Engler, Guider, Hjelpere, Skytsengler ⇒ Overføring ved usynlig berøring

[Metal maniac]

På en gudstjeneste med klassen ble jeg rørt på hodet av noen eller noe... Var som om en hånd berørte meg, men da jeg snudde meg, ingen der. Merkelig denne berøringen for det var som om det ble overført noe... Denne hendelsen fortalte jeg til moren min, som sa at akkurat det samme hadde hendt henne på begravelsen til bestemor tre måneder tidligere!

Noe enda skumlere er at et par år før dette skjedde, fikk jeg en følelse av at noen/noe stod bak meg og "overførte"... Jeg var på bursdag til ei prestedatter faktisk, og jeg satt nede i kjellerstua alene mens de andre henta noe (hvorfor i garnskauen fulgte jeg ikke med de andre?! Det spørsmålet har jeg drøvtygget i årevis). Plutselig fikk jeg den intense følelsen av at noen stod bak meg. Jeg klarte ikke snu meg, torte ikke, likevell var jeg ikke redd. Var nesten som om jeg fikk en vennlig men bestemt beskjed om å ikke snu meg. Så jeg gjorde ikke det, bare satt der. Helt til den intense følelsen slapp meg, og jeg snudde meg i superfart, nyskjerrig på hva som hadde hent. Og gjett hva, jeg så noe i øyekroken. En svart støvlet som forsvant opp trappa. Jeg er litt tvilsom om det var det prestemora hadde på seg, eller om denne støvletten bare var innbildning.

Og bare for å ha det sagt så er jeg ikke personlig kristen, men jeg ser ikke bort fra at disse hendelsene muligens hadde noe med kristendom å gjøre... ikke det at jeg liker tanken akkurat... Ja ja, hva vet jeg... Hva vet du?

[Agaton]

Hva mener du med overføring?

[Metal maniac]

Agaton,

det er litt vanskelig å forklare, alt jeg kan si er at det føltes som en energi.

Den gangen på bursdagen kjente jeg energien våke over meg på en måte. som om en stor skikkelse sto bak meg og, ja, våker meg. Finner ikke et bedre ord å beskrive det med.

Dden gangen i kirka kom denne energien som en varm og skjelvende strøm nedover hode, nakke og rygg, som la seg over ansiktet mitt. Jeg følte ikke noe vondt eller negativt med energien. Jeg ble bare veldig forundret, kanskje litt skremt. Denne energien var merkelig. Ulik den på bursdagen. Våket ikke over meg, bare ga meg noe. Blir så forvirret når jeg tenker på det. Nesten som om hun ga meg en oppgave, nei, ikke oppgave. Eller kanskje. huff...det er uklart. Men energien var varm, det husker jeg. Varm, strømmende og skjelvende. Og den la igjen noe.

Jøss, uten at jeg helt la merke til det skrev jeg "hun". For jeg tror denne hånda var feminim, for jeg mener den strømmet en energi som ga inntrykk av det.

[Kimbara]

På en gudstjeneste med klassen ble jeg rørt på hodet av noen eller noe... Var som om en hånd berørte meg, men da jeg snudde meg, ingen der. Merkelig denne berøringen for det var som om det ble overført noe... Denne hendelsen fortalte jeg til moren min, som sa at akkurat det samme hadde hendt henne på begravelsen til bestemor tre måneder tidligere!

Noe enda skumlere er at et par år før dette skjedde, fikk jeg en følelse av at noen/noe stod bak meg og "overførte"... Jeg var på bursdag til ei prestedatter faktisk, og jeg satt nede i kjellerstua alene mens de andre henta noe (hvorfor i garnskauen fulgte jeg ikke med de andre?! Det spørsmålet har jeg drøvtygget i årevis). Plutselig fikk jeg den intense følelsen av at noen stod bak meg. Jeg klarte ikke snu meg, torte ikke, likevell var jeg ikke redd. Var nesten som om jeg fikk en vennlig men bestemt beskjed om å ikke snu meg. Så jeg gjorde ikke det, bare satt der. Helt til den intense følelsen slapp meg, og jeg snudde meg i superfart, nyskjerrig på hva som hadde hent. Og gjett hva, jeg så noe i øyekroken. En svart støvlet som forsvant opp trappa. Jeg er litt tvilsom om det var det prestemora hadde på seg, eller om denne støvletten bare var innbildning.

Og bare for å ha det sagt så er jeg ikke personlig kristen, men jeg ser ikke bort fra at disse hendelsene muligens hadde noe med kristendom å gjøre... ikke det at jeg liker tanken akkurat... Ja ja, hva vet jeg... Hva vet du?

