Fakta, teori & skepsis ⇒ Satanismen

[problem]

Åhoi

[Meum]

Og her har jeg brukt flere minutter på å lese gjennom en tråd jeg trodde var en interessant diskusjon om satanisme. Nåvel.

[Appelsin]

De ”svake menneskene” er for noen de sterkeste menneskene.
Likeså er de ”sterkeste menneskene ” for noen de svakeste menneskene.
De uverdige er for noen de verdige. En "egoistisk" handling kan for en person bli utført i beste intensjon for andre. Hvilken briller velger vi å ta på oss? I noen menneskers sinn er trolig alle mennesker grusomme og egoistiske, fordi de lukker øynene sine hver gang det motsette bevises.

Hvorfor må en ha noen som representerer nytelse for en forresten ? Hm..merkelig.

[ludoburgero]

De ”svake menneskene” er for noen de sterkeste menneskene.
Likeså er de ”sterkeste menneskene ” for noen de svakeste menneskene.
De uverdige er for noen de verdige. En "egoistisk" handling kan for en person bli utført i beste intensjon for andre. Hvilken briller velger vi å ta på oss? I noen menneskers sinn er trolig alle mennesker grusomme og egoistiske, fordi de lukker øynene sine hver gang det motsette bevises.

Hvorfor må en ha noen som representerer nytelse for en forresten ? Hm..merkelig.

Sant, i dine øyne. Usant i en annens.
Fellestrekkene er at vi alle proklamerer sannheter, fornekter sannheter,
rettferdiggjør våre utsagn og meninger, klandrer vår samvittighet,
tenker mer på andre enn oss selv, mens de andre tenker mer på seg selv,
og vi gjør det alle til et og samme formål.

Hva representerer nytelse? Og hva er nytelse? Jeg tror det er ikke alltid så langt fra smerte til nytelse, det er forsterkelse av følelser. Total løsrivelse fra hemninger. Enten den ene veien eller den andre.

[Leven]

Det er mange her som mener at satanismen er en motsetning av kristendommen. Tro whatever you want. men jeg mener at det er kristendommen som motsetter seg oss. De må ha en motsetning av gud som da blir satan, lucifer, djevelen, shaitan, ja, whatever eller så er jeg sikker på at kristendommen ikke hadde eksistert fordi de ikke hadde hatt noe og motsette seg. Vi må ikke motsette oss kristendommen i det hele tatt, vi mener at hver enkelt menneske og dyr er sin egen gud, ikke høyere eller lavere enn andre levende vesner. Vi dyrker naturen, instinkter, individulismen, nytelse, menneskedyret, osv. Ja, vi har svartmessen som er en motsetning av den katolske messen, en parodi, hvor vi leser opp tekster fra bibelen og bytter ut gud med satan, gjør de såkalte syndene og gjør det som kristendommen ser på som perversiteter som f.eks. sexorgier, bare fantasien setter grenser for hva svartmessen skal innholde. Det er et ritual av mange hundre tusner av ritualer hvor alle er forskjellig og innholder forskjellige. Andre kjente ritualer er hat ritualer og omsorgs ritualer og rituals of the dark arts.

Hvis kristene mennesker mener at det er gud som har skapt naturen, så må de også være glad for at det er noen som dyrker naturen og alt som er i det.

Som sagt vi dyrker også menneskedyret også og har våre ritualer for det. Hvorfor skal jeg bare bry om meg selv når jeg vil at vår art skal overleve og utvikle oss. Dere har nå lest at jeg ikke bare bryr meg om meg selv, jeg bryr meg også om de jeg mener fortjener det. Men jeg ønsker heller ikke at de jeg ikke bryr meg om skal dø eller skal skade seg eller no, men det er meg helt likegyldig om det skjer.

[Redfalk]

Igjen..? Nå må du gi deg. Hvor har jeg nektet for at jeg kom med kritikk?

Igjen må jeg altså sitere deg? Ok;

Jeg er uenig, og jeg SPØR hva slags tull dette er. Kritikk? Vel, jeg spør et spørsmål.
Kall det hva du vil du, Kimbara.

Dette svarte du når jeg viste deg at du faktisk kom med kritikk. Man trenger ikke lese mellom linjene for å se at du her nekter for mitt poeng.

Du leser mer mellom linjene enn selve teksten, det er sikkert og visst.
Og når du først lurer: Joda, jeg var nok litt kritisk.

Det måtte noen meter med innlegg til får å få frem -den-.

Det er likevel ikke hovedpoenget her.

Jo, det var et av hovedpoengene mine. Rart du ennå ikke har tatt det til deg. Jeg poengterte den dobbeltmoralistiske holdningen hvor du kritiserte andre for leveregler og levemåter som ikke var verre enn de du selv kom med.

Jeg ror ikke.
Om det er noe jeg gjør, så kan jeg være ærlig om at jeg legger til rette en åpen tone. Det er det jeg vil kalle det, og det er det min intensjon er. Jeg ser hvordan du tolker mitt utsagn som er noe generelt, og din respons sier mye på hvilke meninger du har, også om dine forutinntatte inntrykk om hva jeg mener. Du tolker og fortolker i hytt og pinevær, og når jeg først prøver å være klar i talen, så peker du med en moralsk finger på det jeg sier. Sånn er det som regel. Eller så er du ute etter å stille tvil om det jeg sier.

