Engler, Guider, Hjelpere, Skytsengler ⇒ Svar på tegn. Hvordan tolker jeg de.

[M...]

Tegn osv.

Hei. Jeg håper at det er noen der ute som kan hjelpe meg m dette spm. Jeg leste en plass at når tegnet taler tre ganger til deg så skal du gjøre noe. Men hvordan er du sikker på at det er et tegn og hvordan kan du stole på det du ser er riktig? Er det det du tror tegnet prøver å fortelle deg, el. kan det være noe annet? Og hvordan vet du at det ikke bare er (en)tilfeldighet(er)? Videre: jeg har vært til et medium. Hvordan kan jeg være sikker på at alt det vedkommende fortalte er sant og kommer til å stemme?

[magnolia - sluttet]

Vanskelig spm å svare på. Jeg tenker at det er noe som ligger i ens egen bevissthet om hva som er rett og ikke rett og når du skal handle. Når du leser i denne boken, legg merke til at forfatteren er "fri". Hun bekymrer seg ikke i nevneverdig grad. Det er som om hun har fått kontakt med sitt høyere jeg og kanskje er det der svaret ligger.

Tenk på hvordan oss mennesker er. Vi går rundt her med all verdens "sperrer" i vårt eget sinn. Vi er redd for å dumme oss ut. Vi er redd for å gjøre noe feil. Vi er redd for hva andre tenker og synes om oss. Vi går rundt her og kvir oss til det meste. Det er helt normalt å ta sorgene på forskudd, og gjøre disse sorgene om til de værst tenklige "tenk om...". Vi har tusenvis av unnskyldninger for å utsette ting...osv... Massevis av sperrer. Vi legger strenge bånd på oss selv. Nå tenker sikkert mange; "slik er ikke jeg iallefall!".

Det meste er faktisk ubevisst i oss. Se de små barna som ikke er begynt på skolen. Om de får utfolde seg og har foreldre som forstår dette, lever de i en svært så sorgløs tilværelse. Disse barna er trygge, harmoniske og elskelige. Men så begynner hverdagen. Man blir oppdratt til å bekymre oss om alt mulig. Vi er oppdratt til å ha backup-planer. Vi oppdras til å tenke; "tenk om..." Vi må være obs på ditt og datt...Ikke gjøre slik, ikke oppføre oss sånn, osv... Ser du, en masse sperrer! Vi blir oppdratt slik at ingen andre skal ha noe vondt å si om en eller ha grunn til å tenke; "hun er en raring som....." Vi oppdras til å tro at noen mennesker er bedre enn andre fordi de har kanskje mer penger, høy utdanning, en viktig posisjon i bedriften, bla, bla, bla...

Jeg tror at det handler om å være bevisst seg selv og å finne tryggheten på seg selv. Når vi sitter med alle disse sperrene, er det vanskelig og tungt å se tilværelsen på andre måter. Jeg tror vi går rundt og bekymrer oss altfor mye om alt mulig. Vi forkuserer på uviktige ting, og vi går rundt i altfor stor grad og tviler. Samtidig er dette smittsomt, for det smitter over på de du omgås, og på denne måten forsterkes de negative energiene, og de stenger for "jeget".

Bruk tid på deg selv en stund. Reflekter over hvilken fantastisk skapning du er. Det ligger i deg selv! Vi er hver for oss helt unike! Vi er hverfor oss værdt utrolig mye uavhengig av bakgrunn. I hver av oss bor der en sjel. Denne sjelen søker kontakt med ditt fysiske "jeg". Søk gjerne hjelp hos skytsengler, engler og hjelpere. Men jeg tror at svaret ligger i oss selv. Vi er suverene hver og en av oss.

Jeg har lest et eller annet sted i en bok, at man kan ha opptil 33 hjelpere rundt oss. Dette inkl skytsengler, hjelpere, guider, engler og andre lysvesener. Hva tror du? Jeg ønsker deg i alle fall lykke til i din søken. Du vil finne svaret, men stol på deg selv.

[magnolia - sluttet]

Vi kan ikke vite om forfatteren snakker sant i denne boken, men det betyr ikke noe. For forfatteren er det en sannhet det hun beretter om. Det er hennes subjektive opplevelse av sitt liv. For henne er det sant. Sannhet er et rart begrep. Når man snakker om det, tenker de fleste på at sannhet er det som kan bevises, enten i hverdagen eller vitenskaplig gjennom hypoteser som er fremsatt.
Sannhet er også din egen opplevelse av ting. Det som er sant for deg trenger ikke å være sant for meg, nettopp fordi vi opplever ting ulikt. Mange ting so spiller inn på dette.
Så forfatteren er ærlig og det blir en sannhet fordi det var slik det var for henne. Hun trenger ikke å bevise det for noen. Det blir opp til deg og meg å tro henne eller ikke. Jeg har ikke lest boken, men ut fra det jeg har lest om henne, tror jeg at det hun opplever er reelt.