Engler, Guider, Hjelpere, Skytsengler ⇒ Farlige hjelpere!

[kinkseraph]

Har noen av dere vurdert ideen om at hjelperne kanskje er demoner som bruker godhet som et utspekulert redskap for å kontrollere sine ofre?

Et nærvær er hverken mer eller mindre enn et nærvær, og man må spørre seg selv hvorvidt dette nærværet og de rådene/følelsene man får vil være en selv til gode, dersom man foretar alternative undersøkelser for å bekrefte dem.

Hvem og hva kan man stole på i en verden der samtlige mennesker er verdensmestere på å overbevise andre om at MITT syn på saken er mest riktig, at MIN tolkning er best? JEG vet bedre enn DEG, VI vet bedre enn DERE, osv?

Realisme har med hva JEG som INDIVID opplever, erfarer og mestrer, og det er KUN JEG som vet hva som er mest realistisk for MEG, fordi det kun er jeg som har levd mitt liv og opplevd det jeg har opplevd - dersom man tenker i år, dager, timer og minutter. Realisme har derfor ikke nødvendigvis med virkeligheten å gjøre, den avtalte realismen mellom individer i et forstandig og logisk forsøk på å forstå eksistensen, universet og verdensbildet.

Mitt oppi alt dette, er det da mulig at det finnes ondskap som ikke er så tydelig til enhver tid, en ondskap som fungerer i det langsiktige og protrakterte. En metastrategisk vilje som ett livsløp aldri vil kunne oppdage, enda mindre konkurrere imot?

Derfor: Kan det finnes en ørliten mulighet for at engler er demoner og/eller motsatt, eller at det finnes en lett blanding der ute i multiverset. Et individ som får heltestatus har lettere for å slippe unna med overtramp, mens en skurk vil ha vanskeligere for å bli hørt. Dermed kan det være smart for en demon å innta en engle-posisjon for på lang sikt å ødelegge for den som ivrig tror. En engel kan miste all sin innflytelse, dersom et utspekulert nettverk ødelegger hans/hennes troverdighet.

Hvem og Hva kan man stole på?

[Snartpappa]

ingenting med åndeverden kan sies med sikkerhet, vi er bare ikke laget for å vite alt i universet, vi har ikke evnene til å pakke hjernene være rundt alt så jeg vil ikke spekulere.


Det er et enkelt triks man kan gjøre om man tviler på om det er godhet eller om man har for mange hjelpere som bidrar til flere kokker jo mere søl teorien og det er enkelt.

Påkall lyset rundt deg og husk å jorde deg.
Be alle hjelperene dine om å samles rundt deg før du øker frekvensen på lyset (visualiser at det blir så sterkt og lyst at du blir blendet)
Be hjelperene om å tre inn i lyset med deg.

Da vil de hjelperene som ikke skal være der forsvinne (forhåpentligvis)
og de som skal være der vil få en lettere jobb.

En healer gjorde dette med meg og sa jeg hadde en del fler der enn jeg skulle ha, men at det ble mer system nå.
(betalte ingenting for dette for å presisere at det ikke er juks og fanteri)

Jeg vet ikke hvem mine hjelpere er eller hva de er, men føler ofte negative energier rundt meg, men når jeg ber om beskyttelse fra hjelperene mine og lyset blokker jeg de.
SÅ ergo, det neative er ikke fra noen hjelpere.


Vet ikke om jeg svarte på ditt spørsmål, men it is what it is. jeg er litt distre og hopper ofte off topic.


Når det gjelder hvem man kan stole på og hvem man ikke kan stole på er svaret enkelt:
Stol på deg selv og universet. mest deg selv.


Og når det gjelder ondskap og slikt.

Alt er en del av det samme. det finnes ikke godhet, ondskap,sort og hvitt, det er bare vi som må kategorisere alt og systematisere alt.

Vanskelig emne og et heeeelt annet filosofisk emne sådan.
ikke noe jeg vil innbefatte meg for dypt i her.

