Hjemsøkt, Gjenferd & Ånder ⇒ Kampen mot det onde

[ludoburgero]

Er du i tvil, er det nok innbildning.
Er du skråsikker, bør du revurdere det.
Er du virkelig sikker, er du sikkert synsk.

Slik du i første innlegg forenkler det; at mørket kan føre til sjalusi og hat, så er dette heller en konsekvens av mangel på kjærlighet (eller lys, om du vil kalle det det). Alle ting har en tendens til å gå i balanse og ubalanse. Der den ene gode tingen kan smitte og inspirere til mer godhet, kan godhet på "feil sted til feil tid" bare lokke frem hat og ondskap. Det er ingen systematikk i det, og man kan ikke stole hundre prosent på noen som helst mennesker eller noe som helst i det hele tatt her i livet.

Faktisk er det slik at alt bare er tilfeldigheter, selv om man trygt kan si at "alt skjer for en grunn".
Men det er retorisk. Selvfølgelig skjer alt for en grunn; nettopp fordi alt har sine årsaker, så har det i sin tur konsekvenser. Så enkelt er det bare. Man kan prøve så mye man vil å "styre tilfeldighetene" og så kan man jo kalle det fri vilje. Eller man kan diskutere det og kalle det "skjebnen" og at alt er forutbestemt og at vi er hjelpesløse.

Sannheten er at alt dette er korrekt. Eller ingenting, om du vil. Forvirret?
Vel, alt henger sammen - men alt styrer også alt. Det du gjør kan bety alt i hele verden om du gjør det i rette øyeblikk bare. Så vanskelig er det å styre tilfeldighetene:

Se for deg at du er en liten regndråpe. Det er cirka 800.000.000.000.000.000.000.000.000 steder i verden du kan treffe. Hvis du treffer på "riktig sted", hvor det er stort behov for vann, og du treffer munnen til en mann som hadde dødd om et nanosekund hvis du ikke traff munnen hans, fordi han holdt på å dehydrere sånn helst seriøst, lissom asså, så har du kanskje betydd alt i hele verden og gjort store forandringer! For denne mannen kunne ha vært en reinkarnasjon av Jesus Kristus, og han kunne ha gjort store mirakler for å helbrede hele verden slik at ingen lengre var sultne og alle fikk hver sin flatskjerm.

...men dette er ikke nok! Av alle disse 800.000.000.000.000.000.000.000.000 stedene måtte du også ha truffet på riktig tid, altså til riktig tusendels nanosekund. For husk at dersom du hadde truffet munnen til denne mannen et nanosekund seinere hadde han dødd, og da kunne f.eks. regndråpen du var gått til spille. Og enda verre: tenk hvis du traff feil manns munn, og dette var en reinkarnasjon av Hitler... han kunne dødd i fred, og vi hadde sluppet at verden ble bombet sønder og sammen og at det ble 5. verdenskrig!

Så du gjør nok rett i å ville bekjempe det onde, selv om tilfeldighetene er så store at om vi skulle rokket dem alle mann, så hadde det bare blitt kaos. Og det er jo allerede det vi prøver på.

Det er derfor alt går til helvete. Men slapp av og ta det med et smil.
Du kan finne glede i det som står deg nærest, og det er stort sett det vi alle burde gjøre.
Har vi alt vi trenger, bør vi prøve å hjelpe dem som ikke har det så godt.

Og sånn går nu dagan.

[mattao92]

Både det onde og det gode vil det beste for verden, bare at en har et ulikt syn på saken.
Så det er det balangsen handler om.

Det at det gode heletiden må nedkjempe det onde, er overdrevet. For det må alltid være like mye godhet der ute som ondskap, ellers blir det ubalangse.

Er verden "for" god, så tar en det som en selvfølge at alt skal være i den skjønneste orden, og da blir med en gang de små problemene større.

Og det onde sin hensikt er ikke å "ødelegge" det gode. De vil bare ofte forandre ting på sin måte.
For det onde er det de gode som er ødeleggerene.

