Fakta, teori & skepsis ⇒ Debatt, Finnes gud?

[ludoburgero]

...

*Gjesp*

... Hva mener du er begrensende ved tankegangen?

Først og fremst hvordan diskusjonen utvikler seg til om diskusjonen herved skal ugyldiggjøres eller ikke pga. at argumenteringen ikke tilsvarer enkeltes ønsker. Og merkelig nok snakker du om "rettferdighet som skapte normer". Hvilke normer og rammer er det man skal forholde seg til her inne da for å få lov å diskutere?

[ludoburgero]

Nei, jøss! paraunormal, oppfattet du meg som litt spøkete..?


UriGneller:
Her kan du virkelig lære det du gikk glipp av eller det du glemte på barneskolen.
Spør MikkelRev eller paraunormal. De skjønte ihvertfall.

Samtidig vil jeg si til Free at innlegget mitt fremdeles består:
Det er opp til en selv å finne meningen med det som blir sagt.
Det å si at noe som ikke er definert er meningsløst - jo, du om det...

Oppramsing av adjektiver er ikke en meningsfylt diskusjon.

Å diskutere egenskapene hos en gud man ikke engang aner om finnes blir som å diskutere hva som er finest av urgler og tompler. Selvfølgelig kan man si at det er opp til enhver å finne mening i det, men man kommer sannsynligvis til å snakke forbi hverandre, på samme måte som en diskusjon om Gud oftest ender i samme resultat.

Ja, det er den samme gamle gnålete leksa, hva?
Merkelig at det ikke er du som personlig har lagd reglementet her for hvordan det skal diskuteres på forumet. Her er det ikke nok med folkeskikk, her skal man også si at "å diskutere slik og slik er meningsløst". Jeg kan ikke annet enn å le.
Og merk deg at det ikke er av deg, men av det du her skriver,
så ikke ta det personlig, om det ikke rett og slett er slik du personlig bare er da.
Da får du ta det som du vil, men nå har jeg ihvertfall sagt ifra før du begynner å gnåle om personfokus også. Forbanna tragisk at diskusjoner alltid skal ende opp om nettopp måten man diskuterer på. Altså kveruleringen.

Joda. Jeg er enig i at diskusjonen om Gud her kan bli oppfattet som meningsløs.
Det ser man ganske lett.

[Dr. Doktor]

Du trenger ikke bli barnslig bare fordi det påpekes at ditt adjektivforslag var lite meninigsfult ifh. til å finne svaret på trådstarters spørsmål.
Man får lov til å diskutere så lenge man holder seg innenfor norsk lov og reglene på forumet. Hva som er hensiktsmessig med tanke på å finne svar på de enkelte problemstillingen er en annen sak. Du bør holde deg til det som er relevant ifh. til trådstarters problem/spørsmål om det er i din interesse å hjelpe.
Å påpeke at argumentasjonen bør være hensiktsmessig(da fremdeles ifh. til trådstarters spørsmål) er ikke kverulering. Ironisk nok er det faktisk du som kverulerer nå.

kverulant (av lat. querulari, klage, klynke), kranglefant; person som stadig føler seg forurettet og mener seg urettferdig behandlet etc. — kverulere, stadig klage og si imot.

Når det gjelder din frie tankegang så skjønner jeg ikke helt greia. Det blir som å sitte inne på hytta hele påska for å ikke begrense seg til å gå på en bestemt fjelltopp. Det er jo vel og bra det, men man kommer jo ingen vei. Man unngår å oppdage nytt terreng til fordel for å holde alle muligheter åpne.

Ditt angrep på BA var forresten forkastelig. Jeg kan ikke se at hun har angrepet deg, men du føler deg kanskje til stadighet forurettet og urettferdig behandlet?

[BA.]

Oppramsing av adjektiver er ikke en meningsfylt diskusjon.

Å diskutere egenskapene hos en gud man ikke engang aner om finnes blir som å diskutere hva som er finest av urgler og tompler. Selvfølgelig kan man si at det er opp til enhver å finne mening i det, men man kommer sannsynligvis til å snakke forbi hverandre, på samme måte som en diskusjon om Gud oftest ender i samme resultat.

Ja, det er den samme gamle gnålete leksa, hva?
Merkelig at det ikke er du som personlig har lagd reglementet her for hvordan det skal diskuteres på forumet. Her er det ikke nok med folkeskikk, her skal man også si at "å diskutere slik og slik er meningsløst". Jeg kan ikke annet enn å le.
Og merk deg at det ikke er av deg, men av det du her skriver,
så ikke ta det personlig, om det ikke rett og slett er slik du personlig bare er da.
Da får du ta det som du vil, men nå har jeg ihvertfall sagt ifra før du begynner å gnåle om personfokus også. Forbanna tragisk at diskusjoner alltid skal ende opp om nettopp måten man diskuterer på. Altså kveruleringen.

Joda. Jeg er enig i at diskusjonen om Gud her kan bli oppfattet som meningsløs.
Det ser man ganske lett.

Først er det usaklig om meg personlig og reglementet her, så er det noe jeg oppfatter som kritikk for lite folkeskikk, Deretter kommer en forsikring om at dette ikke er personlig?

