Engler, Guider, Hjelpere, Skytsengler ⇒ Noe du kan lese og svare på hvis du gidder

[Dragon no Hana]

Det er ikke så mye og lage et emnet for, men jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre.

Jeg vet egentlig ikke hvorfor jeg reggistrerte meg her.. jeg bare søkte på ånder og kom likom hit. Jeg begynte og bekymre meg fordi søstra mi flyttet hit før sommeren, og har nå flyttet tilbake til pappa. Før hun flyttet så hun at hun var mørkredd (noe jeg synes var rart siden ho nesten lever i mørket). I dag fikk jeg vite at når hun var alene så hørte hun stemmer i hodet(det skjedde bare når hun var her) Jeg har også opplevd at døren (spessielt på badet) har glidd opp, og at jeg har hørt dunkelyder eller synes og ha sett noe i øyekroken. Jeg bor i en leilighet.. så det er kanskje ikke rart, men det bekymrer meg uansett. I det siste året har jeg også hatt noen litt bemerkelsesverdig drømmer. Jeg har vært ganske depperimert og hatt store problemer på skolen, og lurte kanskje på om det kunne ha noe med en åndelig aktivitet å gjøre. Da søsteren min bodde her hadde hun også problemer på skolen, noe hun aldri har hatt før, og hun ble fortere sur og irritert. Jeg har alltid intresert meg for paranormale ting spessielt alchemy, men alikevel er jeg livredd for det. Etter et emne om det er jeg nesten helt på gråten. Når jeg har besøk hjemme blir det også en veldig dårlig stemning. Siden jeg bor ved en tog stajon (som noen har drept seg på) og en 50-100 år gammele skole(husker ikke helt hvor gammel) og en kirkegård, tenkte jeg at det ikke var helt umulig at det var noe overnaturlig. Mamma tror ikke på sånne ting og nekter og flytte, og jeg nekter og bare dra fra ho (dvs flytte til pappa sånn at ho blir alene). Uansett hvor jeg er, så er jeg redd, jeg greier bare å slappe av når jeg sitter tett inntil noen eller under dyna. jeg har sluttet og tro på gud, men siden 4. klasse har jeg trodd på Norrøne Guder (i 4. klasse sverget jeg min kjærlighet til Loke..kall meg sprø.. men jeg har faktisk ikke blitt forelsket etter det.)

Beklager skrivefeil og hvis dere synes at det var unødvendig av meg og skrive dette, eller hvis jeg la det på feil emnet. Jeg er 13 år, hvis dere lurer. (jeg skulle gjerne sagt unskull flere ganger, fordi det er sånn jeg er, men jeg synes det blir for rart)

[Minny]

Hei, og velkommen hit på forumet. :mozilla_smile:

Vet ikke om jeg har så mye å si, men jeg har lest det du har skrevet og skjønner at du er bekymret. Syns ikke du skal unnskylde deg jeg. Det spiller ingen rolle at du postet det under dette emnet. Sikkert ikke så lett å dele det du opplever med alle her inne, så det syns jeg var modig gjort. Jeg har ikke så mye å komme med når det gjelder åndelig aktivitet, men det er det mange andre her som har. Håper at du får noen fine svar som kan hjelpe deg ihvertfall.

Lykke til!

[Satsuki]

Det er ikke så mye og lage et emnet for, men jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre.

Jeg vet egentlig ikke hvorfor jeg reggistrerte meg her.. jeg bare søkte på ånder og kom likom hit. Jeg begynte og bekymre meg fordi søstra mi flyttet hit før sommeren, og har nå flyttet tilbake til pappa. Før hun flyttet så hun at hun var mørkredd (noe jeg synes var rart siden ho nesten lever i mørket). I dag fikk jeg vite at når hun var alene så hørte hun stemmer i hodet(det skjedde bare når hun var her) Jeg har også opplevd at døren (spessielt på badet) har glidd opp, og at jeg har hørt dunkelyder eller synes og ha sett noe i øyekroken. Jeg bor i en leilighet.. så det er kanskje ikke rart, men det bekymrer meg uansett. I det siste året har jeg også hatt noen litt bemerkelsesverdig drømmer. Jeg har vært ganske depperimert og hatt store problemer på skolen, og lurte kanskje på om det kunne ha noe med en åndelig aktivitet å gjøre. Da søsteren min bodde her hadde hun også problemer på skolen, noe hun aldri har hatt før, og hun ble fortere sur og irritert. Jeg har alltid intresert meg for paranormale ting spessielt alchemy, men alikevel er jeg livredd for det. Etter et emne om det er jeg nesten helt på gråten. Når jeg har besøk hjemme blir det også en veldig dårlig stemning. Siden jeg bor ved en tog stajon (som noen har drept seg på) og en 50-100 år gammele skole(husker ikke helt hvor gammel) og en kirkegård, tenkte jeg at det ikke var helt umulig at det var noe overnaturlig. Mamma tror ikke på sånne ting og nekter og flytte, og jeg nekter og bare dra fra ho (dvs flytte til pappa sånn at ho blir alene). Uansett hvor jeg er, så er jeg redd, jeg greier bare å slappe av når jeg sitter tett inntil noen eller under dyna. jeg har sluttet og tro på gud, men siden 4. klasse har jeg trodd på Norrøne Guder (i 4. klasse sverget jeg min kjærlighet til Loke..kall meg sprø.. men jeg har faktisk ikke blitt forelsket etter det.)

