Hjemsøkt, Gjenferd & Ånder ⇒ Spøkelseshistorier
Moderatorer: Asbjørn, mod hjem
Forum regler
FØLG NORSK LOV !
Innlegg som bryter med Norsk lov, kan bli satt i karantene,
og forfatter kan i ytterste konsekvens bli politianmeldt.
Merk : Vær forsiktig med å legge ut omtale og bilder av steder hvor man ikke har lovlig adgang !
Private eiendommer skal ikke omtales uten at man har tillatelse fra eier!
I slike tilfeller vil all info om bruker som legger inn slik info leveres politiet på forespørsel.
Husk ; All info om deg som bruker blir logget !
FØLG NORSK LOV !
Innlegg som bryter med Norsk lov, kan bli satt i karantene,
og forfatter kan i ytterste konsekvens bli politianmeldt.
Merk : Vær forsiktig med å legge ut omtale og bilder av steder hvor man ikke har lovlig adgang !
Private eiendommer skal ikke omtales uten at man har tillatelse fra eier!
I slike tilfeller vil all info om bruker som legger inn slik info leveres politiet på forespørsel.
Husk ; All info om deg som bruker blir logget !
-
- Nybegynner
- Innlegg: 13
- Startet: 06 Mar 2008 21:45
- 16
- Kjønn (valgfri): vi'kke si så !
- Lokalisering: Stavanger
Spøkelseshistorier
Heeeii alle sammen Lurte på om noen kunne fortelle meg spøkelseshistorier? :mozilla_laughing: Noe som dere enten har opplevd eller kansje kan finne på selv eller har hørt av andre? ^^ Sånn som for eksempel starter med: det var en stormfull natt når Jens skulle overnatt ei dne gamle hytta si...Er lenge sidne jeg har hørt noen nå så håper VIRKELIG noen kan fortelle meg noen gode spøkelseshistorier! FÅ INSPIRASJON OG FINN OPP EN ELLER FORTELL MEG EN DERE HAR HØRT SELV!!! :mozilla_laughing: Takker for alle svar og ha en fortsatt fortryllende aften!!!
Antall ord: 102
Noen folk sier at de ikke tror på det de ikke kan se, men vi kan ikke se vinden, men vi vet likevel at den finns...
Link: | |
BBcode: | |
HTML: | |
Hide post links |
-
- Moderator
- Innlegg: 1239
- Startet: 01 Mar 2005 20:32
- 19
- Lokalisering: Trondheim
- Blitt takket: 3 ganger
Spøkelseshistorier
Drømmehuset på landet
Familien Grøken hadde endelig fått kjøpt drømmehuset på landet, og datteren som het Malin gledet seg veldig til å være der hele sommeren. Da de hadde vært å sett på huset for første gang hadde Malin tatt ut rommet hun ville ha. Der var det en stor seng og en kommode med et fint ovalt speil over. På veggen hang det et maleri av en pen jente på samme alder som henne. Mannen som solgte huset hadde fortalt at jenta hadde bodd i huset for mange år siden. hun hadde vært 13 år da hun plutselig hadde blitt borte. Det ble sagt at hun hadde kranglet med foreldrene sine den dagen. Hun hadde løpt ut og aldri kommet tilbake. Klærne hennes hadde de funnet igjen nede ved sjøen, så de trodde at hun hadde gått ut i vannet og druknet. Malin grøsset når hun tenkte på det mannen hadde fortalt. Det hadde skjedd mye rart den uka de hadde vært der. Maleriet som han på veggen hadde falt ned flere ganger, og om natten kunne Malin høre noen som nynnet og sang. Hun hadde ikke villet si det til foreldrene for de ville sikkert ikke tro henne. Noen ganger brukte hun å hyle og gråte så Malin ikke fikk sovet nok om natten, men det var bare da hun hørte henne. Neste morgen gikk hun ned til sjøen for å tenke over hva hun skulle gjøre. Hun så rundt seg, plutselig så hun en svart skikkelse som gikk mot henne, men så ble hun borte. Da hun satt på rommet sitt om kvelden tenkte hun på alt som hadde skjedd fra første natten de hadde vært i huset. Hun syntes jenta på bildet lignet veldig på skikkelsen hun hadde sett nede på stranda, men hun visste det ikke kunne være henne, eller kunne det det? Den natten våknet Malin av at noen var inne på rommet hennes. Hun slo på lyset og hadde lyst til å skrike rett ut, men hun klarte