Fakta, teori & skepsis ⇒ Menneskets grusomheter!! Svar på Ludos hypotese

[jeditrond]

Nei, jeg tror heller ikke på noe personifisert ondskap men det er lett å tenke sånn. Fordi hvis evnen til en slik ondskap finnes i menneske så har vi vel en kime til det alle sammen og kunne blitt en gjerningsperson under de rette forholdene og det er det mest skremmende av alt.

Ja, absolutt en skremmende tanke og kanskje en aldri så liten tankevekker som kan få noen og enhver til å gå mer i seg selv håper jeg. Det er ikke særlig festlig å oppdage sine mørkere sider, det vet jeg av erfaring. Heldigvis skal det mye til for at den slippes løs, spesielt nå som jeg har vært oppmerksom på den i over tjue år :mozilla_smile:

[ludoburgero]

Min ærlige reaksjon er egentlig ikke så mye annet enn oppgitthet og sorg.
Det er det første jeg kjenner, og det er følelsene som vedvarer også.

Jeg er (dessverre, kanskje) way beyond akkurat det der med å kjenne både hevnlyst, sinne og kvalme - men også aktive reaksjoner. Det kan vel aller helst kalles å avreagere. Men når jeg ser slike bilder så orker jeg ikke studere dem. Smerten er der likefullt og jeg trenger ikke beviset.
I mine øyne blir det noe primitivt over det å måtte utsette seg for det; få det inn med teskje.

Ikke bare tror jeg det nummer ned reaksjonen til folk, som det jo innrømmelig sikkert har gjort med meg til en viss grad - men jeg tror ikke det nødvendigvis er fordi jeg er eksponert for så mye vold. Det er kanskje aller mest fordi jeg allerede er noe låst av mistro og skepsis til andre mennesker fra allerede barnsalder og fremdeles er det. Men jeg tror også at eksponering for slike bilder som dette er med på å nøytralisere grusomhetene. Jeg sier ikke at vi skal bruke fantasien, for det blir søkt i denne sammenheng, men det er likevel en viss kobling i konseptet der virkemiddel av å IKKE vise fremdeles kan gjøre sterkere inntrykk. "The power of suggestion" er sterkt gjeldende på menneskers psyke, og jeg vil nok tro at derfor vil også utsettelse for grafiske detaljer rundt en tragedie ikke nødvendigvis føre til mer forståelse og fordypelse, men kanskje mer en segregert situasjon; der noen av oss blir ignorante og reagerer med avsky, mens andre blir "hekta" og bare engasjerer seg emosjonelt istedenfor kritisk i alle saker de kommer over.

Et av de store problemene vi har idag (det er ikke en utfordring - det er et problem), er hvordan massemediene manipulerer mennesket til å vurdere alle nyhetssaker mest mulig emosjonelt. Dette gjør de systematisk ved å drive heksejakt på enkeltpersoner istedenfor å kritisere myndigheter og store selskaper, men også ved å pumpe massivt ut på saker om kjendiser og deres skandaler, såkalte kjendisbloggere og deres stadige uheldigheter med overfall og mobbing, og mye mere til. Legg merke til hvordan alt blir vinklet på en måte slik at leseren skal personifisere seg med det. Kjernen er alltid å trigge følelser.

Det jeg snakker om her er ikke nødvendigvis en "superkonspirasjon" der massemediene er ute etter å hjernevaske, men faktum er at pressen ikke lenger er fri og driver ikke gravende journalistikk. Den er ofte eid av private interesser, samt politisk styrt med jernhånd. F.eks. eier de sosialistiske partiene våre (i hovedsak Venstre og AP) store deler av pressen, og deres agenda og politikk styres igjen av internasjonale interesser og mer lyssky personligheter, ofte på globalt nivå - og i mange tilfeller med rot i Russland, USA og Israel. Koblingene er så mange. Når det gjaldt "Yssen og Valla"-saken er det for eksempel en kjensgjerning at dette var iscenesatte intriger for å sette Valla ut av spill. Hun var en stor trussel for Stoltenberg, hvis far forsåvidt også har vært med på folkemord i Bosnia og lenge har vært aktiv i Council on Foreign Relations i USA (og har som blant annet Siv Jensen deltatt på Bilderberg-møter).