Beklager skrivefeil og hvis dere synes at det var unødvendig av meg og skrive dette, eller hvis jeg la det på feil emnet. Jeg er 13 år, hvis dere lurer. (jeg skulle gjerne sagt unskull flere ganger, fordi det er sånn jeg er, men jeg synes det blir for rart)

Først og fremst, ingenting er for lite å lage noe emne om, og det er tydelig at dette er noe som bekymrer deg, så det er absolutt ikke noe å unnskylde!
At søsteren din hører stemmer, og at dere gjør det dårlig på skolen, behøver ikke nødvendigvis ha noe med åndelig aktivitet å gjøre. Det kan vel egentlig ikke 100% utelukkes, men dette er ikke noe jeg vet mye om, så det får noen andre ta seg av så jeg ikke sprer vranglære her.

Utifra beskrivelsen din høres det ut som om det kan være noe i leiligheten din, i og med at du ser ting i øyenkroken, dører lukker seg igjen osv. Det er derimot ikke sagt at dette er noe negativt eller farlig, og noe å være redd for. Personlig tror jeg ikke ånder kan gjøre deg noe, jeg sier som min mor; "det er de levende du skal være redd for, ikke de døde". Og også, husets beliggenhet, eller at det er en leilighet, behøver ikke ha noe å si, så lenge den som går igjen har tilknytning til stedet. Jeg tror dermed personlig ikke det finnes flere ånder i et gammelt bygg, eller på kirkegården, enn det gjør andre steder. Så det skal jeg tro ikke er noe å uroe seg for

Vel, det er vel det jeg har og si. Og forresten, velkommen hit til forumet. Du virker, etter det jeg leser, som en utrolig smart og reflektert 13 åring, så du bør ikke ha så lave tanker om deg selv. (Beklager hvis jeg har tolket dette feil)

Edit: Typo's.

[kaja43]

Vil for det første si at det er veldig få steder det går igjen en ånd, men avtrykk av mennesker som har levd der kan ofte forekomme.
Om det er det ene eller andre eller ikke no er ikke lett å si uten å tune seg inn på
det.
Uansett er det flott at du setter ord på bekymringene dine og får andre til å
gi noen innspill. Ting blir ofte lettere bare av å åpne seg litt.
Det er mye som kan gi redsel og dårlige karakterer, når foreldre skilles og en må
flytte f.eks kan gi en mange vonde tanker og følelser som går utover livet ellers.
Det er ikke alltid vi er klar over det en gang. Ting ligger i underbevisstheten og
jobber. Kanskje du skulle prøve å snakke med mor om hvordan du har det igjen?
Om hun ikke tror på ånder ol. så kan du jo utelate den biten og bare si at du er redd
hele tiden der dere bor og gjerne vil flytte?

Lykke til og husk at ting alltid bedrer seg når en tør fortelle, følelser som deles blir alltid mindre. Hadde vært stolt over å ha en så klok og modig unge :mozilla_wink:

[chupacabra16]

jeg har egentlig ikke noen stor fagkunnskap på dette temaet, og skal ikek komme med noen smarte utsagn eller sånn
jeg vil bare si at det var innmari tødt gjort å fortelle om dette i et offentlig forum med mange tusen lesere. når det gjelder sånne heller "unormale" ting, som ikke så mage opplever, er det fort gjort å føle seg annerledes og forstyrret når man ser og føler sånne ting.
håper du finner ut av dette, og at du komemr til en løsning der du slipper den konstante redselen, den må være utrolig plagsom for deg. lyke til med alt sammen !

forresten ! din kjærlighet og entusiasme for norrøne guder kan jeg godt forstå :mozilla_smile: det er jo kjempespennende ! har blitt veldig interessert selv jeg, faktisk etter Jul i Valhall på TV2 :mozilla_laughing:
tror du forresten det at du ikek har blitt forelsket kan ha noe med kjærlighetserklæringen din til Loke ?
spennende dette her