[Ankh]

Hadde en diskusjon på begrepet gode og onde ånder for en tid siden:

https://www.paran.no/forum/phpbb3/viewt ... =1&t=21294

Først av alt så tviler jeg på at du er dradd inn i en episk kamp mellom det gode og det onde.
Generelt så er jeg enig med de som mener at universet er en blanding av godt og ondt, lys og mørke, og det jo ikke sånn at mørket nødvendigvis er ondt.
Jeg tenker mer på det som gjensidig avhengig av hverandre.
Uten mørket, intet lys og motsatt.
Har hørt fra noen husrensere og medium at idet man begynner å se ånder oppdager åndene at de blir sett og dermed tiltrekkes de de som ser dem.
Har også hørt det motsatte, at ånder unngår de som ser dem fordi de ikke vil bli sett.
Å lyse opp høres mest ut som en aura-greie.
Det er ikke min sterke side, men har lest at svart aura symboliserer hat.
Mulig dere ser hverandres aura, og at den ikke er farget på noe vis (på grunn av deres unge alder?).

Historisk sett har det vel alltid vært et spørsmål om ideologier, veilvalg osv og stort sett er det snakk om ulike veier til samme mål.
Jeg ser vel på mennesker som har en blanding av gode og onde ressurser i seg, og som må velge hva som skal brukes når.
Å ta et liv kan oppfattes som ondt, men hva hvis det samtidig redder ett eller flere andre liv?
Som du ser er det ikke alltid lett å definere noe som enten eller.

Det at ånder følger med hjem kalles klebeånder, og klassifiseres ofte som en type 3 ånd (Free roaming entities).
Som Asbjørn sa bør du lære å beskytte deg mot dem, her kan sikkert andre på forumet hjelpe mer.
Det er ikke så spesielt i seg selv, men du har vel evner som gjør deg mottagelig på godt og vondt.

ludoburgero og asbjørn setter ting i perspektiv, hver på sin måte, men jeg skjønner hva de mener og er enig.

Jeg har tenkt litt på paradokset av at alle? ønsker å leve i en perfekt verden med kun lykke, fred, ro, ren luft g vann osv men så herper vi det til igjen og igjen for oss selv.
Vi er med andre ord selv årsaken til at vi ikke har det bra og at verden er som den er.
Har lest litt buddhistiske tanker rundt dette, hvordan vårt jag etter ett bedre liv stadig bringer oss fjernere fra vårt mål, og i et slikt perspektiv så gjør man seg også tanker om begreper som godt og ondt.

En annen side er jo bruken av godt og ondt i f.eks tilgivelses/straff perspektiv.
Frasen om å vende det andre kinnet til når urett begås mo en selv eller andre, å hele tiden tilgi overgriperen for å være "god" er ikke nødvendigvis bedre enn å la en overgriper eller annen slemming få straff som fortjent ved å være "ond" og straffe.

Jeg har sans for livssyn og religioner som bruker en eller annen form for karmavinkling, hvor man tenker seg at det man gjør i dette livet danner grunnlaget for hvor bra man får det i det neste.
Med andre ord, er man snill og grei blir man belønnet for det.

Jeg tenker også på at ondskap normalt er uønsket, slik at man jobber normalt for å fjerne ondskapen. Dette krasjer litt med ideen om nødvendigheten av balanse mellom godt og ondt.
Jeg tror derfor at man må skille mellom mørke og ondskap, slik at man som andre skriver i forumet kan bruke f.eks mørk magi for å bekjempe ondskap ved å "snakke samme språk".
Jeg tror også at ved å ukritisk møte ondskap med godhet risikerer å skape gode vekstvilkår for ondskapen.

Kort sagt, som mange påpeker består både vi og verden rundt oss av ulike deler lys og mørke.
Det ene behøver det andre for å gi mening, men man kan selv velge hvem man vil mate og hvilke avgjørelser man tar.