Det du beskriver her er jo rett og slett den eiendommelige følelsen alle får en gang iblant, av å bli iakttatt, eller skimte noe i øyekroken. Det har nok ikke noe med noe overnaturlig å gjøre, bare en følelse man lager seg selv.
Det å skimte noe i øyekroken er også veldig typisk. Istedetfor å se på det som om det faktisk var noe på vei opp trappen kan du jo tenke; hvorfor skulle dette "noe" bare vise seg i det brøkdelen av et sekund du bare kunne skimte "det" i øyekroken? Grunnen til at slike hendelser skjer er fordi man har dårlig detalje- og dybdesyn så langt ut i synsvinkelen. Det du så var enten en skygge av din egen øyevipp, et annet objekt som så ut til å være en støvlett, eller bare en skygge av noe annet.

Når det gjelder å føle som om noen tar på hodet ditt kan det jo ha vært litt bevegelse i lufta som flyttet på noen hårstrå. Har kjent noe liknende selv, og har måttet snu meg for å se hva det kunne ha vært. Det kan også rett og slett ha vært noe du har innbilt deg.

Det var nok ikke et slikt svar du var ute etter, men dette er nå ihvertfall sånn jeg vil forklare det du har opplevd.

[Metal maniac]

kimbara,

hmm.. du har sikkert helt rett. Har selv sett på dokumentarer om dette med "noe i øyekroken". Og de sa akkurat det samme som du sier. Denne følelsen av å bli iaktatt var virkelig sterk, veldig dominerende, og det er sikkert akkurat det samme de andre "iaktatte" har følt, så jeg føyer meg i støvet og innrømmer at det sikkert var innbildning.

Men det forklarer ikke hvorfor mamma hadde følt akkurat den samme hånden som meg. Grunnen til at jeg sier akkurat det samme, er fordi vi avsluttet hverandres setninger når vi forklarte hva vi hadde følt. Mamma er en stor skeptiker, og jeg vil nok kalle henne en ateist. Så hun skammer seg på en måte over denne hendelsen fordi det strider mot alt hun har sagt (alltid har hun latterliggjort "troende"... selv om hun mange ganger har fått hint, som jeg kaller det, om at åndeverden eksisterer) og har ikke fortalt noen andre enn meg om den. Derfor er jeg så ekstremt grublende når det gjelder det i kirka...

[Kimbara]

Nå er det selvfølgelig vanskelig å tolke ting som andre sier de har opplevd, da jeg ikke kan sette meg inn i hendelsesforløpet, omgivelser, selve den subjektive opplevelsen og slike ting...men det kan nok være at din mor og du har tolket opplevelsene likt, uten at de nødvendigvis var det. En hånd er jo en hånd, så man kan ikke vite om det var "den samme";)

De fleste får nok noen slike "hint" som kan tegne på at det finnes noe overnaturlig, men jeg tror også at de fleste ikke undersøker det noe nærmere enn å tenke på det som noe uforklarlig. Jeg mener; det kryr av tilsynelatende uforklarlige fenomener, som ved et nærmere øyekast kanskje lar seg forklare allikevel.
Alt annet blir spekulasjoner.

[Metal maniac]

kimbara,

nei hva skal jeg si? Er det en tilfeldighet at mor kjente en hånd berøre hode hennes på mormors begravelse, og jeg kjente en hånd ta på mitt hode i en gudstjeneste kort tid etter?

hint og hint... vet ikke helt om det er korrekt sagt, men et eks. er jo at plutselig en dag utbrøt mor noe besynderlig til en kollega: "du er gravid med tvillingjenter som vil veie (husker ikke hva vekta var)." Kvinnen ante ikke hun var gravid en gang, men det var vist tilfellet. Til og med vekta "gjettet" mor riktig. så, det er jo litt spooky av seg.
hehe, men dette er ikke noen chat om mors 6. sans, eller hva jeg skal kalle det.

[First Day]

Metal.M
Kunde du känna någon doft (lukt) som av en parfym eller liknande.
En sak är säker det var inte inbillning från din sida. :mozilla_wink:

[Metal maniac]

first day,

jeg kjente jo en varm energi rundt panne og neseparti, men kan ikke huske det var noen duft.

[First Day]

first day,

jeg kjente jo en varm energi rundt panne og neseparti, men kan ikke huske det var noen duft.

Oftast när jag besöker kyrkor och någon visar sin närvaro kan jag
känna en doft av nytvättat linne. Upplever det som att någon vill
hälsa eller helt enkelt säga hej.

Ibland när jag inte befinner mig i någon kyrka och får besök kan
jag känna doften av olika parfymer eller blommor.

Min skyddsängel doftar nytvättat linne. :mozilla_wink:

[Metal maniac]

First day

hmm, javel... kjente ingen duft jeg ihvert fall. og ikke som om noen ville hilse på meg... mer som å passe på meg egentlig...