det ikke for hun ble helt stum. På gulvet rett foran henne sto jenta som det var bilde av på veggen. Hun var helt blek og nesten gjennomsiktig, men Malin så helt tydelig at det var henne. "Jeg heter Guri. Og jeg har ventet lenge på at det skulle komme ei jente på min alder inn i huset som jeg kunne snakke med", sa spøkelset. Malin kløp seg i armen. Hun var sikker på at det bare var et mareritt og at hun snart skulle våkne og alt skulle være som før, men man kjente vel ikke smerte når man sov så dette var virkelighet. Dagen etter fortalte Malin foreldrene om det som hadde skjedd, men de sa bare at hun hadde en livlig fantasi og at de trodde hun var for gammel til å tro på spøkelser, så hun sa aldri mer til noen om det hun opplevde. Hver kveld kom Guri inn på rommet. Men nå syntes ikke Malin det var så skummelt lenger for hun hadde blitt vant til henne, og hun var jo bare et snilt spøkelse. De kunne snakke sammen og hadde det egentlig veldig hyggelig sammen. Den dagen Malin og hennes foreldre skulle dra hjem til byen viste Guri seg frem når de satt og spiste frokost. Malin ble forskrekket, men både moren og faren satt like stille og spiste selv om Guri sto rett foran dem. De så henne virkelig ikke, det var bare hun som kunne se det. Da Malin ble 20 år begynte hun å studere spøkelser som hadde noe ugjort i livet de levde, slik som Guri. Malin hadde kontakt med Guri hver sommer når hun var i sommerhuset på landet. Men det var en hemmelighet Malin holdt for seg selv.
Den gamle kirkegården
Mina og Milly gikk hjem fra koret. Det var kveld og alle bladene drev på sin flygetur om høsten. Mina og Milly gikk forbi den gamle kirkegården. Den var ødelagt. Gravsteinene sto skjevere enn det skjeve tårn i Pisa og det var visst over 100 år siden den vart brukt siste gang. De sluttet og bruke den for alle klaget over at det var så kaldt og de fikk frysninger når de satt der. Mina og Milly likte seg ikke noe spesielt når de gikk forbi kirkegården. Mina og Milly så noen i vindusruta. Det var noe som lignet på en... en.... ja, hva det nå lignet på. Det var et slags hode med nesen i pannen og et øye i hvert kinn og munnen der nesen skulle sitte. Haken var forsvunnet og ørene var så store som så.
Mina og Milly løp så fort de kunne hjem til Milly og fòr innpå rommet hennes. Der satt de og tenkte på hva de hadde sett. Du så det helt sikkert, Milly og Mina sa at dette var en hemmelighet. Det var begge enige i.
Dagen etter var det musikkøvelse. De måtte gå forbi den gamle kirkegården nå også. Til gikk det bra for da var det lyst, men hjem var det jo mørkt. Da de gikk forbi så de 3 merkelige ansikter, de spiste på noe som lignet et menneskeben eller sånt. Mina og Milly løp, men det var som om de ikke fikk rørt seg. De var og ble stående på samme plassen hele tiden. Da ble Mina og Milly redde for alvor. Hva skulle de gjøre? Milly skrek: Vær så snill, slipp oss løs, vi skal aldri gå forbi her mer. Vi lover! Mina og Milly slapp løs og de løp og løp til de var hjemme. De kom gråtende hjem. Moren spurte hva det var og så fortalte de det. De klarte ikke og ha det som en hemmelighet lenger. Faren fikk også vite det og han trodde på det. Det var visst noen som hadde sett det samme, men da var det ingen som trodde på det. Den samme kvelden dro faren forbi med bilen, han kastet en håndgranat på huset og dro hjem.
Morgenen etter kunne alle se at det hadde vært noen der, for det sto en stor kiste med masse gull der. Det var det gullet som vart stjålet fra Gullsmed Madsen for noen måneder siden. Det var også masse mat og klær der. Nå er hele huset fjernet, gården også. Nå er det et museum som står der i dag. Går du en gang inn der kan det jo hende du får frysninger. For de spøkelsene er der fortsatt den dag i dag.