[CandyMilla]

Jeg tenkte også på at kanskje det er en del negative energier som du og din søster merker der på det stedet. Spesielt siden det er verre der. Har dere vært veldig "like" på å merke ting i oppveksten? Prøv å sammenlign hvordan annerledes du føler det overalt hvor du er, for å liksom kartlegge akkurat hva det er du ser/kjenner/merker.
Hvis du blir deprimert i det huset, så husk at det ikke er ditt eget. Prøv å legg beskyttelse på deg selv, f.eks ved å forestille deg at du brer en hinne rundt deg, en slags boble av enten lys eller rett og slett bare noe som er rundt deg. Tenk så at den skal beskytte deg fra negativitet.

[Dragon no Hana]

Jeg vet jeg skrev litt vell mye, men sånt skjer når jeg kjeder meg. Jeg delte det inn sånn at dere kan lese det som dere vil.

Ånde greiene:

Det er på en måte en følelse som kommer og går. Jeg prøver å være opptatt med noe hele tiden sånn at jeg ikke skal tenke på det, og når jeg er alene har jeg lyset på i alle rommene (eller lukker døren til de rommene som jeg ikke har lyset på i). Jeg og søsteren min har alltid vært gode venner og har alltid delt rom og hvert gode venner. Etter vi flyttet hit så flyttet søsteren min til pappa etter et år. Etter hun flyttet hit igjen har hun hatet meg (noe som har gått over nå) og hun ville verken snakke med meg eller mamma. Når hun bodde hos pappa var hun nesten avhengi av at jeg ringte til ho 1 gang i uka. Hvis jeg hadde et bilde av mamma på mobilen koste hun mobilen. Jeg ble ganske overasket da ho plutselig ble så negativ og slem. Problemer på skolen betydde ikke at jeg/vi fikk dårlige karakterer eller noe sånt, men faktisk at vi ikke greier og gå på skolen. I år har jeg gått på skolen i 5 dager, og søsteren min gikk ca i to uker(skulle gått ca 3 måneder) før hun flyttet tilbake til pappa. Jeg er veldig redd for ånder og lignende, jeg tørr ikke å prøve å gjøre noe med dem eller bli kvitt de eller kontakte de eller "isolere"(fant ikke på et annet ord i farten) meg fra de. Jeg tør faktisk ikke og ikke tro på dem

Bare noe som ble med:

Pappa er ganske streng (men han har blitt snillere) foreldrene hans var ganske strenge mot han og jeg har hørt flere historier om at han har rømt og vært hos kameraten sin i opptil 2 uker. Jeg husker fortsatt at pappa jaget meg rundt i stua fordi jeg sa noe dumt.. Husker også da han dro fra mamma, de kranglet og pappa vekket oss og så at vi skulle sette oss inn i bilen. Mamma gråt, og jeg trøstet ho. Vi barna satt oss i bilen, mamma prøvde og snakke til pappa og han sa "hent pistolen". Jeg husker ikke rekkefølgen på det som skjedde, og det er ganske uklart, men jeg glemmer ikke de ordene. Dette har kanskje ikke så mye med saken å gjøre, men jeg greier alltid og snu på emnet sånn at det begynner å handle om meg. Jeg hater at jeg gjør det, så jeg er alltid forsiktig når jeg skriver, men akkurat nå er jeg ikke i humør til å bry meg.

Loke:

Det med Loke er på en måte litt rart. Da søsteren min gikk i 6. klasse (og jeg i 4.) hadde hun et skuespill om norrøne guder. Jeg leste manuset og syntes at Loke var ganske morsom. Ettersom jeg fikk litt interesse for det fant jeg ut mer om norrøn mytologi, og fant ut at de fleste syntes at Loke var slem. Jeg syntes at det var veldig trist, og bestemte at jeg skal like han uansett hva. Jeg glemte alt om det etter en stund, selv om jeg fortsatt hadde interesse for norrøn mytologi og syntes at Loke var snill. I fjor fikk jeg kalender og sånn av Jul i Valhall (kjæresten til mamma hadde en jobb for tv-studioet som sendte det) så fulgte det med en stor plakat. Den første jeg fant var Loke, jeg fant han på første forsøk. Jeg kunne ikke forsikre meg om at det var han, men jeg bestemte bare at det var det. Jeg hadde faktisk rett også.. for en stund siden fant jeg en anime om Loke, og så på den. Etter det begynte Jul i Valhall, og jeg fikk tilbake det minnet og at jeg hadde bestemt meg for å like Loke. Så ble det bare sånn at jeg begynte å elske han. Jeg vil dø for han om nødvendig. Hvis han ikke elsker meg kan jeg bare være et våpen for han. Så lenge han er glad, er jeg glad. Så er det bare det at jeg ikke kan si at Loke eksisterer, men jeg velger allikevel å tro at han gjør det.
Jeg drømte forresten at jeg var Jonas og at jeg befridde Loke, så var det en luke bak en disk i et tv-studio som man måtte krype gjennom for og komme til hulen hans. Etter at jeg hadde tatt av lenkene så gikk det en stund og så skulle han opp til Åsgard, når det skjedde ville hele hulen på en måte gå opp som en heis. Like før det skjedde krøp jeg halvveis inn i hulen(jeg stoppet midt i inngangen). Jeg så Loke, så sa jeg ”Det gjør ikke noe hvordan du ser ut, jeg elsker deg!” Så kysset jeg han like før han dro opp til Åsgard.

