Universet & dets hemmeligheter ⇒ Stjernehimmelen

[misty-gutt]

Dette er jo mere interessant enn jeg hadde trodd, så derfor vil jeg dele denne artikkelen med de som er interessert i emnet. Så jeg siterer litt og linker. Selv er jeg ingen ekspert på området. :mozilla_wink:

- Zodiaken eller de 12 stjernetegnene som vi i dag kun forbinder med horoskop og tvilsomme spådommer fra moderne astrologer, har de noen forbindelse til en guddommelig opprinnelse?

Faktisk har vi mange ganger undret oss over at det i gamle synagoger er mosaikker og bilder av dyrekretsens stjernebilder (Zodiaken). Hadde de falt så dypt at de hadde begynt å spå i stjernene akkurat som Babylonerne og til og med tatt symbolene med inn i synagogen?

Gud ga stjernene navn

Nei, det viser seg nok at stjernebildene fantes i jødenes bevissthet som et gammelt tegn og undervisning fra Gud. Kong David uttalte blant annet: "Himlene forkynner Guds ære," Salm. 19:1. Hva visste David om himlene og hvordan de uttrykker Guds ære? Han kjente ikke så mye til den astronomiske virkelighet vi i dag har informasjon om. Men han visste tydeligvis mye mer. Han visste at Gud hadde skapt stjernene og at han hadde plassert dem på rett sted, Salm. 8:3. Han visste også at det var Gud som hadde gitt stjernene navn, Salm. 147:4. Adam fikk lov å bestemme dyrenes navn, men stjernene var forbeholdt Gud selv. Det var fordi de skulle være der som tegnfor tider, dager og år, 1. Mos. 1:14. Det hebraiske ordet for "tegn" som her er brukt, er AVAH (et merke). Samme ordet brukes for å beskrive de tegn Moses gjorde for Farao. Tegnene skulle være et tegn for Farao om at Moses bar fram Guds budskap. Ordet tider i 1.Mos.1:14 er det hebraiske ordet; MOED, som betyr en fastsatt eller avtalt tid. Dette ordet ble brukt da Herren sa at Abraham og Sara skulle få en sønn. Festene som israelittene skulle feire på ulike tider av året kom også til fastsatte tider (MOEDIM).

Mye av betydningen av navn har i dag gått tapt, men de gamle hebreerne visste hva navnene betydde.

Navnenes betydning

Boken vi vil sitere fra i noen nummer framover, har på en populær-vitenskapelig måte gått tilbake og studert grunnbetydningen av himmelens gamle "tegn-språk". Før skriverkunsten ble vanlig i menneskeslekten, kunne de se opp på himmelen og der bli undervist om Guds plan for å frelse menneskeheten. Slik kunne de også undervise sine barn i de ulike slektsledd som en profetisk åpenbaring av Guds vilje.

Første gang det ble gjort forskning av betydning rundt dette temaet, var i midten av forrige århundre. Frances Rolleston tilbrakte det meste av sitt liv på å studere roten til ordene på stjernenavn i mange oldtidsspråk. Hennes verk ble første gang publisert i 1863. Hun fant bl.a. ut at mange primærord som har overlevd språkendringer i historiens gang, fremdeles eksisterer i gamle språk såvel som i noen moderne språk. Hun fant også ut at de uttrykker den samme basis-ideen og det var derfor lett å anta at ordene kom fra den samme originale kilde. Et eksempel er stjernen SIRIUS. Ordet kommer fra et oldtidsord; SUR som betyr; en prins. Det egyptiske OSIRIS, hebraiske SIRAI (prinsesse - det samme navn som Sarai), etruskernes AESAR, og indiske ASWARA kommer alle fra det samme rotordet. I England brukes fortsatt ordet SIR for å understreke ærbødighet og respekt.

http://www.mensviventer.no/mvv19/stjerne.htm

[Kimbara]

Men når vi tenker på at stjernebildene bare er tilfeldige mønstre på himmelen, og at stjernene som danner bildet ligger tusener eller millioner av lysår fra hverandre i alle retninger, så blir ikke disse stjernebildene så mystiske likevel.
Det er rett og slett en samling stjerner som vi mennesker syns likner på figurer av et eller annet slag. Vi kan godt kaste en neve småstein utover et gulv og finne figurer der også.