Det jeg pleier å kritisere deg for er personfokusering istedet for å diskutere saken. Jeg kan ikke se at du har ført noen flere argumenter for nytten av å diskutere Guds egenskaper i dette innlegget. Jeg kan derimot se at du igjen begynte å fokusere på person og personlige særegenheter.

Hvis du vil diskutere om Gud finnes eller om det er meningsfyllt å diskutere Guds egenskaper er jeg her. Hvis ikke så snakkes vi nok i en annen tråd.

[ludoburgero]

Finnes Gud, eller finnes han ikke?

Hvis Gud finnes, hva kan Gud være da?
F.eks. en global bevissthet - kan dette være Gud?
Hvis Gud ikke finnes, kan det likevel være en global form for bevissthet som finnes?
Hvis den globale bevisstheten finnes, kan vi tillate oss å kalle det Gud likevel?
Er det det mange tror er en Gud? Og siden vi jo tror på Gud, men ikke vet om han eksisterer, vil vi noensinne finne utav det? Er tro viktig?
Eller trenger vi kun viten?
Kan tro bli håp? Er ikke håp en bra ting?
Er all tro overtro? Er tro noe dumt de gjorde for hundre år siden?
Er vi klokere idag fordi vi vet? Hva vet vi?

Er Gud noe helt annet? Er Gud kjærlighet?
Hva er Gud, og finnes Gud?

(ingen personer eller dyr ble skadet under skrivingen av innlegget)

[BA.]

Finnes Gud, eller finnes han ikke?

Hvis Gud finnes, hva kan Gud være da?
F.eks. en global bevissthet - kan dette være Gud?
Hvis Gud ikke finnes, kan det likevel være en global form for bevissthet som finnes?
Hvis den globale bevisstheten finnes, kan vi tillate oss å kalle det Gud likevel?
Er det det mange tror er en Gud? Og siden vi jo tror på Gud, men ikke vet om han eksisterer, vil vi noensinne finne utav det? Er tro viktig?
Eller trenger vi kun viten?
Kan tro bli håp? Er ikke håp en bra ting?
Er all tro overtro? Er tro noe dumt de gjorde for hundre år siden?
Er vi klokere idag fordi vi vet? Hva vet vi?

Er Gud noe helt annet? Er Gud kjærlighet?
Hva er Gud, og finnes Gud?

(ingen personer eller dyr ble skadet under skrivingen av innlegget)

Min mening er at man først må definere Gud, og deretter spørre om denne definisjonen finnes.

Dermed blir de første spørsmålet dine umulige å svare fornuftig på.

Så lenge jeg ikke tror det finnes noen global bevissthet, så vil også de neste spørsmålene bli meningsløse for meg. Vi har ingen grunn til å tro at jorden (Gaia) har egen bevissthet. Vi trenger ikke en slik bevissthet for å forklare det som skjer rundt oss, og man ville trodd at Gaia ville reagert ennerledes på forurensningen enn hun gjør. Hvorfor ville hun velge å la de områder der man lever mest i pakt med naturen få de største naturkatastrofene? Hvorfor vil de som slipper ut minst CO2 få de største og verste klimaendringene på grunn av disse utslippene?

Abrahams gud tror jeg ikke eksisterer. Den gudedefinisjonen mener jeg er blitt motbevist i andre tråder her, så det tror jeg ikke noe på.

Jeg tror ikke vi vil finne ut av det fordi noen hele tiden vil tilpasse troen, mens andre vil nekte for at vitenskapen kan ha rett. På den måten vil religionsmangfoldet holde seg like lenge som vi har fantasi til å forestille oss ting.

Tro var nok viktig før, men nå er det ikke viktig. Nå er troen en hemsko. Se i USA, hvor man vil nekte barna å lære om evolusjon fordi den ekstreme kristne tolkningen deres ikke har rom for evolusjon. Så lenge vi har tro så vil vi også ha forskjellige former for tro, og noen av disse formene vil danne problemer for innhentingen av ny kunnskap.

Håp er nok positivt, men jeg ser ikke noen misforhold mellom å forholde seg til viten og å ha håp. Selv har jeg mange håp for framtiden, men jeg synes nok at det er lite jeg forholder meg til tro.

Det er etter min mening forskjellige former for tro. troen vi har på at vi kommer til å våkne i morgen har lite med religiøsitet å gjøre, men er en realistisk vurdering av situasjonen. Det er lite eller ingenting som tyder på at vi ikke skal gjøre det. Hvis vi vet vi skal gjøre noe farlig, så reduseres troen på at vi skal stå opp proporsjonalt med hvor farlig man synes handlingen skal bli.

Den religiøse troen er ikke basert på slike rasjonelle metoder. Irrasjonell tro kan likevel vise seg å være riktig, men oftest er den neppe det. Jeg vil vel kalle all slik irrasjonell tro for overtro, og så vil mange være uenige med meg i hva som er irrasjonell og hva som er rasjonell tro.

Vi har mer kunnskap i dag enn vi hadde for hundre år siden. Det gjør oss ikke klokere, men mer kunnskapsrike. Det gir oss flere ting å ta hensyn til før et valg gjøres. Om man før hadde seg selv og guden å ta hensyn til, så vet vi nå at også miljøet bør tas hensyn til, vi behøver ikke ta hensyn til potetenes følelser, men vi vet at det gjør en bitteliten forskjell om vi koker dem med gass eller strøm fra vannkraft.

