Engler, Guider, Hjelpere, Skytsengler ⇒ Åndelige veiledere

[magnolia - sluttet]

Jeg er kommet godt i gang med boken "spør dine åndelige veiledere", og det er et par kapittel i denne boken som fanger min oppmerksomhet spesielt. Det ene er kapittelet om dyreguider og det andre kapittelet er om lysvesener.

Jeg kjente meg igjen i det denne forfatteren beretter om. Hun har åpenbart opplevd mye av det jeg selv opplever om dyr og lysvesener. Hun hevder også at dyreguider er noen av de viktigste og mektigste åndeguidene vi har. Dypt i vår menneskelige natur, hadde vi en gang god kontakt med naturen og dyrene. Denne evnen har menneskeheten beveget seg bor fra, ikke alle, men mesteparten. Urfolket som ennå finnes enkelte steder på kloden har fremdeles sterk kontakt med naturen og dyrene.

Hos noen av oss, er likevel kontakten sterk den dag i dag, og når det gjelder meg selv, har alltid min kontakt med dyr og natur vært spesielt og sterkt. Det har alltid vært slik for meg og er det fremdeles.

Forfatter av boken hevder også at dyrene er en del av lærerverdenen, og hun sier at dyreguidene tjener oss på tre ulike måter. Den første er å eksistere i livet vårt og kommunisere direkte, den andre er at de kan dukke frem i våre drømmer, og det tredje er å tilby ånden som sin som totem. Jeg har direkte kontakt med dyr i våken tilstand, og jeg føler at de lærere meg å kommunisere med dem, å oppnå en dypere visdom. Det er svært fasinerende! Jeg har også drømmer om dyr, men disse drømmene er ofte så diffuse og jeg fornemmer at de kommuniserer med meg, men jeg opplever det som vanskelig å tyde det.

Jeg kan ikke huske om jeg har opplevd noen gang at et dyr har sagt at det er mitt totem, men en sjaman(en gammel indianer) sa til meg en gang at oteren er et sterkt totem for meg. Jeg forsto ham ikke, ikke så rart så ung og uerfaren jeg var. Han ba meg være oppmerksom, åpne mitt sinn så ville jeg få tegnet. Han ba meg vise tolmodighet og overbærenhet, at jeg måtte "temme" meg selv, ikke ha det så travelt. Videre ba han meg se meg nøye rundt. Han sa det var viktig å observere. Jeg husker han lo litt da han så spørsmåltegnet i ansiktet mitt. Så fortalte han om ørnen og at jeg også har kontakt med den. Dette er mange, mange år siden, men jeg husker fremdeles hvor forbauset jeg ble da han berettet om ørnen min. Den gamle indianderen sa også at jeg hadde levd blant hans like, noe jeg forsto enda mindre av. Jeg hadde da ikke fortalt ham noen ting om meg selv, og jeg gikk derfra svært stille og forundret. Men det han fortalte om ørnen var riktig. Jeg hadde allerde da hatt kontakt med denne mektige fuglen flere ganger.

At oteren skulle være mitt totem var for meg helt usannsynlig, og jeg "glemte" det, helt til jeg ble oppsøkt av en vill oter som kom ingensteds fra. Plutselig var den der ved min side og jeg forsto også hva den sa. Det føltes som om jeg ble fylt med en dyp og eldgammel visdom da jeg møtte dens blikk. Den var så nær at jeg kunne rørt den, men jeg trodde at det måtte være innbildning. Så kom min ekssamboer og han så denne oteren også, og trodde ikke sine egne øyne. I det øyeblikket hørte jeg den gamle indianeren for mitt indre øre, og det føltes som om han lo av min forbauselse(jeg hørte ham og fornemmet ham så tydelig at jeg i all ettertid har tenkt at han er en fra den andre siden).