Nå kommer mye av dette frem i lyset, og det er ikke lenger stemplet som ville konspirasjonsteorier. Folk har tatt seg tiden til å oppsøke informasjon på egenhånd nå, og vi er i en ny tid for opplysning. Vi hører for eksempel ikke så mye om grusomhetene som skjer i Europa nå som bare kollapser stadig mer. Hellas og Spania er gått dunken, og det skjer iblant at vi hører et par snutter derfra - men stort sett så skal vi heller sjokkeres.

Vi skal sjokkeres og nummes ned. Vi skal oppføre oss apatisk og likegyldige, men vi skal være utstyrt med nok frykt til å kunne kjøpe. Kjøpe flere ting vi ikke trenger, forbruke, og dermed appellere aktivt som nyttige idioter til det systemet som holder økonomien i live; nemlig forbruk og lån. Penger trykkes opp av tynn luft, og alt skjer i regi av de 13 rikeste familiene i verden, hvorav disse er blant den ene prosenten som eier 99% av "verdens rikdommer".

Hovedsaklig tar jeg også for meg disse eksemplene med massemediene for å understreke poenget mitt om at mye av det vi ser skjer med nøye planlagt strategi og/eller av den enkle grunn at vi ikke skal tenke for mye på ting vi faktisk kan gjøre noe med. Vi er nemlig undertrykket alle sammen til en viss grad - av myndigheter og av kjøpte og betalte massemedier som heller vil underholde oss og distrahere oss. Poenget er at det fort kan skli ut og bli revolusjon når vi er så mange mennesker som begynner å bli ordentlig opplyste.

Slike torturhistorier som dette føyer seg derfor inn i rekken hos meg som en litt typisk ting:
kjedebrev...
krigstype-nyheter, der det skal rettferdiggjøre en agenda (slås politisk mynt på... terror, osv.)
emosjonell runking, rett og slett...

Det sier jeg ikke for å bagatellisere noe så alvorlig og grusomt som den saken om torturofferet er i historien til Medi her. Overhodet ikke. Jeg KAN SIMPELTHEN IKKE bagatellisere det.
Det er utenfor min makt, og det er også utenfor min interesse.

Jeg tror på - og sverger til - objektive nyheter.
Saksorienterte nyheter. Detaljer er greit, bilder er greit, men det gjør neppe en sak mer informativ når hensikten/intensjonen er å bruke det til en fanesak for noe annet.

Derfor vil jeg fremdeles forbli skeptisk til menneskers motiver.
Overgrep kan være så mangt, og det er også overgrep mot intellektet å publisere distraksjoner og kjendissvada fremfor reelle nyheter. Kanskje det høres ut som jeg overdriver, men det gjør jeg ikke. Og det zind sier er jeg enig i, og tilføyer; det er mange sytete mennesker der ute som finner et infløkt sett med grunner for å rettferdiggjøre og rasjonalisere over akkurat hvorfor de er som de er - istedenfor å faktisk ta ansvaret (OG ET OPPGJØR MED SEG SELV).

Er jeg lut lei av menneskenes atferd? Ja.
Tror jeg det blir bedre? Det tror jeg egentlig ikke, men jeg håper det.
Det er der alt kolliderer. For det gjenstår å få tilbake en trend der vi kaller en spade for en spade.

Når vi atter igjen kan kalle overvåkning for overvåkning - og ikke for sikkerhet - og når vi kan kalle krig for krig, istedenfor å måtte ty til fordummende bilder som om vi lever i en barneverden der alt er pekebok-bonanza... da tror jeg vi har tatt et steg i riktig retning...

[Medi]

Jeg la ut historien om Junko Furuta, da jeg kom over den på facebook, fordi jeg ser håp i det. Tro det eller ei.

jeg ser håp i det, nettopp fordi slikt som dette, ikke er blitt glemt. Fordi folk tar afferse. Fordi jeg ser dette som et dytt i riktig retning, dette "nå er det nok" syndromet i folkesjela.
jeg ser at folk reagerer, og nettopp det styrker min tro på at vi ikke er blitt en følelsesløs gjeng som har sett så mye i mediene at vi er blitt helt tørrlagt av følelser. Kall meg gjerne slem, men jeg ser at folk reagerer, og jeg ser at det går mot det positivet. Vi våkner, kan du si, av denne mediaframkallende narkosen. Jeg ser håp, når de første følelsene av avsky og trishet har roet seg. Jeg er trist over hennes sjebne, derfor gjør det meg godt å se at folk reagerer. Det går mot det positive.