Det hadde i og for seg vært moro å diskutere hvordan man oppfatter verdens fordeling av godt og ondt.
Hvis verden og folkene er like ond som god, synes jeg man har mistet en retningssans om hva som er det riktige, og det blir mer et sjakkspill hvor utfallet ikek er gitt.
Om den ene siden er større enn den andre, er man inne på blitt sånn eller født sånn problemstillingen, og om vi skaper eneventuell ond verden fordi vi vil, kan, ikke bryr oss, ikke har noen valg, eller fordi vi tramper på lyset der det dukker opp.
Er verden overvekt mot god, blir jo spørsmålet om noen har definert hva som er definisjonen av god, hvorvidt vi kjemper for å beholde verden god, om godheten gradvis utmattes og om det er håp (er lyset i tunnellen et møtende tog).

Langt innlegg om mange tanker.
Lykke til videre.
Håper du klarer å få kontroll på dine evner.

[ludoburgero]

Folk skaper godt og ondt i hodene sine.
Kontraster og motsetninger.

Dette hjelper dem å ta beslutninger.

Så enkelt er det.

Beklager alle menigheter, jeg røpte det vi alle trenger å vite.
Livet er vanskelig i seg selv, og det å ta det riktige valget er avhengig av så mange faktorer.
Etter hvert blir vi bare flere og flere også - og desto vanskeligere blir det å ta hensyn til alle og enhver, så det ender mer eller mindre opp med at folk enten gjør som de vil eller blir fortalt.

Sistnevnte er aldri å foretrekke. Aldri gjør som du blir fortalt.
Ingen menneske i hele verden har rett til å bestemme over ditt liv. Det betyr imidlertid ikke at du ikke trenger å ta hensyn til mennesker rundt deg, men bruk gjerne Kardemommeloven eller vis ydmykhet der det trenges... det er forresten råd fra meg, og ikke noen bud eller krav. Det er lov å gi tips og råd til hverandre, og det er lov å bry seg. Men ingen mennesker er priviligert til å bestemme over hverandre.

Vi er født frie. Godt og ondt finnes ikke. Ikke undervurder deg selv eller andre mennesker rundt deg og tro at det hadde blitt kaos dersom ikke alle fulgte de norske lover til punkt og prikke... eller sharialover... eller de ti bud... eller janteloven... eller hva enn de foretrekker.

Orden og kontroll kan vi enes om, men ingen har rett.
Du har retten over ditt eget liv, og livet er en kamp på mange måter; ikke mellom godt og ondt... men mellom valgene du tar. Fordi det er vanskelig å ta beslutninger. Og slik skal nå livet være...

[Ankh]

Vi er født frie.

Er uenig der.
Langtfra alle fødes frie, og ihvertfall ikke til alle tider.
Man skal ikke så langt tilbake i tid før mange ble født til slaveri med andre som bestemte over seg.

Godt og ondt finnes ikke.

Igjen, er uenig i den påstanden.
Overfall, mishandling, drap, voldtekt, overgrep, folkemord, terrorisme.....ekseplene er mange på at ondskap finnes.
Hvis man mener at godt og ondt ikke finnes, mener jeg at man får frikort til å gjøre hva som helst mot hvem som helst da man ikke er hverken ond eller god uansett hva man gjør.

Det jeg regner med det menes er en universell åndelig versjon av godt og ondt, men er ikke enig der heller.....men kan være enig om å være uenig

[ludoburgero]

Nå skal jeg gjøre et forsøk på å forstå, men håper ikke det forveksles mellom å forsvare.
Ofte blir det oppfattet sånn, og det er ikke meningen her.
Spesielt når man diskuterer emner som voldtekt, drap og mishandling. Ømfintlige temaer.

Vi er født frie.

Er uenig der.
Langtfra alle fødes frie, og ihvertfall ikke til alle tider.
Man skal ikke så langt tilbake i tid før mange ble født til slaveri med andre som bestemte over seg.

