Klarsyn, Spådom & Åndelige sanser ⇒ forutanelser om død

[larsrolle]

Problemet ditt Tula er at du vet - du vil bare ikke tro på det du vet

[tula75]

Jeg ante at det var det som var problemet Tula.
Først må du bestemme deg om hva du vil
Det er sant som du sier - tenk over hva du ønsker deg. Det er ikke sikkert at du vil det.
Det du skal gjøre er å tro på det du opplever - tro på den innskytelsen du fikk første gangen - fordi den er riktig.
Tro på deg selv.
... og ikke minst - bestem deg hvor du vil gå.
Det er bare du som kontrollerer dette - ingen andre.

Ja du har så rett Men det er sååå vanskelig hehe.. Vil ha alt servert på et sølvfat hehe.. Men skjønner at jeg har en lang vei å gå,og valg å ta...Vet jeg vil..vil så sterkt..Men vet ikke om jeg er klar for det..Kan jo være jeg får vite ting jeg ikke vil vite hehe..

Vel nå skal jeg på jobb,og ha en pasient i terminal leie..Og blir nesten irritert på meg selv,fordi jeg vil være der å se på om det skjer noe "spes" "feelings" når pasienten svinner hen...Har jo sett det før,og var ikke det store da..så skjønner ikke hvorfor det er så viktig nå...

[tula75]

Problemet ditt Tula er at du vet - du vil bare ikke tro på det du vet

Hmm..ja det var jo egentlig bra sagt hehe..Er jo en kjent pessimist jeg da..Er redd for å tenke positivt,for da blir jeg såå skuffa..Tenker at det er bedre å tenke negativt,for da blir ikke skuffelsen så stor Og vet det er feil..men klarer ikke styre meg hehe..

[tula75]

Problemet ditt Tula er at du vet - du vil bare ikke tro på det du vet

Hei igjen..
en annen ting,er vel at jeg ikke er "mediteringstypen" har ikke ro i meg til å sitte sånn Ikke tolmodighet i det hele tatt hehe..

[MALU]

Jeg pleier å se dødsannonser i avisen når noen dør. Jeg leser avisen og plutselig kommer annonsen opp. Da tar det ca. 2-4 uker. En gang møtte jeg broren til han som jeg visste var neste, bare en uke etter at jeg hadde sett annonsen. Men jeg turde ikke å si noe. Har tenkt mange ganger at jeg kunne ha sagt at han måtte passe på broren. For han var bare i 30-årene og døde av en overdose, men jeg klarte det ikke.

Da jeg var liten drømte jeg at huset til mine besteforeldre brant. Jeg dørmte at da vi kom til huset så vi at vinduene stod åpen og det var helt mørkt. Min bestefar var død før. Jeg så brannbiler, politi osv.
Meg og min bestemor stod nede ved porten og så opp på huset. Hun stod på min høyre side. På min venstre side stod min bestefar. Han var der men han var der ikke.

Så gikk det litt tid. Så døde min bestefar. En stund etterpå brant huset til min bestemor. Da vi kom til huset så jeg det akkurat som jeg hadde drømt det. Etter en stund stilte vi oss nede ved porten (min bestemor og jeg). Hun stod på min høyre side. Og da visste jeg at min bestefar var på min venstre.

MALU

[tula75]

Jeg pleier å se dødsannonser i avisen når noen dør. Jeg leser avisen og plutselig kommer annonsen opp. Da tar det ca. 2-4 uker. En gang møtte jeg broren til han som jeg visste var neste, bare en uke etter at jeg hadde sett annonsen. Men jeg turde ikke å si noe. Har tenkt mange ganger at jeg kunne ha sagt at han måtte passe på broren. For han var bare i 30-årene og døde av en overdose, men jeg klarte det ikke.

Da jeg var liten drømte jeg at huset til mine besteforeldre brant. Jeg dørmte at da vi kom til huset så vi at vinduene stod åpen og det var helt mørkt. Min bestefar var død før. Jeg så brannbiler, politi osv.
Meg og min bestemor stod nede ved porten og så opp på huset. Hun stod på min høyre side. På min venstre side stod min bestefar. Han var der men han var der ikke.

Så gikk det litt tid. Så døde min bestefar. En stund etterpå brant huset til min bestemor. Da vi kom til huset så jeg det akkurat som jeg hadde drømt det. Etter en stund stilte vi oss nede ved porten (min bestemor og jeg). Hun stod på min høyre side. Og da visste jeg at min bestefar var på min venstre.

MALU

Heia..Ja jeg er i en veldig forvirrende fase nå tror jeg..huff og huff..På jobben hadde vi en pasient i terminal leie..trodde det ennå var ei stund igjen..Så igår når jeg la meg så jeg hele tiden pasientens ansikt for meg..og lå lenge å irriterte meg over at jeg ikke klarte å riste ansiktet til pasienten fra meg..Fikk så sterke følelser..jeg er i praksis og skulle være med å stelle denne pasienten etter døden..og når jeg kom på jobben idag fikk jeg vite når pasienten døde..det var akkurat på det klokkeslettet jeg lå å tenkte på pasienten..
Tilfeldighet..ja kansje..men fytti det var sprøtt likevel..

