Universet & dets hemmeligheter ⇒ Musikk og energi

[ludoburgero]

Fantasien er en del av vår virkelighet, men den er ikke egnet til å beskrive virkeligheten forøvrig på en korrekt måte. Det er tross alt fantasi, og den har som kjent ingen grenser, så hvis man rett og slett bare skulle kunne bruke sin egen fantasi for å fortelle andre om en påstått sannhet så blir det selvsagt feil.
Fantasi kan skape virkelighet f.eks. gjennom kreativt virke.
Vår oppfattning er ikke nødvendigvis den "rette" eller "sanne". Det er derfor vi har vitenskap som søker å beskrive virkeligheten på en mest mulig nøyaktig måte gjennom forskning som ikke baserer seg på fantasi.

Hva mener du er en korrekt beskrivelse av virkeligheten da?
Hva annet enn mennesker kan beskrive den?
Finnes objektivitet i den forstand da? Mener du vi alle tar feil?

Fantasi har de grenser man setter selv, definitivt.
Nå skal vi ikke måtte tøye fantasien uendelig langt, for fantasi er ikke nødvendigvis surrealistisk. Den kan holde seg fint til reelle idéer også.

Ja, jeg er enig, det er det kreative jeg snakker om her også.

Igjen - hva mener du må til for å beskrive virkeligheten som den er?

Man står fritt til selv å velge hva man vil legge i ting, jeg har ikke argumentert imot bruk av fantasi generelt - kun når det er snakk om å skulle snakke om sannheter.

Enda står spørsmålet mitt...

Tvert imot syns jeg det som oftest er de som i utgangspunktet forfekter denne "energien" som tror de vet hva de snakker om, mens de som er mer skeptiske prøver å få frem at de strengt tatt ikke vet noe om dette. Det er ikke å feile å påpeke dette. Det som er å feile er å fortsette å forfekte et slikt begrep når man helt klart ikke vet hva det er.

Ja, jeg er enig i det, men jeg tror vi snakker litt forbi hverandre nå.
For jeg mente ikke dette med "erkjennelse" og om noen innrømmer hva de mener (eller ikke vet noe om, for den saks skyld) fremfor å stå fast på sin mening bare i trass.

Det jeg mente var at vi må ha noe å gå ut ifra.
Poenget er at uansett om vi ikke vet noe om en sak, begge/alle parter, så må vi legge til (både bevisst og ubevisst) vår fantasi for å nærme oss saken og danne meninger rundt den. Hvis ikke kan vi jo ikke diskutere saken engang.

Ja, musikerne sørger for det audiovisuelle inntrykket som gir utslag i bevisstheten hos hver enkelt. Den følelsen eller individuelle stemningen som oppstår bidrar til å skape en generell stemning i salen. Det er ikke slik at én person smitter de andre, det er alle som hver seg utgjør en puslespillbrikke som til sammen utgjør et helhetlig bilde av stemningen som råder.
Jeg forstod det slik at det var snakk om en mystisk 'energi' som setter stemningen, og går ut ifra dette når jeg skriver.

Ja, da er vi enige. Nei, altså denne "mystiske" energien ser ikke jeg heller.
Fascinerende er den likevel, den stemningen som oppstår.
Man kan "gripe tak i den" og føle dens nærvær, og det jeg her ønsker å fokusere på er ikke at alle utgjør denne, men at den faktisk ER der. Stemningen blir noe for seg selv, jeg løfter den vekk fra massen og kjenner på den. Og da har jeg selve stemningen der, og individene som er med på å utgjøre denne drukner litt i fokus på selve stemningen.
Det er ikke nødvendigvis noe mystisk med å studere en sak (her stemningen) uten å måtte ta i betraktning hele tiden at den skyldes individers reaksjoner på det som skjer.

Det er som med musikken som blir spilt.
Den blir straks litt kjedeligere om vi skal diskutere teknikken, hvordan den blir utført og hvordan instrumentene trakteres av de forskjellige artistene på scenen, istedenfor å bare nyte musikk og flyte med den. Noen finner det sikkert artig å analysere også, og jeg er nok en av dem som til tider (og i utide) gjør det jeg også. Men det blir liksom å "høre" musikken på en annen måte. Persepsjonen blir en helt annen.