Ja, det stemmer, og det kommer av din måte å føre pennen på her. Jeg har pekt på det før - hvordan du åpenbart forsøker å fremstå som "moralen" selv uten å ha vilje til å gjøre det du forventer av andre. Du klager over arroganse, men er arrogant selv. Du klager over respektløshet, men ser ikke ut til å vite hva respekt er selv. Osv.

Dobbeltmoralsk er jeg faktisk ikke. Hvor mange påstander og konklusjoner kommer jeg egentlig med? Jeg prøver å operere uten en annen moral enn den som betyr noe for meg: Likeverd.

Alle er dobbeltmoralistiske fra tid til annen, og selv om du ikke ser det selv så er du det ganske ofte. Jeg har vist deg noen eksempler.

Alt annet er prinsipper satt i system for å undertrykke menneskene, for å få dem til å justere seg. Til fordel for whatever "større sak enn livet selv". Sånt som f.eks. religion.
Kjenner jeg deg riktig, er du nok ikke totalt uenig i denne påstanden min..?
(som du jo ser at den faktisk er denne gang)

Jeg er enig i at religion er undertrykkende, men ser ikke hva det har med saken å gjøre.
Du er opptatt av likeverd, men kan du forsvare likeverd? Gjelder det for absolutt alle, eller i forskjellige grupperinger? Skal grupperingene ha likeverd ved siden av innbyrdes likeverd?

Ærlig talt, Ludo. Du skriver "slutt med å...", det -er- en formaning. Det nytter ikke å ro her.

Ikke når jeg forklarer hva jeg mener og hvor jeg står i den saken.
Det forandrer alt, enten du liker det eller ikke.

...men kall det hva du vil.

Greit nok dét, men du ville ikke innrømme det jeg påpekte. Da tar jeg det selvfølgelig som et tegn på dårlig selvinnsikt eller for mye stolthet.

Ikke gjem deg bak dine spekulasjoner om hva jeg ville og ikke ville sagt. Du formulerte det som en formaning. Punktum.

Det var det minst vesentlige med det jeg sa der, og likevel hang du deg opp i det.
Nå synes jeg at det er du som er ute etter å "ro" her og score billige poeng.

Det var overhodet ikke det minst vesentlige. En feil formulering der, og hele meningsytringen din stiller seg i et helt annet lys.

Greit, jeg formulerte meg dårlig. Det har jeg jo innrømmet allerede.
Hva er problemet? Jeg har forklart hva jeg mente, likevel. Punktum. Eller utropstegn!

Så sier vi oss ferdig med det.

Les en gang til hva jeg skreiv ovenfor. Nå looper du her. Hakk i plata.
Hvis jeg skal forklare mer nå, så vil du fremdeles kalle det for å ro

Dette var ganske unødvendig, siden begge forklaringene dine er i samme innlegg - det jeg svarer på nå.

Flott. Jeg takker pent for maten jeg også, men det hender at jeg forhaster meg hvis jeg er på farten, og noen ganger blir det bare et "takk for maten!", andre ganger blir det mer "Tusen takk for gjestfriheten Deres! Måltidet var eksepsjonelt bra, og for en pikant forrett! Jeg er deg evig takknemlig for dette og står deg i gjengjeld for all tid.".

Hør nå her... det er greit. Jeg formulerte meg slurvete.
Jeg har sagt det nå. Hvor mye poeng skal du lage utav akkurat dette?
Kjenner du ikke at det blir ei hengemyr..?

Jeg kjenner kun fast grunn

Fint for deg. Du speiler ikke alle andre, gjør du vel? Noen foretrekker båser. Slik er det bare, og du som er så opptatt av respekt burde respektere det.

Det gjør jeg. Se bare det jeg har skrevet om båser.
Og ikke fortolk det så inni granskauen mye, værsåsnill.
Klartekst, kort oppsummert:

Det er greit at du innrømmer å ha vært slurvete med hvordan du uttrykket deg, men jeg fant i grunn hele innlegget ditt forholdsvis respektløst. Jeg tviler på at den holdningen du utviser, hvor du forsøker å forklare hva som er "riktig" for ikke å være "begrensende" kun var et resultat av slurv.

Jeg har sagt det til deg tidligere; hvis du ikke ønsker fortolkninger får du passe bedre på hva og hvordan du skriver. Dette er ikke den første gangen du først har gitt uttrykk for noe, for senere å si "det var ikke det jeg mente, jeg ordla meg bare feil" (eller liknende).

Folk kan finne styrke i å sette seg selv i bås. Noen finner det nødvendig for å finne en slags identitet. Men det er begrensende.

Igjen; hvorfor? La oss si at en kaller seg "rocker" eller "emo" eller hva det nå skal være - hvorfor er dette ordet og formeningen om at man tilhører en slik gruppering begrensende?
Det vil ikke dermed si at det er forbudt å høre på annen musikk eller kle seg i andre klær. Det rett og slett så enkelt at man -foretrekker- å tilhøre en slik klikk.
Du er nordmann. Syns du det er begrensende? Skal du kvitte deg med passet ditt og proklamere for verden "jeg har ingen nasjonalitet og intet navn!" for å bli maksimal fri? Hindrer det faktum at du er nordmann deg i å reise utenlands eller lære deg språk og kultur?

