BA. skrev:Man kan da ha argumenter for det meste, også kreasjonisme, det er likevel ikke noe vitenskapelig ved dette, og ikke noe man med rette kan uttale seg bombastisk om.
Såfremt de argumentene man har fått tilgang til overbeviser en om at f. eks. kreasjonisme er sannsynlig, så har man all rett til å uttale seg bombastisk om dette. Men vises det til argumenter som svekker kreasjonisme, da må man ta disse i betraktning og moderere seg eller si at en tok feil. Slik er det med det meste av vår viten. Evolusjon er meget sannsynlig, så dette kan vi uttale oss bombastisk om. Men nye oppdagelser kan føre til at teorien må endres eller forkastes.
I moralske/etiske spørsmål ser jeg også at man kan uttale seg med tyngde i fakta som vedrører saken, men konklusjonene er ofte av en slik art at selv om ens argumenter er gode, finnes det også like gode argumenter imot.
Det er ikke alltid slik at motargumente er like gode. I noen saker kan det være slik, men langt fra de fleste.
Yttringsfriheten er ikke ubegrenset. Vi har også rasismeparagrafen som gir deg rett til å slippe diskriminerende eller hatefulle yttringer. Selv om du kan argumentere med at vi er forskjellige kan du ikke fastslå hva du vil med slikt utgangspunkt.
Jeg har ikke påstått at ytringsfriheten er ubegrenset. Det er fint hvis du kan ta tak i det jeg faktisk sier, og ikke bedrive stråmannsargumentasjon.
Det forstår jeg, men argumentet var en variasjon av
argument av uvitenhet.
Det bygger på at du ikke vet hvordan Big Bang oppsto, derfor må det være gud, eller omformulert, siden vi ikke kan bevise at det ikke var gud som satte Big Bang igang, så må det ha vært gud som satte Big Bang igang.
Jeg beklager, men ut i fra mine få setninger har du nå gjettet deg fram til en mengde meninger som du tillegger meg - som jeg ikke har.
Jeg skrev opp et par spørsmål som åpner for videre refleksjon over hva som kan ha ført til Big Bang, jeg sa ikke at fordi vi ikke vet hvordan dette skjedde, så må det være Gud. Jeg har ikke tid til å skrive en avhandling om temaet her, derfor legger jeg fram noen få stikkord til videre refleksjon.
Man trenger ikke ha en bedre forklaring. Man trenger egentlig kun å vise at gud sannsynligvis er unødvendig. At dette er mer sannsynlig enn at gud er nødvendig for å forklare virkeligheten.
Og det er altså noe av den videre refleksjonen mine tidligere spørsmål åpner for. Kan du vise at Gud sannsynligvis er unødvendig?
Nei, vi kan beregne ned til det siste sekundet etter at Big Bang startet, og til og med ned til en brøkdel av dette sekundet, men lenger tilbake enn Plancks konstant kommer vi ikke. Vi kan ikke si hva som skjedde, og heller ikke hvorfor det skjedde.
Men det skjedde.
Fortell hvorfor Gud er usannsynlig.
Jeg mener ikke noe om dette, men jeg mener at et krav om at universet må ha en begynnelse også krever at gud må ha en begynnelse.
Hvorfor det? Er universet og Gud to like størrelser? Vi vet at universet har en begynnelse, at det ikke er evig. Hvorfor leder dette hen til et krav om at Gud må være likedan? Dette må du forklare nøye.
På samme måte må et krav om at gud er evig også kunne akseptere at universet kan være evig.
Ja, det er en mulighet at universet kan være evig ut i fra mine tidligere spørsmål. Som sagt inviterer de til en refleksjon over de muligheter som foreligger. Er det så sannsynlig at universet er evig? Hvorfor/ hvorfor ikke?
]Nei. Jeg må ikke det. Ut fra en slik diskusjon ender vi bare opp med en evig dans, hva kom før...
Nei, ikke hvis det finnes noe evig. Er universet evig, eller er det ikke det? Tenk litt over det. Forklar hvorfor det er sannsynlig eller ikke. Glem Gud for et øyeblikk.
Kristendommens lære er hva kristendommen gjør. Når kirken står for heksebrenning, og heksejakt, og gir retningslinjer for hvordan dette skal gjøres, så er det en del av kirkens lære.
Nei. Kristendommens lære er det som er nedfelt i bibelen og dens bekjennelser.
Takk for informasjonen.