Det er alltids en viss mulighet for det, men det er ingenting som tilsier det.
En del "det var å nære nippet"-situasjoner blir nok heller avverget av handlingskraft i samarbeid med de øvrige sansene, men jeg er ikke sikker på hva du mente med en slik situasjon?

Det jeg hadde i tankene da jeg skreiv det var en person med musikk på full guffe utenfor en bussholdeplass, som sto med ryggen til, hvor en syklist (sånn en med hjelm og fancy tettsittende drakt) kom i rasende fart på fortauet. Og i øyeblikket før (sånn nanosekundaktig) skvatt denne øretelefonisten til og kastet seg til side.

Jeg kan tenke meg det er fordi det melankolske ligger dypere i oss. Det er ikke en følelse folk flest velger å vise frem for omverdenen. Det er mer privat enn sol og glede.
Man blir hele tiden minnet på at man skal smile og være glad, andre følelser blir gjerne forbundet med noe negativt. Men samtidig har jo alle også denne melankolske siden av seg selv, og den trenger også å komme fram. Dette føler nok mange de kan gjennom å enten lage eller observere slik kunst.

Veldig spennende tanker du har om dette!
Tror jeg kan kjenne meg godt igjen i hva du beskriver her.

Ofte er det nok også så enkelt som at det dreier seg om nysgjerrighet. Bilder av elg i solnedgang er så vanlig og lite fantasifullt - bilder av fostre spikret opp på kors trigger mer nysgjerrighet og reaksjoner. For eksempel.

Vel, alt etter hva man finner i bildet i det øyeblikket man ser det første gang. Og den nysgjerrigheten som oppstår under dette øyeblikket og videre avgjør gjerne hvor godt vi vil like det, vi vurderer kanskje om det passer på vår vegg, om det representerer oss selv på noen måte, vi tenker på hva andre vil synes om det, og ofte er jo dette personer som står oss nærere enn andre - eller som er mer utadvendte og snakker mer fra leveren.
Elg i solnedgang er jo en klassiker likevel da
Bør jo være en grunn til at det er slik?

Det jeg syns er fascinerende å tenke på er hvorfor vi oppfatter toner som vi gjør. En cord i D-dur er glad, mens en cord i D-moll er trist. Det tror jeg for meg er et av de største mysteriene innen musikk.

Akkurat det har alltid fascinert meg også, fra tidlig barndom av da jeg fikk mitt første keyboard og fikk erfare disse "triksene" selv.
En akkord som f.eks. C-F-G, etterfulgt av C-E-G (c-dur) gir f.eks. en følelse av at "noe ordner seg til det bedre". (jeg er svært dårlig rent faglig i musikk, så jeg vet ikke hva C-F-G akkorden heter, eller om den engang er offisielt kalt noe).

En annen ting som fascinerer meg er hvordan en sang bygd opp av flest dur-akkorder kan være skikkelig trist likevel. Det er da leaden eller de få moll-akkordene som gjør at sangene blir trist. Kombinasjonen av akkordene betyr gjerne mest.

[ludoburgero]

jeg tror ånder blir tiltrekt av musikk jeg.

spiller man musikk som ikke er satanistmusikk så får man en god energi og gode ånder...
spiller man satanistmusikk så tiltrekker man dårlig energi og dårlige ånder...

spiller man "kristen" musikk som noen kaller det...så får man tiltrekt god energi og og gode ånder eks.

Men hvorfor tror du det er slik?

Hva er "satanistmusikk"?

grunnen til at jeg tror og vet det er slik, er at je ghar erfaring på dette.
når jeg synger og spiller troendes musikk så kjenner jeg nærværet av engler og sånn.


satanist musikk er musikk som hyller djevelen pog demonene. dette kan være helt vanlig country med tekst med satan og djevelen oppi. nå snakker jeg ikke om vanlig country tekst da, men med innhold av satan og djevelen.

Har du hørt satanistmusikk da?
Ville ikke det vært skadende, dersom musikk tiltrakk seg ånder?
Da ville jo alle før eller siden endt opp med like mye av hver type energi, hvis er ond og god, og da kunne det jo verken eksistert kristne eller satanister, uten at de begge hadde følt både Guds og Satans nærvær.