Ja etter å ha vært ei stund her inne nå så begynner jeg å føle meg klarere og modnere for å finne ut hvor langt jeg kan gå..
Så jeg må nok komme i kontakt med noen som kan gi meg råd og veiledning på hvordan jeg utvikler meg på trygg måte..

[StellaPolaris]

Jeg har også forutanelser om død. har prøvd og stenge det av, men det går ikke. Forutanelsene trenger ikke å være om personer som står meg nær, det kan også være tilfeldige bekjenter som jeg ikke har sett på flere år. Eller det kan skje første gangen jeg møter en person.

Det varierer hvor lenge før en person dør, at jeg vet det. Er det en person som får en sykdom, og dør av den, kan jeg vite det flere måneder og opp til et par år før personen blir syk.

Det er kun en gang, det var sist sommer at jeg fikk en forutanelse om sykdom og at personen ville overleve. Vi tok taxi hjem sammen fra en fest. I taxien slo det bare ned i hodet på meg at han kom til å få leukemi. Å så visste jeg bare at han kom til å overleve. Det gikk et par måneder, og jeg fikk vite at han hadde fått leukemi. Han var ganske dårlig i november, desember. Men nå er det bedre med han.

Så denne gangen håper jeg virkelig min forutanelse er rett ( har ikke tatt feil enda), sånn at han blir frisk igjen.

Av og til blir jeg gående med fryktelig dårlig samvittighet, for at jeg har slike forutanelser og ikke sier i fra til personene det gjelder. Kunne kanskje ha reddet liv.... men så er det frykten for å bli tatt for en tulling, frykten for å ta feil og frykten for å skremme noen som hindrer meg i å si noe.

Jeg har tenkt litt på å sende et anonymt brev, når jeg får slike forutanelser. Det kan nå være en grunn til at noen av oss har det slik. Kanskje det er meningen at vi skal hjelpe og ikke tie?

[tula75]

Jeg har også forutanelser om død. har prøvd og stenge det av, men det går ikke. Forutanelsene trenger ikke å være om personer som står meg nær, det kan også være tilfeldige bekjenter som jeg ikke har sett på flere år. Eller det kan skje første gangen jeg møter en person.

Det varierer hvor lenge før en person dør, at jeg vet det. Er det en person som får en sykdom, og dør av den, kan jeg vite det flere måneder og opp til et par år før personen blir syk.

Det er kun en gang, det var sist sommer at jeg fikk en forutanelse om sykdom og at personen ville overleve. Vi tok taxi hjem sammen fra en fest. I taxien slo det bare ned i hodet på meg at han kom til å få leukemi. Å så visste jeg bare at han kom til å overleve. Det gikk et par måneder, og jeg fikk vite at han hadde fått leukemi. Han var ganske dårlig i november, desember. Men nå er det bedre med han.

Så denne gangen håper jeg virkelig min forutanelse er rett ( har ikke tatt feil enda), sånn at han blir frisk igjen.

Av og til blir jeg gående med fryktelig dårlig samvittighet, for at jeg har slike forutanelser og ikke sier i fra til personene det gjelder. Kunne kanskje ha reddet liv.... men så er det frykten for å bli tatt for en tulling, frykten for å ta feil og frykten for å skremme noen som hindrer meg i å si noe.

Jeg har tenkt litt på å sende et anonymt brev, når jeg får slike forutanelser. Det kan nå være en grunn til at noen av oss har det slik. Kanskje det er meningen at vi skal hjelpe og ikke tie?

Heia og takk for svar Må bare først å fremst si at, du må ikke skrive anonymt brev...Da skremmer du vettet av personen og det kan slå tilbake på deg..Ingen ville like å få et brev i posten om at de skal dø..uansett hvor god grunnen er..
Nei jeg tror rett og slett at du skal sette deg ned med den personen det skjer med..og forklare så godt som du kan,på en ydmyk og rolig,men fast og bestemt måte..at du har i mange år fått forutanelser om død..og at du fikk et syn om den personen..At du håper du tar feil..men håper at personen kan gå til legen å sjekke seg..i tilfelle..slik at der ennå er sjanser for å gjøre noe med det..om det er sykdom..På den måten kan du kansje snu forutanelsene dine til å redde liv..i stedet for å "vite" at de dør..Om du "ser" at en person skal havne i ei ulykke e.l. kan du gå fram på samme måte..forsiktig..og deretter be personen være forsiktig men "den eller den tingen" i framtiden..

Det er ingen lett måte å gjøre det på..noen ganger vil folk kansje bli forbannet på deg..Og da må du bare "ta" det..Da har ihvertfall du gjort ditt..og dør da den personen..ja så var det kansje meningen..

Lykke til..håper det ordner seg for deg Og et lite ps: Skal være optimist sammen med deg,å tenke at det går bra med vennen din

Klem fra tula75..