Fint om de starter i denne grupperingen sin, men de må videre. De må vite at de tilslutt er helt alene her i verden, man kan ikke gi seg selv helt til noe eller noen andre. Livet leves, og det må leves på alle måter livet byr seg på. Man kan ikke være oss og dem, man er alle seg selv og vi er alle sammen ett (brødre/søstre... fremdeles).

Du har et ganske begrenset syn på hva "bås" er skjønner jeg. Det kan være slik du beskriver det, men det er kun én del av det.

De som derimot bare setter seg i bås for å få følelsen av tilhørighet, er allerede lost.

Se, der kom respektløsheten igjen. Hvem er du til å proklamere noe slikt?

De burde heller kjempe frykten, konfrontere tomheten, meningsløsheten eller ensomheten sin.

Og hvem sier at man må ha problemer med frykt, tomhet, meningsløshet og ensomhet for å foretrekke et visst type felleskap? Ligger det en viss bitterhet til grunn for dette?

De må vite at de er ikke helt alene, for alle er alene.

Den setningen gir ingen mening.

Sunn mentalitet, spør du meg, men det er ikke sikkert det funker slik for alle. Det er derfor jeg ikke har noe jeg skulle ha sagt om hvilke meninger og valg andre foretar seg - for det respekterer jeg faktisk.

Fint og flott, men det oppfattes som motsatt. Se på det som et tips til forbedring hvis du virkelig ønsker å få frem poenger uten å fortolkes.

Men jeg har fremdeles min mening om det hele. Du ser jeg redegjør for dette nå? Da kan du ikke bare henge deg opp i den ene eller andre tingen, bare fordi du har det behovet for å stemple meg som noe (dobbeltmoralsk, etc). Da blir du for meg "en av dem" (ironisk nok, for jeg mener ikke at det finnes noen "dem") som setter meg eller deg selv i bås. Hvorfor dette behovet for å definere? Konkludere? Stagnere...

Det får du nesten spørre deg selv om. Personlig ser jeg ikke på konklusjon og definisjon som stagnering alltid. Alt til sin tid til sitt formål. Definisjon er dessuten bare en beskrivelse.

Shut up! (engelsk - og dermed dobbeltmoralsk av meg, to fluer i en smekk)
For hippiene fikk utrettet jævlig mye de, skal jeg si deg.

Ja, vi kan jo alle se at verden er blitt langt mer "peace and love"...

Holdningene ble endret drastisk.

Jeg vet nå ikke dét...

Nei, seriøst. Det er faktisk bare til å våkne opp. Faktisk kan det å lene seg tilbake i apati bidra til verdensfred det også. Bare det å røyke en joint er mer fredelig enn å verve seg i Forsvaret. Men passitivitet fører ikke med seg noe ytterst konstruktivt, selv om det likevel har en nøytraliserende effekt. Man kan bry seg om de tingene som betyr noe: kjærlighet og primære behov. Og slutte å tyne og fore på overfloden. For det er det vi gjør. Vi vraker jorda og vraker følelsene og vraker hverandre.

Nei, det er ikke det "vi" gjør. Mange gjør det, eller ser ut til å gjøre det, men ikke snakk så generelt (bare for å pirke på din kritikk av min bruk av slike overdrivelser).

Hvis vi bare skal tenke på de problemene vi vet at vi kan gjøre noe med her og nå, så kommer vi aldri videre.

Det er da vi kommer videre (og jeg må poengtere at jeg snakket om -realistisk- problemløsing). Hvis vi skal henge oss opp i umulige problemstillinger blir vi stående og stange huet i veggen med jointen i kjeften. Det er en besnærende tanke selvfølgelig, all denne utopien, men det er en typisk urealistisk "bigger than life"-holdning.

Men det er fint at noen tenker på disse konkrete tiltakene også. For man må starte et sted. Men noen trenger å tenke videre. Og det å tenke videre betyr ikke at det er utopisk eller umulig.

Men "alle er brødre og søstre" er utopisk og umulig. Det sier seg selv.

Jeg proklamerer ikke noe, for siste gang Kimbara.

Jo, Ludo, det gjør du. Du proklamerer og proklamerer, også kommer du etterpå og sier "Jeg proklamerer ikke". Du skriver én ting i klartekst, og forsøker å motsi deg selv i avsnittet under.

Bare fordi det ligger i DIN natur å forholde seg til konkrete fakta, håndfaste bevis, påstander og vedtatte sannheter - og at du derfor er slik at du stempler, konkluderer og peker rundt deg, så betyr det ikke nødvendigvis at JEG er slik. For aller siste gang. Jeg snakker åpent om idéer og tanker, og dette du sier om at jeg har en nedlatende holdning overfor folk flest er så fjernt fra sannheten som det går an å bli. Jeg ser noe godt i alle! Tro meg eller ei, ditt valg. Jeg elsker menneskene, jeg elsker forskjellene, jeg er glad i livet. Jeg liker bare ikke tingene de gjør, for i flertall blir de folk - og folk er dumme. Det er tingene de gjør. Derfor kan jeg samtidig snakke varmt om holdninger og respekt. Jeg kan også kalle folk dumme, men jeg vet at de alle - en etter en - har sine unike preg og er kjære, gode og varme mennesker. De KAN ihvertfall være det.

Dette avsnittet oppsummerer vel ganske greit det jeg skrev over.

Ett menneske betyr like mye som et annet. Og det gjør alle.

Nei, så definitivt ikke - med mindre du vil ha meg til å tro at en totalt fremmed herremann ved navn Stephen Washington eller liknende betyr like mye som din mor?