Og vi vet at så lenge ingen personer eller dyr skades eller drepes i forbindelse med våre innlegg her, og så lenge vi resirkulerer elektronene, så vil også sendingen av innleggene være miljøvennlige.

[Kimbara]

Vi kan vel si det sånn at ingen av de gudene mennesker noengang har trodd på eksisterer. Grunnen er enkelt nok at vi selv har funnet på det. Som jeg gang på gang har påpekt tidligere ble disse gudene til for mange tusen år siden, den gang folk ikke hadde tilgang på all den informasjonen vi har i dag, ei heller noen særlig lettvinn måte å skaffe seg ny informasjon.

Bare se på det verdensbilde de forskjellige religioner framsetter/framsatte; om jorden som universets sentrum, at jorden var alt som fantes, at stjernehimmelen kun var et tak, at jorden stod på fire søyler eller på ryggen av en elefant. Og se for eksempel på alle reglene i det gamle testamentet; at skjegg var en synd, og liknende trivielle pirkete regler som liksom skulle påkalle Guds harme.
De forskjellige religioner er også hele tiden blitt tilpasset den aktuelle tiden. Kristendommen i dag er ikke den samme som for 200 år siden. Hvorfor det tro?

Hvor fikk de første religiøse mennesker sin informasjon fra? Guden selv? Neppe, da hadde de nok hatt et langt mer rasjonelt forhold til verden, og ikke vært belemret med idiotiske regler og levesett. Det er helt klart at religioner er blitt formet etter maktelitens hensikter om frykt og kontroll (nei jeg snakker ikke om dagens konspirasjoner og USA).

Hvis det finnes en gud, eller såkalt arkitekt, så tror jeg ikke denne ville være interessert i at den ubetydelige menneskerasen skulle følge gitte regler for å ungå hans harme. Da hadde han ikke lagd oss med fri vilje. Ville han/hun at vi skulle være gudfryktige, hadde han/hun nok gitt seg mer til kjenne.

Så igjen; jeg vil påstå at de gudene vi har i dag kun er et produkt av menneskers frykt for alt ukjent, samt suget etter å få enkle svar på vanskelige spørsmål.

[ludoburgero]

Min mening er at man først må definere Gud, og deretter spørre om denne definisjonen finnes.

Kanskje man ikke engang trenger å definere Gud fordi han bare er der?
Jeg er sikker på at mange kristnes tro vil samsvare med den oppfatningen.

Dermed blir de første spørsmålet dine umulige å svare fornuftig på.

Det er jo opp til deg om du vil svare fornuftig eller ikke
Men sant nok, så finnes det jo ikke dumme spørsmål, bare dumme svar.

Så lenge jeg ikke tror det finnes noen global bevissthet, så vil også de neste spørsmålene bli meningsløse for meg. Vi har ingen grunn til å tro at jorden (Gaia) har egen bevissthet. Vi trenger ikke en slik bevissthet for å forklare det som skjer rundt oss, og man ville trodd at Gaia ville reagert ennerledes på forurensningen enn hun gjør. Hvorfor ville hun velge å la de områder der man lever mest i pakt med naturen få de største naturkatastrofene? Hvorfor vil de som slipper ut minst CO2 få de største og verste klimaendringene på grunn av disse utslippene?

Nei, og vi trenger ikke forklare det som skjer rundt oss heller, gjør vi?
Det som skjer, det skjer jo. På mange måter har mye eller alt rundt oss en slags bevissthet, men du ser det altså slik at den globale bevisstheten kanskje ikke deles? At den kanskje ikke er felles? Ihvertfall er det jo levende organismer i det meste rundt oss. Det sies jo at dyr ikke er bevisst på sin egen eksistens på samme nivå som vi mennesker er det. Vi vet at vi skal dø, og alt det der. Nettopp fordi vi har en utviklet forståelsesevne, og dyr går etter instinkter. Igjen: det er jo vi selv som påstår dette, og vi ser på oss som en superiør og overlegen rase, mennesket over alle de andre.
Hvordan kan vi egentlig med sikkerhet vite dette, ettersom vi selv har påtatt oss rollen og selv definert både ditt og datt rundt oss?
Jeg tror forskjellen ligger på at vi mennesker bare tenker annerledes og at vår bevissthet er annerledes, jeg vil ikke gå så langt og si at den er bedre eller mer utviklet.
For alt vi vet kan mye annet rundt oss kommunisere og være bevisst på andre nivåer enn det vi er. Kall det gjerne primitivt eller dypere eller ikke-eksisterende, men jeg synes ikke vi er til å dømme dette, ettersom ingen av oss noengang har vært en plante f.eks. (bortsett fra Zanthium som var her tidligere på forumet).

Vi ser gjennom våre egne øyne.

Jeg tror ikke vi vil finne ut av det fordi noen hele tiden vil tilpasse troen, mens andre vil nekte for at vitenskapen kan ha rett. På den måten vil religionsmangfoldet holde seg like lenge som vi har fantasi til å forestille oss ting.

