Hjemsøkt, Gjenferd & Ånder ⇒ Første gang jeg "møtte" et gjenferd....

[mrs.mystic]

Jeg snakket med barndomsveninna mi, og da spurte hun om jeg husket hvor hjemsøkt huset hun tidligere bodde i var. Og det husker jeg godt!

Det vi opplevde var følgende:

Vi var ca 15 år gamle, og var barnevakter for min veninnes lillebror. Jeg sto nede på kjøkkenet og vasket opp, og lillebroren hennes satt ved siden av meg på gulvet. Veninna mi sto på badet oppe og ordnet seg. Plutselig hørte jeg noen som gikk ned trappa, og gikk ut fra at det var min veninne. Plutselig kjente jeg et kaldt vindgufs, og da jeg snudde meg, var det ingen der. Da jeg så ned på lillebroren, satt han der helt forsteinet med et redslagent uttrykk i ansiktet. Jeg tok han opp, og han begynnte å hyle! Plutselig hørte jeg en lyd fra stua. Det var en opptrekkbar giraff som startet av seg selv! Det kunne jo fort ha skjedd med forklaring, men fjøra man trakk den opp med, hadde falt ut, og lå ved siden av.... Jeg hørte da at veninna mi snakket oppe på badet. Hvem snakker du med ropte jeg opp til henne. Da kom hun helt hvit i fjeset. Hun hadde nemlig hørt at jeg gikk opp trappa, og hadde følt noen sto bak henne oppe på badet...

Jeg var rimelig sjokkert etter opplevelsen. Men da sa veninna mi at dette var ikke første gangen. Jeg hadde lagt merke til at de hadde krusufiks hengende på veggene over hele huset, men hadde aldri spurt hvorfor. Familien hennes er katolikker, så da tenkte jeg at det kanskje var vanlig...

Huset var veldig hjemsøkt, så det var derfor de hadde hengt opp krusifiksene. Senere kom hennes mormor fra Chile på besøk, og hun hadde bare rygget ut igjen! "Her kan jeg ikke være hvis jeg ikke får renset huset" sa hun.

Da hun hadde renset huset med vievann og urter, hadde flere av krusifiksene snudd seg opp ned...

Jeg vet ikke om det ble rolig der etter rensingen, for veninna mi flyttet like etterpå. Men det ble sagt senere uten at jeg hadde fortalt noe, at dette huset hadde vært hjemsøkt i mange år!

[Mysticool]

Den katolske kirke opererer jo kankjse litt annerledes enn hvi er vandt med. Ikke at
jeg kjenner den norske kirke og norske ritualer.
Men katolikkene driver jo ofte ut ved bruk av bønn, kors/krusifikker,
vievann og røykelse (salvie).
Norske mediumer åpner en sirkel og ber åndene gå dit.
Tydeligvis sitter det igjen sterke energier i huset.
Er det fredfult nå da?
Som regel er det ikke farlig slike ting, men man skal ikke begi seg innpå det
med mindre man vet eksakt hva man driver med, ellers kan det bli værre....
Fin historie

[mrs.mystic]

Jeg vet ikke om det er rolig der nå. Jeg kjenner ikke de menneskene som har flyttet inn der, men det hadde vært gøy å spurt dem!

[Stininx]

Sånt er skikkelig ekkelt, altså..

[Metodisten]

interessann historie.
Hørt noe mere om det der eller ?

Ganske klassiske " spøkelses ting " , men det der med krusifiksene har jeg ikke hørt før. Hva betyr det mon tro ?

[Michaelsan]

Hei,

Fikk bare lyst til å skrive litt.

Det at hus er besøkt av ånder er ikke så uvanlig. Jeg tenker da på eldre hus. Det er mange grunner ute å går - det finnes ikke noe firkantet svar. Akkurat som diamanten har mange fasetter - sider, har også dette med ånder på besøk mange sider.

Her er en side.
Et eldre menneske som dør kan være veldig bundet til sitt hjem. Og bindningen til hjemmet kan også variere. Men er det et flott gammelt hus hvor en mektig dame bodde som styrte og stelte så kan huset og hva som skjer med dette være så viktig at hun ikke slipper taket selv etter sin død.

Der finnes en lov - Om friheten du finner er frihet fra frykt er den sann. Dette er en jordisk lov.

Der finnes en enda dypere, mer omfattende og større lov. Om friheten du finner er frihet fra alt som binder deg til jorden er den sann. Det er klart - for å kunne etterleve denne har vi alle mye igjen å jobbe med.

Når mennesker dør skal de gå mot lyset. Problemet er at om du og jeg skulle få beskjed om å gå mot sola har vi noen problemer/ hinder vi må over.

Sola virker veldig langt borte. Å gå mot den virker meningsløst fordi vi anser at vi aldri kan komme frem. Slik er det også når vi dør. Lyset virker så langt borte. Men når vi begynner å gå mot lyset oppdager vi at avstanden ikke er så stor. Men vi MÅ begynne å gå mot lyset.

Det neste hindret er at vi er så opptatt av huset vårt (det vi eide på jorda) så vi har ikke en gang lagt merke til det derre lyset langt der borte. Istedet farter vi hit og dit nære jorden - prøver å få kontakt og strever med å passe på det vi hadde. Vi tror at livet på jorda er alt der er - vi er ikke seende.

Så plutselig en dag flytter du inn i et slikt hus. Hun som eide huset kan du neppe klare å unngå om du er litt åpen og følsom.

Jeg bor selv i et slikt hus hvor det bodde en mektig dame en gang.

Det er ikke så lett alltid å få kontakt med de døde for din del, men det er ikke så viktig. Hun (eller han) hører derimot deg. Om du vet at det handler om en dame - jeg visste det fordi jeg spurte litt rundt om kring hvem som hadde bodd her og hvem som hadde bygget dette huset i sin tid. Jeg følte også at det var henne.

Når jeg var alene, i balanse så snakket jeg til henne. Jeg ba henne se seg rundt og se om hun kunne se et lys langt der borte i det fjerne. Jeg sa til henne at hun skulle gå mot lyset. Hun hørte ikke ordentlig på meg til å begynne med. Det tok tid. Så jeg opprepet samtalen med henne fra tid til annen. Tilslutt oppfattet hun, stoppet opp, hevet blikket og fikk syn på lyset. Så begynte hun å gå mot det. Siden da har det vært stille. Dette er nok to år siden nå.

Så alt er i bunn og grunn veldig enkelt.

Michaelsan