Takk! Det gir meg tillatelse til å kunne kalle meg selv ung,Lilja skrev: Jeg har to. Ei på snart to, og ei på fem.
Men jeg ER ung, bare så det er sagt! (enda to år igjen til 30-tallet...)
jeg som allerede føler meg gammel selv
Nå må jeg ærlig innrømme at jeg trodde du var cirka 8-9 år yngre,
men så er du jo ikke akkurat tippoldemor heller...
Jeg skjønner. Kunne nok blitt litt skremt jeg også.Min yngste "ser" mennesker rett som det er, snakker endel om "jenta" som er sammen med henne. Hun skremmer meg litt av og til...
Først og fremst siden jeg tror selv.
Åh, det er jo bra! Dere høres så lykkelige ut! Blir nesten litt misunnelig jeg...Jeg har aldri lagt noen demper på fantasien til ungene, og har prøvd så godt jeg kan å ta ting som helt naturlige når de gir uttrykk for noe "overnaturlig".
Jeg elsker å sitte og fable sammen med femåringen, det er utrolig hvor mange merkelige skapninger vi kan snakke om og beskrive ned til minste detalj. (også er det jo så gøy!)
Så jeg kan med hånda på hjertet si at fantasien har fritt spillerom her i huset.
Du høres ut som en god mor da, som engasjerer deg sånn med barna dine!
Jeg blir så glad når jeg ser foreldre som er lekne med barna sine. Det er ikke ofte en gjør det. Ikke slik jeg har sett ihvertfall. Femåringer er jo i den alderen hvor de prater veldig mye og hvor de har begynt å snakke "skikkelige setninger" og slikt? Kanskje rundt 4 også det, for alt jeg vet...
Ja, det blir jo sånn med tiden. Andre ting dukker opp og fanger vår oppmerksomhet. Det er jo bare nødt for å bli sånn. Jeg tror det er veldig bra at de får "fritt spillerom" når de er små, for som du sier kan de nok hentes fram igjen seinere disse evnene, om det nå kan kalles det. Tror nemlig det er helt naturlige opplevelser en har som liten, ikke bare at man nødvendigvis ser "ting som ikke er der", men at opplevelsen i seg selv har med at man stadig forandrer seg hurtig når man er liten, og at alt dermed virker nytt.Alikevel merker jeg at femåringen opplever mindre og mindre av disse "overnaturlige" tingene. (jeg bruker ordet overnaturlig i mangel på noe bedre...)
Hun er blitt større, og er opptatt av andre ting som venner, barnehagen, dans osv.
Så kanskje det er med unger som med oss voksne, at de rett og slett ikke tar seg tid til å føle på ting rundt seg? Man kan kanskje også undre seg på om man burde jobbet mer aktivt for at ungene skal beholde sine evner, men for meg blir det helt feil å skulle lede dem på den måten. Jeg vet at evnene ligger der, og de kan hentes fram igjen senere om man ønsker det :mozilla_wink:
Sier ikke at de innbiller seg ting, men også at gjerne fantasien spiller inn en like stor rolle som at de faktisk ser ting også