Forresten har jeg hørt flere "kristne" sanger som synger om Satan.
En gladsang vi lærte på ungdomsskolen om akkurat dette, var da vi hadde Stein Bjelland som musikklærer (han i The Getaway People):

Stay on the right side, sister.
Stay on the right side, sister.
Stay on the right side of the road.
Look out for old man Satan,
he's on the wrong side waitin'.
Stay on the right side of the road.

Catchy

Mange gospelkor som hadde gått rett til Helvete da...

[zind]

mhm, tror definitivt musikk gir forskjellig type energi.
Bare se på de menneskene du kjenner og hva slags musikk de hører på, hvor like mange av menneskene som hører på samme type musikk er. Jeg jobbet i cd-sjappe i mange år, og det var ganske fascinerende å se hvem som kjøpte musikk i de forskjellige sjangerene.
Jeg vet ikke om man liker en viss type musikk pga den type person man er, fordi man finner musikk man resonnerer med, som man føler at man kjenner igjen noe av seg selv i.

Jeg prøver i allefall å styre unna negativ musikk bevisst.
Min tanke er at musikken utstråler noe av de følelsene som var der når musikken ble laget, og noen sanger er bare så "fulle av sjel" (i mangel av bedre ord) at jeg ikke er i tvil om at musikken kan påvirke oss ganske kraftig. Også teksten da..
Samboeren min er helt rå på å finne up-beat fengende og positive sanger, det passer han som person, og jeg har funnet ut at det hjelper en masse for å komme i godt humør og få litt ekstra energi.

Jeg er en utrolig rolig og makelig anlagt person, og folk har i alle år fortalt meg hvor utrolig rolig og kjedelig musikk jeg hører på. Men sånn er det nå en gang bare, at jeg liker å nyte de flotte tekstene og musikken min helst alene, og at det er den type musikk som hører hjemme hos meg. Så får jeg heller bare infinne meg med at jeg kanskje er en skikkelig kjedelig person

[Hecate]

Hahaha vi har ihvertfall Josh Groban felles, zind.

Jeg har opplevd at veldig fine sanger blir ødelagt av ulike sinnstemninger. Jeg hørte mye på Merlin's Magic før, men etter å ha hatt veldig mye vondt (blokkeringer) som dukket opp under meditasjon/healing til denne, så er den blitt veldig negativ for meg. Eller jeg får negative assosiasjoner når jeg hører den.....

[ludoburgero]

Min tanke er at musikken utstråler noe av de følelsene som var der når musikken ble laget, og noen sanger er bare så "fulle av sjel" (i mangel av bedre ord) at jeg ikke er i tvil om at musikken kan påvirke oss ganske kraftig. Også teksten da..

Det setter definitivt sitt preg.
Hva musikerne selv legger i det, og hvilke følelser som er da opptakene pågår.
Å si noe annet ville vært arrogant, synes jeg

Red Hot Chili Peppers (sikkert flere som også har gjort det) produserte albumet sitt
"Blood Sugar Sex Magik" i det "hjemsøkte" (noen mente det) huset som tilhørte Houdini. De bodde der i en måned og mente det ville sette sitt preg på verket.

En blir jo satt i en spesiell sinnsstemning etter hvor man oppholder seg,
det er jo liten tvil om det. En kan selv forestille seg hvordan man blir av å bo i en kjellerleilighet isolert uten vinduer, og kanskje man ikke er så mye utenfor. En kan fort bli deprimert, eller i det minste litt dyster og asosial, og det vil selvsagt høres på stemmen om en synger, og skal man spille piano eller gitar kan det virke litt mer "lukket", anspent eller rett og slett en "isolert og dyster" lyd.

Tror virkelig du har et poeng.
Du setter "fulle av sjel" i anførselstegn, men jeg tror nesten du kunne droppet det
Mange låter ER fulle av sjel!

Jeg er en utrolig rolig og makelig anlagt person, og folk har i alle år fortalt meg hvor utrolig rolig og kjedelig musikk jeg hører på. Men sånn er det nå en gang bare, at jeg liker å nyte de flotte tekstene og musikken min helst alene, og at det er den type musikk som hører hjemme hos meg. Så får jeg heller bare infinne meg med at jeg kanskje er en skikkelig kjedelig person

