forflyttinger, savnete ting e.l.
Ikke som jeg vet ihvertfall!

Akkurat nå, for litt over en time siden bestemte jeg meg for å legge meg til å sove. Jeg gikk rundt i huset og slo av lys og TV, koste med den ene katten og gikk ut av stua for å kaste noe søppel. Når jeg kom tilbake i stua etterpå, fikk jeg plutselig et glimt i hodet mitt at en gammel krokete mann stod ved verandadøra, så jeg løp inn på rommet mitt av ren frykt. Men i det jeg la meg ned i senga mi, fikk jeg den merkelige følelsen av at jeg kom til å sovne stille inn. Pusten min ble kortere og jeg følte meg ør. Er skikkelig trøtt akkurat nå, men jeg har bare vært oppe siden kl tolv i dag. Jeg har vært oppe lengre enn det tidligere, så det er jo ikke så lenge egentlig.

Det var bare dette glimtet av konturen til manneskikkelsen i hodet mitt og den plutselige følelsen av at jeg kom til å dø mens jeg sov som skremte meg skikkelig. Begynner å tro jeg er blitt smågal nå, men kan det være en fornemmelse av at noen i min familie kommer til å dø snart? Har nemlig en senil bestefar på pleiehjem. Han er 86 år, og vært syk i over to år nå. Jeg får nok sove når jeg roer meg, men nå har jeg hatt fornemmelser av personer og div. både hjemme og andre steder.

Jeg er _veldig_ åpen når det gjelder gjenferd, ånder osv. Jeg har en fantasi som kan gå veldig løpsk noen ganger, noe som har resultert i gode karakterer i norsk på ungdomsskolen. Jeg leser mye om spøkelser, ser videoer og blir fort skremt. Noen ganger er jeg så flink at jeg kan skremme meg selv.

Skyldes all dette fantasien min? Trenger jeg terapi/å gå til en psykolog? Er det noe som feiler meg? Er jeg blitt gal?

Disse tankene har pågått lenge og nå vil jeg ha svar av både dem med erfaring og av dem som forstår seg på slikt. Mine foreldrer tror ikke på meg og tuller med at "det er bare margit som går igjen, veit du". Dette begynner jeg å bli lei av...

Vær så snill og hjelp meg. Takk for alle svar!
Mvh, Susanne Ø.

[ghostrecons009]

det skjer med meg og asså... men det er bare sånn det kan skyldes det at du er synsk eller noe av at du har minner av skrekk filmer det jeg gjorde jeg gikk på ett 3 timers terapi av en av de beste terapiene i verden... jeg ble ikke bedre så jeg spurte Politiet om og sette meg i terapi romm :mozilla_surprised: ... det var grusomt inni der men nokk av det når jeg komm meg ut hadde jeg glømt det hvis det ikke virker på deg kontakt meg som fort som mulig :mozilla_wink:

[Konto avsluttet]

Hvordan vet du at det var grusomt inni der hvis du har glemt det? :mozilla_wink:

[Tjohei]

Og hvorfor skal du kontaktes så fort som mulig?
Hmmmm mye virrvarr her...