Hjemsøkt, Gjenferd & Ånder ⇒ Et varsel fra den andre siden...
Moderatorer: Asbjørn, mod hjem
Forum regler
FØLG NORSK LOV !
Innlegg som bryter med Norsk lov, kan bli satt i karantene,
og forfatter kan i ytterste konsekvens bli politianmeldt.
Merk : Vær forsiktig med å legge ut omtale og bilder av steder hvor man ikke har lovlig adgang !
Private eiendommer skal ikke omtales uten at man har tillatelse fra eier!
I slike tilfeller vil all info om bruker som legger inn slik info leveres politiet på forespørsel.
Husk ; All info om deg som bruker blir logget !
FØLG NORSK LOV !
Innlegg som bryter med Norsk lov, kan bli satt i karantene,
og forfatter kan i ytterste konsekvens bli politianmeldt.
Merk : Vær forsiktig med å legge ut omtale og bilder av steder hvor man ikke har lovlig adgang !
Private eiendommer skal ikke omtales uten at man har tillatelse fra eier!
I slike tilfeller vil all info om bruker som legger inn slik info leveres politiet på forespørsel.
Husk ; All info om deg som bruker blir logget !
-
- Standard bruker
- Innlegg: 638
- Startet: 11 Okt 2005 16:49
- 19
- Kjønn (valgfri): vi'kke si så !
- Lokalisering: Oslo
- Blitt takket: 1 gang
Re: Et varsel fra den andre siden...
Da drister jeg meg til å slenge med noen opplevelser jeg har hatt og
Da jeg var yngre, pleide jeg å tilbringe somrene hos min tante i Finland. Av en eller annen grunn opplevde jeg mye overnaturlig i det huset, sjelden noe skummelt, men veldig mange av de uforklarlige opplevelsene jeg har hatt har skjedd der. Deriblant de to første jeg skal fortelle om nå, siden vi er inne på temaet død.
Året min farmor døde var jeg 12 år. Farmor hadde vært på sykehjem lenge, over et år. Det gikk nedover. Hun var dement, og var veldig redusert som følge av flere slag. Vi visste at hun kunne dø når som helst, men hun hadde vært i den tilstanden lenge. Natten før hun døde lå jeg og sov på fetteren min sitt rom. Plutselig våkner jeg av at det er noen andre der. Jeg ligger med hodet inn mot veggen, føler så veldig at det er noe der, men tør ikke å snu meg. Rett og slett fordi jeg er redd for hva jeg vil se. I tankene mine ser jeg plutselig alle gode stunder jeg har hatt med farmor, jeg begynner og gråte og får en sterk følelse av at hun er der for å ta farvel. Jeg sier hadet, at jeg er glad i henne, og sovner. Dagen etter vet jeg hva beskjeden er når mamma ringer fra Norge. Det rare er at hun ikke døde før på morgenen, men jeg følte så sterkt at hun var hos meg den natten likevel. Kanskje gikk hun litt inn og ut av livet den natten. Mamma forteller forøvrig også at hun så en slags dis/energi/røyk over stolen der pappa alltid sitter den morgenen. Litt senere ringte de med budskapet.
Året etter, jeg befinner meg i samme hus. Min dåpsfadder, som jeg er veldig knyttet til, ligger veldig syk med kreft. Jeg ligger i sengen med lyset på og skriver dagbok. Plutselig får jeg lignende tanker som jeg hadde året før. Jeg begynner og gråte, og skriver det jeg tenker ned i dagboken. Morgenen etter ringer mamma med beskjeden om at hun har gått bort. Da var jeg så sikker på forhånd, at jeg allerede har snakket med min tante om det.