Sludder og vås!
Det forteller ikke noe om hvor kjedelig noen er, men gjerne mer hvor avbalansert eller rolig person du er. Hadde du syntes musikken var kjedelig, hadde du jo ikke hørt på den. At andre synes det forteller mer om deres eventuelle rastløshet eller utålmodighet. Jeg hører selv mye på rolig musikk, klassisk musikk, chill-out, acid jazz, osv.
I tillegg hører jeg på black metal, techno, og alt annet med fart i.
Alt etter humøret. Jeg kunne godt kalt meg en "forvirret" eller ubesluttsom person på grunnlag av det, men jeg vil ikke klandre musikken for å gjenspeile det.
Da er jeg faktisk heller så "høy på pæra" at jeg velger å kalle meg allsidig den veien

[jente 27]

grunnen til at jeg tror og vet det er slik, er at je ghar erfaring på dette.
når jeg synger og spiller troendes musikk så kjenner jeg nærværet av engler og sånn.

Du tror og vet?

Du har ikke noen gang stoppet opp og spurt deg selv om ikke dette 'nærværet' du kjenner kan komme av dine egne følelser i henhold til musikken? Musikken har stor innvirkning på psyken.

satanist musikk er musikk som hyller djevelen pog demonene. dette kan være helt vanlig country med tekst med satan og djevelen oppi. nå snakker jeg ikke om vanlig country tekst da, men med innhold av satan og djevelen.

Det har ikke falt deg inn at det kun kan være snakk om lyriske virkemidler og image, og at ikke musikerne selv er satanister?

noe blir egne følelser annet ikke. joda og når musikke blir levert av satanister er det jo ikke rart at det er negativ energi. det er det som gjør det negativt. dem som er satanister har laget sangene utfra sine opplevelse, erfaringer og følelser ...slik som de som synger om god energi synger fra sine erfaringer,følelser og opplevelser.....

[jente 27]

ja jeg har hørt på noe men får frysninger og en gufsen følelse av det og kjenner dårlig energi.. detvil ikke jeg ha i hvertfall. jeg tilber ikke djevelen. og aldri vil je gdet helelr.

skadene nei...å nei laaangt ifra. gode ånder er jo ikke farlige vettu

om du tenker 50% av verden hører på satanistmusikk og 50% hører på god energi...så vil det bli en maktkamp innen det åndelige. det er det som skjer allerede i verden i dag. man ser folk som tror på jesus og dem som ikke gjør det, og da kommunikasjonen dem immellom.

den sangen hørtes ikke helt god ut da, men det er det som er.... folk skal bli lokket og lurt av ting og tang i sidste tider. de vil ikke kunne skjeldne ting om man ikke er troenede personlig på jesus kristus. de vil ikke se rett og galt. er man troende å synger dette har man kanskje ikke kommet langt nok i sin tro, men er på en vei til det. en prosses kalles dette. å tro er en prossess. ting skjer ikke bare plutselig når man begynner å tro...det er en lang lang prosses. en troende har mye å lære fra starten av.

så lenge en person som er troende ikke skjønner hva dem synger eller noe i sinnet sinn så vil denne personen ikke gå til helvete tror jeg da. men har gud og jesus "vist" og "sagt" dem i hjertet/sinnet dere at det ikke er riktig ådem likevel gjør det...DA er det feil...

[Kimbara]

noe blir egne følelser annet ikke. joda og når musikke blir levert av satanister er det jo ikke rart at det er negativ energi. det er det som gjør det negativt. dem som er satanister har laget sangene utfra sine opplevelse, erfaringer og følelser ...slik som de som synger om god energi synger fra sine erfaringer,følelser og opplevelser.....

Gi meg et par eksempler på band eller artister som er satanister.

[Shania]

KB skrev:
Det finnes forresten undersøkelser som er blitt gjort som viser at planter reagerer på musikk.

Det var gjort et forsøk hvor to planter på ulike steder fikk like mye jord, sol og vann.
men den ene "hørte" på heavy rock.
mens den andre hørte på klassisk.

Den som hørte på heavy rock visnet og døde ut.
Den som hørte på klassisk vokste dobbelt så stor som vanlige planter ellers ville gjort.

Kimbara
Det høres tvilsomt ut. Har du noen kilde til dette?

Her er en flott kilde til til hvordan musikk påvirker planter.
http://www.dovesong.com/positive_music/ ... iments.asp

After two weeks, the plants in the soothing-music chamber were uniform in size, lush and green, and were leaning between 15 and 20 degrees toward the radio. The plants in the rock chamber had grown extremely tall and were drooping, the blooms had faded and the stems were bending away from the radio. On the sixteenth day, all but a few plants in the rock chamber were in the last stages of dying. In the other chamber, the plants were alive, beautiful, and growing abundantly.