[ludoburgero]

Det er godt du er håpefull, men hvem er fienden?

Slik skjer fra tid til annen, og i saker slik som med Anders Behring Breivik også, så har vi med en det har tiltet for - og vi kan nok dessverre klandre oss selv til en viss grad. "Oss", da. Ingen konkrete, men kollektivt har vi alle et ansvar for å ta vare på folk, enten de vil integreres eller ikke integreres - men alle mennesker har grunnleggende behov for anerkjennelse og omsorg.

"Nok er nok" er en bra holdning, men hvem er det vi har denne mot......?

Til syvende og sist er det oss sjøl vi alle må ta et oppgjør med.
Ren sjel og klare tanker, krystallfokus, kan være et godt utgangspunkt. Kjenne seg selv, reflektere, se utover de vanene man er fanget av. Bryte tankemønstre, bryte med normalen, se forbi fasadene, og få mer innsikt og dybdesyn; ikke sluke alt massemediene serverer oss.

Når det kommer til rettferdighet så er det vanskelig å praktisere det i en urettferdig verden.
Den er så grunnleggende urettferdig at mange blir fratatt alt mot og håp.

[Medi]

Det jeg ser på som "fienden" er det som bor i oss. Det vi alle har mulighet til å gjøre av "ondskap", hvis vi blir presset så langt i psyken.

før i tiden var det mye som ble gjort, som vi i senere tid ser på som ondskap, selv om det ikke var den allmenne meningen i den tiden. Uvitenhet er ondskap. Det at vi lærer om slike historier, og at vi reagerer sterkt på det, gjør at vi sprer den viten videre.

Kunnskap og viten er godhet. det skaper forståelse, fellesskap. Derfor er for eks homofili vanligere for vår generasjon, mer aksepter av vår generasjon, for vi har mer kunnskap enn de eldre generasjonene. Kunnskap er nøkkelen. Derfor er det viktig at vi får vite slike historier. Ser dere ikke det?

Detaljene er kanskje ekle og "unødvendig", men jeg mener det er nødvendg! Jeg mener vi må vite hva vi skal kjempe mot. Vi må se "fienden" uten klær. Uten illusjoner, som at "nei, det kan ikke være så ille" holdninger, og så stikke hodet i sanden igjen.

Og måten vi kjemper imot det er å forbedre oss selv. Fylle oss med viten og kunnskap, spre det videre og kjempe mot uvitenhet. Krige mot uvitenhet. De grusomme historiene må fram, ellers tillater vi at det fortsetter å skje!

Vi trenger slike reaksjoner.

[Arven]

Jeg er enig i at kunnskap er viktig og at det er viktig å ikke stikke hodet i sanden, men jeg ser ikke nødvendigheten av detaljerte beskrivelser slik som denne. Jeg greier fint å kjenne på grusomheten i det ved å få vite at ei 16 års gammel jente ble holdt fanget og torturert i 44 dager av 6 unggutter, at hun døde alene av skadene og at de skyldige fikk straff som ikke står i forhold til ondskapen som fant sted.

[ludoburgero]

Det jeg ser på som "fienden" er det som bor i oss. Det vi alle har mulighet til å gjøre av "ondskap", hvis vi blir presset så langt i psyken.

Vi har vel alle både ondskap og godhet i oss, alt etter formål og øyet som ser.
I mitt øye som ser, så er det nok farligere med ignoranse enn akkurat ondskapen selv.

Det er farligere med 10 menn som ser vekk når 1 annen mann får gjøre som han vil, enn 1000 menn som alle har slemme intensjoner hvis 1 annen mann er velinformert og holder dem under oppsyn.

Tanken er fri. Hevntanker som aldri ser dagens lys i praksis er et godt eksempel på akkurat det.
Ovenfor her ser vi f.eks. NightHawk utlyse hans hevnlyst, men det blir sannsynligvis ikke gjort noe med. Det kunne kanskje også hjulpet fordi ondskap/hevn også i noen tilfeller kan sette en stopper for en gjerningsmann. Det er til dette vi har straff. Men samtidig er det en primitiv prosess som i det større perspektiv er like nedverdigende mot seg selv som mot den man straffer.