Tredje gang, var nå for en måned siden. Denne gangen drømmer jeg. X er død, jeg ser familien oppløst i tårer. Morgenen etter ringer jeg mamma og forteller hva jeg har drømt. Det er nesten så jeg ikke tør fortelle det, i frykt for at det faktisk vil skje om jeg gjør det. Føler likevel at jeg må. Dagen etter kommer telefonen om at nå har det skjedd
Da jeg var yngre, pleide jeg å tilbringe somrene hos min tante i Finland. Av en eller annen grunn opplevde jeg mye overnaturlig i det huset, sjelden noe skummelt, men veldig mange av de uforklarlige opplevelsene jeg har hatt har skjedd der. Deriblant de to første jeg skal fortelle om nå, siden vi er inne på temaet død.
Året min farmor døde var jeg 12 år. Farmor hadde vært på sykehjem lenge, over et år. Det gikk nedover. Hun var dement, og var veldig redusert som følge av flere slag. Vi visste at hun kunne dø når som helst, men hun hadde vært i den tilstanden lenge. Natten før hun døde lå jeg og sov på fetteren min sitt rom. Plutselig våkner jeg av at det er noen andre der. Jeg ligger med hodet inn mot veggen, føler så veldig at det er noe der, men tør ikke å snu meg. Rett og slett fordi jeg er redd for hva jeg vil se. I tankene mine ser jeg plutselig alle gode stunder jeg har hatt med farmor, jeg begynner og gråte og får en sterk følelse av at hun er der for å ta farvel. Jeg sier hadet, at jeg er glad i henne, og sovner. Dagen etter vet jeg hva beskjeden er når mamma ringer fra Norge. Det rare er at hun ikke døde før på morgenen, men jeg følte så sterkt at hun var hos meg den natten likevel. Kanskje gikk hun litt inn og ut av livet den natten. Mamma forteller forøvrig også at hun så en slags dis/energi/røyk over stolen der pappa alltid sitter den morgenen. Litt senere ringte de med budskapet.
Året etter, jeg befinner meg i samme hus. Min dåpsfadder, som jeg er veldig knyttet til, ligger veldig syk med kreft. Jeg ligger i sengen med lyset på og skriver dagbok. Plutselig får jeg lignende tanker som jeg hadde året før. Jeg begynner og gråte, og skriver det jeg tenker ned i dagboken. Morgenen etter ringer mamma med beskjeden om at hun har gått bort. Da var jeg så sikker på forhånd, at jeg allerede har snakket med min tante om det.
Tredje gang, var nå for en måned siden. Denne gangen drømmer jeg. X er død, jeg ser familien oppløst i tårer. Morgenen etter ringer jeg mamma og forteller hva jeg har drømt. Det er nesten så jeg ikke tør fortelle det, i frykt for at det faktisk vil skje om jeg gjør det. Føler likevel at jeg må. Dagen etter kommer telefonen om at nå har det skjedd
Antall ord: 474
Link: | |
BBcode: | |
HTML: | |
Hide post links |
Sjamanistisk konfirmasjon 2025
- En meningsfull reise inn i voksenlivet.
I dagens samfunn søker mange ungdommer etter alternative måter å markere overgangen fra barn til voksen.
En av disse alternativene er sjamanistisk konfirmasjon, arrangert av Sjamanistisk Forbund.
Dette ritualet er en del av en stadig voksende bevegelse som søker å gjenopplive og modernisere gamle, naturbaserte tradisjoner.
Hva er Sjamanistisk Forbund?
Sjamanistisk Forbund er en organisasjon som arbeider for å fremme sjamanisme som en spirituell praksis og livsstil i Norge.
Forbundet ble stiftet i 2012 og har siden den gang vokst i antall medlemmer og aktivitetstilbud.
Sjamanisme, slik det praktiseres av forbundet, er en naturbasert åndelighet som legger vekt på kontakten med naturen, åndeverdenen og indre visdom.
Les mer her
-
Verifisert
- ADMIN
- Innlegg: 7984
- Startet: 05 Apr 2005 01:39
- 19
- Kjønn (valgfri): *U*
- Lokalisering: Florø
- Har takket: 1432 ganger
- Blitt takket: 1724 ganger
- Kjønn:
Re: Et varsel fra den andre siden...
Det er slike ting som dette, som tydelig tilkjennegir at det er noe "mer".