Du har selvfølgelig rett i at mange har blitt født inn i fangenskap av omgivelsene.
Det er ikke den type frihet jeg snakker om. Det er det potensialet vi har til å oppleve den i sine former og varianter den finnes. Og selv frihet er relativt.

Total frihet kan vi ikke oppleve før vi forlater denne overflaten. Vi er alle på sett og vis preget av at vi har styreformer, lover og regler, dogmer og selvskapte situasjoner vi også føler oss forpliktet og bundet til. Et forhold kan f.eks. være et hinder for at man ikke får spontant elsket og vist kjærlighet eller ha sex med andre selv om man føler lysten kan være der. Det er noe mange - kanskje ikke de fleste, men kanskje det også - opplever fra tid til annen.

Heldigvis har vi der igjen egne begrensninger, normer og common sense som vi kaller det. Vi har verdighet og vi har selvrespekt. Alt er begrensninger, men det er ikke negativt for det.

Likevel er vi født frie, mener jeg. For vi må etterstrebe en type frihet vi danner oss et bilde av.
Samtidig ønsker vi også på den annen å oppnå "fangenskap"; forpliktelser og ansvar.
Selverkjennelse og bygge et liv med andre. Selvutvikling er ofte bundet til en viss type disiplin, og ironisk nok følger man ofte et strengt sett med regler for å utvikle seg selv. Gjerne til noe vi anser som en annen type frihet eller et slags "høyere nivå" der vi kjenner oss selv bedre.

Ofte er det en fin, skjør og liten linje mellom frihet og fangenskap mentalt sett.
Vi kan kvitte oss med negative tankemønstre som hindrer oss i å se den frihet vi er gitt som andre rundt oss mener vi har men som vi ikke kanskje evner å oppleve den som selv...

Godt og ondt finnes ikke.

Igjen, er uenig i den påstanden.
Overfall, mishandling, drap, voldtekt, overgrep, folkemord, terrorisme.....ekseplene er mange på at ondskap finnes.
Hvis man mener at godt og ondt ikke finnes, mener jeg at man får frikort til å gjøre hva som helst mot hvem som helst da man ikke er hverken ond eller god uansett hva man gjør.

Ja, man får frikortet - det har du rett i - men vi kan ikke umyndiggjøre oss og frita oss selv fra ansvar for det. Vi liker å ha begrepene å forholde oss til uansett, da vi dømmer for en grunn.
Orden og system på sakene må vi alle ha, men mange misbruker begrepene og skremmer folk til å være underdanige ved bruk av "ondt og godt". Ikke bare religiøse ledere, men også politikere med sterk innflytelse på massene - og den fjerde statsmakt; media. Her overrepresenteres overskrifter med blant annet de ordene du skrev her ovenfor. Terror er et av de mest misbrukte ordene i massemediene de siste ni årene, og det burde rettes kritisk søkelys mot hva som EGENTLIG er terrorisme... kan ikke massemediene og politikerne som skremmer folk med dette også gå (ironisk nok) under definisjonen terrorisme, siden det er å holde folk lammet av frykt?

Og er ikke tradisjonell terrorisme en form for å oppnå frihet ved å statuere eksempler?
Terroraksjoner er ofte - slik vi bruker betegnelsen terror da - i hensikt for å opponere mot noe man mener er graverende feil. Det er et virkemiddel for å oppnå frihet.

Max Manus er en film som handler om norske terrorister. Er de virkelig onde?

mishandling

Ofte er mishandling et direkte resultat av at gjerningsmannen/gjerningskvinnen selv er mishandlet eller har opplevd et traume med noe han/hun assosierer med offeret.
Offeret blir sett på som en trussel av mishandleren.

