Hjemsøkt, Gjenferd & Ånder ⇒ verdt å "spøke" for??

[Irenelli...]

Hey ijen, foten groor sakte:p å jeg sitter å tenker mye på ditt og datt, leste en bok som het Hvit busser en dag å det fikk meg til å tenke på..

Er det noen som har vært i dødsleirene og fått kontakt med noen ånder?? aldri hørt faktsisk om noen som har vært der å fått noen feelings får å si det rett ut :mozilla_wink: jeg mener, det var jo omtrent 6millioner som fikk en grusom skjebne er ikke det noe å spøke for kanskje??

[Drusilla]

Hei ! Jeg var i Auswitch for noen år tilbake og det var en helt spesiell følelse jeg fikk da jeg gikk rundt og hørte på guiden fortelle. Jeg syns det lå et tungt teppe over det hele. Følte et usigelig tungsinn som jeg aldri har følt hverken før eller siden. Jeg gikk alene inn i brakkene og jeg syns jeg hørte et sus av stemmer. Klagende og gråtende. Jeg er ikke i tvil om at det er stor paranormal aktivitet der !

[Konto avsluttet]

Jo det burde være det.
Har selv vært i 4 konsentrasjonsleier.

[Maze]

Hei ! Jeg var i Auswitch for noen år tilbake og det var en helt spesiell følelse jeg fikk da jeg gikk rundt og hørte på guiden fortelle. Jeg syns det lå et tungt teppe over det hele. Følte et usigelig tungsinn som jeg aldri har følt hverken før eller siden. Jeg gikk alene inn i brakkene og jeg syns jeg hørte et sus av stemmer. Klagende og gråtende. Jeg er ikke i tvil om at det er stor paranormal aktivitet der !

Der var jeg også for noen år siden. jeg følte meg så ufattelig trist. ville bare gå å tilbake til bussene å bli der. Jeg sleit meg gjennom guide turen, for hvert sted vi kom jo verre ble den sorgfølelsen, med en anelse av hat. Man ble så sint når man visste hva som hadde skjedd med menneskene der... Men når jeg var i gasskammeret, begynte jeg å gråte. For meg var det veldig spesielt, er ikke ei som lett begynner å gråte, særlig ikke blant mange mennesker... Men det var visst ikke bare meg, mange av de andre som var med gråt også.. Det sier litt om de følelsene og tankene og ikke minst den stemingen som befinner seg på dette stedet...

[chupacabra16]

i fjor var jeg på klassetur til Ravensbrück og Sachsenhausen. følsesen jeg fikk da vi gikk rundt der var helt speisell. allerede ved portene fikk jeg en trykket følelse, og jo lenger inn i leiren vi kom, jo tristere ble jeg. jeg fikk følelsen av at jeg var helt på bånn og at det ikke fantes noe positivt rundt meg. når jeg tenker over det nå, var dette en følese som er dypere enn bare forferdelsen etter nazistenes mishandling og pinsler. jeg følte meg rett og slett helt uten håp og livsglede, og klarte ikke slutte å gråte. jeg er en person som har sperrer for å gråte foran andre, men dette var så sterkt at jeg ikke klarte å holde tårene tilbake, jeg følte meg heller ikke "flau" over å gråte foran resten av klassen. følelsen var verst i likkjellerene og krematoriene. det måtte jeg faktisk sette meg ned før jeg klarte å fortsette. følelsen ville ikke slippe taket før vi var i bussen på vei vekk igjen.
jeg har aldri før følt meg så trist og uten håp noen gang før. det var rett og slett helt forferdelig.

[chupacabra18]

huff da:( ja slike steder har tendenser av å gjøre slikt med deg..
det har vel sannsynligvis noe med sjelene etter alle de som ble drept der på forferdelige måter tror jeg. det er mye lidelse og horror de slike steder vet du.
(men MEG har du hvertfall for alltid da Chupacabra )

[snuppedilla]

vel.. bare det å vite hva som har foregått på slike steder og gå der... e nok til at man føler seg veldig nedfor og ikke nødvendighvis at man føler ånder som har dødd der...
mennesket har enorm evne til å føle empati.. om det så er på et virkelig sted der det er kjent det har foregåt grusomme hendelser eller like gjern en film basert på fiction eller noe virkelig...

[Frokost]

Har ikke noe lyst å engang nærme meg steder som det, tror det ville ha klikket for meg. Er redd for at jeg ikke ville taklet å oppleve det som skjedde da. Med all den smerten som ligger igjen i bakken, i veggene og i luften rundt så kunne det blitt litt mye. Men det hadde kanskje vært overkommelig også, får se med tiden om jeg tar meg en tur. Har for tiden nok med hverdagen om jeg ikke skal oppsøke helvetesporter på jord i tillegg.

[Trøndergut]

Man skulle jo tro det er mye paranormal aktivitet på slike steder ja, men det trenger jo ikke å være det. Slike tunghetsfølelser som man får ved å besøke disse leirene kan jo være resultatet av inntrykkene og vissheten man får om hva som skjedde der. Jeg gikk gjennom Falstad-skogen ved Levanger i Nord-Trøndelag for noen år siden. Det var et henrettelsessted under krigen, like ved fangeleiren Falstad. Da jeg kom til det stedet hvor fangene ble skutt, var det helt stille. Lange skygger av trærne, ingen vind, ikke fuglesang eller en annen lyd i skogen. Det var en uhyggelig følelse, samtidig som det hersket en slags fred over stedet. Men jeg ville ikke gått der alene på kvelden, for å si det slik.