[misty-gutt]

Jeg tror ikke at himmellegemeene er tilfeldig plasert på himmelen, det hele er nok for storartet til at så skulle være.

En ting jeg merket meg ved i artikkelen var dette:

Alle gamle kulturer med tradisjon og intakt kunnskap om stjernebildenes navn, gjenkjenner de samme 12 stjernegruppene og de samme navn eller betydning av navnene. Undersøk hvor du vil; Kina, India, Babylonia, Persia, Egypt, Israel, Hellas, Skandinavia eller Amerika, og over alt identifiseres de samme konstellasjonene. Noen astrologer har foreslått at alle de ulike menneskene så opp mot himmelen og gjenkjente de samme dyrefigurene på nattehimmelen, men det er ganske umulig, siden en god del fantasi er nødvendig for å tenke seg figurene.

[BA.]

Jeg tror ikke at himmellegemeene er tilfeldig plasert på himmelen, det hele er nok for storartet til at så skulle være.

En ting jeg merket meg ved i artikkelen var dette:

Alle gamle kulturer med tradisjon og intakt kunnskap om stjernebildenes navn, gjenkjenner de samme 12 stjernegruppene og de samme navn eller betydning av navnene. Undersøk hvor du vil; Kina, India, Babylonia, Persia, Egypt, Israel, Hellas, Skandinavia eller Amerika, og over alt identifiseres de samme konstellasjonene. Noen astrologer har foreslått at alle de ulike menneskene så opp mot himmelen og gjenkjente de samme dyrefigurene på nattehimmelen, men det er ganske umulig, siden en god del fantasi er nødvendig for å tenke seg figurene.

Selv om det kan være langt fra Kina til Skandinavia i vår målestokk, så er de på den samme bittelille planeten i astronomisk målestokk. De todimensjonale bildene vil være helt like fra alle steder på jorden, siden stjernene er så langt unna.

De mest lysstrke stjernene er utgangspunktet for stjernebildene, og det er de samme stjernene som er lyssterke i Kina og Skandinavia. Derfor er det heller ikke så rart at de samme stjernene er basis for stjernebilder over hele verden.
Det er nok ikke de samme stjernebildene det er snakk om heller. F.eks. skulle det vært interessant å se hva babylonerne kalte denne reinbukken.

[Shania]

Det finnes mange nivå av kunnskap. Og det er ganske smålig å tro at vi, og vår form for kunnskap er det eneste som er sann og virkelig. Alle de gamle astronomene, var også astrologer.
Vår kunnskap i dag er veldig oppdelt og spesialisert. Eksperter på hver sine områder, klarer sjelden å sette sammen den kunnskapen de har. Det må ofte noen uteifra de spesialiserte feltene, som kan sette det sammen i en helhet.
Før tok de ofte utgangspunkt i en større helhet. En sammenheng mellom alt som er. Denne holistiske tenkningen ser ut til å få et visst fotfeste igjen.
Mange av de gamle kulturene bygde pyramider, og andre store bygg, som vi i dag må ha store maskiner til å gjøre. Hvordan klarte de det. Kanskje de hadde en annen form for vitenskap, kunnskap om jordens magnetfelt, og krefter vi ikke har kunne detaljforske på i dag, ennå.
Jeg kan godt fortså om noen ikke tror på astrologi. Spesielt når de i utgangspunktet av avdistansert seg fra den helheten andre opplever. Det er ikke så stor vits i diskutere for og imot, når man har et så stort gap mellom de virkligheter man befinner seg i.
Jeg satser dog mest på en sammenheng. Hvor alt henger sammen. Og der er det nesten sånn. Jo lenger vekk jo større avstand, jo mindre grad, rent synlig og målbart. Jo større effektivitet, jo dypere går det og jo sterkere virker det på oss.
På samme tid som astrologi også kan bli noe man lever etter. Noe man prøver å oppfylle fordi man vil tro. Har holdt på med det så lenge selv, at jeg ser fellene. Men det gir også stor klarhet i hvordan man selv fungerer, hvorfor man gjør visse ting og unngår annet. Og ikke minst, at vi alle er, og fungerer forskjellig, selv om vi kan se ut som vi er like.