Vold avler vold. Som barn lærer man ofte ting som skal være "rett og galt", eller som vi jo snakker om her da... "ondt og godt", selv om det ikke nødvendigvis alltid er riktige synonymer å bruke.
Da vi er barn fester slikt seg ekstra godt, spesielt hos noen av oss. Faren som slår barnet sitt er en klassiker: han ble som regel slått av sin egen far da han var liten, og har forstått det slik at det er en helt grei måte å behandle barnet sitt på. Enten for å "vise kjærlighet" eller for å dominere og straffe barnet så det lærer å adlyde.

drap

Drap kan i mange tilfeller være gjort i selvforsvar.
Andre ganger kan det ligge en psykisk forstyrrelse til rette. Da er det viktig å gi morderen behandling før mordet begås, men noen ganger kan man ikke forutse slikt. Det handler ofte om at gjerningspersonen er en innesluttet type som holder seg mye for seg selv, og samfunnet har en tendens til å la slike personer være for seg selv og blander seg ikke mer enn å spekulere sammen om "han rare som alltid har gardinene trukket for", osv.

Igjen er handlingen drap noe vi alle gjør hver dag: vi dreper fluer, og vi har jegere.
Vi har også soldater som dreper for fred. Målet helliger middelet, og ofte er det ikke noe som helst rasjonell tanke bak det hele eller logikk i hva vi gjør det for... iallefall ikke noe menneskelig. Krig og drap gagner aldri kjærlighet, men si meg... kan man ikke imponere ei dame med å drive elgjakt og servere henne en god elgbiff med levende lys og et glass rødvin?

Kan ikke dette føre til kjærlighet og elskov som skaper nye menneskeliv?

Hvor finnes den klare linje mellom godt og ondt, og er den ikke svært ofte - eller alltid - begge deler, alt etter hva slags hensikt man ser det i? For vi dreper dyr for å overleve... pelsen bruker vi i Sibir for å overleve 50-minusgraders-vinteren og kjøttet spiser vi for å ikke dø av sult i Somalia. Nå setter jeg selvfølgelig eksempler på spissen, og vi er selvfølgelig såpass opplyste og har så store teknologiske gavninger at vi idag kunne klart oss uten å drepe.

Men vi gjør det altså til gode formål; overlevelse. Jeg forsvarer det ikke, men sånn er det nå da.

voldtekt, overgrep

Vi snakker om seksuell frustrasjon. Mangel på kjærlighet. Et anerkjennelsesbehov man ikke klarer å oppnå ved å gå i seg selv, men hvor man har gjort seg avhengig av å gjøre utukt med andre mennesker. Ofte er det slik at de som overgriper har blitt utsatt for overgrep selv.

Vi kan selvfølgelig ikke ta parti og sette dem i en offerrolle når de voldtar andre, for det er ikke akseptabelt og det finnes heller ikke noen unnskyldning. Men en grunn finnes det, hvor enn usmakelig det er å si sannheten som det er: vi kan forsøke å forstå det, og så kan vi bearbeide det og sørge for at det ikke skjer. Men ondskap? Blir det ikke en unnskyldning vi bruker for å slippe å forstå det?

Det er altså slik jeg ser veldig mye av dette, hvor vi polariserer det ene mot godt eller ondt.
Det er ting vi enten liker eller ikke liker. Det er ting vi ikke orker å legge sjela i for å forstå, og så kaller vi det noe stort på enten den negative eller positive siden.

Det jeg regner med det menes er en universell åndelig versjon av godt og ondt, men er ikke enig der heller.....men kan være enig om å være uenig

Jeg bruker begrepene selv. Det er menneskelig, selv om jeg mener det er veldig virtuelt.
Vi trenger ikke gjøre ting bare fordi vi har gjort det i mange tusener av år, men det funker.

Når alt kommer til alt må vi tross alt enes om rett og galt likevel.
Er vi fornøyde slik vi allerede har det, ser jeg ingen grunn til å endre det for mye heller.
Uansett må vi være forsiktige med å ta ting for gitt og stemple det.