Konstruktiv straff; rettere sagt hjelp, kan bidra til å endre slike vaner. Eventuelt kan man skjerme samfunnet fra "slike" ved å fengsle dem.

før i tiden var det mye som ble gjort, som vi i senere tid ser på som ondskap, selv om det ikke var den allmenne meningen i den tiden. Uvitenhet er ondskap. Det at vi lærer om slike historier, og at vi reagerer sterkt på det, gjør at vi sprer den viten videre.

Ja, og dette går også under en form for ignoranse - eller undertrykkelse av læring og kunnskaper.
Opplysning er noe som er sårt ettertraktet til alle tider. Den kommer aldri av seg selv uten at vi aktivt må granske og oppsøke den, og så må vi lære den videre til barna og til de som trenger å tufte på gode prinsipper og verdier i livet. Vi må alle aktivt forme samfunnet etter beste intensjon og i god tro. Likevel kan mye av dette, hvor enn bra det er ment, også vise seg å være feil i fremtiden. Sånn er det jo, for tiden er i bevegelse. Den er dynamisk, som alt annet.

Kunnskap og viten er godhet. det skaper forståelse, fellesskap. Derfor er for eks homofili vanligere for vår generasjon, mer aksepter av vår generasjon, for vi har mer kunnskap enn de eldre generasjonene. Kunnskap er nøkkelen. Derfor er det viktig at vi får vite slike historier. Ser dere ikke det?

Vel, jeg skjønner ikke alltid hva homofili har i en debatt å gjøre.
Jeg føler det er et allerede oppbrukt argument for hva angår frihet og "kunnskaper".
I mine øyne er homofili helt akseptabelt og er en privatsak, som med alle former for legning der begge parter er trygge på seg selv. Og det er det sistnevnte som er viktig.
I mine øyne er det derfor også litt sånn at det å systematisk lage foreninger for homofile, snakke om rettighetene deres (for eksempel adopsjon) og andre ting som tog og festivaler for homofile, det blir å virke mot sin hensikt i mange tilfeller. Det er noe unaturlig over det hvor vi gjør en sak utav noe som burde vært (strengt tatt) tatt for gitt.

Derfor blir også dette kunnskapsløshet i mine øyne. At noen bryr seg om hvor hvem putter hva, som enkelte andre medlemmer her på forumet ville sagt det, det er for meg veldig rart. At homofili likevel er et avvik er bare å kalle en spade for en spade, men en kan gjerne utvise litt mer varsomhet og bruke ord med mer ydmykhet når en omtaler. Noen tar seg nær av måten ting blir sagt på. På samme måte som at en kunstner ikke ville likt om noen kalte maleriet hans for en tegning, fordi det var feilaktig, eller for den saks skyld sa bilde fordi kunstner selv liker bedre ordet verk. Dette er eksempler på hvor spissfindige vi kan bli, litt sånn etter smak, og selvfølgelig bør vi få ha vår rett til å uttale oss om hva vi synes om hvordan ting blir sagt.

I mange debatter blir jeg oppfattet som intolerant bare fordi jeg harsellerer med homofili. Jeg kjenner en del homofile selv, og jeg vet at de som er trygge på seg selv reagerer ikke slik. Ofte er det faktisk slik at forstå-seg-påere som ikke er helt kjent med homofile selv reagerer kraftigere. De har liksom en sak å brenne for da. Politisk korrekt...
Nok en gang kommer vi inn på dette... FØLERI... emosjonell måte å tenke på. Ikke-rasjonelt.

Vi har flusst av eksempler på hvor skadelig dette er, og da bikker det faktisk over fra å være kunnskaper til å bli mangel på selvinnsikt og/eller perspektiv... det er ikke nødvendigvis slik at man forstår noe man har blitt fortalt. Det krever en viss mengde refleksjon og et resonnement, hvor man bearbeider inntrykkene man forstår. En leser ikke bøker som en robot eller en scanner. Det er pugging av tekstlinjer. En leser bøker og søker å forstå innholdet. En må ha noe å gå ut ifra, analysere og tolke. Det er viktig med slik stimuli da det er en del av læringsprosessen.