Drømmehuset på landet
Familien Grøken hadde endelig fått kjøpt drømmehuset på landet, og datteren som het Malin gledet seg veldig til å være der hele sommeren. Da de hadde vært å sett på huset for første gang hadde Malin tatt ut rommet hun ville ha. Der var det en stor seng og en kommode med et fint ovalt speil over. På veggen hang det et maleri av en pen jente på samme alder som henne. Mannen som solgte huset hadde fortalt at jenta hadde bodd i huset for mange år siden. hun hadde vært 13 år da hun plutselig hadde blitt borte. Det ble sagt at hun hadde kranglet med foreldrene sine den dagen. Hun hadde løpt ut og aldri kommet tilbake. Klærne hennes hadde de funnet igjen nede ved sjøen, så de trodde at hun hadde gått ut i vannet og druknet. Malin grøsset når hun tenkte på det mannen hadde fortalt. Det hadde skjedd mye rart den uka de hadde vært der. Maleriet som han på veggen hadde falt ned flere ganger, og om natten kunne Malin høre noen som nynnet og sang. Hun hadde ikke villet si det til foreldrene for de ville sikkert ikke tro henne. Noen ganger brukte hun å hyle og gråte så Malin ikke fikk sovet nok om natten, men det var bare da hun hørte henne. Neste morgen gikk hun ned til sjøen for å tenke over hva hun skulle gjøre. Hun så rundt seg, plutselig så hun en svart skikkelse som gikk mot henne, men så ble hun borte. Da hun satt på rommet sitt om kvelden tenkte hun på alt som hadde skjedd fra første natten de hadde vært i huset. Hun syntes jenta på bildet lignet veldig på skikkelsen hun hadde sett nede på stranda, men hun visste det ikke kunne være henne, eller kunne det det? Den natten våknet Malin av at noen var inne på rommet hennes. Hun slo på lyset og hadde lyst til å skrike rett ut, men hun klarte det ikke for hun ble helt stum. På gulvet rett foran henne sto jenta som det var bilde av på veggen. Hun var helt blek og nesten gjennomsiktig, men Malin så helt tydelig at det var henne. "Jeg heter Guri. Og jeg har ventet lenge på at det skulle komme ei jente på min alder inn i huset som jeg kunne snakke med", sa spøkelset. Malin kløp seg i armen. Hun var sikker på at det bare var et mareritt og at hun snart skulle våkne og alt skulle være som før, men man kjente vel ikke smerte når man sov så dette var virkelighet. Dagen etter fortalte Malin foreldrene om det som hadde skjedd, men de sa bare at hun hadde en livlig fantasi og at de trodde hun var for gammel til å tro på spøkelser, så hun sa aldri mer til noen om det hun opplevde. Hver kveld kom Guri inn på rommet. Men nå syntes ikke Malin det var så skummelt lenger for hun hadde blitt vant til henne, og hun var jo bare et snilt spøkelse. De kunne snakke sammen og hadde det egentlig veldig hyggelig sammen. Den dagen Malin og hennes foreldre skulle dra hjem til byen viste Guri seg frem når de satt og spiste frokost. Malin ble forskrekket, men både moren og faren satt like stille og spiste selv om Guri sto rett foran dem. De så henne virkelig ikke, det var bare hun som kunne se det. Da Malin ble 20 år begynte hun å studere spøkelser som hadde noe ugjort i livet de levde, slik som Guri. Malin hadde kontakt med Guri hver sommer når hun var i sommerhuset på landet. Men det var en hemmelighet Malin holdt for seg selv.
Den gamle kirkegården
Mina og Milly gikk hjem fra koret. Det var kveld og alle bladene drev på sin flygetur om høsten. Mina og Milly gikk forbi den gamle kirkegården. Den var ødelagt. Gravsteinene sto skjevere enn det skjeve tårn i Pisa og det var visst over 100 år siden den vart brukt siste gang. De sluttet og bruke den for alle klaget over at det var så kaldt og de fikk frysninger når de satt der. Mina og Milly likte seg ikke noe spesielt når de gikk forbi kirkegården. Mina og Milly så noen i vindusruta. Det var noe som lignet på en... en.... ja, hva det nå lignet på. Det var et slags hode med nesen i pannen og et øye i hvert kinn og munnen der nesen skulle sitte. Haken var forsvunnet og ørene var så store som så.
Mina og Milly løp så fort de kunne hjem til Milly og fòr innpå rommet hennes. Der satt de og tenkte på hva de hadde sett. Du så det helt sikkert, Milly og Mina sa at dette var en hemmelighet. Det var begge enige i.