Her har vi et knippe saker, hvor det dreier seg om mennesker, men jeg vet det samme skjer med dyr også.
Endel dyr er følsomme for slike ting. Dyr kan og på en eller annen merkelig måte merke hvordan et menneske er, allerede før mennesket har kommet i kontakt med dyret...
Så noe er det dyrene også merker...
Dette i tillegg til alt mulig annet som en ikke finner forklaring på viser at det er noe utenfor den normale fysiske sfære...
A
Her har vi et knippe saker, hvor det dreier seg om mennesker, men jeg vet det samme skjer med dyr også.
Endel dyr er følsomme for slike ting. Dyr kan og på en eller annen merkelig måte merke hvordan et menneske er, allerede før mennesket har kommet i kontakt med dyret...
Så noe er det dyrene også merker...
Dette i tillegg til alt mulig annet som en ikke finner forklaring på viser at det er noe utenfor den normale fysiske sfære...
A
Antall ord: 100
Link: | |
BBcode: | |
HTML: | |
Hide post links |
Re: Et varsel fra den andre siden...
Det at flere har opplevd kulde under død her, er litt spesielt
For.. jeg var sterkt knyttet til min tante. Veldig.
Jeg var i syden med familien, og vi satt på verandaen. Det var skikkelig varmt, men plutselig slå en bølge av sterk kulde over meg. jeg følte meg helt rar. Skalv. Føltes som om jeg holdt på å fryse ihjel. Helt sprøtt. Husker jeg tenkte at, dette, var ikke normalt.
Deretter kom en mann fra resepsjonen opp og banket på døra, han fortalte at det var telefon til oss nede. I samtalen fikk vi vite at tante hadde dødd.
Hun hadde jo ikke dødd da jeg ble kald da. Men jeg ble kald da noen forsøkte å ringe oss for å informere om hennes død, som var skjedd etpar timer forut.
Ekkelt.
For.. jeg var sterkt knyttet til min tante. Veldig.
Jeg var i syden med familien, og vi satt på verandaen. Det var skikkelig varmt, men plutselig slå en bølge av sterk kulde over meg. jeg følte meg helt rar. Skalv. Føltes som om jeg holdt på å fryse ihjel. Helt sprøtt. Husker jeg tenkte at, dette, var ikke normalt.
Deretter kom en mann fra resepsjonen opp og banket på døra, han fortalte at det var telefon til oss nede. I samtalen fikk vi vite at tante hadde dødd.
Hun hadde jo ikke dødd da jeg ble kald da. Men jeg ble kald da noen forsøkte å ringe oss for å informere om hennes død, som var skjedd etpar timer forut.
Ekkelt.
Antall ord: 140
Link: | |
BBcode: | |
HTML: | |
Hide post links |
-
- UGYLDIG Epost
- Innlegg: 1962
- Startet: 18 Jan 2006 22:51
- 18
- Kjønn (valgfri): supahuman
- Lokalisering: I'm gonna eat your brain and gain your knowledge...
- Har takket: 18 ganger
- Blitt takket: 18 ganger
Re: Et varsel fra den andre siden...
Oj, det var litt av en historie! Utrolig spennende!!
Antall ord: 9
I'm in that awkward stage between birth and death.
The man in black fled across the desert, and the gunslinger followed.
The man in black fled across the desert, and the gunslinger followed.
Link: | |
BBcode: | |
HTML: | |
Hide post links |
-
- Standard bruker
- Innlegg: 2079
- Startet: 26 Aug 2004 02:46
- 20
- Har takket: 142 ganger
- Blitt takket: 181 ganger
Re: Et varsel fra den andre siden...
