BA skrev:Min mening er at man først må definere Gud, og deretter spørre om denne definisjonen finnes.
Kanskje man ikke engang trenger å definere Gud fordi han bare er der?
Jeg er sikker på at mange kristnes tro vil samsvare med den oppfatningen.
Dermed blir de første spørsmålet dine umulige å svare fornuftig på.
Det er jo opp til deg om du vil svare fornuftig eller ikke
Men sant nok, så finnes det jo ikke dumme spørsmål, bare dumme svar.
Så lenge jeg ikke tror det finnes noen global bevissthet, så vil også de neste spørsmålene bli meningsløse for meg. Vi har ingen grunn til å tro at jorden (Gaia) har egen bevissthet. Vi trenger ikke en slik bevissthet for å forklare det som skjer rundt oss, og man ville trodd at Gaia ville reagert ennerledes på forurensningen enn hun gjør. Hvorfor ville hun velge å la de områder der man lever mest i pakt med naturen få de største naturkatastrofene? Hvorfor vil de som slipper ut minst CO2 få de største og verste klimaendringene på grunn av disse utslippene?
Nei, og vi trenger ikke forklare det som skjer rundt oss heller, gjør vi?
Det som skjer, det skjer jo. På mange måter har mye eller alt rundt oss en slags bevissthet, men du ser det altså slik at den globale bevisstheten kanskje ikke deles? At den kanskje ikke er felles? Ihvertfall er det jo levende organismer i det meste rundt oss. Det sies jo at dyr ikke er bevisst på sin egen eksistens på samme nivå som vi mennesker er det. Vi vet at vi skal dø, og alt det der. Nettopp fordi vi har en utviklet forståelsesevne, og dyr går etter instinkter. Igjen: det er jo vi selv som påstår dette, og vi ser på oss som en superiør og overlegen rase, mennesket over alle de andre.
Hvordan kan vi egentlig med sikkerhet vite dette, ettersom vi selv har påtatt oss rollen og selv definert både ditt og datt rundt oss?
Jeg tror forskjellen ligger på at vi mennesker bare tenker annerledes og at vår bevissthet er annerledes, jeg vil ikke gå så langt og si at den er bedre eller mer utviklet.
For alt vi vet kan mye annet rundt oss kommunisere og være bevisst på andre nivåer enn det vi er. Kall det gjerne primitivt eller dypere eller ikke-eksisterende, men jeg synes ikke vi er til å dømme dette, ettersom ingen av oss noengang har vært en plante f.eks. (bortsett fra Zanthium som var her tidligere på forumet).
Vi ser gjennom våre egne øyne.
Jeg tror ikke vi vil finne ut av det fordi noen hele tiden vil tilpasse troen, mens andre vil nekte for at vitenskapen kan ha rett. På den måten vil religionsmangfoldet holde seg like lenge som vi har fantasi til å forestille oss ting.
Fantasi er en positiv ting, det bidrar til skapelse.
På mange måter er det tro som blir til viten.
Og det motsatte: viten blir til gammel tro.
Før VISSTE man at jorden var flat. Fordi det ble påstått og fordi det var en alminnelig oppfatning. Det er nettopp slik det fungerer her i verden.
Viten kan være mer dokumentert enn tro, men i bunn og grunn er alt bare tro.
Viten er et virtuelt ord som vi kan bruke konstruktivt til å bygge videre på.
Både tro og viten kan hjelpe til med å forholde oss til virkelighetsoppfatninger.
Tro er på den annen side en form for tillit og kan også i mange tilfeller være et slags håp. Og dette er igjen viktig for utvikling på et personlig plan.
Skepsis finnes både blant tro og viten. Skepsis er å stille spørsmål, å trekke seg litt til siden. Men respekt og skepsis kan fint fungere side ved side.
Tro var nok viktig før, men nå er det ikke viktig. Nå er troen en hemsko. Se i USA, hvor man vil nekte barna å lære om evolusjon fordi den ekstreme kristne tolkningen deres ikke har rom for evolusjon. Så lenge vi har tro så vil vi også ha forskjellige former for tro, og noen av disse formene vil danne problemer for innhentingen av ny kunnskap.
Tro har alltid vært viktig. Det finnes mange forskjellige typer tro, som du jo sier.
Fanatisk tro er derimot skadelig, på lik linje som fanatisk skepsis kan grense til paranoia.
Uansett er dette på moralske grunnlag vi snakker nå, fanatisk tro skjer også hele tiden, ikke bare slik du nevner her i eksempelet. F.eks. har fanatisk tro ført til mye godt også, streng kristen oppdragelse, nærmest "syndefritt". Skjønner tanken min?
Synd å si det, men slik har mye av verdigrunnlaget bygget opp til at mange også har det godt. Noen må lide for at andre skal ha det godt.
Det som er forskjellen (kanskje derfor du sier vi ikke lenger trenger tro), er at idag er vi såpass opplyste og har lært av våre mange feil i fortiden, og vi skjønner nå at vi ikke har behov for fanatisk tro da det begrenser og innsnevrer på våre typer frihet.
Håp er nok positivt, men jeg ser ikke noen misforhold mellom å forholde seg til viten og å ha håp. Selv har jeg mange håp for framtiden, men jeg synes nok at det er lite jeg forholder meg til tro.
Ja, det er jeg enig i.
Ikke noe misforhold i å forholde seg.
Vitenskap og tro er tross alt to sider av samme sak, bare at vitenskap har en annen ryggstøtte og kan dokumenteres mer konkret; det som er bygd på det fysiske.
Begge er altså utviklingsgrunnlag og virkelighetsoppfatninger.
Vi har mer kunnskap i dag enn vi hadde for hundre år siden. Det gjør oss ikke klokere, men mer kunnskapsrike. Det gir oss flere ting å ta hensyn til før et valg gjøres. Om man før hadde seg selv og guden å ta hensyn til, så vet vi nå at også miljøet bør tas hensyn til, vi behøver ikke ta hensyn til potetenes følelser, men vi vet at det gjør en bitteliten forskjell om vi koker dem med gass eller strøm fra vannkraft.
Ja, også her er jeg enig.
Det er en av de mange fordelene vi først og fremst har fått fra vitenskapen, selv om den også har mange destruktive sider ved seg. Tro i form av religion har gitt oss lite her.
Og vi vet at så lenge ingen personer eller dyr skades eller drepes i forbindelse med våre innlegg her, og så lenge vi resirkulerer elektronene, så vil også sendingen av innleggene være miljøvennlige.
Det er ikke sikkert. Hva om nett-trafikken gjør det treigere på langt viktigere nettsteder, og kanskje menneskers liv skulle avhenge av det.
Men vi får nå håpe og tro det beste