Ingen som sier at han fikk en bjørn til å rive istykker 42 smågutter, f.eks. Slikt gjør bare Gud.
- Et utdrag fra ”Saken gjelder tro”der Lee Strobel intervjuer Normann L. Geisler, Ph.D:
Profeten Elisja gikk nedover veien mot Betel da han møtte noen smågutter som ertet ham og gjorde narr av at han var skallet. ”Kom deg vekk, din fleinskalle!” spottet de. ”Kom deg vekk, din fleinskalle!” Han reagerte med å forbanne dem i Herrens navn. Da, i en rystende gjengjeldelseshandling, kom plutselig to bjørner ut av skogen og rev i hjel førtito av dem. Se 2. kongebok 2, 23-35.
- Vel, professor Geisler, du insisterte på at Gud ikke er lunefull, sa jeg. – Men dette høres da ut som er uhyrlig reaksjon på en liten og dum forseelse. Å rive i stykker førtito barn bare fordi de gjorde narr av en annen skallet fyr, er fryktelig alvorlig.
Geisler kjente godt til denne hendelsen. – Utgangspunktet for spørsmålet ditt er galt, svarte han. – Dette var ikke små uskyldige barn.
Jeg var forberedt på den reaksjonen og dro frem en fotokopi med tekstavsnittet som jeg skjøv bort til ham. – Jo, der var det, svarte jeg nokså skarpt tilbake. – Bare se der, sa jeg og pekte på ordene. – Det er står ”små barn”.
Geisler kastet et kjapt blikk på arket og så med en gang hvor det kom fra. – Dessverre har King James-utgaven av Bibelen en villedende oversettelse på dette stedet, sa han. – Forskere har kommet til at det opprinnelige hebraiske uttrykket best oversettes med ”unge menn”. Noen bibeloversettelser bruker ”ungdommer”. (Det gjelder for eksempel den norske oversttelsen Bibelen – Guds ord. Overs. Anm.)
Etter all sannsynlighet var dette en voldelig bande med farlige tenåringer, lik de moderne gategjengene i mange storbyer. Profetens liv var i fare bare ut fra det store antallet av dem. Hvis førti ble maltraktert, hvem vet hvor mange det er som til sammen truet ham?
- Truet Ham? Spurte jeg. – Nå må du gi deg! De gjorde jo bare narr av at han var skallet.
- Når man forstår sammenhengen dette står i, ser man at det var mye mer alvorlig enn som så, svarte Geisler. – Bibelforskere har påpekt at hensikten deres var å spotte, var å så tvil om at Elisja var en profet slik han påstod. Det de egentlig sa, var: ”Hvis du er en Guds mann, hvorfor drar du ikke da opp til himmelen slik profeten Elia gjorde?” (På hebraisk står det egentlig ”dra opp” hvor for eksempel Bibelselskapets oversettelse ”kom deg vekk”. Overs. Anm.) De gjorde narr av at Gud tidligere hadde latt Elia fare opp til himmelen. I sin vantro var de fulle av forakt for det Gud hadde gjort gjennom begge disse profetene.
Og kommentarene deres om at Elisja var skallet, var mest sannsynlig en hentydning til det faktum at den gang pleide spedalske å barbere hodene. Så han som hadde verdighet og autoritet som en Guds profet, gikk de løs på som om han var utstøtt, stakkarslig og foraktet. De svertet ikke bare hans karakter, men også Guds, siden han representerte Gud.
- Likevel, sa jeg, er det ikke en ganske liten foreeselse?
- Ikke i datidens sammenheng, svarte han. – Elisja følte seg med rette truet av gjengen. Livet hans var i fare. I virkeligheten angrep de ham og Gud. Reaksjonen skulle være til skrekk og advarsel for andre som kunne tenke seg å gjøre noe liknende. Ellers kunne det ha fått farlige ringvirkninger. Hvis en truende gjeng med tenåringer hadde kommet seg unna Gud og ikke hadde grepet inn for å forsvare sin profet, tenk hvilken hvilken negativ effekt det kunne ha fått. Det kunne ha åpnet for flere angrep på profetene og dermed også for en manglende respekt for det livsviktige budskapet de forsøkte å formidle fra Gud.
En Bibelforsker har sagt det slik: ”Bjørneangrepet vitner ikke om ondskap på vidvanke, men snarere om hvordan Gud gjentatte ganger forsøker å bringe sitt folk tilbake til seg gjennom mindre straffehandlinger. Men til slutt er folkets synd så stor at straffen må komme med full tyngde … Samarias katastrofale fall kunne ha vært unngått om folket hadde vendt om etter bjørneangrepet.”
Sist, men ikke minst, tilføyde Geisler, - vil jeg enda en gang understreke at vi må ta Guds suverenitet med i betraktningen. Det var ikke Elisja som drepte ungdommene. Det var den Gud som skapte dem, som slapp løs bjørnene. Og hvis han skapte livet, da har han all rett til å ta det tilbake. Denne gjengens angrep på profeten avslørte deres sanne holdning overfor Gud. Og det å forbanne og motsette seg på Gud på en utfordrende og hardnakket måte er alltid å begi seg inn på en farlig veg som fører til ødeleggelse......
Ingen som sier at han slo ihjel alle førstefødte i et helt land. Slikt gjør bare Gud.
- Det spørsmål får du svar på i samme bok. Hvis du vil ha et tilfredstillende svar på det og mange andre spørsmål, så lån boken ”saken gjelder tro” (The case for faith)av Lee Strobel på biblioteket!
Mvh, meg.
Jeg er Alfa og Omega, sier Gud Herren, han som er og som var og som kommer, Den Allmektige. Åp. 1, 8.