Prat på slutten:

Nå er det andre gangen jeg har blitt overasket over hvor snille folk på forumer er… Takk for svarende. Jeg har alt snakket med mamma om det noen ganger, og vi har flere ganger tenkt på og flytte. Selv om vi aldri kommer så langt som til å gjøre det. Jeg har aldri hatt problemer med å si hvordan jeg føler det eller hvordan jeg ser på ting. Jeg har også på en måte en egen interesse for følelser, jeg kan uten problemer finne ut hvordan folk føler det eller har det. Selv om jeg ikke alltid kan se det på ansikts uttrykk, kan se det på måten de oppfører seg på eller på hva de sier. Jeg greier å merke hvordan folk har det på hva de skriver også, men det er som oftes med noen jeg har møtt og sett hvordan de er i forskjellige situasjoner. Mamma mener at jeg har en spesiell egenskap for å forstå andre mennesker. Uansett… nå gidder jeg ikke å skrive mer… jeg tror faktisk at jeg aldri kom helt frem til hoved poenget, men det bryr meg egentlig ikke.

[Dj_Devil]

må først sie. oj her var det mye å ta tak i....
først å fremts vil eg si velkomen til deg... du virker som en veldig snill person. så håper du blir mer aktiv å forblir her.. at du skriver mye skal du ikke tenke på.. skriv det du har på hjerte du..
så får eg dele opp denne melingen...

Ånde greiene:

Det er på en måte en følelse som kommer og går. Jeg prøver å være opptatt med noe hele tiden sånn at jeg ikke skal tenke på det, og når jeg er alene har jeg lyset på i alle rommene (eller lukker døren til de rommene som jeg ikke har lyset på i). Jeg og søsteren min har alltid vært gode venner og har alltid delt rom og hvert gode venner. Etter vi flyttet hit så flyttet søsteren min til pappa etter et år. Etter hun flyttet hit igjen har hun hatet meg (noe som har gått over nå) og hun ville verken snakke med meg eller mamma. Når hun bodde hos pappa var hun nesten avhengi av at jeg ringte til ho 1 gang i uka. Hvis jeg hadde et bilde av mamma på mobilen koste hun mobilen. Jeg ble ganske overasket da ho plutselig ble så negativ og slem. Problemer på skolen betydde ikke at jeg/vi fikk dårlige karakterer eller noe sånt, men faktisk at vi ikke greier og gå på skolen. I år har jeg gått på skolen i 5 dager, og søsteren min gikk ca i to uker(skulle gått ca 3 måneder) før hun flyttet tilbake til pappa. Jeg er veldig redd for ånder og lignende, jeg tørr ikke å prøve å gjøre noe med dem eller bli kvitt de eller kontakte de eller "isolere"(fant ikke på et annet ord i farten) meg fra de. Jeg tør faktisk ikke og ikke tro på dem

etter hva du har skrevet så vil eg ikke si at det er ånder som er i leiligheten...
men eg vil heller si at dere er veldig følsome over negative energier..
vil nokk tru at det har bodd en veldig sint mann i den leiligheten før. i mange år også. da har den negative å sinte energien satt seg i leiligheten.. denne energien er veldig lett å la seg føle.. spesielt om dere har bod i den i flere år.. la meg spøre. har dere bod i den leiligheten hele livet? har du merka mye på humøret til faren din etter han fløtta ut?
merker du selv når du er på besøk hos faren din at du selv ikke er redd\føler agresjon og slike ting? å det med at du har problemer med skolen. det vil eg si er at dere blir så utkjørt av di negative energiene at dere rett å slett ikke makter å dra på skolen? våkner du om morningen å føler deg utkjørt?
eg har ein øvelse du må prøve.. eg fekk søstra mi til å prøve dette fordi hu er redd di samme tingene som deg. derfor ble hu lett motaklig for energier hu ikke vil føle.