Så spør jeg igjen: blir man nødvendigvis klokere av å se groteske bilder?
Eller kan det i noen tilfelle virke mot sin hensikt?

Det er forøvrig hovedpoenget mitt her...

Detaljene er kanskje ekle og "unødvendig", men jeg mener det er nødvendg! Jeg mener vi må vite hva vi skal kjempe mot. Vi må se "fienden" uten klær. Uten illusjoner, som at "nei, det kan ikke være så ille" holdninger, og så stikke hodet i sanden igjen.

Og måten vi kjemper imot det er å forbedre oss selv. Fylle oss med viten og kunnskap, spre det videre og kjempe mot uvitenhet. Krige mot uvitenhet. De grusomme historiene må fram, ellers tillater vi at det fortsetter å skje!

Vi trenger slike reaksjoner.

Jeg sier ikke dette for å harsellere med deg, men det blir jo litt vel poetisk artikulert det der om å se fienden uten klær. For hvis det er oss selv, som du sa, som er fienden;
hva er det vi skal avdekke ved oss selv? Forstår jeg deg riktig da hvis du mener at det er selvbedrag vi driver med hvis vi ikke konfronterer oss selv med brutal virkelighet?

Virkeligheten kan på mange måter være brutal, og ordet vulgær er brukt negativt ladet, men er i all hovedsak et ord som objektivt sett beskriver en sak som naturlig og naken.
Sett slik så ser jeg også din side av saken her: det kan selvfølgelig være konstruktivt å utsettes for slike groteske og grafiske detaljer - det er nakent, det er vulgært. Men det behøver ikke å være sånn. Og jeg stiller derfor spørsmålet om det ikke noen ganger kan bli litt for mye, og at det dermed virker mot sin hensikt. For hvis en ser hvordan samfunnet har utviklet seg, skal vi tro overskriftene og historiene vi blir servert, så blir verden et stadig mer kaldt og jævlig sted...

Da tenker jeg som så at vi har jo faktisk(!) blitt eksponert mer og mer for den slags bilder som du her har postet - nå mer enn tidligere! Da tenker jeg litt sånn... at 2+2=4.
Det virker mer logisk for meg at det virker mot sin hensikt, denne gjentagende konfrontasjonen.
Ulv, ulv... den type historie... selv om det er reelt her, så blir det hakk i plata. Gjentagelser fungerer, heter det. Gjentagelser fungerer, heter det. Men det blir slitsomt i lengden, og det blir den der buzzende lille lyden i bakhodet ditt... den du strever mentalt å fortrenge, men som omsider bare blir værende der i bakgrunnen og ikke får så mye fokus lenger.

(tro meg, jeg har jo tinnitus - så jeg vet hva jeg snakker om)

Nei, det passer seg kanskje ikke med en lattermild smiley her i denne saken.
Jeg vil iallefall si at glede, latter og omsorg er noe sterkt undervurdert ellers i denne verden.
Kanskje grunnen til at jeg drar den inn her er nettopp i håp om at folk skal skjønne at det er det som dreper hat i verden. Enhver hatsk handling, når vi først snakker om ondskap, har sitt utspring i mangel på kjærlighet. Jeg har alltid gått med den overbevisning.

Alt dette merkelige og forvridde mennesker gjør... det er av mangel på bekreftelse og kjærlighet.
Når det er sagt - kyssing gir lengre levealder. Det er vitenskapelig bevist.

Klemmer og koser til alle! Måtte dere fylle deres liv med kjærlighet og ikke trekke dere selv ned i håpløshet over at ikke alle er så heldige at de klarer å fylle hullene i deres hjerter...
Det er mange fortapte sjeler der ute som nærmest er gjort ugjenopprettelig skade på, og det er mange der ute som ikke engang vil reddes. Jo visst er det synd... det er så forferdelig at ord blir fattige... men hva gjør dette med deg, personlig? Trekker det deg lenger ned i søla? Eller velger du kjærligheten? Er du en ignorant drittsekk fordi du velger å gå kjærlighetens vei selv til tross for all smerte som finnes i verden? Nei, det er du ikke!