Kritiske blikk trenger vi å alltid være påmint om nødvendigheten av. Ingen progress uten.
Vi lærer ingenting av å stå i ro. Det er forandringene som skaper forandringer.
Og forandringene lærer vi av, ingenting annet.

[Kiara]

Jeg vil på det sterkeste anbefale deg, og alle andre som opplever åndelig aktivitet, om å lese Sylvia Brown sin bok, Klarsynt.

Jeg holder på med den nå.. og den støtter det meste jeg har plukket opp og lært tidligere, ting jeg har trodd var sånn og sånn, utfra biter satt isammen iløpet av årene. Pluss at den har lært meg masse nytt, og den gir en veldig god beskrivelse av det meste man måtte lure på!

Den lærer deg garantert masse, og forhåpentligvis blir frykten din mye mindre eller helt borte!

Ellers må jeg også si at det Asbjørn skrev om rosenkvarts-stein, det fungerer for min sønn veldig bra! Han føler seg helt trygg nå når han skal sove, og han har ikke hatt onde drømmer etter han fikk den, og har den liggende i senga si.

[Moonstone]

Den menneskelige overbevisningen om at det foregår en kamp hele tiden mellom "onde makter" og "Gode makter" beskrevet i Religionene, har ikke gitt oss anet enn hodebry, kaos og krig helt siden den gang vi fikk det for oss.

De er menneskelige forestillinger/konsepter som en slags målestokk/tolkning av handlinger og hendelser, intet mer enn det.
De eksisterer ikke utenom menneskets psyke.

Negativt og positivt, ville jeg heller ha valgt å kalle dualismen, men negativ og positiv for en person trenger ikke nødvendigvis å være det for en anen.
Så det er veldig subjektivt og personlig, hva man bedømmer som "bra" og "dårlig"
Mange faktorer som spiller inn, miljø, verdier, personlige mål, nasjonale lover/etikette, religion/livssyn etc..

[Ankh]

ludoburgero: Liker at du gir detaljerte svar, og er enig med deg i mye.
Slik jeg har hørt fra andre medium, og vi har opplevd, så er det slem i livet = slem i døden.
Jeg tror på universelle grunnleggende definisjoner av rett og galt, godt og ondt.
Ikke ondt som beskrevet i religionene, men mer generelt som at man gjør ting for å være slem.
Jeg skiller mellom godt og ondt og lyst og mørkt, men det er meg.
Jeg kjenner til at folk bruker både lyse og mørke ritualer for å skape beskyttelse for seg og sine og huset, og ulike husrensere bruker både lyse og mørke krefter for å rense hus.
Jeg tror at man kan lage en beskyttelse på ulike måter uten å være spesifikk god eller ond.
Samtidig er det forskjell på ånder som brer over dyna og dytter folk ut av senga.

Moonstone: Er enig i at noe kan være relativt, men mener personlig at det er gode og onde krefter også.
Hvis et spedbarn dyttes av et stellebord og ned i gulvet, og da snakker vi dyttet, så kan det ikke relativiseres til å være en god gjerning synes jeg.
Jeg prøver bare å nyansere litt, dvs skille mellom dualismen hvor man bruker og opplever ulike sider uten å være relatert til en definitiv "god" eller "ond" side, og noen grunnleggende "verdier" hvor godt er godt og ond er ondt uansett hvordan man ser på det.

[diego]

skal bare skrive en veldig kort ting, vet ikke om noen har sakt det enda men har litt dårlig tid =)

vi har 3 levler. og det er vårt level, "himmelen" og "helvette" det som asbjørn sier om balanse er veldig riktig. yin og yang er veldig sentralt her.

[paranormal16år]

har et litt annet syn på hva som er godt og hva som er ondt nå. greit å se det i et annet perspektiv også tusen takk for alle svar btw, setter pris på at dere setter dere så inn i dette!