Bare hyggelig!
Hmm, dette var kreativt
Kreativt, kanskje. Men ikke feil.
men det er også uoverensstemmelser i forbindelse med grotten Jesus ble lagt i. Hvis jeg husker rett, så var det en som skrev at grotten var åpnet da de første kom for å se til den, mens en annen skrev at den ble åpnet av en engel.
Ja. Alt etter hvem av kvinnene (de var flere, både Maria Madgalena, Maria og Salome er navngitt) som vitnesbyrdet er basert på, så vil fortellingen variere. Noen husker at de så engelen ta steinen bort. Andre så bort i det øyeblikket det skjedde. Det er dette som gjør vitnesbyrdene troverdige, fordi ethvert menneske har sin subjektive opplevelse og vil gjengi den på sin måte. Hvis vitnemålene hadde vært identiske ville de ikke vært troverdige.
Beklager at jeg la grunn for en slik misforståelse. Jeg skulle ha skrevet "...men at noen som hadde makt bestemte..." Vi har sett at en farao har bestemt at han skulle være den eneste gud, noe som vel var den første monoteismen
Hmm. Akhenaton var vel den første monoteisten, men han opphøyde da vitterlig solguden Aton til eneste gud, ikke seg selv i så måte.
vi har sett at keiser Konstantin bestemte at kristendommen skulle være religionen, og han kalte inn til kirkemøte for bl.a. å enes om hvilke skrifter som skulle være de gjeldende.
Dette er myter og misforståelser. De historiske dokumentene bevart fra kirkemøtet i Nikea viser at bibelens skrifter ikke var tema i det hele tatt. Videre var det altså ikke slik at keiser Konstantin bestemte at kristendommen skulle være rikets eneste religion, men at den skulle være rikets offisielle religion.
Det er ikke poenget, han kunne endret kriteriene for himmel/helvete, slik at helvete ble avskaffet.
Nei, det kunne han ikke, fordi kriteriene for himmel/helvete ligger ikke i disse, men i Gud og i mennesket. Gud er i sitt vesen alt som er godt. Den som sier nei til Gud, sier samtidig nei til alt det han er. Dermed står man tilbake med det som kalles helvete. Det er Guds vesen og vår frihet som setter kritieriene, intet annet.
Hvis du leser stykket på hebraisk, så ser du også at det står "qatan", som i sammenheng med "na'ar" betyr liten, ung, ubetydelig, gutt. Det står også at Elisja forbannet guttene i Herrens navn, noe som skulle tilsi at gud var med på denne ugjerningen.
Ja, det står "ne'arim qetarim". Det er snakk om unggutter, men hvilken alder er ikke godt å si. Det kan bety "ubetydelige unge menn". Småtasser kan det uansett neppe være snakk om, ettersom de møter profeten på veien til Betel.
At Herren har noe med forbannelsen å gjøre sier teksten ingenting om.
Nei, det er ikke alltid opp til oss å tro hva vi vil.
Det er det jeg sier. Vi klarer ikke alltid tro hva vi vil, minst av alt tro på Gud. Troen på Gud er en gave vi får.
Vil du dokumentere denne påstanden? Jeg kan ikke huske det var slik, jeg husker bare at gud forherdet hans hjerte osv.
Bibelen sier at Gud er Kjærlighet (1 Joh 4,
Farao ville heller sitt eget beste enn andres beste, han søkte sitt eget. Han nektet å gi slavene fri fordi han mente han trengte dem. Farao klarte ikke å adlyde Kjærligheten, som ikke søker sitt eget (1 Kor 13, 5), dermed ble han forherdet.
Kan du dokumentere at Norge var kristnet før Olav den Hellige begynte sin tvangskristning?
Les Nils-Petter Enstad som underbygger denne påstanden i boka ”Sverd eller kors?”
Begge tar utgangspunkt i månefasene, men at den ene tar med vårjevndøgn i beregningene skulle bety at denne dermed følger naturen bedre forstår jeg ikke.
Det var heller ikke påstanden min. Jeg ønsket å problematisere dette med at en kalender er med "naturlig" enn en annen. Månefasene er like naturlige som jordens ferd rundt solen. Når det gjelder den islamske kalenderen, så forflytter ramadan seg som kjent gjennom alle årstidene. Det gjør ikke den kristne påsken, som følger en annen regnemåte. De er begge like naturlige, forskjellen er at sistnevnte følger årstidene.