1: prat med deg selv. ikke høyt menn inni deg. å prate med deg selv er en måte å prate med hjelperne dine på.. si til deg selv at du vil ikke føle energiene lenger. du vil ikke ha noen form for aktivitet rundt deg. osv.
2: gjør dette vær natt før du legger deg.. la det bli en rutine en liten stund fremover. prøv å merk humøret ditt og følelsene du har etterpå..
3: selv om du tenker det kan være noe paranormalt. så ikke skrem deg selv. tenk den logiske forklaringen. den er lettere å takle. husk. mange dører til bad er lette å gli opp.. og fantasien kan spille eit lett puss når man er i bade og hører døra gli sakte men sikkert opp

kan si at etter mye slike øvelser så hadde ingen i huset følelse for aktivitet i eit gammelt hus vi viste ein jekk igjen i. all aktivitet stoppa når hu er hjeme.. men med en gang hu ikke er hjeme. hørte vi skritt i trappa.. skaper som smelte opp og igjen. noen ganger frystrasjons følelser.. å med en gang hu var hjeme. så poff der var alt vekke.. så hjelperne hennes paste på at det ikke kjedde noe rundt henne.. som resulterte at det ikke kjedde noe rundt oss. men merk. det virka for hu. det betyr ikke nødvendigvis at det funker for deg.. men det er vert eit forsøk. er det ikke?

Bare noe som ble med:

Pappa er ganske streng (men han har blitt snillere) foreldrene hans var ganske strenge mot han og jeg har hørt flere historier om at han har rømt og vært hos kameraten sin i opptil 2 uker. Jeg husker fortsatt at pappa jaget meg rundt i stua fordi jeg sa noe dumt.. Husker også da han dro fra mamma, de kranglet og pappa vekket oss og så at vi skulle sette oss inn i bilen. Mamma gråt, og jeg trøstet ho. Vi barna satt oss i bilen, mamma prøvde og snakke til pappa og han sa "hent pistolen". Jeg husker ikke rekkefølgen på det som skjedde, og det er ganske uklart, men jeg glemmer ikke de ordene. Dette har kanskje ikke så mye med saken å gjøre, men jeg greier alltid og snu på emnet sånn at det begynner å handle om meg. Jeg hater at jeg gjør det, så jeg er alltid forsiktig når jeg skriver, men akkurat nå er jeg ikke i humør til å bry meg.

faren min har også hatt en lignende oppvekst.. noe som også resulterte til at han også klikka lett på den samme måten som faren din. har kjent belter og kleshengere hart på rompa mange ganger i oppveksten kan man si. han hadde skyhøye forventinger som eg ikke klarte å leve opp etter under oppveksten. som resulterte til at selv om han ikke gjore det bevist. så viste han missnøye ubevist. eit eksempel. han forventa at eg som 14 åring skulle klare å bære ein sement sekk lika enkelt som han kunne som 38 åring.
han er snillere nå. men er fortsat den slue sykopaten som før. kan lova deg livet ble enklere da han fløtta ut. hehe. og som skrevet over.. selv om du skriver noe personligt som eg gjør nå. så gjør det ingenting. skriv det du har på hjerte.. for du er langt fra alene.

norøn mytologi kan eg ingenting om. så skal ikke komentere den delen.. berre si at det er bra du har funnet noe som passer for deg

Prat på slutten:

Nå er det andre gangen jeg har blitt overasket over hvor snille folk på forumer er… Takk for svarende. Jeg har alt snakket med mamma om det noen ganger, og vi har flere ganger tenkt på og flytte. Selv om vi aldri kommer så langt som til å gjøre det. Jeg har aldri hatt problemer med å si hvordan jeg føler det eller hvordan jeg ser på ting. Jeg har også på en måte en egen interesse for følelser, jeg kan uten problemer finne ut hvordan folk føler det eller har det. Selv om jeg ikke alltid kan se det på ansikts uttrykk, kan se det på måten de oppfører seg på eller på hva de sier. Jeg greier å merke hvordan folk har det på hva de skriver også, men det er som oftes med noen jeg har møtt og sett hvordan de er i forskjellige situasjoner. Mamma mener at jeg har en spesiell egenskap for å forstå andre mennesker. Uansett… nå gidder jeg ikke å skrive mer… jeg tror faktisk at jeg aldri kom helt frem til hoved poenget, men det bryr meg egentlig ikke.

du har en liten empat i deg ser eg. les litt i forumet om hva en empat er for noe.. er faktisk nå i det siste at eg selv har kunna sakt at eg er en empat.. viste ikke hva det var før. før Aron (takk for det) viste hva ein empat er for noe.. da jekk det opp eit lys kan man si.. det er en spesiell gave.. lærer du deg hvordan du kontrolerer den å bruker den gaven orntlig. kan du gå i gata å vite hvordan en person her det berre med å se på den personen..