Det er flere forsøk og flere reslutat på siden.

Her ser de litt mer på om det er ulike typer musikk som hjelper dem å vokse og trives. Eller om det er frekvensen av lyd.

"It seems plants' growth is stimulated by two main factors, when speaking about audible frequencies, in this order: low frequency sounds, and natural sounds. Since classical music is made of roughly equal proportions of low-frequency sounds as house music, house music has a more beneficial effect than classical because it sounds more natural to the plant: it's more similar to primordial growls of prehistoric man and other selected animals. However, flatulence is better than either: the result is mostly made of low-frequency sounds, and it's also a noise plants have been accustomed to for millions of years during their evolution."

http://www.kuro5hin.org/story/2007/10/12/193252/32
Her er i hvertfall noen av kildene. Og selv om du Kimbara tviler på det meste, og aller mest på folk, så er mye mer bevist vitenskapelig enn det du tror selv.

[Shania]

jente27

om du tenker 50% av verden hører på satanistmusikk og 50% hører på god energi...så vil det bli en maktkamp innen det åndelige. det er det som skjer allerede i verden i dag. man ser folk som tror på jesus og dem som ikke gjør det, og da kommunikasjonen dem immellom.

Hvilken predikant og bibelskole er det som har solgt denne pakke til deg da?
Satanister er et veldig lite fåtall. Det er de som defienerer sin tro ut i fra en opprør mot kristendommen, men på deres premisser.
Men det er mange, som lever som hele mennesker. Og ikke kapper av, fordømmer og forkaster sin menneskelighet som noe som skal korsfestes med Jesus, som noe syndig og forkastelig.
Som et helt virkelig menneske, akspeterer vi at det finnes både mørke og lys. Men det er ingen Gud og Satan. Det er bare to sider av samme mynt. To sider av livet, som får oss til å erfare og oppleve noe. Og ikke minst, Ikke være redd for det vi opplever.


Og Kimbara.
Jeg vet du er ute å arresterer andre når vi bruker ordet energi på noe annet enn rent fysisk energi, strøm og bevegelse.
Nå er musikk bevegelse og bølgeenergi, sånn rent fysisk også. Disse bølgeenergiene treffer ørets utspente membran som fanger det opp.

Ellers når det gjelder en utvidet bruk av ordet, til det du kaller åndelig energi eller paranormal energi. Så har jeg før hatt litt av den samme mattheten som du ser ut til å ha. Alt var energi, og folk snakket om å kjenne energien, osv.
Og jeg er enig at mange av disse energiene kan også bli forklart med andre ord, innenfor psykologi, sosiologi, som suggusjon, massepåvirkning følelser o.l.
Men jeg begynner å se at mange av disse ordene blir ofte fremmede for de som ikke har lært å bruke dem. Og de er definert veldig presist i hvert sitt fagområde. Derfor velger jeg ofte å bruke et ord som energi isteden. Både fordi det beskriver bevegelsen av fenomet(selv om det ikke i alle tilfeller er parafenomet, så er det fenomenologisk) og opplevelsen av det er som energi.
Så kan vi ta en diskusjon om det finnes energi som ikke er målbart, men kjennbart. Men den diskusjonen tar vi jo overalt her.

Alle reagerer på musikk. Kjenner igjen noe de liker. Hjertefrekvens kontra tromme frekvensen. Føler noe som et gjensvar til musikken.
Og med all de spørsmålene de ennå har, og forsker på, så er det ikke motbevist at det er mer i musikken, enn det vi hittils har klart å bevise, forske på og forstå.
Men nå er vel ikke musikk noe som de fleste hører på, for å forstå heller. Men for å oppleve.

[Shania]

Kimbare Igjen

Fantasien er en del av vår virkelighet, men den er ikke egnet til å beskrive virkeligheten forøvrig på en korrekt måte.

Problemet er kanskje at ikke alle har det behovet for å beskrive virkeligheten på en korrekt måte, slik du ser ut til å ha.
Og hvem skal bedømme at det er korrekt?
At virkeligheten er i konstant forandring, At sannheten er noe som lever og vokser, at alle har sin høyst korrekte virkelighet og ikke at virkeligheten er kun det lavest mulige felles multiplum er den eneste godtatte virkelighet.
Dette er for noen et skremmende faktum de hele tiden kjemper i mot for å godta. Men for andre er det kort og godt livet.