Selv helsevitenskapen begynner å ta inn over seg, hvor forskjellige vi er. Selv med samme systemer i kroppen. Vi lever helt enkelt forskjellig, vokser opp forskjellig og reagerer forskjellig. Og der er det veldig mange påvirkninger, innenifra og utenifra.

[BA.]

Det finnes mange nivå av kunnskap. Og det er ganske smålig å tro at vi, og vår form for kunnskap er det eneste som er sann og virkelig. Alle de gamle astronomene, var også astrologer.
Vår kunnskap i dag er veldig oppdelt og spesialisert. Eksperter på hver sine områder, klarer sjelden å sette sammen den kunnskapen de har. Det må ofte noen uteifra de spesialiserte feltene, som kan sette det sammen i en helhet.
Før tok de ofte utgangspunkt i en større helhet. En sammenheng mellom alt som er. Denne holistiske tenkningen ser ut til å få et visst fotfeste igjen.
Mange av de gamle kulturene bygde pyramider, og andre store bygg, som vi i dag må ha store maskiner til å gjøre. Hvordan klarte de det. Kanskje de hadde en annen form for vitenskap, kunnskap om jordens magnetfelt, og krefter vi ikke har kunne detaljforske på i dag, ennå.

Disse store bygningene kan man idag bruke store maskiner for å bygge, men man har prøvet ut mange metoder, som virker, for å bygge disse uten store og moderne maskiner.

Jeg kan godt fortså om noen ikke tror på astrologi. Spesielt når de i utgangspunktet av avdistansert seg fra den helheten andre opplever. Det er ikke så stor vits i diskutere for og imot, når man har et så stort gap mellom de virkligheter man befinner seg i.

Nei, men det kan være geit å vise til noen av de grunner som gjøre at det ikke finnes noen rimelig tvil om at astrologi er gammelt tull uten noen vitenskapelig eller nyttig verdi.

Jeg satser dog mest på en sammenheng. Hvor alt henger sammen. Og der er det nesten sånn. Jo lenger vekk jo større avstand, jo mindre grad, rent synlig og målbart. Jo større effektivitet, jo dypere går det og jo sterkere virker det på oss.
På samme tid som astrologi også kan bli noe man lever etter. Noe man prøver å oppfylle fordi man vil tro. Har holdt på med det så lenge selv, at jeg ser fellene. Men det gir også stor klarhet i hvordan man selv fungerer, hvorfor man gjør visse ting og unngår annet. Og ikke minst, at vi alle er, og fungerer forskjellig, selv om vi kan se ut som vi er like.

Når du tror du ser alle fellene begynner det virkelig å bli farlig.

Selv helsevitenskapen begynner å ta inn over seg, hvor forskjellige vi er. Selv med samme systemer i kroppen. Vi lever helt enkelt forskjellig, vokser opp forskjellig og reagerer forskjellig. Og der er det veldig mange påvirkninger, innenifra og utenifra.

Vitenskapen generelt lærer hele tiden noe nytt, og kroppens virkemåte er ikke noe unntak.

[Shania]

Disse store bygningene kan man idag bruke store maskiner for å bygge, men man har prøvet ut mange metoder, som virker, for å bygge disse uten store og moderne maskiner. Smile

Ja, en masse små forsøk og teorier men ikke hvordan de fant ut at de skulle bygge det med retningslinjer ut i fra alle stjerner. Det er fortsatt mange spørsmål. selv om iveren er stor etter å finne ut hvordan de kunne bygge uten verken gammel eller ny teknologi.

Nei, men det kan være geit å vise til noen av de grunner som gjøre at det ikke finnes noen rimelig tvil om at astrologi er gammelt tull uten noen vitenskapelig eller nyttig verdi.

Om vitenskapen er det eneste som skal bestemme hva som er av verdi her i verden, da er vi langt ute å farter. Det handler om å leve. Det handler om å fungere. Det er masse heldigvis, som har vært tatt i bruk, levd med og har vært nyttig for mennesket og dets forståelse av seg selv, som ikke vitenskapen har funnet ut. De har kanskje etter lang tid kunnet bekrefte hvordan det er nyttig, eller hva som er nyttig i det. Men da har de også ofte plukket det fra hverandre, og selve nytteverdien, ender opp i en farlig gift, eller lignende.

Når du tror du ser alle fellene begynner det virkelig å bli farlig.