Verdi og betydning er helt og holdent subjektivt, og derfor er det bare et moralsk korrekt gimmick å si "alle er likeverdige".

Likevel er det mange som overlater ansvaret for sitt liv til andre, eller nekter å ta ansvar for andres liv dersom de trenger hjelp. De har nok med seg selv. Dette er ikke sunn mentalitet.

For deg er det kanskje ikke det, men for en del andre mennesker så er det det. Igjen; subjektivt.

Men mange tenker likevel slik. Hvor mange går ikke forbi noen som lider i storbyen?
Massesuggesjon. Folk gjør de rareste ting. Vi er satt i system. Eller bås, om du vil.
Jeg er sterk motstander av det der. Søppelmentalitet. Og den råder.

Tull og tøys fra ende til annen. Du viser her en holdning som er like dårlig som det du beskriver; trangsynthet. Du drar alle under en fintannet kam ved å snakke om "massesuggesjon", "system" og "bås". Tror du ikke andre mennesker er i stand til å tenke selv? Er de en flokk sauer fordi de ikke ønsker å befatte seg med narkomane og andre tiggere i storbyene?

Tror du alle som tilsynelatende ser ut til å være dårlig stilt virkelig -er- det?

Kan jeg gjøre meg klarere, egentlig?
Kort oppsummert:
Jeg mener ikke noe vondt mot mennesker, jeg ser ikke ned på dem,
men jeg ser ned på felles dumskap. Og der er jeg også godt integrert.
Og jeg vil ut, mange ganger. Sjelen i meg skriker (okay, den inkluderte jeg bare for å nevne sjelen, sorry)

Jeg forstår at du ikke mener noe vondt mot andre mennesker. De aller færreste av oss mener noe vondt. Men jeg prøver å få frem at alle de refleksjonene du kommer med kanskje ikke er så godt gjennomtenkt som du tror.

Respekt er ikke å smile og holde kjeft.
Respekt er å forstå hvorfor menneskene gjør som de gjør. Ikke nødvendigvis å tillate det.
Det er aksept det.

Definisjonen av "respekt" i ordboka er som følger:

respek't -en (fra lat. 'det å ta hensyn', av respicere 'se tilbake') aktelse, ærbødighet, lydighet ha stor r- for en / sette seg i r-

"Ta hensyn" altså. Det å ta hensyn kan forstås og utføres på mange måter.

Menneskesinnet operer grovt sett på basis av frykt eller kjærlighet.
Fornektelse eller aksept. Dette er grovt sett, og en passiv måte å se det på.
Ler man av tåpeligheter er det ofte fordi man er redd. Man blir sjokkert.
Eller man ler fordi man synes det er søtt. Kjærlighet.

Eller det kan rett og slett være fordi det er så dumt at man bare må le.

La oss diskutere anarki. Gi meg din mening om prinsippene dette bygger på.

Nei, disse innleggene våre trenger ikke å bli lengre nå.

Alt startet med en tanke. Klærne du går med, huset du bor i, knekkebrødet du spiser til lunsj.
Noe er mulig fordi noen tenkte på mulighetene. Det er det første skrittet.

Men så er ikke klær og knekkebrød episke forestillinger...

Du har ikke sagt det direkte, men jeg oppfatter deg slik utifra alt du sier om håp og håpløshet selv. Hvordan vet du at det realistiske du håper på gir resultater? Det ser du først når resultatene eventuelt kommer.

Jeg vet ikke utfallet, det er jo derfor man kaller det "håp" - men man kan bedre klare å forutse at det kan skje. Det er -mulig-.

Hvis jeg håper på å se en klovn som lager ballongfigurer når jeg kommer på jobb imorgen, så er jeg nok lite realistisk, men det er jo bare et håp fremdeles. Det er jo noe jeg vil skal skje, tydeligvis. Håpet er et ønske. Hvorfor er håp betinget? Det er jo kun et ønske om noe som mangler, et ønske om noe som skal skje. Jeg kan ikke skjønne greia med å velge hva man vil håpe... det virker søkt... behov er ikke viljestyrt, ihvertfall?

Det har med å være realistisk å gjøre. Hvis man ønsker å gå rundt og håpe at alle mennesker blir snille mot hverandre må man så gjerne gjøre det, men det er ikke realistisk. Det blir en naiv tankegang som bare lurer en selv. Jo større håp, jo større skuffelse vet du...

Jeg har sagt mitt om dette. Jeg overdriver til et formål.
Jeg anklager ikke folk for å "alltid" eller "aldri" gjøre noe.
Synes jeg de gjør det ofte, kaller jeg det ofte. Spade heter spade.
Og noen ganger setter jeg bare på spissen.

Hvem overdriver ikke til et formål?

Det er mulig du ikke benytter deg av "alltid" eller "aldri", men du er flink til å snakke om "de" og "vi".

De om det. Jeg om mitt. Sånn er det. Respekt.
Ingenting galt med å føle tilhørighet. Hvis de BARE gjør det for å føle tilhørighet, så bør de spørre seg hvorfor.
Det har vært poenget mitt fra starten av, uansett hvor mange poeng du har prøvd å snike inn om det.

Du befinner deg i tåkeheimen. Du uttrykker deg sterkt om dette med tilhørighet og hvor dårlig det er, men har ennå ikke klart å forklare hvorfor det er dårlig.