Fantasi er en positiv ting, det bidrar til skapelse.
På mange måter er det tro som blir til viten.
Og det motsatte: viten blir til gammel tro.
Før VISSTE man at jorden var flat. Fordi det ble påstått og fordi det var en alminnelig oppfatning. Det er nettopp slik det fungerer her i verden.
Viten kan være mer dokumentert enn tro, men i bunn og grunn er alt bare tro.
Viten er et virtuelt ord som vi kan bruke konstruktivt til å bygge videre på.
Både tro og viten kan hjelpe til med å forholde oss til virkelighetsoppfatninger.
Tro er på den annen side en form for tillit og kan også i mange tilfeller være et slags håp. Og dette er igjen viktig for utvikling på et personlig plan.

Skepsis finnes både blant tro og viten. Skepsis er å stille spørsmål, å trekke seg litt til siden. Men respekt og skepsis kan fint fungere side ved side.

Tro var nok viktig før, men nå er det ikke viktig. Nå er troen en hemsko. Se i USA, hvor man vil nekte barna å lære om evolusjon fordi den ekstreme kristne tolkningen deres ikke har rom for evolusjon. Så lenge vi har tro så vil vi også ha forskjellige former for tro, og noen av disse formene vil danne problemer for innhentingen av ny kunnskap.

Tro har alltid vært viktig. Det finnes mange forskjellige typer tro, som du jo sier.
Fanatisk tro er derimot skadelig, på lik linje som fanatisk skepsis kan grense til paranoia.
Uansett er dette på moralske grunnlag vi snakker nå, fanatisk tro skjer også hele tiden, ikke bare slik du nevner her i eksempelet. F.eks. har fanatisk tro ført til mye godt også, streng kristen oppdragelse, nærmest "syndefritt". Skjønner tanken min?
Synd å si det, men slik har mye av verdigrunnlaget bygget opp til at mange også har det godt. Noen må lide for at andre skal ha det godt.
Det som er forskjellen (kanskje derfor du sier vi ikke lenger trenger tro), er at idag er vi såpass opplyste og har lært av våre mange feil i fortiden, og vi skjønner nå at vi ikke har behov for fanatisk tro da det begrenser og innsnevrer på våre typer frihet.

Håp er nok positivt, men jeg ser ikke noen misforhold mellom å forholde seg til viten og å ha håp. Selv har jeg mange håp for framtiden, men jeg synes nok at det er lite jeg forholder meg til tro.

Ja, det er jeg enig i.
Ikke noe misforhold i å forholde seg.

Vitenskap og tro er tross alt to sider av samme sak, bare at vitenskap har en annen ryggstøtte og kan dokumenteres mer konkret; det som er bygd på det fysiske.
Begge er altså utviklingsgrunnlag og virkelighetsoppfatninger.

Vi har mer kunnskap i dag enn vi hadde for hundre år siden. Det gjør oss ikke klokere, men mer kunnskapsrike. Det gir oss flere ting å ta hensyn til før et valg gjøres. Om man før hadde seg selv og guden å ta hensyn til, så vet vi nå at også miljøet bør tas hensyn til, vi behøver ikke ta hensyn til potetenes følelser, men vi vet at det gjør en bitteliten forskjell om vi koker dem med gass eller strøm fra vannkraft.

Ja, også her er jeg enig.
Det er en av de mange fordelene vi først og fremst har fått fra vitenskapen, selv om den også har mange destruktive sider ved seg. Tro i form av religion har gitt oss lite her.

Og vi vet at så lenge ingen personer eller dyr skades eller drepes i forbindelse med våre innlegg her, og så lenge vi resirkulerer elektronene, så vil også sendingen av innleggene være miljøvennlige.

Det er ikke sikkert. Hva om nett-trafikken gjør det treigere på langt viktigere nettsteder, og kanskje menneskers liv skulle avhenge av det.
Men vi får nå håpe og tro det beste

[BA.]

Min mening er at man først må definere Gud, og deretter spørre om denne definisjonen finnes.

Kanskje man ikke engang trenger å definere Gud fordi han bare er der?
Jeg er sikker på at mange kristnes tro vil samsvare med den oppfatningen.

De har jo en definert forestilling om Gud. Problemet er at så lenge vi ikke vet om gud finnes en gang kan enhver ha sin egen definisjon, og diskusjoner ender med at man prater forbi hverandre.

Selv kristne som har et stort sett med definisjoner er ikke en gang enige om hvordan guden skal være definert. Noen mener han er allmektig, mens andre mener hun ikke er det.

Dermed blir de første spørsmålet dine umulige å svare fornuftig på.

Det er jo opp til deg om du vil svare fornuftig eller ikke
Men sant nok, så finnes det jo ikke dumme spørsmål, bare dumme svar.

Og her viste du et eksempel på dumt svar.

Men du kan jo forsøke å gi et svar på om gud finnes eller ikke, uten å vite hva jeg legger i betytningen Gud. Det kan være alt fra mine egne tanker til en altomfattende transcendent skaper.