[Kimbara]

Og Kimbara.
Jeg vet du er ute å arresterer andre når vi bruker ordet energi på noe annet enn rent fysisk energi, strøm og bevegelse.
Nå er musikk bevegelse og bølgeenergi, sånn rent fysisk også. Disse bølgeenergiene treffer ørets utspente membran som fanger det opp.

Jeg er fullstendig klar over lydens egenskaper, men som du sikkert skjønner var det ikke disse egenskapene det var snakk om her.

Ellers når det gjelder en utvidet bruk av ordet, til det du kaller åndelig energi eller paranormal energi. Så har jeg før hatt litt av den samme mattheten som du ser ut til å ha. Alt var energi, og folk snakket om å kjenne energien, osv.
Og jeg er enig at mange av disse energiene kan også bli forklart med andre ord, innenfor psykologi, sosiologi, som suggusjon, massepåvirkning følelser o.l.
Men jeg begynner å se at mange av disse ordene blir ofte fremmede for de som ikke har lært å bruke dem. Og de er definert veldig presist i hvert sitt fagområde. Derfor velger jeg ofte å bruke et ord som energi isteden. Både fordi det beskriver bevegelsen av fenomet(selv om det ikke i alle tilfeller er parafenomet, så er det fenomenologisk) og opplevelsen av det er som energi.
Så kan vi ta en diskusjon om det finnes energi som ikke er målbart, men kjennbart. Men den diskusjonen tar vi jo overalt her.

Jeg ser absolutt ingen grunn til å 'lære å bruke' et ord som ikke gir noen mening og som ingen har noen klar definisjon på. Det er ikke egnet for annet enn forvirring å ta ordet
'energi', som er ordet for effekten av arbeid, og benytte det i ørten "åndelige" settinger og "forklaringsmodeller".

Svaret på om det går an å måle denne paranormale "energien" er enkel: hvis det finnes, så ja.
Denne "energien" kan jo utføre alt mulig. Den kan flytte på stoler, heale mennesker, forandre personligheter, manifistere seg som kuler på bilder, oppstå som entiteter som likner døde mennesker, osv. Hvis ikke denne påståtte kraften kan måles, så finnes den rett og slett ikke som annet enn fantasi.

Alle reagerer på musikk. Kjenner igjen noe de liker. Hjertefrekvens kontra tromme frekvensen. Føler noe som et gjensvar til musikken.
Og med all de spørsmålene de ennå har, og forsker på, så er det ikke motbevist at det er mer i musikken, enn det vi hittils har klart å bevise, forske på og forstå.
Men nå er vel ikke musikk noe som de fleste hører på, for å forstå heller. Men for å oppleve.

Men jeg vil gjerne ha noen gode argumenter for at det ikke kun er tanker og følelser som er i sving når man lytter til musikk.

[Kimbara]

Problemet er kanskje at ikke alle har det behovet for å beskrive virkeligheten på en korrekt måte, slik du ser ut til å ha.

Virkeligheten er ikke slik at den forandrer seg etter hvert enkelt menneskes behov for å ha mer spenning eller romantikk i livet sitt. Jeg driter vel i om noen velger å ha et urealistisk syn på virkeligheten, men de skal ikke komme å predikere det som sannheter.

Og hvem skal bedømme at det er korrekt?

De som faktisk forsker på dette er de som er mest egnet til å bedømme om en forklaringsmodell er korrekt nok til å kunne sies å være det nærmeste en kommer "sannhet". De som kun bruker fantasi og ønsketenking i sin "forskning" er absolutt ikke egnet til dette.

At virkeligheten er i konstant forandring, At sannheten er noe som lever og vokser, at alle har sin høyst korrekte virkelighet og ikke at virkeligheten er kun det lavest mulige felles multiplum er den eneste godtatte virkelighet.
Dette er for noen et skremmende faktum de hele tiden kjemper i mot for å godta. Men for andre er det kort og godt livet.