Det kan du ikke vite, Ludo.

Jeg snakker av egen erfaring. Det trenger ikke være slik for alle.

Nok en gang ser vi inkonsistens i hva du skriver. Er det rart folk fortolker deg?

Men jeg har diskutert det med mange gjennom livet, og mange sier det samme.
Det kommer en tid hvor du tviler på alt du har trodd på. Hvor alt stilles opp til veggen.
Hvor det skal settes på prøve, testes og tåles.

Jeg syns det heller virker som noe folk sier fordi det er en typisk ting å si. Det som kanskje er mer riktig å si er at vi forandrer oss gjennom hele livet. Noen holdninger og tanker beholder man stort sett hele veien, mens andre utvikler seg eller erstattes.

Alt til sin tid. Alt er i forandring - konstant.

Nettopp.

Jeg oppfatter deg slik, fordi det virker som du ganske bevisst kjører mot strømmen og at det er det essensielle - ikke det du egentlig står for. Synes du har gått ganske personlig til verks, og det er derfor jeg ikke klarer å unngå å svare tilbake med samme mynt.
Det blir en ond sirkel utav det, men jeg sier ikke at det initielt var din feil - for det kan ha vært noe jeg sa også.
Likevel: jeg synes ikke at jeg oppfører meg respektløst og fordømmende.
Men du har kanskje rett i at jeg ikke ser det selv. Det kommer an på øyet som ser.

Alle er vi vel flinke til å rettferdiggjøre våre egne handlinger og ord, selv om det går på tvers av hva vi liker å gi uttrykk for...

Jeg har dyp selvinnsikt, bare så det er sagt. Man kan dog aldri få nok.

Vel...jeg kunne sagt det samme. Men det er vel gjerne slik at man har dyp og god selvinnsikt helt til noen påpeker noe man ikke liker...

Når du redegjør det slik, så forstår jeg deg bedre.
Dette "maset om respekt" synes jeg likevel er viktig. Du er lei av det, det er ikke jeg.
Du har nok gjerne hørt maset i andre sammenhenger som du oppfattet som tåpelige, og jeg vet ikke om du oppriktig synes at mitt "mas" om det faktisk er like tåpelig, men jeg har en intensjon og mening bak min atferd og mine utsagn her inne. Jeg ønsker selvfølgelig som alle andre å bli hørt, men det er ikke for å bli hørt, det er for at de skal høre hva jeg sier... og det du sier om å finne likesinnede (i sammenheng med å sette seg i bås), det er jo selvfølgelig noe jeg også ønsker å finne - samtidig som det er minst like givende å snakke med annerledestenkende. Jeg liker generelt idéer og forskjeller. Man kan vel si at jeg er ute etter å skape splid mellom det som faktisk betyr noe og det som jeg mener ikke betyr noe. For jeg synes mange lever på illusjoner og i fantasiverdener (og der er vi nok enige), men forskjellen er at jeg ønsker at de skal bli klar over at virkeligheten kan være farligere fordi de har dratt med seg illusjonene inn i virkeligheten, og tatt det virkelige med seg inn i illusjonene. Kall meg gjerne paranoid, men når jeg ser hvordan TV blir "interaktivt" med å strekke ut hånden til seerne med sine reality-program, så synes jeg det er skremmende. Alle har det forbanna hjernevaskningsapparatet på til alle døgnets tider.
Jeg er møkklei av apati, passitivitet og Barbiedukke-illusjoner som blir plantet i hodet på folk.
Jeg mener fullt, helt og ærlig at det viktigste er å våkne opp - og fokusere på den mentale helsa si - og at det likevel ikke er så skadelig å være åpen for å tro på noe. Jeg mener jeg setter grensene et annet sted enn du gjør det.

Vi er enige i en del grunnprinsipper, men vektlegger forskjellig og ser forskjellige nyanser.

Håper du forstår at jeg IKKE tente på det du sa der i det hele tatt.

Ja, det var greit forklart (klippet vekk en del for å forkorte innlegget).

Ja, ikke sant? Så du kan igrunn bare skrive akkurat så mye piss du vil, for så å gjemme deg bak utsagnet "du leser meg feil og misforstår"?

Nei. Eller jo, i bunn og grunn. Men det har jeg ingen interesse av.
Greit, jeg kan nok tulle mye også. Jeg kan forsøke å forholde meg klarere og mer saksorientert.
Det kommer nok dersom begge parter er interessert i å diskutere med respekt for hverandre og heller tenker på sakens kjerne, fremfor å (for)tolke hverandre og synse i hauger og lass.

Bah, hvem sier vel at respekten er fraværende selv om det ryker av diskusjonen? Oppspiltheten og det fargerike språket til side så utvikler vi oss samme hvem som har gode argumenter og ikke - så lenge vi selv tillater det selvfølgelig.

Hva så? Betyr det at nissen finnes da, mener du? Skal vi da i dagligtalen si "Jeg har ikke tatt pengene dine - det var nok nissen", også skal folk godta dette og anse pengene som tapt?

Nei, poenget er at folk må få tro hva de vil.
På lik linje som at de må få sette seg i bås om de virkelig vil.
Man trenger ikke godta det, for man trenger ikke tro på det samme selv. Enkelt og greit!

Jeg har heller ikke angrepet det faktum at folk tror, jeg har angrepet den aksepten som finnes generelt for elementer av tro i blant annet fraser.