Så lenge jeg ikke tror det finnes noen global bevissthet, så vil også de neste spørsmålene bli meningsløse for meg. Vi har ingen grunn til å tro at jorden (Gaia) har egen bevissthet. Vi trenger ikke en slik bevissthet for å forklare det som skjer rundt oss, og man ville trodd at Gaia ville reagert ennerledes på forurensningen enn hun gjør. Hvorfor ville hun velge å la de områder der man lever mest i pakt med naturen få de største naturkatastrofene? Hvorfor vil de som slipper ut minst CO2 få de største og verste klimaendringene på grunn av disse utslippene?

Nei, og vi trenger ikke forklare det som skjer rundt oss heller, gjør vi?
Det som skjer, det skjer jo. På mange måter har mye eller alt rundt oss en slags bevissthet, men du ser det altså slik at den globale bevisstheten kanskje ikke deles? At den kanskje ikke er felles? Ihvertfall er det jo levende organismer i det meste rundt oss. Det sies jo at dyr ikke er bevisst på sin egen eksistens på samme nivå som vi mennesker er det. Vi vet at vi skal dø, og alt det der. Nettopp fordi vi har en utviklet forståelsesevne, og dyr går etter instinkter. Igjen: det er jo vi selv som påstår dette, og vi ser på oss som en superiør og overlegen rase, mennesket over alle de andre.
Hvordan kan vi egentlig med sikkerhet vite dette, ettersom vi selv har påtatt oss rollen og selv definert både ditt og datt rundt oss?
Jeg tror forskjellen ligger på at vi mennesker bare tenker annerledes og at vår bevissthet er annerledes, jeg vil ikke gå så langt og si at den er bedre eller mer utviklet.
For alt vi vet kan mye annet rundt oss kommunisere og være bevisst på andre nivåer enn det vi er. Kall det gjerne primitivt eller dypere eller ikke-eksisterende, men jeg synes ikke vi er til å dømme dette, ettersom ingen av oss noengang har vært en plante f.eks. (bortsett fra Zanthium som var her tidligere på forumet).

Vi ser gjennom våre egne øyne.

Poenget med gudene er nettopp å forklare livets mysterier. Om man ikke har behov for slike forklaringer har man vel heller ikke behov for å tro på jorden som noen bevissthet.
Vi vet ikke hvor mye rundt oss som har bevissthet. Har dyrene bevissthet? har insektene det? Dette vet vi ikke. Eller det er jo mye som tyder på at ihvertfall sjimpansene har bevissthet, og menge vil si at deres egne kjæledyr har bevissthet. Hvordan det så stiller seg med krypdyr og insekter er jeg mer i tvil om. Hva mener du? og hvorfor mener du det?

Jeg ser ingen grunn til å tro at mennesker og dyrs bevissthet kan samarbeide noe utover den vanlige kommunikasjon.

Det er jo gjort forsøk på å finne ut om planter har bevissthet. Vi har ikke sett noe tegn til det, så da er det vel ingen grunn til å tro de har det.

Jeg tror ikke vi vil finne ut av det fordi noen hele tiden vil tilpasse troen, mens andre vil nekte for at vitenskapen kan ha rett. På den måten vil religionsmangfoldet holde seg like lenge som vi har fantasi til å forestille oss ting.

Fantasi er en positiv ting, det bidrar til skapelse.
På mange måter er det tro som blir til viten.
Og det motsatte: viten blir til gammel tro.
Før VISSTE man at jorden var flat. Fordi det ble påstått og fordi det var en alminnelig oppfatning. Det er nettopp slik det fungerer her i verden.
Viten kan være mer dokumentert enn tro, men i bunn og grunn er alt bare tro.
Viten er et virtuelt ord som vi kan bruke konstruktivt til å bygge videre på.
Både tro og viten kan hjelpe til med å forholde oss til virkelighetsoppfatninger.
Tro er på den annen side en form for tillit og kan også i mange tilfeller være et slags håp. Og dette er igjen viktig for utvikling på et personlig plan.

Nei, det er feil. Man visste ikke at jorden var flat. Viten er basert på fakta, og kontroll av fakta. Det som "alle vet", men som ikke er basert på fakta, men kunnskap man får fra barnsben av, er ikke viten, men tro. Man trodde at solen gikk rundt jorden og at jorden var sentrum for hele stjernehimmelen. Dette var heller ikke viten men tro. Det går an å skille klart mellom tro og viten. Ved vitenskapelige metoder får man adskilt dette.

Tro har alltid vært viktig. Det finnes mange forskjellige typer tro, som du jo sier.
Fanatisk tro er derimot skadelig, på lik linje som fanatisk skepsis kan grense til paranoia.
Uansett er dette på moralske grunnlag vi snakker nå, fanatisk tro skjer også hele tiden, ikke bare slik du nevner her i eksempelet. F.eks. har fanatisk tro ført til mye godt også, streng kristen oppdragelse, nærmest "syndefritt". Skjønner tanken min?
Synd å si det, men slik har mye av verdigrunnlaget bygget opp til at mange også har det godt. Noen må lide for at andre skal ha det godt.
Det som er forskjellen (kanskje derfor du sier vi ikke lenger trenger tro), er at idag er vi såpass opplyste og har lært av våre mange feil i fortiden, og vi skjønner nå at vi ikke har behov for fanatisk tro da det begrenser og innsnevrer på våre typer frihet.

