wannabe skrev:Hei.. Jeg har nettopp flyttet til et hus nede ved vannet.. Det er over 100 år gammelt, jeg er den 5 generasjonen som bbor der ( familiehus). Har 3 soverom i andre etasje, jeg fikk det rommet med vindu ut mot vannet
( altså det rommet farmor hadde før ) . Fra 1 natt jeg sov der har jeg visst at det var noen som sto å så ut vinduet om natten når jeg lå og sov. Så ikke noe sånn konkret men fikk liksom et bilde opp i hode av hvordan personen så ut. La også merke til at den gikk fram og tilbake fra rommet til kotte ute i gangen. Er veldig overtroisk og tror at hunder kan merke sånn her også.. Og det virker dt som om min har gjort for den står og stirrer på akkurat det stedet der jeg ser for meg at denne personen står og det er umulig og få henne til å se ppå noe annet når hun stirrer sånn. Selv om det ikke virker som det er noe skummle greier (hvis det er noe i det hele tatt) så synes jeg det er ekkelt å ha den følelsen av at det står noen rett ved siden av puten min når jeg skal sove. Men det blir rarere, for noen uker senere forteller jeg farmor, som bodde i rommet før meg, om dette. Jeg beskriver personen og hva den gjør og hvor den pleier å stå.. Og det som er virkelig ekkelt er at når jeg var feredig med å beskrive så fortalte farmor meg at jeg hadde beskrivd HENNE som liten noe som er veldig rart siden ( jeg har aldri sett bilder av henne når hun var liten eller klærne hun brukte, og har bare hørt om ting hun gjorde ikke hvordan hun så ut)OG jeg trodde man måtte være død for at andre skal kunne se ånden eller hva enn det heter.. Vet dette høres rart ut men jeg vet det er henne som liten, går det ann eller er jeg så mørkeredd at jeg har begynt å innbille meg at det er noe der.?? Er egentlig ganske jornær så det her er veldig rart for meg.
Jeg hadde satt pris på om du hadde brukt mer mellomrom i teksten din.
Det blir litt tungt å lese for en som burde ha innrømt at han trengte briller for minst 10 år siden.
Det var jo en spennende historie du hadde.
Kansje det var noe der og kansje ikke?
Ofte innbiller vi oss ting, fordi vi er litt oppspillte og redde.
Mesteparten av det du opplever i ditt liv, har naturlige forklaringer.
Selv vet jeg av egen erfaring, at ånder kommer til oss, og gjerne stresser for å si oss noe.
Selv om de aller fleste ikke vet det, så er akkurat det å bli påpasselig og skjerpet/redd, når det er mørkt, noe vi har i oss fra gammelt av.
Det er fordi vi som mennesker har en nedarvet inntelligens, hvis man kan kalle det det, fra gammelt av.
For lenge lenge siden, så levde det primitive mennesket i naturen, og måtte være forsiktig om natten, på grunn av rovdyrene som jaktet om natten.
Den frykten vi har for mørket, er ubevisst nedarvet i oss fra gammelt av.
Det er et innstinkt som er genetisk viderført til de aller fleste mennesker.
Hvis du ser en slange, når du er på tur i utlandet, så vil du normalt få gysninger ved første blikk.
Hvorfor det?
Har du dårlige erfaringer med slanger fra Norge?
Nei. Du trenger ikke å ha dårlige erfaringer med slike dyr, fordi du har en urgammel nedarvet frykt for slike skapninger, som du ikke normalt er klar over.
Jeg er redd for edderkopper.
Gudene må vite hvorfor.
Jeg vet at edderkoppene i Norge ikke kan skade meg noe særlig.
Jeg er ikke alergisk heller.
Likevel får jeg full panikk, hvis jeg ser at det kryper en edderkopp på meg.
Selv om den er ganske liten.
Kan dette være fordi mennesket levde i naturen en gang i tiden, og var nødt for å ubevisst føre: Redd for slanger, edderkopper osv, gener videre?
Kan det være at så mange av våre forfedre ble drept eller skadet av slike dyr, at utviklingen vår valgte å programmere disse faremomentene inn i genene våre?
Genetisk hukommelse?
Hvorfor skal et menneske som aldri har møtt en slange før, vise en slik frykt og avsky?
Jo. Nettopp fordi det jeg nevnte ovenfor.
Hvis du ligger i sengen din, og føler at du faller, og våkner av at du henger med hendene dine grabbet hardt fast i sengekarmen, dyna eller hva som helst, så er også det en nedarvet reaksjon.
Det vil jeg forklare ved at forfedrene våre bodde oppi trærne.
Vi har utviklet oss fra aper!
Bare se hvor mange likhetstrekk vi har med sjimpansene.
Før i tiden måtte vi sove oppi trærne, for å ikke bli bytte for nattjegerne.
Den feelingen du får, når du føler at du detter ut av senga, er direkte knyttet til den situasjonen dine gamle forfedre var nødt til å forholde seg til.
Å dette ned fra treet, var det samme som å bli spist av et rovdyr.
Derfor får du den iskalde reaksjonen, og prøver å klore deg fast i sengen av og til.
Det jeg prøver å fortelle i korte trekk, er at det er mange ubevisste faktorer som kan skape frykt inne i oss.
Når vi er redde, så kan sinnet vårt lure oss til å se ting, som ikke er der.
Jeg mener ikke å disse paranormale fenomener på denne måten.
Jeg prøver bare å si at det meste du opplever har en naturlig forklaring.
kan godt hende det.. 