til slutt så vil eg si velkommen igjen.. håper du blir her

[Dragon no Hana]

Vi har bodd i denne leiligheten i 6 år, pappa har aldri bodd her. Jeg føler meg mere avslappet når jeg er hos pappa, for det meste holder jeg meg nede i kjelleren. Siden jeg som oftes driver sammen med stesøstra mi, og pappa kjefter ganske mye på ho. Hver gang pappa kjefter begynner jeg å gråte, og hvis han snakker alvorlig til meg besvimer jeg nesten. Minner meg litt om når jeg trøsta broren min etter pappa hadde kjefta på han.
Jeg er som oftes ganske utslitt, og har vondt i hode. Jeg blir spesielt sliten rundt mange folk, etter jeg f.eks har vært på skolen er det første jeg gjør å legge meg. Jeg er stort sett utkjørt hele tiden. Haff

Tusen takk for svar, jeg kommer helt klart til å prøve det du skrev. Jeg blir alltid i godt humør når jeg treffer på så hyggelige personer som deg ^w^ Jeg kommer til å bli mere aktiv etter hvert, men for øyeblikket er jeg for det meste opptatt med Zelda: Twilight Princess, Guild Wars Nightfall, og jeg prøver og se ferdig 12 animer. Jeg får bare ta det som det kommer

[Dj_Devil]

Vi har bodd i denne leiligheten i 6 år, pappa har aldri bodd her. Jeg føler meg mere avslappet når jeg er hos pappa, for det meste holder jeg meg nede i kjelleren. Siden jeg som oftes driver sammen med stesøstra mi, og pappa kjefter ganske mye på ho. Hver gang pappa kjefter begynner jeg å gråte, og hvis han snakker alvorlig til meg besvimer jeg nesten. Minner meg litt om når jeg trøsta broren min etter pappa hadde kjefta på han.
Jeg er som oftes ganske utslitt, og har vondt i hode. Jeg blir spesielt sliten rundt mange folk, etter jeg f.eks har vært på skolen er det første jeg gjør å legge meg. Jeg er stort sett utkjørt hele tiden. Haff

Tusen takk for svar, jeg kommer helt klart til å prøve det du skrev. Jeg blir alltid i godt humør når jeg treffer på så hyggelige personer som deg ^w^ Jeg kommer til å bli mere aktiv etter hvert, men for øyeblikket er jeg for det meste opptatt med Zelda: Twilight Princess, Guild Wars Nightfall, og jeg prøver og se ferdig 12 animer. Jeg får bare ta det som det kommer

sitter å ser på den japanske anime serien bleach eg hjemme.. døds spennende.. :D
blir sint vær gang eg må legga meg.. kan ikke se ein ep til da. hehe... er på ep 37 av 108 hehe.... følger også med på naruto vær uka (helt hekta. tilogmed bestilt ein spesial lagd plakat). har sett ferdig alle dragonball, Z og GT og Yu Yu Hakusho

eg har en øvelse for deg å prøva når faren din prater med deg.. det funka for meg vertfall. for slike menesker sluker energi fra deg når di prater....

om du sitter.. så sitt med nevene sammen... ikke i kors som en sta liten unge. (le litt) men nevane sammen... så sitter du rett med ryggen å har begge nevane mellom bena. dette er ein energibevarende øvelse... energien skal være i din kropp når han prater med deg.. ikke i hans. ettervert vil du merke du blir sterkere. bedre selvtilit og klarer å svare tilbake.... stirr gjerne i augene hans.. det er utruligt vanskligt i starten. men prøv. vis i dine auger at du vil ikke la deg knekka så lett. skap gjerne eit ont blikk om du vil. det er enklest i starten.

vant min første diskusjon over far min for ikke så lenge siden. var den beste følelsen eg noen gang har hatt... eneste kombacken han kom med var "dere vil se hvem som har rett med tid" så 30 min etterpå. da kom alle gode kombacker.. men da hadde eg alerede vunnet. så eg svarte han ikke.. ville ikke mette hans desperate forsøk på å fortsat vinna diskusjonen.

diskusjonen var over hvor mye penger han har på ligningen og hvordan han lever og klarer å fiksa eit helt hus. ifølge min lønn så vil eg i årslønn ha tjent mer enn han i brutto. å eg klarer meg akkuratt.. har nokk til å klare meg vær måned uten å tenke for mye på hvor mye eg bruker. så vet eg av erfaring at han får materialer istedenfor penger. så ligningen skal vises mindre.. så penge haier ikke kan ta han. da fikser han opp hus som han bor i. selger det. får profitt.. kjøper nytt i samme stand. fikser det. selger for profit. å salg å alt går via dama hans. så han har ingen formue.
eg hadde satt meg inn i alle di norske reglene i orningen han er med staten om hvor mye han får lov å tjene å slikt.. så eg hev mot han fakta som var sterkere enn løgnene hans.. så han hadde ikke noe å komme med.