Fanatisk skepsis virker som en selvmotsigelse på meg. Skepsis er å vurdere kritisk ny informasjon. Benekting er ikke skepsis det heller, for da har man gjort en beslutning om hva man skal tro.

Nei, jeg skønner ikke hva fanatisk tro vil kunne føre til av godt. Heller ikke aksepten av at noen må lide. Ingen skal behøve lide for at jeg skal ha det godt. Jeg kan gjerne akseptere at andre også har det bra.

Det er ikke bare fanatisk tro vi ikke trenger. Fanatisk tro er direkte ødeleggende, men enhver tro er unødvendig. Vi har så gode forklaringer på livets "mysterier" nå, at hvis vi forholder oss kun til det vi vet, så har vi forståelse for naturen, økobalansen, menneskesinnet og omtrent alt mulig annet. Problemet er at det er så mye kunnskap at hvert menneske ikke har mulighet til å vite alt dette. Og derfor må akseptere andres påstander uten å kunne kontrollere dem.

Håp er nok positivt, men jeg ser ikke noen misforhold mellom å forholde seg til viten og å ha håp. Selv har jeg mange håp for framtiden, men jeg synes nok at det er lite jeg forholder meg til tro.

Ja, det er jeg enig i.
Ikke noe misforhold i å forholde seg.

Vitenskap og tro er tross alt to sider av samme sak, bare at vitenskap har en annen ryggstøtte og kan dokumenteres mer konkret; det som er bygd på det fysiske.
Begge er altså utviklingsgrunnlag og virkelighetsoppfatninger.

Nei. Vitenskap og tro er to vidt forskjellige ting.

Vi har mer kunnskap i dag enn vi hadde for hundre år siden. Det gjør oss ikke klokere, men mer kunnskapsrike. Det gir oss flere ting å ta hensyn til før et valg gjøres. Om man før hadde seg selv og guden å ta hensyn til, så vet vi nå at også miljøet bør tas hensyn til, vi behøver ikke ta hensyn til potetenes følelser, men vi vet at det gjør en bitteliten forskjell om vi koker dem med gass eller strøm fra vannkraft.

Ja, også her er jeg enig.
Det er en av de mange fordelene vi først og fremst har fått fra vitenskapen, selv om den også har mange destruktive sider ved seg. Tro i form av religion har gitt oss lite her.

Hva er destruktivt ved vitenskapen?

Og vi vet at så lenge ingen personer eller dyr skades eller drepes i forbindelse med våre innlegg her, og så lenge vi resirkulerer elektronene, så vil også sendingen av innleggene være miljøvennlige.

Det er ikke sikkert. Hva om nett-trafikken gjør det treigere på langt viktigere nettsteder, og kanskje menneskers liv skulle avhenge av det.
Men vi får nå håpe og tro det beste

Vi har ikke funnet at resirkulerte elektroner gjør nettet tregere enn nye elektroner.

[First Day]

Hvorfor blir det meningsløst?
Det er jo opp til en selv å finne meningen med det som blir sagt.

Jeg kan kanskje svare for BA her, trur vi er ganske enige.
Fordi og diskutere noe som ikke er blitt definert, er meningsløst.
Du har ikke noe grunnlag og komme med argumenter når du ikke vet hva den andre mener gud er.

Denne tråden var dedikert til Guden til Abraham, Ikke alle andres oppfatning av hva en gud er og hvilken egenskaper den guden har.

Bör man inte istället tänka :
-varför vet vi inte om högre dimensioners existens.
-finns det en avsikt
-varför är vi endast skapta med det seende som vi har.
-varför gör man formationer av tefat, korncirkel, sjöodjur, flyttar på saker och djur etc.
-varför får en del hjälp vid healing
-varför finns tro
-varför kan vissa känna fysisk beröring
-varför känner vissa obehag
-varför fanns Jesus och andra starka historiska händelser.
-finns cykler i U.

Det här är väl frågor man först bör ställa sig själv innan man börjar göra en analys av Guds existens......

[BA.]

Bör man inte istället tänka :

-varför vet vi inte om högre dimensioners existens.
- Kanskje fordi de ikke finnes?

-finns det en avsikt
- Ja, for mye, men neppe for alt.

-varför är vi endast skapta med det seende som vi har.
- Fordi det er det mest hensiktsmessige for oss.

-varför gör man formationer av tefat, korncirkel, sjöodjur, flyttar på saker och djur etc.
- For moro skyld? Og for å se hvor mange som tror de er laget av romvesener.

-varför får en del hjälp vid healing
- Pga placeboeffekten.

-varför finns tro
- Fordi det er hensiktsmessig for menneskene å kunne forestille seg ting de ikke kan se.

-varför kan vissa känna fysisk beröring
- Fordi de er lett påvirkelige?

-varför känner vissa obehag
- Samme årsak?

-varför fanns Jesus och andra starka historiska händelser.
- Kanskje de ikke gjorde det?

-finns cykler i U.
- Vil du forklare litt mer?

Det här är väl frågor man först bör ställa sig själv innan man börjar göra en analys av Guds existens......
- Hvorfor det?

[First Day]

Bör man inte istället tänka :

-varför vet vi inte om högre dimensioners existens.
- Kanskje fordi de ikke finnes?

-finns det en avsikt
- Ja, for mye, men neppe for alt.