Så er det lysvesnene. De har jeg hatt med meg i mange år nå, og de gir meg mye lærdom og visdom hinsides min fornuft, og det er mye av det samme som det denne forfatteren skriver om. Hun ser dem som lysende blå skikkelser, hos meg er de omgitt av strålende hvitt lys som noen ganger er blåhvit. Men budskapet er det samme; vi mennesker er elsket og verdsatt av en høyere bevissthet. Det er vår oppgave å jobbe for fred og harmoni for å oppnå ballanse, gjøre oss klar for et høyere nivå. Det var rart å lese dette, for hun hadde opplevd nesten nøyaktig det samme som meg. Jeg lå lenge i natt og grublet på dette, og da jeg endelig sovnet hadde jeg en forunderlig og klar drøm. Lysvesnene kom og de bekreftet det som jeg grublet på. Jeg bråvåknet og det nattmørke rommet mitt var fullt av ørsmå lysende kuler som svevde rundt meg og over meg. Jeg følte meg lett som en fjær og pur ren, som om jeg hadde fått en renselse. Det var utrolig rart! Som om en høyere bevissthet hadde overtatt.

Akkurat nå føler jeg en indre ro jeg aldri før har følt. Jeg føler glede og ny energi strømmer gjennom hele systemet. Det føles fansastisk! Jeg har fått en gave jeg skal ta vare på og bruke til gode, positive og gledsfylte formål til mine omgivelser og til alt og alle som lever der. Sier det enda en gang; jeg føler meg velsignet av en høyere energi, bevissthet.

Andre ting boken omhandler er også om planteguider. For meg føles det som kraftige energier, en slags livgivende eleksir som jeg bare må ha med jevne mellomrom. Forfatteren foreslår at man skal favne et tre og lytte og føle. Jeg gjorde det da jeg var barn, og det er effektivt. Nå kan jeg kjenne denne kraften, energien bare ved å legge håndflaten på stammen.

Forfatteren mener også at man kan samtale med sine guider, eller man kan skrive til dem, stille konkrete spørsmål. Jeg har noen ganger dype samtaler med meg selv, og jeg har ofte blitt forbauset over svarene, og hvor mye mening og løsninger det har gitt i ettertid. I flg bokens forfatter er svarene fra den høyere bevisstheten og ikke fra meg selv. Slik har jeg vel aldri tenkt på det??? Men kanskje hun har noe rett i det, for mye av samtalene som forgår her i meg selv, er slike ting som jeg faktisk ikke ville ha foreslått selv, så kanskje er det noen som påvirker. Jeg har ofte følelsen av at tanker og ideer blir "puttet" inn. Det er også en merkelig følelse.

Vel, dette må være denne søndagens tanker fra meg. Virker jeg rar? Er det noen som finner mening i det jeg sier her? Noen som har hatt og har lignende opplevelser? Jeg tenker noen ganger på hvordan mitt liv har vært, og jeg innser og forstår at jeg har fått hjelp underveis. Det er jeg så uendelig takknemlig for!

Nå tar jeg meg en tur ut og tenker over dette merkelige. Skal bare nyte den friske luften og føle nærværet.

[@ngel]

Interessant innlegg du har skrev...
Hvem er forfatteren på boka...

Nei du høres ikke rar ut el noe... Du har funnet ut en del idag, og det er BRA

Jeg har aldri opplevd noe..
Men jeg har alltid følt meg ro indre meg når jeg er i nærheten av sjø og fjell, i natur altså. I ett med natur kan man si..
Natur og dyre er spesielle og har stor betydning for mennesker.. Men synd at de flest ikke ser det samme måte..

[magnolia - sluttet]

Forfatteren heter Sonia Choquette. En litt annerledes bok. Hun forteller på en svært enkel og rett frem måte. Beskriver blant annet erkeenglene med Micael i spissen, samt skytsengler og ulike typer av guider og hjelpere. Alt basert på henes egne opplevelser.

Nå har jeg vært ute og spasert og pustet inn energi fra omgivelsene. Det var ikke opplett så lenge, men jeg satt ved vannet en stund og bare trakk inn alle inntrykkene rundt meg. Mens jeg sitter slik, nesten i en slags meditativ tilstand, kommer det en rev mot meg. Den kommer helt bort og snuser på meg. Det overrasket meg hvor liten den var, men den var ikke redd meg. Gikk og travet rundt meg i mange minutter og kom stadig bort til meg for å snuse. Artig liten kar. Følte ikke noe kommunikasjon, bare ren nyskjerrighet.

Det er noe eget ved den urørte naturen. Som du sier, burde mange, mange flere forsøke å legge merke til dette. Ta seg tid til å nyte roen i det fri. Det gjør godt for sinnet, sjelen og kroppen.

[magnolia - sluttet]

Ops, bobbelt innlegg. Vet ikke ha som skjedde!