Du ser ikke ut til å klare å skille mellom oppfatning av virkeligheten, og virkeligheten selv. Selvfølgelig vil virkeligheten fortone seg noe annerledes fra person til person, men det kommer jo ikke av at virkeligheten fysisk forandrer seg. Selv om en person er fargeblind, så vil ikke det si at fargene fysisk forandrer seg idét han kaster et blikk på dem. Forandringen ligger i hans egen kropp.

Lager et tre som faller i skogen lyd selv om ingen er der? Ja, selvfølgelig - alle de fysiske aspektene som skal til for å produsere lyd er tilstedet, men det er bare ingen menneskeører der som kan fange opp lyden og beskrive den.

[ludoburgero]

ja jeg har hørt på noe men får frysninger og en gufsen følelse av det og kjenner dårlig energi.. detvil ikke jeg ha i hvertfall. jeg tilber ikke djevelen. og aldri vil je gdet helelr.

Jeg forstår utgangspunktet ditt for det du har lyst til her, og det du ikke har lyst til. Men slik livet er, så fungerer det ikke på svevende rosa skyer og dans på roser.
Vi må ha både ondt og godt for å kunne vite hva både ondt og godt er.
Slik mange pietistisk kristne vil ha det til, er det en skadelig levemåte hvor de isolerer seg og tuller seg inn i illusjoner om at livet blir mye bedre hvis alle bare går på tå og er snille mot hverandre. Progresjon og utvikling krever en viss form for aggresjon, og mange av de godene og rettighetene vi har idag er direkte følger av utnyttelse av andre mennesker.

Trist, men slik er det bare.

skadene nei...å nei laaangt ifra. gode ånder er jo ikke farlige vettu

Vel, hvis man ikke forholder seg til ånder, og heller ser det gode i menneskene som faktisk er her fysisk tilstede, og setter kjærligheten i fokus i hva enn en tar for seg, så er ikke det heller farlig

om du tenker 50% av verden hører på satanistmusikk og 50% hører på god energi...så vil det bli en maktkamp innen det åndelige. det er det som skjer allerede i verden i dag. man ser folk som tror på jesus og dem som ikke gjør det, og da kommunikasjonen dem immellom.

Det logiske med dette er at det faktisk finnes like mye godt som ondt, og at denne balansen faktisk gjør at begge deler kan eksistere side om side.
Det riktige er da - som du gjør - å ta "det godes parti".
Mange er nok enige i det, og de fleste vil nok hele tiden holde seg på dette partiet. Men det er ikke mulig å alltid gjøre det riktige. For det er en helt utopisk forestilling at det skal gå an å eksistere kun godhet, uten at ondskapen faktisk viser oss hva godhet er.

den sangen hørtes ikke helt god ut da, men det er det som er.... folk skal bli lokket og lurt av ting og tang i sidste tider. de vil ikke kunne skjeldne ting om man ikke er troenede personlig på jesus kristus. de vil ikke se rett og galt. er man troende å synger dette har man kanskje ikke kommet langt nok i sin tro, men er på en vei til det. en prosses kalles dette. å tro er en prossess. ting skjer ikke bare plutselig når man begynner å tro...det er en lang lang prosses. en troende har mye å lære fra starten av.

Det blir som fugle-ungene som aldri lærer seg å fly fordi de klamrer seg til sin mor, hvor det er trygt og godt. De forlater aldri redet. Den dagen de faktisk bare må fly for å klare seg selv, så faller de rett i bakken. En kan ikke klamre seg fast til en tro. En må sette den på prøve også. Eller er du ikke enig?

så lenge en person som er troende ikke skjønner hva dem synger eller noe i sinnet sinn så vil denne personen ikke gå til helvete tror jeg da. men har gud og jesus "vist" og "sagt" dem i hjertet/sinnet dere at det ikke er riktig ådem likevel gjør det...DA er det feil...

Spør du meg er det bare sagt utifra hva en selv føler er riktig eller galt.
Man kan finne en mening med det meste. Det går som oftest på egne preferanser.

Ikke meningen å utvise disrespekt for religionen din her, men jeg synes det noen ganger blir enkelt å dele alt opp i "galt vs. riktig" og "ondt vs. godt".
Verden er slettes ikke så enkel, selv om det gir en god trygghet å se på det slik.