-varför är vi endast skapta med det seende som vi har.
- Fordi det er det mest hensiktsmessige for oss.

-varför gör man formationer av tefat, korncirkel, sjöodjur, flyttar på saker och djur etc.
- For moro skyld? Og for å se hvor mange som tror de er laget av romvesener.

-varför får en del hjälp vid healing
- Pga placeboeffekten.

-varför finns tro
- Fordi det er hensiktsmessig for menneskene å kunne forestille seg ting de ikke kan se.

-varför kan vissa känna fysisk beröring
- Fordi de er lett påvirkelige?

-varför känner vissa obehag
- Samme årsak?

-varför fanns Jesus och andra starka historiska händelser.
- Kanskje de ikke gjorde det?

-finns cykler i U.
- Vil du forklare litt mer?

Det här är väl frågor man först bör ställa sig själv innan man börjar göra en analys av Guds existens......
- Hvorfor det?

Hej BA
Du verkar vara snabb med ditt svar även om det inte är genomtänkt. ?
Fråga: hur ser "dina romsvesener ut och vilken funktion har dom i ditt tilltänkta U." ?
Fråga: i vilken dimension lever de. Är dom skapta i vårt solsystem eller är dom inflyttade ?
Fråga: har de kopplingar till andra solsystem, galaxer eller universum. ?
Fråga: vid vilka tillfällen kan du känna en tilltagande innre harmoni. ?

[BA.]

Bör man inte istället tänka :

-varför vet vi inte om högre dimensioners existens.
- Kanskje fordi de ikke finnes?

-finns det en avsikt
- Ja, for mye, men neppe for alt.

-varför är vi endast skapta med det seende som vi har.
- Fordi det er det mest hensiktsmessige for oss.

-varför gör man formationer av tefat, korncirkel, sjöodjur, flyttar på saker och djur etc.
- For moro skyld? Og for å se hvor mange som tror de er laget av romvesener.

-varför får en del hjälp vid healing
- Pga placeboeffekten.

-varför finns tro
- Fordi det er hensiktsmessig for menneskene å kunne forestille seg ting de ikke kan se.

-varför kan vissa känna fysisk beröring
- Fordi de er lett påvirkelige?

-varför känner vissa obehag
- Samme årsak?

-varför fanns Jesus och andra starka historiska händelser.
- Kanskje de ikke gjorde det?

-finns cykler i U.
- Vil du forklare litt mer?

Det här är väl frågor man först bör ställa sig själv innan man börjar göra en analys av Guds existens......
- Hvorfor det?

Hej BA
Du verkar vara snabb med ditt svar även om det inte är genomtänkt. ?
Fråga: hur ser "dina romsvesener ut och vilken funktion har dom i ditt tilltänkta U." ?
Fråga: i vilken dimension lever de. Är dom skapta i vårt solsystem eller är dom inflyttade ?
Fråga: har de kopplingar till andra solsystem, galaxer eller universum. ?
Fråga: vid vilka tillfällen kan du känna en tilltagande innre harmoni. ?

Svarene er gjennomtenkt, men du svarte ikke på hvorfor man bør besvare disse spøsmålene før man vurderer om Gud er verdt å tro på eller ikke. Du må gjerne kommentere svarene framfor å bare stille nye spørsmål. Hva mener du med U?

Om du mener universet, så finnes det sykluser der, f.eks. ved at jorden har en syklus rundt solen, og månen har en syklus rundt jorden. Vi har mange objekter som går i bane, og det er jo forsåvidt sykluser.

Romevesen har jeg ikke vurdert utseende på, annet enn de hensiktsmessige tingene som minst to hender med minst 3 fingre på hver for å kunne behandle utstyr, minst to ben for å stå og gå støtt, hodet øverst for å redusere rystelsene under transport mest mulig og for at evt syns-, høre-, lukte- og pusteorganer skal forstyrres minst mulig av det som er på bakken. Dette er slik jeg oppfatter det som mest praktisk, og sannsynligvis har evolusjonen hos romvesnene også ført tila t det mest praktiske har blitt videreført.

Det kan jo være noe liv på mars, men slikt liv er neppe det du tenker på som romvesener, så slike tror jeg ikke finnes i vårt solsystem. Det finnes nom intelligent liv andre steder i universet men de har neppe kommet til vårt solsystem.

Som sagt, har jeg ikke spekulert i hva andre solsystemers innbyggere kan, men det er veldig langt fra en galakse til en annen, og vi har ingen grunn til å tro at det finnes flere univers heller, så dette har jeg heller ingen grunn til å tro.

Jeg kjenner en dyp indre harmoni når jeg hører god rock, eller annen fin musikk som passer nøyaktig med min sinnstemning i øyeblikket. Sammen med familien når vi har satt av tid til et godt måltid mat i fellesskap. Eller bare sammen med ektefellen når vi er helt alene, gjerne på fremmede steder, og ikke blir forstyrret av hverdagen.

[ludoburgero]

Men du kan jo forsøke å gi et svar på om gud finnes eller ikke, uten å vite hva jeg legger i betytningen Gud. Det kan være alt fra mine egne tanker til en altomfattende transcendent skaper.

