Engler, Guider, Hjelpere, Skytsengler ⇒ "Sjelevenn"

[larsrolle]

Ja en drøm om at alt skal være perfekt,det har jeg og. Og jeg vet at det er litt dumt fordi det fører til at jeg alltid streber etter noe nytt, selv om jeg egentlig kunne lært meg å sette pris på det jeg har, for jeg har faktisk mye. Jeg prøver å være oppmerksom på dette nå, men jeg tror alle har lett for å tro at gresset er grønnere på andre siden av gjerdet. Misundelse og sjalusi er gledesdreper nr.1, men ligger dessverre så naturlig i mange av oss!

Jeg tror også at du blir født til det livet du blir fordi du skal lære noe, du skal høste erfaring fra forskjellige liv slik at sjelen din blir klokere og klokere. Min ønske(fantasi)tanke er at til slutt har alle sjelene vert gjennom de samme erfaringer og alle har oppnådd den klokheten de skal,vi er utlærte. Da blir det harmoni i verden og vi går tilbake til våre røtter å lever lykkelig i pakt med naturen og vår jord! Jeg ser jo at dette da er en litt "svevende" tanke... Men poenget var at jeg har aldri tenkt på "hvem som bestemmer" og liksom holder orden på hvilke erfaringer vi mangler, og når du sier at vi bestemmer det selv, mener du at sjelen bestemmer det selv da? Har liksom forestilt meg en kraft, at naturen og jorda er den kraften, slik at det bokstavlig talt blir naturlig hvilke neste liv vi skal leve

Klok tror jeg er et ord som er for svakt her.
Du fødes med en viss intelligens.
Du går på skolen og lærer og blir klokere.
Du erfarer og lærer og blir vis.
Jeg tror det høyeste du kan oppnå her i livet er visdom og jeg tror også at livsvisdom er det beste du kan få.
Mange går igjennom livet sitt og tilegner seg ikke visdom. Grunnen til dette er mange ganger at de opplever for lite motgang eller at de ikke er intelligent nok - eller klok nok - eller oppmerksom nok - til å ta til seg denne visdommen.
Denne visdommen som du tilegner deg gjennom livet er din karma og denne karmaen er det du tar med deg når du dør.
Denne karmaen er også bestemmende for hva du skal tilegne deg i ditt neste liv.
Dette er læren jeg har fått og som jeg tror på. Den virker for meg sannsynlig og riktig.

[zind]

Ja en drøm om at alt skal være perfekt,det har jeg og. Og jeg vet at det er litt dumt fordi det fører til at jeg alltid streber etter noe nytt, selv om jeg egentlig kunne lært meg å sette pris på det jeg har, for jeg har faktisk mye. Jeg prøver å være oppmerksom på dette nå, men jeg tror alle har lett for å tro at gresset er grønnere på andre siden av gjerdet. Misundelse og sjalusi er gledesdreper nr.1, men ligger dessverre så naturlig i mange av oss!

Jeg tror også at du blir født til det livet du blir fordi du skal lære noe, du skal høste erfaring fra forskjellige liv slik at sjelen din blir klokere og klokere. Min ønske(fantasi)tanke er at til slutt har alle sjelene vert gjennom de samme erfaringer og alle har oppnådd den klokheten de skal,vi er utlærte. Da blir det harmoni i verden og vi går tilbake til våre røtter å lever lykkelig i pakt med naturen og vår jord! Jeg ser jo at dette da er en litt "svevende" tanke... Men poenget var at jeg har aldri tenkt på "hvem som bestemmer" og liksom holder orden på hvilke erfaringer vi mangler, og når du sier at vi bestemmer det selv, mener du at sjelen bestemmer det selv da? Har liksom forestilt meg en kraft, at naturen og jorda er den kraften, slik at det bokstavlig talt blir naturlig hvilke neste liv vi skal leve

Da er vi nok ganske like der ja
har litt problemer med å virkelig sette pris på alt jeg har og er jeg og, men jobber med det, og merker at ting blir så utrolig mye bedre når jeg klarer det