Kjærlighet og godt humør dreper hat. Humor dreper sorg.
Alle dreper litt i blant. Enten det er vekster eller dyr. Alle trenger mat.
Bare ikke drep kjærligheten. Dyrk den og vær glad for at du har den. Spre den.

"All kjærligheten du har i deg fikk du gratis, så se for faen å del!",
som det står tagget inne på en dass på en uteplass i Stavanger.
Artig å oppdage i fylla. Håper det finnes flere dasspoeter der ute.

Beklager hvis jeg skriver noe fornærmerende eller noe tåpelig.
Jeg vil helst formulere meg slik at jeg fremstår som å ikke ta det innover meg at verden er grusom akkurat nå, for jeg har det fint og vil ha det videre fint. Jeg vil også at alle andre skal ha det fint. Både mine venner og mine fiender. For tenk... kanskje da blir begrepet fiender en helt absurd ting å bruke om mine fiender. Hvis de også har det bra og blir glade, altså.

Jeg trenger ikke kikke vekk, men jeg trenger heller ikke stirre.
Fakta er fakta. Noen har det helt for jævlig. Ingen fortjener det.

Et annet fakta er at den som ikke trengte hjelp her var den jenta som ble torturert.
Hun hadde det antageligvis fint, siden hun var naiv nok til å havne i disse psykopatenes favn.
Saken er at de som trengte hjelp, det var gjerningsmennene - lenge før de ble slik de var...

Brutalt nok det også, men i mine øyne den mest vulgære måten å se det på. Nakent og ærlig.

Ta problemet ved rota! Ikke sitt og se på og få bekreftelser for at verden er grusom.
Vi trenger ikke sammenligninger for å vite at vi selv har det godt heller. Det er en ond sirkel av snarveier som indikerer dårlig selvinnsikt. Sannheten er i oss alle. Vi velger selv.

[Arven]

Kjempebra skrevet Ludo !!

[Lilja]

Kjempebra skrevet Ludo !!

Jeg kunne ikke vært mer enig!

Ludo, du skal vite at du gjør meg til et litt bedre menneske når du tar deg tid til å dele tankene dine i innlegg som dette! Jeg trenger en som deg i livet mitt, om enn bare i vårt lille samfunn her inne, fordi du får meg til å tenke meg om en ekstra gang, og til å se ting fra helt andre sider enn det jeg klarer alene. Og det er så sunt for meg!

Tusen takk!!

[Arven]

Jeg lar Lilja`s kloke ord bli mine og legger til et tusen takk fra meg også !

[Medi]

Vi har vel alle både ondskap og godhet i oss, alt etter formål og øyet som ser.
I mitt øye som ser, så er det nok farligere med ignoranse enn akkurat ondskapen selv.

Det er farligere med 10 menn som ser vekk når 1 annen mann får gjøre som han vil, enn 1000 menn som alle har slemme intensjoner hvis 1 annen mann er velinformert og holder dem under oppsyn.

Ignoranse er i seg selv farligere enn uvitenhet. Samtid må en stille seg spørsmål om hvor opplyst man er i sin ignorering. Hvis vi som et land igorerer et mindre stilt land, fordi vi ikke helt vet om alle grusomhetene der, men bare får litt informasjon nå og da, da vil jeg påstå at uvitenhet er farligere. For kunnskapen kan sette fokus på saken igjen, og forandringer kan skje. Om man derimot er fult opplyst, for så å velge å ignorere, er en annen ting. Da er ignorering en verre egenskap.

Ja, og dette går også under en form for ignoranse - eller undertrykkelse av læring og kunnskaper.
Opplysning er noe som er sårt ettertraktet til alle tider. Den kommer aldri av seg selv uten at vi aktivt må granske og oppsøke den, og så må vi lære den videre til barna og til de som trenger å tufte på gode prinsipper og verdier i livet. Vi må alle aktivt forme samfunnet etter beste intensjon og i god tro. Likevel kan mye av dette, hvor enn bra det er ment, også vise seg å være feil i fremtiden. Sånn er det jo, for tiden er i bevegelse. Den er dynamisk, som alt annet.