[puma/f]

Det kan nok være ting ( tullete ord ting men i mangel av noe bedre ord siden hjernen min har med delt at den tar ut oppsamla ferie i dag ) som utgir seg for og være hjelpende krefter....

Kensje derfor jeg er så glad i min, har bare en. Han er da til gjenngjeld ike helt tam og tar ikke fem flate øre for og si akkurat hva han mener på en måte som ikke kan missforståes. Han kan også være krass mot folk han mener kommer meg for nær uten og ha noe der og gjøre.... Så jeg vil tro at noen faktisk kan oppfatte han som ond....

men men det er en stor verden og ingen er like, det gjelder og huske at det er lov og bruke huet uansett

puma/f

[zind]

Jada, den tanken er selvfølgelig vurdert

Tror definitivt at man skal være obs på at ikke alt er engler og hjelpere, og at man alltids kan ha kontakt noen helt andre enn de gir seg ut for. MEN, en hjelper mener jeg man kan skille ut fra mengden... dette blir nesten som en sjelevenn, noe trygt og godt, aldri noe fremmed som ville skremt deg. Det er -i allefall for meg- en følelse som ikke kan forveksles med noe annet (..enn kanskje kjærlighet)

Syntes posten til deepdiver var fin, og er enig:
Stol på deg selv..og universet!

Ha en fin dag

[kinkseraph]

Jeg syns nå dere svarer temmelig innenfor boksen, men ok. Det er jo forsåvidt en enighet i at man ikke vet noe med 100% sikkerhet, at man kan bli overrasket - at man er forberedt på dette.

[Krull - sluttet]

Har noen av dere vurdert ideen om at hjelperne kanskje er demoner som bruker godhet som et utspekulert redskap for å kontrollere sine ofre?

Et nærvær er hverken mer eller mindre enn et nærvær, og man må spørre seg selv hvorvidt dette nærværet og de rådene/følelsene man får vil være en selv til gode, dersom man foretar alternative undersøkelser for å bekrefte dem.

Hvem og hva kan man stole på i en verden der samtlige mennesker er verdensmestere på å overbevise andre om at MITT syn på saken er mest riktig, at MIN tolkning er best? JEG vet bedre enn DEG, VI vet bedre enn DERE, osv?

Realisme har med hva JEG som INDIVID opplever, erfarer og mestrer, og det er KUN JEG som vet hva som er mest realistisk for MEG, fordi det kun er jeg som har levd mitt liv og opplevd det jeg har opplevd - dersom man tenker i år, dager, timer og minutter. Realisme har derfor ikke nødvendigvis med virkeligheten å gjøre, den avtalte realismen mellom individer i et forstandig og logisk forsøk på å forstå eksistensen, universet og verdensbildet.

Mitt oppi alt dette, er det da mulig at det finnes ondskap som ikke er så tydelig til enhver tid, en ondskap som fungerer i det langsiktige og protrakterte. En metastrategisk vilje som ett livsløp aldri vil kunne oppdage, enda mindre konkurrere imot?

Derfor: Kan det finnes en ørliten mulighet for at engler er demoner og/eller motsatt, eller at det finnes en lett blanding der ute i multiverset. Et individ som får heltestatus har lettere for å slippe unna med overtramp, mens en skurk vil ha vanskeligere for å bli hørt. Dermed kan det være smart for en demon å innta en engle-posisjon for på lang sikt å ødelegge for den som ivrig tror. En engel kan miste all sin innflytelse, dersom et utspekulert nettverk ødelegger hans/hennes troverdighet.

Hvem og Hva kan man stole på?

Meget god tankegang.

Jeg tror at ved å sette malen, for hva vi mener er godt eller ondt, og jevnlig justere oss etter denne malen, så unngår vi å gradvis bli påvirket i negativ retning.

Enten det gjelder mennesker eller demoner, som vil påvirke oss i feil retning over lang tid.