[kaja43]

Flotte innlegg dere har her. Takk for at dere deler.

Det er mye mulig det ligger negative energier i huset og at du er veldig
motagelig for disse. Om vi ikke har det så bra med oss selv så blir vi mer
åpne og lettere innvadert.

Det er ingen stor sak og rense ut sånt. Spill god løftende musikk, tenk at kjærligheten
og lyset brer seg i huset, be om hjelp fra den andre siden og føl at dere samarbeider
om å få en god atmosfære i hjemmet deres. Gjør det hver dag til du merker at det
letter.

Jeg må tilføye at når en har så voldsomme reaksjoner overfor foreldre eller andre
mennesker så kan vi ikke skylde på ånder og dårlige energier i hus. Dette er psykiske
reaksjoner på dårlige opplevelser. Når en ikke klarer gå på skolen og hovedinteressen
er å se tv og spille pc spill da er det nærliggende å tenke angst, depresjon og flukt fra virkeligheten og egne følelser.

Jeg har 4 barn hvor tre ikke har klart å gå på skolen de siste to årene av ungomsskolen.
To er så voksne nå at de begynner å se årsaker og gjør noe med det.
Min datter var så ille at når jeg fulgte henne til skolen forde jeg ville hun skulle gå der
så kastet hun opp på trappa før vi gikk inn.

Hun er det dere kaller empat og det er en gave, men den er ikke gratis. Det følger veldig ofte med dårlig selvtillit, angst og depresjoner.
Mitt råd for å gjøre noe med din utmattethet og fortvilelse er å prøve å finne noe du
liker å gjøre, noe du kan føle at du mestrer sammen med andre. Det vil gjøre deg sterkere, gi deg bedre selvtillit og få apatien til å løsne. Når vi gjør noe konstruktivt i stedet for å legge oss under dyna så får det positiv virkning på alle sider av livet. Også de rundt oss faktisk. Det er ikke lett og krever viljestyrke i starten, men du kan om du vil :mozilla_wink:

[Dj_Devil]

Hun er det dere kaller empat og det er en gave, men den er ikke gratis. Det følger veldig ofte med dårlig selvtillit, angst og depresjoner.
Mitt råd for å gjøre noe med din utmattethet og fortvilelse er å prøve å finne noe du
liker å gjøre, noe du kan føle at du mestrer sammen med andre. Det vil gjøre deg sterkere, gi deg bedre selvtillit og få apatien til å løsne. Når vi gjør noe konstruktivt i stedet for å legge oss under dyna så får det positiv virkning på alle sider av livet. Også de rundt oss faktisk. Det er ikke lett og krever viljestyrke i starten, men du kan om du vil :mozilla_wink:

kjente meg igjen på slutten der. var på spy følelsen eg og desto nermere eg kom skolen i 9-10 klasse... men er sta av meg.. å sa til meg selv ganske tidligt at eg ville ikke at di andre skulle vinna over meg.. hehe fekk hjelp av ei veninna på slutten av 10. ellers hadde eg vell ikke sittet her vil eg tro.

[kaja43]

Vi har alle våre teknikker for å overleve.
Har en som dopa seg for å klare alle krav, en som bare har funnet ut at han er best i alt og en som går på skolen hver dag, men setter seg ved pulten og går inn i seg selv,
når klokka ringer så subber han hjem. Han vet ikke hvilke fag han har hatt en gang.

Har mange ganger lurt på hvorfor jeg har fått så mange merkelige unger med så
stor åpenhet for det åndelige og så liten evne til å leve i dagens krav, men når jeg følger med her inne så ser jeg mer og mer at dette er mer vanlig enn uvanlig for tiden og at det
nok er en mening med at de er kommet akkurat til meg. Jeg kan jo møte de der de er og
gi de trygghet hjemme til de er klare for å ta imot verden.
Det tar lenger tid for de som er helt åpne fra starten å tilpasse seg samfunnet, de er rett
og slett ikke modne nok når det forventes at de skal være det.
Datteren tok ungdomsskolen på ett år i fjor som 22 åring med bare 6ere.
Den eldste var 25 før han klarte å gå ut å ha en fast jobb blandt andre mennesker.
Det gir dårlig selvtillit å ikke mestre når det forventes, og det å ha stor evne til å leve
seg inn i andres problemer og hjelpe er ikke noe som blir verdsatt.