Ja, men når den største fellen handler om å ikke stole på sin egen intuisjon, enten det er fordi det er ikke er vitenskapelig nok, eller det handler om å tro på en guru som vil tjene penger på deg, så er det jo like stor felle. Jeg påstår ikke at jeg ser alle fellene, men at jeg har lært å stole noe mer på meg selv, ettersom årene har gått.

Vitenskapen generelt lærer hele tiden noe nytt, og kroppens virkemåte er ikke noe unntak.

Ja, takk og lov. Men så lenge de har noe, så er det noen av dem som går ut med det som den store sannheten, og så er det noen som kjøper det som den store sannheten, uten å huske på at de hele tiden er på vei og at de hele tiden finner noe nytt, som til tider motbeviser tidligere fastslåtte absolutte sannheter.

[BA.]

Disse store bygningene kan man idag bruke store maskiner for å bygge, men man har prøvet ut mange metoder, som virker, for å bygge disse uten store og moderne maskiner. Smile

Ja, en masse små forsøk og teorier men ikke hvordan de fant ut at de skulle bygge det med retningslinjer ut i fra alle stjerner. Det er fortsatt mange spørsmål. selv om iveren er stor etter å finne ut hvordan de kunne bygge uten verken gammel eller ny teknologi.

Ja, det er mange spørsmål, men man har også funnet mange av svarene. F.eks. Stonehenge er en gravplass. Det er man ganske sikre på nå. Vi vet ikke hvordan det ble bygget, men vi vet flere metoder som kan ha blitt brukt med det verktøy de hadde den gang.

Nei, men det kan være geit å vise til noen av de grunner som gjøre at det ikke finnes noen rimelig tvil om at astrologi er gammelt tull uten noen vitenskapelig eller nyttig verdi.

Om vitenskapen er det eneste som skal bestemme hva som er av verdi her i verden, da er vi langt ute å farter. Det handler om å leve. Det handler om å fungere. Det er masse heldigvis, som har vært tatt i bruk, levd med og har vært nyttig for mennesket og dets forståelse av seg selv, som ikke vitenskapen har funnet ut. De har kanskje etter lang tid kunnet bekrefte hvordan det er nyttig, eller hva som er nyttig i det. Men da har de også ofte plukket det fra hverandre, og selve nytteverdien, ender opp i en farlig gift, eller lignende.

Vitenskapelig verdi betyr ikke at vitenskapen bestemmer verdien. Det betyr at det ikke har noen verdi for vår viten.

Astrologi har tildels vært nyttig, for det var forløperen til astronomien. Siden har det ikke bragt fram noe særlig positivt. Astrologi handler om at vi fra jorden, en bitteliten plass i et uendelig univers, kan se stjerner, som med fantasi til hjelp, kan danne et todimensjonalt bilde, som ikke er synlig fra noen andre steder i universet. Det handler om at disse "bildene" skal styre våre liv.

Når du tror du ser alle fellene begynner det virkelig å bli farlig.

Ja, men når den største fellen handler om å ikke stole på sin egen intuisjon, enten det er fordi det er ikke er vitenskapelig nok, eller det handler om å tro på en guru som vil tjene penger på deg, så er det jo like stor felle. Jeg påstår ikke at jeg ser alle fellene, men at jeg har lært å stole noe mer på meg selv, ettersom årene har gått.

Hva hvis du ikke er til å stole på da? Hva om du ikke ser din egen hukommelsessvikt. Den behøver ikke være stor, men kanskje litt selektiv f.eks.
De største fellene er gjerne å overdrive troen på seg selv som sannhetsvitne for opplevelsene. Hukommelsen er en stor feilkilde.

Vitenskapen generelt lærer hele tiden noe nytt, og kroppens virkemåte er ikke noe unntak.

Ja, takk og lov. Men så lenge de har noe, så er det noen av dem som går ut med det som den store sannheten, og så er det noen som kjøper det som den store sannheten, uten å huske på at de hele tiden er på vei og at de hele tiden finner noe nytt, som til tider motbeviser tidligere fastslåtte absolutte sannheter.

Det er sjelden forskerne går ut med den store sannheten. Men media er det verre med. De forstår aldri ting helt riktig, og de liker å lage store overskrifter. Det er også mange "eksperter" som liker å slå på stortromma for å bli hørt, og deretter moderere seg litt i ettertid, slik at det blir litt mer riktig da.