Det jeg mener med lyset er at et medium jeg stoler veldig på mener jeg lyser. Det er veldig mye åndelig akitivitet rundt meg fordi de vil ha hjelp over. Sett ghost whisperer? kan vel si det er samme opplegget. Det som er, jeg kan ikke se dem med mindre det er midt på natta og de velger kanskje å vise seg, jeg vet ikke helt. er ikke noen ekspert. Jeg vet ikke helt hvorfor jeg bare kan se dem på natta når jeg ligger i sengen min. Men det er jo merkelig at jeg plutselig våkner midt på natta også står det noen der. De følger etter meg fordi jeg lyser, lyser minner om lyset de kan velge å gå inn i når de dør. Noen av de som ikke går inn i dette og vandrer hvileløst på jorden angrer seg, så ser de meg som lyser, og prøver å gjøre meg bevist på at de er der. Noen velger å sette seg på stolen på rommet mitt, jeg kan ikke se dem. Men stolen knirker sånn helt av seg selv midt på natten. Andre velger å dunke i vegger og gjenstander, du har også de som jeg nevnte tidligere, som velger å vise seg. Jeg har vel sett 5-6 stk nå, og flere blir det etterhvert. Jeg vil gjerne finne ut om jeg faktisk "lyser". Min synske venn mener det er godheten min som stråler igjennom, og den blir oppfattet i åndeverdenen. Men jeg syntes ikke jeg er noe bedre menneske enn alle andre selvom samvittigheten min ovenfor de rundt meg kan være like stor som en luftballong. jeg vil si at kjæresten min er et enda bedre menneske enn det jeg er, og han lyser ikke. så jeg skjønner ikke helt, hva tror dere? Hvorfor tiltrekker jeg meg alle åndene? De vil meg ikke noe vondt, jeg har lært meg å sende dem over, og da blir det helt stille. Men det kommer alltids noen nye. Jeg er redd stort sett hele tiden, så er på tide at jeg finner meg i at dette må jeg leve med resten av livet.

mvh paranormal16år

[Moonstone]

skal bare skrive en veldig kort ting, vet ikke om noen har sakt det enda men har litt dårlig tid =)

vi har 3 levler. og det er vårt level, "himmelen" og "helvette" det som asbjørn sier om balanse er veldig riktig. yin og yang er veldig sentralt her.

Det er ikke alltid sant det man lærer på skolen..
Vi mennesker gjør godt i å glemme den forestillingen der.
Har ikke gjort anet enn faenskap for menneskeheten.

[GJEST]

Paranormal 16,

igjen, jeg synes ikke du skal henge deg opp i hva den paranornmale vennen din sier.
Det trenger ikke være riktig.

De som lettest får kontakt med åndeverdenen, er mennesker som er åpne. Åpenhet har ingenting med godhet som lyser gjennom. Av den grunn trenger ikke åpne mennesker være gode i det hele tatt, som menneske. De kan være, men må ikke være. Å bruke begrepet å lyse forvirrer deg, virker det som. Sansene dine kan være mer åpne, men du lyser faktisk ikke.

I en setning sier du at du ikke ser ånder, men kan gjøre stolen knirke etc.
I en annen setning, at du har sett flere ånder. Vet ikke hva som er riktig her, men om man legger merke til knirkinger etc, så trenger det absolutt ikke ha noe med ånder å gjøre-
Og jeg synes heller ikke du skal henge deg opp i det og gå og være redd eller engstelig, hvis du ikke hører annet enn knirk og bank Da kan du ende opp med å bli litt paranoid, og det er ikke bra

[Ankh]

Av de husrensere og medium jeg har snakket med, så virker det mer som en evig flyt mellom to verdener hvor vi før eller siden kommer til dem og de kommer til oss.
Såvidt jeg forstår drar vi med oss personligheten, dvs er man snill og grei i livet så er man snill og grei i døden.
Noen drar dette videre og lar det bli en sirkel hvor hvordan vi oppfører oss i dette livet danner utgangspunkt for neste liv, dvs jo bedre vi oppfører oss i dette livet dess bedre får vi det i neste.
På denne ferden er jeg enig rundt yin/yang, blandingen av lys og mørke, godt og ondt osv og er enig i den biten som går på at vi er en blanding av alt og lever i en blandet verden.
Men, utover det så mener ihvertfall jeg at det også finnes definitive kall det energier man kan kalle for gode og onde.
Enkelte handlinger er, slik jeg ser det, absolutt onde eller gode, uansett om man lever eller ei, og man kan forholde seg til dette hvordan man selv velger.
Den beste beskrivelsen jeg har lest til nå er beskrivelsen om at man velger å mate den lyse eller mørke siden i seg ved sin personlighet.