Har en 15-åring som forteller sin bror hvorfor han spiller så mye spill og tar det helt på
kornet, så riktig at en lurer på hvor han kan vite det fra. Men hva er en sånn evne verdt
i samfunnet? Han skårer 108 på iq tester, men hva hjelper det når du ikke kan ta inn lærdom i en vanlig klassesituasjon?

Sorry, nå var det m :mozilla_cool: in tur til å skrive meg bort

[Dj_Devil]

Vi har alle våre teknikker for å overleve.
Har en som dopa seg for å klare alle krav, en som bare har funnet ut at han er best i alt og en som går på skolen hver dag, men setter seg ved pulten og går inn i seg selv,
når klokka ringer så subber han hjem. Han vet ikke hvilke fag han har hatt en gang.

Har mange ganger lurt på hvorfor jeg har fått så mange merkelige unger med så
stor åpenhet for det åndelige og så liten evne til å leve i dagens krav, men når jeg følger med her inne så ser jeg mer og mer at dette er mer vanlig enn uvanlig for tiden og at det
nok er en mening med at de er kommet akkurat til meg. Jeg kan jo møte de der de er og
gi de trygghet hjemme til de er klare for å ta imot verden.
Det tar lenger tid for de som er helt åpne fra starten å tilpasse seg samfunnet, de er rett
og slett ikke modne nok når det forventes at de skal være det.
Datteren tok ungdomsskolen på ett år i fjor som 22 åring med bare 6ere.
Den eldste var 25 før han klarte å gå ut å ha en fast jobb blandt andre mennesker.
Det gir dårlig selvtillit å ikke mestre når det forventes, og det å ha stor evne til å leve
seg inn i andres problemer og hjelpe er ikke noe som blir verdsatt.

Har en 15-åring som forteller sin bror hvorfor han spiller så mye spill og tar det helt på
kornet, så riktig at en lurer på hvor han kan vite det fra. Men hva er en sånn evne verdt
i samfunnet? Han skårer 108 på iq tester, men hva hjelper det når du ikke kan ta inn lærdom i en vanlig klassesituasjon?

Sorry, nå var det m :mozilla_cool: in tur til å skrive meg bort

så sant så sant... det å tørre å gjenomføre ungdoms skolen i så høy alder er veldig stort i mine auger.. hadde eg droppa ut så hadde eg aldri tørt det.. kjenner meg selv såpass.. så derfor er det enklere å kjempe seg gjenom der å da.. for meg vertfall.. alle er ikke like.. å det er det som er så flott.. ingen er 100% like..
hos meg skjer det noe hele tiden.. akkuratt nå går typen til mamma og mamma fra hverandre.. å di har begge lyst å sette meg i mitten.. hjelpe di.. føle hva som skjer.. spøre litt om fremtiden (for eg vet ofte hva som skjer før det skjer) men eg klarer det ikke.. ikke familie.. det blir for personligt.. ikke klarer eg å mana det frem med vilje heller. berre sperre. så har man søss som blander seg for mye. setter opp meninger å sier noe som ikke er sant... så må eg rette opp drite etterpå... arg.... *stressa i dag*

[Dragon no Hana]

Hmm.. mennesker er ganske fasinerende. Kankje vi sakte men sikkert utvikler oss sånn at vi kommer i bedre kontakt med ånder o.l. Kanskje de fleste barn, ungdomer og muligens voksene har begynt og isolere seg mere fra andre folk. Siden man kan bruke internett og mobil er det ikke så nødvendig og gå ut og treffe folk. Det kan jo også medføre at man blir i bedre kontakt med "evnene" sine, siden man på en måte har mere tid til seg selv. De folka som jobber med skole og sånn bør kanskje snart tenke på og gjøre det enklere for elever, siden det kan virke som en god del har problemer. Spesielt i ungdoms tiden, etter som flere starter å bli mere følsome ovenfor overnaturlige ting og kanskje ikke er så begeistret for å være sammen med så mange mennesker som man er i et klasserom.

Bleach er en kul serie ^^ jeg driver på rundt ep 100. Naruto er også en av de animene jeg skal se, men jeg tar den til slutt siden det er så mange episoder. Akkurat nå holder jeg på med One Piece (er på episode 244) Jeg har sett på første ep av Yu Yu hakusho, men det funka liksom ikke helt.. Dragonball greier jeg rett og slett ikke og intressere meg for.. mest fordi jeg ikke liker tegne måten. Bleach og Death Note er favorittene mine, men jeg kaller Fruits basket, D.N.Angel og Fullmetal Alchemist for "De tre favorittene"