Her er jeg enig, for det er hvordan vi former våre tanker og handlinger, som setter spor i de som følger etter oss. Vi kan ikke likevel kontrollere alt barna tenker og føler, det er der samfunnet kommer inn, og de allmenne oppfatningene og synspunktene. Som mote og trender. Det som er "inn". Jeg ser likevel at samfunnet skifter til det bedre, og jeg ser på mine småsøken at de vokser og modnes til mennesker jeg liker. Min bror kommer mer ut av sitt skall, og min søster modnes i sin tankegang. Men likevel, det samfunnet tok nesten knekken på dem, og trykket ned deres drømmer og mål. Jeg har gått igjennom en prosess med begge hvor de prøvd å ta sitt liv, og ville forlate denne verdenen. Med min søster så var det siste dyttet i hennes smerte, et ressultat av for mye info, da hun hadde lagt ut alt om sitt liv på en blogg, og ble moddet for det.

Jeg sier ikke at all informasjon er bra, og det finnes grenser, så absolutt. Så ikke misstolk meg. Jeg sier bare at økt kunnskap skaper mer fortåelse. Og som du sier, for mye kan skape negative reaksjoner. Det er en fin grense der, og jeg ser det nå i trådstarten, så jeg har foradret hovedinnlegget litt, med å legge ut en advarsel først, og så har jeg fått gjort det slik at man må trykke på bildet for at det skal komme opp.



Jeg blir ikke å diskutere dine meninger om homofili, det får du ta opp i en egen tråd om du vil, så kan vi ta det videre der Jeg ser ikke at det passer her inne.

Jeg sier ikke dette for å harsellere med deg, men det blir jo litt vel poetisk artikulert det der om å se fienden uten klær. For hvis det er oss selv, som du sa, som er fienden;
hva er det vi skal avdekke ved oss selv? Forstår jeg deg riktig da hvis du mener at det er selvbedrag vi driver med hvis vi ikke konfronterer oss selv med brutal virkelighet?

Sett slik så ser jeg også din side av saken her: det kan selvfølgelig være konstruktivt å utsettes for slike groteske og grafiske detaljer - det er nakent, det er vulgært. Men det behøver ikke å være sånn. Og jeg stiller derfor spørsmålet om det ikke noen ganger kan bli litt for mye, og at det dermed virker mot sin hensikt. For hvis en ser hvordan samfunnet har utviklet seg, skal vi tro overskriftene og historiene vi blir servert, så blir verden et stadig mer kaldt og jævlig sted...

Jeg mener at hvis vi ikke får kunnskap om hvor langt et menneske kan gå, hvordan skal vi kunne jobbe mot det? Jeg snakker ikke om å beskjempe vold mot vold, men mener at kunnskap i sin rett, kan øke fortåelse og skape felleskap.
Kanskje jeg er naiv, eller ser det feil, men jeg mener reaksjonene etter 22.juli, når de første sjokkene hadde lagt seg, skapte et større felleskap. Jeg ser at folk går inn for å skape en bedre verden, fordi de vet at kjærlighet og samhørighet er laget av sterkere saker. Jeg sier ikke at alle bildene og all informasjoen som ble suget ut av media etter hendelsen var bra, der ble grensen så absolutt sprengt.

jeg husker enn nrk reporter spurte ordføreren (tror jeg det var) i kommunen Utøya ligger i ut, om de foreldrene som gikk nede på stranden bak dem. De som ikke hadde fått vite noe om sine barn: om ikke han kunne beskrive hvordan de hadde det?

Det gjør meg ennå drittsur hvordan i svarte skulle han vite det!

Det er en grense hvor media melker for mye, slik at melkespannet velter seg utover oss, og vi sitter der og vet ikke hvor vi skal gjøre av oss. Nummenhet er en reaksjon etter for mye eksponering. Jeg er enig i deg der.

Jeg mener likevel at i det senerioet du satte opp i skravletråden, aldri kommer til å skje. fordi vi ennå evner til å føle for de menneskeskjebnene vi møter gjennom nyheter, selv om vi blir nummen noen ganger. Vi kommer aldri til å bli helt apatiske. Den verdenen nekter jeg å tro på.
En verden der ingen reagerer på menneskeskjebner det går dårlig med, det tror jeg aldri blir å eksistere. Jeg tar selv pauser fra nyheter i hytt og pine, for det blir for mye. Da føler jeg at jeg har mer energi til å hjelpe der det trenges. Eller føle med.