Gud ja, her var det mye spennende
Siden andre har fortalt historier om det å vite at noen har gått over velger jeg å fortelle min historie på akkurat det. Jeg var fjorten år den gang og alene hjemme, ble så urolig.. jeg bare visste noe var galt og gråt ukontrollerbart. Veldig ubehagelig for jeg ante virkelig ikke hva som var galt, bare at noe var veldig, veldig feil. Jeg ble hysterisk etter som tiden gikk og mamma ikke kom hjem slik hun skulle, lurte på om det var henne det hadde skjedd noe med. Roet meg litt når hun kom hjem, men fikk bekreftet senere at jeg reagerte på nøyaktig samme tidspunkt som operasjonen til farmor gikk galt (ingen av oss i familien visste at hun skulle opereres, det var nemlig pga blæra og ikke nødvendig, bestemor syntes det var flaut å fortelle så lot vær).
Jeg har flere snåle opplevelser ift farmors død. Vi skulle på sykehuset å besøke henne, jeg hadde på forhånd fortalt hele familien hvordan vi var nødt til å få tak i en healer og at vi skulle klare å ordne dette. Men, når jeg så henne tenkte jeg bare "nei, bestemor er jo ikke her lenger, hun er for lengst forsvunnet fra denne kroppen og det er bare et skall som ligger igjen". Jeg maste ikke noe mer om healere.... på vei hjem satt jeg i baksete av bilen og så en lysende kule på himmelen. Den så ut som en stjerne, men beveget seg opp og ned, frem og tilbake som om den danset på himmelen. Fulgte den, eller den fulgte bilen, slik at jeg satt og observerte den lenge
Farmor ble liggende på sykhus noen uker fordi bestefar nekta å koble ifra maskinene, de fant ut hun hadde blitt hjernedød. Jeg var midt i konfirmasjonstida (kristelig, ironisk nok) og hang i "grotta" (ungdomsklubben i kjerka). Vi var en venninnegjeng på vei hjemover når det plutselig slo meg at nå, nå var farmor virkelig borte og erklært død. I det jeg kom inn døra hjemme fortalte mamma meg at det at dette hadde skjedd, jeg nikket bare og sa "jeg vet det mamma".
Regner med det skjedde så mye fordi farmor og jeg hadde en spesiell connection, men er veldig ydmyk og takknemlig for disse opplevelsene. Spesielt nå i ettertid, den gang virket det liksom som det naturligste i verden å oppleve slikt
Siden andre har fortalt historier om det å vite at noen har gått over velger jeg å fortelle min historie på akkurat det. Jeg var fjorten år den gang og alene hjemme, ble så urolig.. jeg bare visste noe var galt og gråt ukontrollerbart. Veldig ubehagelig for jeg ante virkelig ikke hva som var galt, bare at noe var veldig, veldig feil. Jeg ble hysterisk etter som tiden gikk og mamma ikke kom hjem slik hun skulle, lurte på om det var henne det hadde skjedd noe med. Roet meg litt når hun kom hjem, men fikk bekreftet senere at jeg reagerte på nøyaktig samme tidspunkt som operasjonen til farmor gikk galt (ingen av oss i familien visste at hun skulle opereres, det var nemlig pga blæra og ikke nødvendig, bestemor syntes det var flaut å fortelle så lot vær).
Jeg har flere snåle opplevelser ift farmors død. Vi skulle på sykehuset å besøke henne, jeg hadde på forhånd fortalt hele familien hvordan vi var nødt til å få tak i en healer og at vi skulle klare å ordne dette. Men, når jeg så henne tenkte jeg bare "nei, bestemor er jo ikke her lenger, hun er for lengst forsvunnet fra denne kroppen og det er bare et skall som ligger igjen". Jeg maste ikke noe mer om healere.... på vei hjem satt jeg i baksete av bilen og så en lysende kule på himmelen. Den så ut som en stjerne, men beveget seg opp og ned, frem og tilbake som om den danset på himmelen. Fulgte den, eller den fulgte bilen, slik at jeg satt og observerte den lenge
Farmor ble liggende på sykhus noen uker fordi bestefar nekta å koble ifra maskinene, de fant ut hun hadde blitt hjernedød. Jeg var midt i konfirmasjonstida (kristelig, ironisk nok) og hang i "grotta" (ungdomsklubben i kjerka). Vi var en venninnegjeng på vei hjemover når det plutselig slo meg at nå, nå var farmor virkelig borte og erklært død. I det jeg kom inn døra hjemme fortalte mamma meg at det at dette hadde skjedd, jeg nikket bare og sa "jeg vet det mamma".
