Fakta, teori & skepsis ⇒ Religon og død?

[Vampen]

Jeg undrer meg rundt en sak spesiellt. Min mor jobber på sykehuset, hjertemedisinsk avdeling. Det sier seg selv at det er mange veldig syke som ligger på denne avdelingen og mange som dsverre faller bort/dør. Men, det jeg undrer meg over er noe hun selv har observert. De som kristen klamrer seg mer til livet enn de som ikke har noen spesiell religion. Hvorfor? I teorien bør det være motsatt. Her er det hovedsakelig snakk om eldre mennesker som er sterkt troende!

Er de redd for at de kanskje har syndet? Eller er det noe annet bak?
De som ikke tror på Gud eller en annen "Gud" tar det kanskje mer med ro?

Jeg vet også at min bestemor er slik. Hun er 85år og kristen, men klamrer seg til livet og er redd for å dø. Hun har hele livet vært en sterk troende, å bør i teorien være lettet når tiden nermer seg, eller føle en form for glede siden hun da snart skal være ved "vår frelser".

[Astarte]

Hmmm...en tankevekker..
Det kommer nok snart endel kristne innpå for å "forklare" dette, men jeg synes at dødsangst er trist uansett tro..
Er dette spesielt kristne, eller troende generelt?

[Vampen]

Troende generellt, men mest kristne. Logisk nok siden Norge består mest av kristen religion, derfor ble denne også mest referert til Ja, jeg tar imot alle svar med åpent sinn!

[Bob_stew]

Jeg tror, for å ordlegge dette litt diplomatisk, at det er en større påkjenning å tro enn å ikke gjøre det. Ateister generelt føler seg sikrere på hva som skal skje etter døden enn det troende gjør. Når man tror at alt tar slutt og det er det, er man vanligvis svært sikker på dette og har godtatt det. Likeledes tror jeg de fleste agnostikere har jobbet seg til et punkt hvor de godtar hva som enn måtte skje, 'det som skjer får skje'.

Religiøse har forventninger til en tilværelse etter døden, de har investert følelser i at dette ikke må ta slutt på ordentelig og har derfor blikket rettet mot et håp bakenfor døden. EDIT: Merk, et håp. Ofte ikke en like hardnakket overbevisning som den 'vitenskapelig anlagte ateisten'.

Kort summert, ikke-religiøse har større tendens til ikke å bry seg lenger. Tror jeg.

[Hecate]

Kommer vel litt an på hvilken religiøs overbevisning en har det? Eller hvor fanget en er i dogmene.

For de som ikke tror, er vel ikke det som skjer etter siste åndedrag det verste, men avskjeden, å legge det kjente og kjære bak seg. Ikke minst bekymringene en har for de som blir tilbake, sorgen over alt en ikke får oppleve osv.

[misty-gutt]

Jeg undrer meg rundt en sak spesiellt. Min mor jobber på sykehuset, hjertemedisinsk avdeling. Det sier seg selv at det er mange veldig syke som ligger på denne avdelingen og mange som dsverre faller bort/dør. Men, det jeg undrer meg over er noe hun selv har observert. De som kristen klamrer seg mer til livet enn de som ikke har noen spesiell religion. Hvorfor? I teorien bør det være motsatt. Her er det hovedsakelig snakk om eldre mennesker som er sterkt troende!

Er de redd for at de kanskje har syndet? Eller er det noe annet bak?
De som ikke tror på Gud eller en annen "Gud" tar det kanskje mer med ro?

Jeg vet også at min bestemor er slik. Hun er 85år og kristen, men klamrer seg til livet og er redd for å dø. Hun har hele livet vært en sterk troende, å bør i teorien være lettet når tiden nermer seg, eller føle en form for glede siden hun da snart skal være ved "vår frelser".

Kristne som har sin sak i orden med Gud er de som minst trenger å frykte døden, for det er ingen grunn til frykt. De som alikevel frykter har nok mest sannsynlig ikke funnet denne trygghet som Gud gir og det kan være mange årsaker til det.

Frihet fra frykt.