[paranormal16år]

Paranormal 16,

igjen, jeg synes ikke du skal henge deg opp i hva den paranornmale vennen din sier.
Det trenger ikke være riktig.

De som lettest får kontakt med åndeverdenen, er mennesker som er åpne. Åpenhet har ingenting med godhet som lyser gjennom. Av den grunn trenger ikke åpne mennesker være gode i det hele tatt, som menneske. De kan være, men må ikke være. Å bruke begrepet å lyse forvirrer deg, virker det som. Sansene dine kan være mer åpne, men du lyser faktisk ikke.

I en setning sier du at du ikke ser ånder, men kan gjøre stolen knirke etc.
I en annen setning, at du har sett flere ånder. Vet ikke hva som er riktig her, men om man legger merke til knirkinger etc, så trenger det absolutt ikke ha noe med ånder å gjøre-
Og jeg synes heller ikke du skal henge deg opp i det og gå og være redd eller engstelig, hvis du ikke hører annet enn knirk og bank Da kan du ende opp med å bli litt paranoid, og det er ikke bra

ja selvfølgelig blir man paranoid av alt dette med ånder og det overnaturlige. Er du fokusert på det, vil det også være det første du tenker på når du opplever noe uvanlig. Særlig i mitt tilfelle når det er så nytt og alt kommer på en gang. Men jeg pleier å vite når jeg er alene, eller når jeg har en ånd eller to på besøk. Ja selvfølgelig blir det litt knirk og bank her og der. Huset er nyoppusset så er veldig vandt med mange lyder overalt. Men når du ligger midt på natten å hører på at kontorstolen knirker sånn helt av seg selv hver natt i 2 uker, noe du aldri har gjort før så begynner man jo å lure. Pappa ringte vår venn og hun sa det var en mann her. Jeg så han som en lyskule engang, og den kvelden vi sendte han over holdt han hendene mine. Og det er ikke innbilling! aldri opplevd noe sånt før. stolen min har ikke knirket siden den gang. hmm...

Man skal være skeptisk til det man får fortalt, det er derfor jeg ble medlem her for å høre ting fra forskjellige synspunkter. min venn har nok ikke rett i alt nei. Men jeg tror henne 100% når hun sier at det er noe med meg som gjør meg mottakelig for ting. for de fleste av mine venner har aldri opplevd noe uvanlig, i mens jeg opplever det hele tiden! gang på gang får jeg åndebesøk, og det er noe jeg merker selv, og pleier å bekrefte med min venn. Grunnen til at jeg har en så stor tillit til henne er fordi hun vet så mye om oss uten å kjenne oss. Hun kunne si at min pappa hadde en kneskade bare ved å få vite hvor han bodde. Det er utrolig! Hun har hatt rett på så mange punkter, og støtter meg fult ut.

Jeg har sett ånder, men jeg tror de velger å vise seg for meg for å få hjelp til å komme seg videre. Du har de som sier at de ser ånder hele tiden, og de kan kontrollere det og skru det av på en måte. Jeg derimot har vel set 7 stk ellernoe sånt, men bare på natten og aldri lenger enn 5 sekunder. Jeg tror kanskje jeg vil bli mer åpen for det når jeg blir eldre, at jeg kommer til å utvikle meg med tiden, men det er jo bare en teori. Hadde det vært opp til meg ville jeg ha stengt dette helt bort.