Jeg tror ikke på Gud i den forstand av hva kristendommen sier om ham.

Vi vet ikke hvor mye rundt oss som har bevissthet. Har dyrene bevissthet? har insektene det? Dette vet vi ikke. Eller det er jo mye som tyder på at ihvertfall sjimpansene har bevissthet, og menge vil si at deres egne kjæledyr har bevissthet. Hvordan det så stiller seg med krypdyr og insekter er jeg mer i tvil om. Hva mener du? og hvorfor mener du det?

Du har jo ikke sagt hvorfor du mener det du mener selv. Du har bare sagt hva du mener. Jeg kan si det slik ihvertfall at jeg tror at det meste som består av levende organismer har en bevissthet, men at det er på flere forskjellige plan. Likevel er det noe vi sannsynligvis ikke vil noensinne få bekreftet, nettopp fordi vi ikke har mulighet til å kommunisere på andre plan. Det er kommunikasjon mellom f.eks. planter og mennesker som isåfall kan avgjøre om det finnes en slags bevissthet. Ta som eksempel musikk og dens effekt på planter. Det er jo blitt gjort forsøk med dette hvor det har blitt vist at planter kan trives bedre på grunnlag av hvilken musikk som blir spilt i det de vokser. Uansett kan dette ha likesåvel med fysiske påvirkninger å gjøre, og det kan helt sikkert forklares med fysikkens lover etter hva slags svingninger musikken skaper, etc.
Trives de virkelig bedre, kan det igjen bety at plantene har følelser. Følelser er vel en slags indikasjon også på en form for bevissthet?

Fanatisk skepsis virker som en selvmotsigelse på meg. Skepsis er å vurdere kritisk ny informasjon. Benekting er ikke skepsis det heller, for da har man gjort en beslutning om hva man skal tro.

Nei, jeg skønner ikke hva fanatisk tro vil kunne føre til av godt. Heller ikke aksepten av at noen må lide. Ingen skal behøve lide for at jeg skal ha det godt. Jeg kan gjerne akseptere at andre også har det bra.

Skepsis heller mer over til motvilje enn vilje til å vurdere informasjonen som blir servert. Skepsis er mer å sette til side for så å tenke over. Det er ikke å ta informasjonen til seg og være åpen/nøytral med det første informasjonen blir servert.
På lik linje som å være naiv, er det å være skeptisk en slags motsetning.
Der den naive tar til seg informasjonen for å være god fisk, tar den skeptiske og kaster fisken uti igjen for så å gå hjem og lese om fisken.
Den nøytrale og åpne vil ta opp fisken men se på den og forsøke å ta den fordomsfritt, se på den som den er. Om den spiser fisken eller ikke er ikke visst.
Eller?

Dessuten er det ikke å legge skjul på at alle må lide til en viss grad for at andre skal ha det godt. Det er snakk om balanse, yin og yang, alt det der.
Igjen - så er alt relativt. Så om man var vant med at "alle har det godt", så hadde selv den minste lille filleting vært lidelse, sett i relevans i forhold til hvor godt alle har det.
Igjen betyr det at desto flere som virkelig har en overflod av velbehag, jo flere vil også oppleve utålelig mye lidelse på den annen side.

[Slettet_Free]

Jeg tror ikke på Gud i den forstand av hva kristendommen sier om ham.

Ser du ikke problemet her?
Når ingen av partene har definert hva Gud er og hvilken egenskaper denne guden har så
er det vanskelig og få en debatt ut av det.

Ta som eksempel musikk og dens effekt på planter. Det er jo blitt gjort forsøk med dette hvor det har blitt vist at planter kan trives bedre på grunnlag av hvilken musikk som blir spilt i det de vokser. Uansett kan dette ha likesåvel med fysiske påvirkninger å gjøre, og det kan helt sikkert forklares med fysikkens lover etter hva slags svingninger musikken skaper, etc.
Trives de virkelig bedre, kan det igjen bety at plantene har følelser. Følelser er vel en slags indikasjon også på en form for bevissthet?

Har du noen forskning som støtter det du sa der?
Som de never her er denne "Mozart effekten" ikke noe støtte innen for vitenskapen.
http://www.forskning.no/Artikler/2006/a ... 4414044.28

Skepsis heller mer over til motvilje enn vilje til å vurdere informasjonen som blir servert.

Feil, og være skeptisk betyr og vurdere ny informasjon kritisk.
Det betyr ikke og ikke vurdere informasjon, det er og være naiv.

Skepsis er mer å sette til side for så å tenke over. Det er ikke å ta informasjonen til seg og være åpen/nøytral med det første informasjonen blir servert.
På lik linje som å være naiv, er det å være skeptisk en slags motsetning.
Der den naive tar til seg informasjonen for å være god fisk, tar den skeptiske og kaster fisken uti igjen for så å gå hjem og lese om fisken.
Den nøytrale og åpne vil ta opp fisken men se på den og forsøke å ta den fordomsfritt, se på den som den er. Om den spiser fisken eller ikke er ikke visst.
Eller?

Et bedre eksempel hadde vært at vennen får en fisk, og forteller sin skeptiske venn at det var en abbor på 25 kilo.
Skeptikeren tar den ny serverte informasjonen og vurderer den med kritisk.