Du snakker som om alle må være enige om alt.

Det har ikke vært intensjonen. Intensjonen har vært og er å rette fokuset på den nevnte aksepten og diverse underforståtte "fakta".

Javel, men vi er mer enige enn du tror om enkelte ting.
Du overreagerer bare i mine øyne. Når jeg bruker ordet sjelen er det ikke fordi jeg har tatt det for gitt at den eksisterer. Men det er fint å kunne gå utifra det, tenke hypotetisk. "Tenk hvis", som jeg var inne på tidligere. Nå som du VET det (håper jeg) at jeg stort sett snakker "TENK HVIS" her på et forum hvor vi snakker om noe så lite håndfast som det paranormale, så kanskje du kan se litt mer forbi akkurat min bruk av ord - fordi jeg IKKE mener at det nødvendigvis ER sånn, men mer "TENK HVIS". OK?

Det var igrunn ganske tilfeldig at det var ditt innlegg jeg rettet denne kritikken til. Mulig det kan oppfattes som overreagering, men jeg mener det er riktig å overreagere litt i slike saker, siden ingen andre reagerer i det hele tatt.
Klart - bruken av ordet "sjelen" er uskyldig nok i seg selv, men det er nettopp denne uskylden som tegner omrisset av en ganske "mørk" side av samfunn og kultur; nemlig ignorans.

Nå synes jeg du er litt unødvendig krass, men det er greit.
Jeg tror ikke på fenomenet "orbs" selv. Men det betyr ikke at de som tror på det tror de lever i en magisk og spennende verden. Hvorfor ser du ikke litt forbi motivene og heller bare er kritisk mot selve fenomenet? Det burde da saktens gå fint an...

Jeg er kritisk mot fenomenet hele tiden, men det hjelper lite iom. at det har fått en så kraftig aksept. Det er jo nettopp dette jeg snakker om - denne aksepten uten å stille spørsmål.

Forestillingen om at "orber" er "ånder og energier" impliserer at verden er "noe mer" - noe spennende. Derfor skrev jeg dette om magi og spenning.

SCROLLEHJULET PÅ MUSA MI HAR GÅTT VARM!!!!

[Kimbara]

SCROLLEHJULET PÅ MUSA MI HAR GÅTT VARM!!!!

JA VEL!!! DA HJELPER DET SIKKERT Å SKRIVE MED STORE BOKSTAVER OG SITERE KILOMETERVIS MED INNLEGG SOM DU IKKE SVARER PÅ, SLIK AT VI DUMMINGER SKJØNNER AT VI IKKE MÅ SKRIVE SÅ LANGE INNLEGG SOM DU MÅ LESE!!!!

[Redfalk]

SCROLLEHJULET PÅ MUSA MI HAR GÅTT VARM!!!!

JA VEL!!! DA HJELPER DET SIKKERT Å SKRIVE MED STORE BOKSTAVER OG SITERE KILOMETERVIS MED INNLEGG SOM DU IKKE SVARER PÅ, SLIK AT VI DUMMINGER SKJØNNER AT VI IKKE MÅ SKRIVE SÅ LANGE INNLEGG SOM DU MÅ LESE!!!!

Det var akkurat det jeg tenkte , ja.......

[ludoburgero]

...

Nei, nei, nei, Leven. Og atter nei.
Det blir for enkelt å tro at du har funnet en bedre mening med livet bare fordi du har funnet noe som står imot "det alle andre tror på". Det er ikke slik det fungerer. Visdom og kunnskap kan en hente inn overalt, fra ulike kilder. Trikset er å ikke være bundet til noe som helst. Å være fri.

Frihet får du ikke av å velge satanisme eller kristendom eller hinduisme.
Frihet får du av å aldri velge noen ting, bare være deg selv sammen med andre.
Frihet er å være sammen, alene, løsrive seg fra alt det etablerte.

Realiser de mulighetene du har. Kristendommen og Satanismen er ikke motsetninger.
Det er faktisk to sider av samme sak.

[Seraphim]

Men vår svartemesse er en dirkte parodi av den katolske messen, der avsnitt fra bibelen blir lest opp og gud blir byttet ut med Satan. Videre handler svartemessen om og gjøre det kristendommen ser på som perversiteter som uforpliktet sex som sex orgier o.s.v. Vi har også flere ritualer som omsorgsritualer der vi ber om at alt godt må skje for de vi bryr oss om og hatritualer der vi ber om at alt vondt må skje de som har gjort oss vondt. Det er også videre flere forskjellige ritualer, men det er kun svartemessen som er en parodi av den katolske messen.

Haha, herregud. Det er bla. barnslige påfunn som dette som gjør at jeg, til tross for at jeg er enig i mye av det dere står for, aldri kunne blitt en del av "religionen" deres.

Er forøvrig enig i det Ludoburgero sier i posten over.

[Greedy Eyes]

Som jeg sikkert har innrømt før, så er jeg satanist. Det livssynet/religionen som det er forbundet mest fordommer mot (derfor er jeg også stolt over å være satanist).

Disse fordommene går ut på at vi er en hel haug av jævler som ofrer barn og dyr under våre ritualer. Vi brenner kirker og ber til djevlen slik at vi kan gjøre hans onde vilje på Jorden og mange andre. Dette er en stor løgn som har eksistert siden 1500-tallet eller tideligere og en løgn media tjener bad mye penger på. Vi sosieres med djeveldyrkere selv om det er to helt forskjellige ting.