Når jeg skrev mine tidligere innlegg, var jeg veldig opprørt, og da gred jeg en kam over mine ord. All kunnskap er ikke bra. Grafiske detaljer er ikke noe alle takler, noen klarer kanskje ikke å gå videre, og henger seg opp i all elendigheten.

Jeg kan se håpet i det, men det er min måte å se ting på. Når jeg tenker på den lille jenta, tenker jeg at det er på grunn av henne og mange andre, at jeg skal skape en bedre framtid for de jeg har rundt meg. Jeg blir ikke nummen av henne, men heller får jeg en pågangsånd. "Dette skal vi klare", tenker jeg. Jeg vil skape en bedre famtid for mine barn og mine venner. Jeg skal være snillere, og ta meg selv i nakken når jeg blir for pessimistisk og tror alt er over.
Jeg beklager at jeg ikke så at andre kanskje ikke ser på det på samme måte, og heller blir mer håpløse. Det beklager jeg.

Jeg vil skape en bedre verden for de rundt meg, og derfor sprer jeg sånn kunnskap. For at de skal lære, se verden for slik den er. Ikke ha noen illusjoner, for da kan man skape en bedre framtid. Når vi er kledd nakne, og ser verden rundt oss slik den er, da kan vi virkelig gå i gang med å forandre på ting. Spre godhet, gjøre snille gjerninger. Gode gjerninger.

Snillhet er en undervurdert egenskap, og vi blir nok ganske kalde når vi ser andre personer i media, som kanskje er bedre stilte enn oss. Det er lett å tenke dårlige tanker om dem, snakke stygt om oppførsel eller ord de har sagt: så dumme de er.
Jeg inrømmer at jeg er en av dem, som tenker slikt. Da må jeg av og til ta meg selv i nakken, for jeg vet ikke alt om de personene, og hvorfor de er som de er, og sier som de sier. Sannheten er veldig krøllet til i slike nyheter, og jeg har ingen rett til å dømme. Selv om jeg ofte gjør det.

Mye gjentakende informasjon, mange like skjebner, like hendelser gjør en også nummen, for "det er har jeg lest før, det er ikke noe nytt". Vi må bli skylt over med en bøtte vann av og til, for vi går så lett i mønstre, og fortsetter som vi gjør, uten å se ting slik de er. Ingen skjebner er like. Alle har forskjellige bakgrunner, hvorfor skal vi da dømme ut i fra gitte situasjoner som er noe lik andre?

Denne historien, er ikke lik andre, og hadde vi opplevd flere av den, tørr jeg vi at vi hadde blitt nummen av den også. Men det har vi ikke, ikke jeg iallfall. Jeg har aldri kommet over en slik forferdelig, grotesk historie om hva mennesker er i stand til. Det er (og jeg beklager sammenligningen) en kald skyllebøtte vi trenger en gang i bland. Vi må ikke slutte å jobbe for det som er bedre, fordi vi blir for vandte med ting som de er.


Sannheten er ille, men vi er værre om vi snur oss vekk. Og av og til må vi bli sjokkert med det som er grusomt, for å våkne opp igjen av "dvalen".

[ludoburgero]

Kjempebra skrevet Ludo !!

Jeg kunne ikke vært mer enig!

Ludo, du skal vite at du gjør meg til et litt bedre menneske når du tar deg tid til å dele tankene dine i innlegg som dette! Jeg trenger en som deg i livet mitt, om enn bare i vårt lille samfunn her inne, fordi du får meg til å tenke meg om en ekstra gang, og til å se ting fra helt andre sider enn det jeg klarer alene. Og det er så sunt for meg!

Tusen takk!!

Det var da voldsomt hyggelig å høre!
Godt at du tenker slik om dette, Lilja.

Har opplevd noe veldig fint i livet mitt for litt siden, som fremdeles bringer mye lys i hverdagen, og det har satt tankene mine i sving om så mangt og meget. Det klarner litt på hodet, selv om jeg hadde hatt godt av litt mer frisk luft og en tur i skogen i blant også.
Du skal forresten vite at både du og enkelte andre her inne også inspirerer og bidrar med noen flotte perspektiv og vinklinger på ting og tang til tider - og det er sunt for meg også.

Håper alle har en fin høst! Her er været alldeles nydelig om dagene.