Jesus kom for "å gjøre ende på ham som hersker ved døden, det er djevelen, og befri alle dem som av frykt for døden var I trelldom hele sitt liv" (Hebreerne 2:14). Vi trenger ikke lenger å frykte døden.

Døden er ikke det siste for dem som Jesus har satt fri. En kan heller si at den er inngangsporten til himmelen, hvor synden ikke finnes mer. Når Jesus frigjør oss fra frykten for døden, frigjør han oss også fra all annen frykt.

Jesus er ikke lenger fysisk nærværende på jorden, men han har likevel ikke forlatt oss. Han har sendt oss sin Hellige Ånd som skal være hos oss. Når hans Ånd kommer for å leve i oss, gir han oss en ny frihet.

[Astarte]

Skulle tro de fleste religiøse (uansett tro) ville føle døden som et vidunderlig eventyr Derfor synes jeg det var rart at de kristne er spesielt utsatt for dødsangst ifølge trådstarter her...

Selv gleder jeg meg til å bli født igjen, og hva jeg har lært i dette livet

[Asbjørn]

Man er kansje redd for å "gå i dvale" - ligge i jorda og vente inntil det nye tusenårsriket kommer ?

Selv er jeg ikke kristen, men har tro på at det er noe mer, - reinkarnasjon- faktisk...
Og tror at når tiden i dette livet er slutt, går man over til andre siden, - og lyset, for så å komme tilbake til et nytt og lærerikt liv om ikke så mange år frem...

Omtrent som å gå på skole . .
først har vi skoleåret, - hvor vi lærer, så har vi "sommerferie" - en pause fra skolen... Og så kommer neste skoleår ( liv ) - slik fortsetter det...

Så jeg er ikke redd for å dø, - på annen måte enn at jeg vil få fullført dette "skoleåret" først...

( Men man vet jo ikke hvordan man reagerer FØR man virkelig kommer opp i situasjonen )

mvh Asbjørn

[miss]

døden kan være skremmende. mange av de kristne tror på dommen de skal igjenom etter døden enten himelen eller helvete.
tro det eller ei men det følger av gammel kristen tro som har fått greinet seg spesielt på den eldre genrasjon faktisk fikk jeg å arve den troen og lærdommen.

men ser dere på barn er de ikke redde for å dø, før de har lært om helvetet. og er de troenede med rent hjerte drømmer de om å komme til himmelen og hjem.
en skummel men en oppvekende tanke.

men det er mange konklusjoner om kristen dommen men det er den jeg er opplært til.
og liker selv å tro enten på en ny start eller at alt blir svart.

[Vampen]

Utrolig mange gode svar! Som både kan gi noen svar og rom for nye tanker rundt temaet Bør vell kanskje understreke at det ikke menes her at ALLE troende har dødsangs, bare et flertall i forhold til ikke troende. Men ser ut til at de fleste forstod den delen ^^

[miss]

De som kristen klamrer seg mer til livet enn de som ikke har noen spesiell religion. Hvorfor? I teorien bør det være motsatt. Her er det hovedsakelig snakk om eldre mennesker som er sterkt troende!


jeg svarte hovedsaklig på dette, men som de ikke kristne er det et flertall som dør troende etter en omvendelse rett før døden. Noe som er meget naturligt her til lands, har nesten blitt på mote ikke tro før du er døden nær.

men de fleste pleier å falle til ro da døden inntreffer de er klar for det merkelig nok. samme om de er troende eller ei de har på en måte overgitt seg til døden.

[Vampen]

Det med å falle til ro akkurat når døden intreffer har vell gjerne med stoffer kroppen skiller ut i det øyeblikket Husker ikke helt hva de het, var noe de fortalte når min far døde.
Noen statistikk på emnet blir nok vanskelig å få tak i, men hvem vet. Kanskje når vi blir gammel blir det motsatt eller anderledes? Tenker da på samfunnets utvikling. For om man ser på eldre og unge mennesker, er det fler eldre som er sterk i troen nå i dag i forhold til unge.

"Se hva som skjer" som reklamen sier