For det første, vi ofrer ikke barn eller dyr. Barn er reint, vi offrer ikke reine ting og mennesker er dyr på lik linje som andre dyr ikke høyere eller lavere. Å drepe et dyr (uten om i selvforsvar eller at vi trenger mat) er for oss et mord på lik linje som et drap på et menneske. Vi tror på den sterkestes rett og på menneskedyret. Men en kan være brutal mot de som prøver å skade ham, det vil si selvforsvar. Vi tar også sterkt avstand fra overgrep.

Man kan også si at satanismen alltid har eksistert så lenge det har vært inteligent liv. Det handler om filosofien bak livet og naturen som fikk navnet senere satanismen. Grunnen til dette så må vi nevne Satans hebraiske betydning "motstander" eller "anklager". Altså så trenger det ikke bety at det er no ondt. F.eks. så kan man være motstander av kommunismen som på hebraisk betyr "satan". Veldig ofte er satan betegnet som en geit på to bein. Dette kan sosieres med den greske naturguden Pan. Altså ingen ond guddom.

Satan og våres hendvisninger til bibelen er reint symbolsk som f.eks. den falne engelen Lucifer som ble motstander av Gud og sto opp i mot ham fordi han ikke godtok en allmektig guddom, igjen så blir ikke satan en ondt vesen. Denne historien blir brukt som et symbol for folks og andre religioner motstand mot oss og vår filosofi. I stedet for å kjenne oss, så fordømmer de oss. Men siden satanismen er filosofien om livet og naturen vil jeg si at vi holder et hakk høyere enn de andre verdens religionene, fordi de filosoferer også over livet og naturen. F.eks. kristendommen har kommet fram til at livet og naturen er skapt av gud. Ganske så ensidig religion. En satanist tenker abstrakt. Men igjen vår henvisning til bibelen er kun symbolsk, dermed kan vi leve uavhengig av den.

Vi erkjenner ikke at det finnes noe guddom, men vi er enig i at kristendommens etikk har mange gode poenger som den gylne regel er et godt utgangpunkt for hver sin oppførsel, men går sterkt i mot ydmykhet, ubetinget og forpliktet kjærlighet osv.

Vi ser på verden hvor ingenting er ubetinget til og med drap. De aller fleste ser på drap som noe ondt, men hva med barmhjertighetsdrap/aktiv dødshjelp. Satanismen har ingen absolutter, standarder.

I satanismen handler det mye om fortjenste. Du må fortjene den respekten og kjærlighet som blir gitt deg. Hvis en viser deg en kald skulder så bør du gjøre det samme, heller det enn å gå rundt å håpe på velvilje. Det blir som å jage sin egen hale.

En satanist har enkelte verdier som kan reflekteres i satanismens syn på livet og menneskedyret. Dette kan oppsumeres i produktiv, stolthet, nytelse, ansvarlighet og refleksjon. Livet er en gave man har kun en gang, så å ikke gjøre det beste av det er som en fornektelse bare du taper nå. Så ikke tenk livet etter døden, tenk heller det som skjær her og nå.

De ni sataniske erklæringer
"The Nine Satanic Statements" av Anton Szandor Lavey, oversatt av Pål Magne Ånestad.

1. Satan representerer nytelse fremfor avhold!

2. Satan representerer vital eksistens fremfor tåkefylte drømmer!

3. Satan representerer ubesmittet visdom fremfor hyklerisk selvbedrag!

4. Satan representerer godhet mot dem som fortjener det, fremfor spilt kjærlighet til de uverdige!

5. Satan representerer hevn fremfor å snu det andre kinnet til!

6. Satan representerer ansvarlighet for den ansvarlige fremfor omtanke for psykiske vampyrer!

7. Satan representerer mennesket likt et annet dyr, noen ganger bedre, men ofte verre enn de som går på alle fire, et dyr som på grunn av sin "guddommelige åndelige og intellektuelle utvikling" er blitt det grusomste av alle dyr!

8. Satan representerer alle de såkalte synder, ettersom de alle fører til fysisk, mental eller følelsesmessig tilfredsstillelse!

9. Satan er den beste venn kirken noensinne har hatt, da han har holdt dem travelt opptatt i alle disse årene!


Jordens elleve sataniske regler - Lex Satanicus
"The Eleven Satanic Rules of the Earth" av Anton Szandor Lavey, oversatt av Pål Magne Ånestad.

1. Ikke gi dine meninger eller råd med mindre du blir spurt.

2. Ikke del dine bekymringer med andre med mindre du er helt sikker på at de vil høre det.

3. Når du er på en annens område, opptre med respekt eller la vær å dra dit.

4. Hvis en gjest på ditt område irriterer deg, skal du behandle han ondskapsfullt og nådeløst.

5. Ikke gjør seksuelle fremskritt uten å få klarsignal fra partneren.

6. Du skal ikke ta det som ikke tilhører deg, med mindre det er en byrde for eieren og han ber om å få det av sine skuldre.

7. Anerkjenn magiens kraft hvis du med hell har anvendt den for å oppnå hva du begjærer. Dersom du benekter magiens kraft etter å ha påkalt den med suksess, vil du miste alt du har oppnådd.