Ja, jeg tenker at vi bestemmer ting selv jeg. Til en viss grad i allefall. Jeg tror vi får hjelp av hovedhjelperen vår, som stiller oss spørsmål så vi kan finne ut svarene selv. Hva vi lærte i det siste livet, hva vi følte vi gjorde feil, hvilken begrensninger vi satte for oss selv etc og hvordan vi kan få enda dypere innsikt i neste liv. For meg virker dette naturlig, den eneste løsningen jeg synes virker riktig..
I såfall er jeg svevende jeg også! (og det vet jeg jo i grunn at jeg kan være til tider *knis*) for jeg tror også at vi alle samler erfaringer. Men, jeg tror helt klart man kan lære en ting på hundre forskjellige måter, og likevel sitte igjen med samme erfaring. Jeg håper at man får inkarnere andre steder enn på jorden også når vi har utviklet oss nok og er klare for det. Eller vi kan være hjelpere/lærere og støtte andre som går igjennom samme prosess

[zind]

+ alt som larsrolle sa

[kirsti]

Ja er enig i at klok var et litt svark ord,men vi blir vertfall utlærte. Vi blir født med en viss intelligens ja,kanskje blir vi egentlig født med den absolutte intelligens, vi har bare ikke lært å bruke og utnytte den fult og helt enda. Å det tar laang tid,men når vi har oppnådd dette, har vi samtidig oppnådd en slags guddomelighet...eller et høyere nivå ja. Og det høres fornuftig ut at vi da blir hjelpere for andre som ikke er "ferdige enda". Men jeg liker tanken på det Sommerlandet som jeg har hørt at vi kommer til, det virker så godt å vite. Det er så trøstende. Men jeg må si at jeg ikke kan være sikker på hva som skjer, den troen jeg har nå har jeg egentlig fordi jeg finner den ganske behagelig og jeg syns den gir forklaring på alt ondt i verden. Jeg syns det er greit å liksom forandre på hva du mener og tror underveis, fordi jeg stadig lærer nye ting, og får belyst nye sider ved saker og ting.

[larsrolle]

Så kloke vi er....

[Lille Du]

*bump*

[Agaton]

-Bump-

[Agaton]

En sjelvenn er, etter min mening, en veldig spesiell person som ofte følger deg gjennom hele livet.

Av og til dukker han/henne opp senere i livet, og som oftest er det flere slike personer, men når de først dukker opp går det simpelt hen ikke an å bryte kontakten.

Skulle omstendighetene føre til at man mister kontakten med en slik person, vil denne personen dukke opp igjen, om ikke fysisk, så i alle fall mentalt.

Du klarer aldri å glemme en slik person.

Hvorfor det?

[zind]

Hva med de personer som har den samme sjelen som en selv? Tenker utifra den teorien om at sjelens energi kan deles opp i flere "kopier" for å inkarnere samtidig på jorden. Det må jo gi et skikkelig kick å møte seg selv bokstavelig talt!

Hehehe...det hadde tatt liiitt av ja Jeg er slett ikke imot tanken om at en sjel kan være inkarnert i 2 kropper på samme tidspunkt, for jeg tror bare vi tar med fragmenter av sjelen, mens en del alltid vil bli igjen på "sjeleplan". Jeg tror derimot ikke livene vil være like fruktbare om disse to fragmentene møtes, så jeg tviler sterkt på at dette med tvillingsjeler skjer noe annet enn i maximum ytterst sjeldne tilfeller... Tror det med å inkarnere i flere kropper samtidig i seg selv er relativt sjeldent. Nå referer jeg mye til Newton`s skriverier, men hvis noen kan ha peiling på dette må vel han være en av de..? (for de som ikke kjenner til han: han hypnotiserer folk tilbake til liv mellom livene)

[zind]

Wow... den tråden her var jo urgammel! Herre jemini!

[Metal maniac]

Jeg tror sjelevenner er bestevenner som aldri vokser fra hverandre. Altså aldri går fullstendig lei av hverandre og bryter kontakten.

Det er noe sterkt som holder dem sammen, og det er ikke sexuelt. Sjelevenner har, etter min mening, ingen sexuell spenning mellom hverandre. Da er det mest sannsynlig de vil ende opp som kjærester/samboere/ektepar, og da er det helt sikkert en forelskelse som binder disse to menneskene sammen.

Jeg ser for meg at sjelevenner bindes sammen av noe dypere enn forelskelse. Et samhold på en måte, av tillit kanskje... Et bånd av forståelse og enighet.

For meg så er sjelevenner et tøyelig, men sterkt bånd mellom to personer som beundrer hverandres fortrinn, og aksepterer hverandres feil, og har forståelse i den andres meninger og handlinger.