Dagen etter var det musikkøvelse. De måtte gå forbi den gamle kirkegården nå også. Til gikk det bra for da var det lyst, men hjem var det jo mørkt. Da de gikk forbi så de 3 merkelige ansikter, de spiste på noe som lignet et menneskeben eller sånt. Mina og Milly løp, men det var som om de ikke fikk rørt seg. De var og ble stående på samme plassen hele tiden. Da ble Mina og Milly redde for alvor. Hva skulle de gjøre? Milly skrek: Vær så snill, slipp oss løs, vi skal aldri gå forbi her mer. Vi lover! Mina og Milly slapp løs og de løp og løp til de var hjemme. De kom gråtende hjem. Moren spurte hva det var og så fortalte de det. De klarte ikke og ha det som en hemmelighet lenger. Faren fikk også vite det og han trodde på det. Det var visst noen som hadde sett det samme, men da var det ingen som trodde på det. Den samme kvelden dro faren forbi med bilen, han kastet en håndgranat på huset og dro hjem.
Morgenen etter kunne alle se at det hadde vært noen der, for det sto en stor kiste med masse gull der. Det var det gullet som vart stjålet fra Gullsmed Madsen for noen måneder siden. Det var også masse mat og klær der. Nå er hele huset fjernet, gården også. Nå er det et museum som står der i dag. Går du en gang inn der kan det jo hende du får frysninger. For de spøkelsene er der fortsatt den dag i dag.
Antall ord: 1146
Endret: Eaglespirits signatur - til minne om Eaglespirit!
Admin
EAGLE mod for CHAT og UFOAdmin
Link: | |
BBcode: | |
HTML: | |
Hide post links |
-
- UGYLDIG Epost
- Innlegg: 107
- Startet: 25 Apr 2007 16:49
- 17
Den gamle hattemakeren:
Det begynte med at ei som het Line skulle ut i fjøset for å stelle dyra. Huset hennes var over 200 år gammelt og det hadde for mange år siden bodd en hattemaker i huset.
Hun hadde sett et bilde av hattemakeren og synes han var ganske kjekk og han hadde aldri hatt noen kone. Det var mange netter hun hadde drømt at han hadde sittet på stolen ved døra inn til soverommet hennes. Også når Line skulle ut i fjøset for å mate sauene hadde hun sett hattemakeren stirre på sauene når hun hadde kommet inn døra.
Hun hadde skreket og han hadde kommet mot henne, hun hadde begynt å løpe mot døra men rakk ikke å løpe ut før han var like bak henne. Han hadde sett ut som en vanlig mann, men det som var merkelig var at han hadde med blomster til henne, og han kastet de foran beina hennes så blomstebukketen lå nede på gulvet i det gamle fjøset. Så ble han borte. Line fortalte dette til alle hun kjente, så kom hun til ei klarsynt gammel dame, Line Fikk henne til å få kontakt med den gamle hattemakeren og han hadde sagt til henne at han lenge hadde sett hvor vakker og pen Line var...
Det begynte med at ei som het Line skulle ut i fjøset for å stelle dyra. Huset hennes var over 200 år gammelt og det hadde for mange år siden bodd en hattemaker i huset.
Hun hadde sett et bilde av hattemakeren og synes han var ganske kjekk og han hadde aldri hatt noen kone. Det var mange netter hun hadde drømt at han hadde sittet på stolen ved døra inn til soverommet hennes. Også når Line skulle ut i fjøset for å mate sauene hadde hun sett hattemakeren stirre på sauene når hun hadde kommet inn døra.
Hun hadde skreket og han hadde kommet mot henne, hun hadde begynt å løpe mot døra men rakk ikke å løpe ut før han var like bak henne. Han hadde sett ut som en vanlig mann, men det som var merkelig var at han hadde med blomster til henne, og han kastet de foran beina hennes så blomstebukketen lå nede på gulvet i det gamle fjøset. Så ble han borte. Line fortalte dette til alle hun kjente, så kom hun til ei klarsynt gammel dame, Line Fikk henne til å få kontakt med den gamle hattemakeren og han hadde sagt til henne at han lenge hadde sett hvor vakker og pen Line var...
Antall ord: 221
Skyggen er som en gåte full av mysterier.
Link: | |
BBcode: | |
HTML: | |
Hide post links |