Kristendommen, på lik linje med mange andre religioner, er en god skulder å lene seg inntil, og det positive er at den kan gi håp og bidra med et godt utgangspunkt for en bedre verden. Det triste er at det rett og slett ikke fungerer i praksis. Ikke engang om alle ble kristne. For om alle var gode og snille, så ville selv den minste lille bagatell som ble gjort feil ses på som en dødssynd. Og hvor mye hadde det ikke forhindret oss i glede og utvikling? Det må feiles - ofte flere ganger - for å vite hva som er rett.
I den tiden vi lever i, er det ikke gunstig å forholde seg til en ledende tro som dette.
Den må isåfall gi mer rom for hva som er riktig og galt.

Riktig og galt, er etter min mening menneskeskapte definisjoner.
Alt etter hva erfaringen har gitt oss. Etikk og moral likedan.
Vi har fått det med morsmelken, og det har gått gjennom generasjoner.
Ikke minst har religioner satt sitt preg på hva vi oppfatter som riktig og galt i våre kulturer. Og igjen har dette blitt til jantelov, det har blitt til inngrodde fordommer, og det har blitt helt naturlige deler av våre liv. Det hadde vært fullt kaos hvis ikke vi hadde visse ledetråder å gå etter - så, ja! Klart religion har vært viktig. Men den må også utvikles med tiden. Det er nettopp derfor vi er kommet der vi er - fordi vi har prøvet og feilet!
Og se på et land som USA, der religion og politikk blandes.
Se også på ekstremistene blant muslimer.
Disse forholder seg striks til de gamle bøkene, og det er grunnene til at det går så galt.

Forsatt ikke enig?

[jente 27]

ja livet er ikke dans på roser. det er pga onsdskapen kom inn iverden. ja klart vi må ha både godt og ondt for å skjeldne dette...det er jo derfor de som er troende kan skjeldne det, for det er både ondskap og godhet i verden...
ja det er ille med dem som er ekstreme ang isolasjon o.l...dette er ikke noe som er lurt å gjøre og det er heller ikke noe som vi skal gjøre i det hele tatt.

de som ikke forholder seg til ånder vil heller ikke hva dem er og hva de gjør og hvorfor dem er her og sånn. åå neeeei tenk å måtte vite hva ånder er for noe...er det såå ille å vite det da? hhee nei...farlig nei heheh... man må bare vite hva man gjør og sånn om man kommer innen de onde åndene så er det ikke noe problem det vettu.

det er ikke like mye godt som ondt det tror jeg ikke det er. se i verden rundt oss, det er jo bare elendighet rundt i verden. ondskap og dritt.
nei det er ikke alltid like enkelt å gjøre det riktige men det er pga onskapen regjerer i denne verden.

ja tenk så forferdelig å måtte ha det trygt i sitt eget hjem og i sin familie...uffameg hehe.. menneskene i dag er egoistiske og tenker bare på seg selv og mentalitten rundt seg..du ser jo da hvilket utfall det får..."jeg trenger ikke jesus og gud, jeg klarer meg fint uten" haha...
jo en kan klamre seg til sin tro uten å måtte teste den. det vet jeg for det ser jeg selv. jeg tror og vet at jesus er min frelser og det har jeg trodd i mange år og vil alltid tro på det og je ghar ldri testa gud på den måten. jeg får hver dag bekreftelser uten å tenke på det at jesus og gud finnes for meg og andre som tror.

ja det er viktig å finne en mening med det meste ikke sant ? så slipper en å ha noen å "klamre seg til".. å ikke tro på noe som er usynlig....

jo så enkelt er det. vanskeligere er det ikke å forstå ang ondt, galt, godt,riktig...det er jo det bokstavene sier...hvorfor skulle det være vanskelig ?

hadde alle i verden hver eneste en ville det ikke vært slik en ondskap det var og er nå. men som jeg tror og vet hadde nok djevelen prøvd å finne ut måter å lokke folk tilbake til ham på. kommer helt an på troen til menneskene. troen jeg tror på gir rom for hva som er riktig å galt, klart den gjør det...bibelen forteller også om hva som er riktig å galt. ånden som "snakker " til meg samt jesus viser meg hva som er rett og galt for meg.

.dette med muslimene og sånn, ja klart det er ondskap der...de tror ikke på Jesus som frelser, og benekter at han døde på korset. og de følger jo lovene og ikke at vi har fått nåden etter jesus var på jorden sist.

Forsatt ikke enig. hehe ... alle har sine meninger og tro heldigvis.