8. Ikke klag på ting det ikke er nødvendig å utsette deg selv for.

9. Ikke skad små barn.

10. Ikke drep ikke-menneskelige dyr med mindre du blir angrepet eller for å skaffe deg mat.

11. Når du beveger deg i åpent område skal du ikke plage noen. Dersom noen plager deg, skal du be han slutte. Dersom han ikke slutter, skal du ødelegge han.


De ni sataniske synder
"The Nine Satanic Sins" av Anton Szandor Lavey, oversatt av Pål Magne Ånestad.

1. Dumhet

2. Overdrevne forventninger

3. Ensporet innstilling

4. Selvbedrag

5. Flokkmentalitet

6. Manglende perspektiv

7. Glemsomhet - når en er fastlåst i fortidens forestillinger

8. Stolthet - når det fører til at en ikke er produktiv

9. Manglende estetisk sans


Håper folk får bedre insikt i hva satanismen er for no

Dette innlegget om satanisme er noe av det mest vage og selvimotsigende jeg har lest. Det skrives f.eks. at det ikke er noen absolutter eller standarder i satanisme, men i selve innlegget er det ramsete opp en hel del av dette likevel...Som f.eks. at en må gjøre seg fortjent til kjærlighet m.m. For ikke å snakke om disse "reglene" som ramses opp til slutt da...Hvis ikke dette er absolutter eller standarder så vet ikke jeg...Dessuten, hvis det ikke er noen absolutter eller standarder...hvordan kan du i det hele tatt forsøke å forklare hva "satanisme" er da? Hvis det ikke finnes noen grunnverdier er det jo ingenting å formidle...Men som sagt det er her innlegget biter seg selv i halen ved å forkynne en del "absolutter" likevel...Seriøst kan man ikke ta det...

Ser man bort fra det ovennevnte kan man jo likevel ikke komme bort i fra at de holdningene som formidles fremstår som svært antisosiale...Slik som f.eks. at hvis noen plager deg skal du si fra, men hvis han ikke slutter skal du "ødelegge" han...Makan...Hva vil det forresten si å bli plaget?Når kan du "ødelegge" noen? Selv for en "satanist" må dette fortone seg meget uklart...Uansett, som en human eller "snill" filosofi kan dette umulig oppfattes som...Kunne forresten pekt på flere av disse "reglene" som er vage og egentlig uforståelige...Kamuflert som pompøse, men likefullt meningsløse, utsagn kan dette "satanistiske" budskapet sikkert fascinere umodne sinn...Jeg siterer: "Satan representerer ubesmittet visdom fremfor hyklerisk selvbedrag!" eller "Satan representerer vital eksistens fremfor tåkefylte drømmer!"...Jøss, god bedring...

[Chimera]

Det OP nok vil frem til er at normale moralske regler ikke er en kristen oprinnelse, de bare påberoper seg det. Det som skiller oss 'satanister' fra kristenpakket er at vi ikke later som om vi snur det andre kinnet til. Hykleri og baksnakkelse inbefatter vel også de kristnes ti bud, noe som bortimot 100 prosent utøver samtidig som de nedkaller helvete over tvilere. Det har kosta meg et normalt liv av å blitt kua av kristendomsfalskemoralismejævelskapen i barnog ungdommen. Min opplevelse av kristendommen er lik ekstrem islamisme . Derfor skal kristendommen utryddes med alle midler, av den grunn så er min Satanisme mer theistisk enn COS. Et eksempel er:http://www.xeper.org/ohorus/main.html

[TheMartine]

Fine regler! Jeg har visst levd som satanist i mange år allerede, jeg. Likte spesielt godt denne:

"11. Når du beveger deg i åpent område skal du ikke plage noen. Dersom noen plager deg, skal du be han slutte. Dersom han ikke slutter, skal du ødelegge han."

Yes.

[Kimbara]

Det OP nok vil frem til er at normale moralske regler ikke er en kristen oprinnelse, de bare påberoper seg det. Det som skiller oss 'satanister' fra kristenpakket er at vi ikke later som om vi snur det andre kinnet til. Hykleri og baksnakkelse inbefatter vel også de kristnes ti bud, noe som bortimot 100 prosent utøver samtidig som de nedkaller helvete over tvilere. Det har kosta meg et normalt liv av å blitt kua av kristendomsfalskemoralismejævelskapen i barnog ungdommen. Min opplevelse av kristendommen er lik ekstrem islamisme . Derfor skal kristendommen utryddes med alle midler, av den grunn så er min Satanisme mer theistisk enn COS. Et eksempel er:http://www.xeper.org/ohorus/main.html

Men likevel er det idioti og sauementalitet satt i system på lik linje med alle religioner.

Hva i all verden er det som er så forlokkende med å måtte kalle seg "satanist" for å kunne opponere mot kristendommen? Jeg også er meget sterkt imot kristendom og all annen form for religion, men jeg trenger da ikke å melde meg inn i en barnslig "klubb" som istedet for å faktisk gjøre noe aktivt for å forhindre aksept for religiøs tankegang og videre blomstring av dette, leker seg gjennom hverdagen med "ritualer", "regler" og pretensiøs provokasjon for provokasjonens egen skyld.

Hvis du er imot kristendommen så får du kutte ut dette gutteklubbtøyset, og heller oppfordre til modenhet og kritisk tankegang uten alt det teatralske våset.

[The_Spirit]

Spennende å lese. Nå fikk jeg et bedre innblikk i satanismen enn det jeg har hatt før.