Regner med det skjedde så mye fordi farmor og jeg hadde en spesiell connection, men er veldig ydmyk og takknemlig for disse opplevelsene. Spesielt nå i ettertid, den gang virket det liksom som det naturligste i verden å oppleve slikt
Antall ord: 411
Until you make the unconscious conscious, it will direct your life and you will call it fate. -C.Jung
Link: | |
BBcode: | |
HTML: | |
Hide post links |
-
Verifisert
- Standard bruker
- Innlegg: 5155
- Startet: 17 Sep 2006 01:35
- 18
- Kjønn (valgfri): hokatt
- Lokalisering: Et steinkast unna glasshuset
- Har takket: 668 ganger
- Blitt takket: 1057 ganger
Re: Et varsel fra den andre siden...
Takk for at dere deler historiene deres! Jeg fikk frysninger av historien din Zind! Antakelig fordi jeg har merket at man ofte har tettere connection med enkelte mennesker, og da er det nok lettere å få beskjed når noe skjer.
Jeg merker at jeg er kjempeglad for å ha startet denne tråden! Håper flere deler og at de som allerede har delt, deler mer!
Jeg merker at jeg er kjempeglad for å ha startet denne tråden! Håper flere deler og at de som allerede har delt, deler mer!
Antall ord: 65
When life knocks me down, instead of getting back up I usually just lay there and take a nap
Link: | |
BBcode: | |
HTML: | |
Hide post links |
-
- Standard bruker
- Innlegg: 4694
- Startet: 14 Okt 2005 14:33
- 19
- Kjønn (valgfri): Gift heks
- Lokalisering: I ødemarken med alle skummle vesner
- Har takket: 50 ganger
- Blitt takket: 192 ganger
Re: Et varsel fra den andre siden...
Jeg kan jo si at min historie er av det litt søte slage jeg da, men jeg kan alikevel si at jeg har ikke noe god forklaring til dagsdato på det som hendte den gangen.
Jeg gikk med mitt første barn og jeg var i mnd og jeg merket at noe var fryktelig galt og jeg fikk ikke ro så jeg ringte sykehuset og fikk komme til en ekstrakontoll dagen etter.
Av en eller annen grunn pakket jeg bagen og kom meg på sykehuset. tilstanden var alvolig og det skulle bli hastekeisersnitt.
Etter tredager ble vi innklat til barnelegen og ting så veldig dålig ut. på det kontore sto presten og vil ha meg til og ta nøddåp på ungen. Ikke søren om jeg skulle det, den ungen kom til og leve og det sa jeg høyt også. I føleses kaos satte jeg meg til ved kuvøsen og hold den lille i hånden og pratet.
til slutt ble jeg dyttet i seg og jeg sovnet. Jeg ble vekket av en søster mitt på natten med beskjed om at alt gikk bra med barne og at jeg ble vekket i morgen tidlig.
Jeg ble vekket og fikk samme beskjeden som om natten at hun hadde klart seg.
Jeg sa at dem hadde jo gitt meg beskjed om dette i natt, sykesøsteren så på meg og smilt mens hun sa rolig ingen har hvert her i natt og vekket deg.
Jeg instistert og dama som sto der begynte og bli iritet og fortalte at hun hadde hvert på jobb hele natten og de som hadde nattvakt hadde hvert på plassene sine hele natten.
Hvem som hadde gitt meg bekjed aner jeg ikke.
Det samme hendet når jeg lå i fødsle med den andre så tydelig vis har noen eller noe valgt og passe på både meg og barn.
kan jo si at hendelsen intraff på gamle riksen.
Ps: nå har jeg sikkert herpet tråden litt.
Jeg gikk med mitt første barn og jeg var i mnd og jeg merket at noe var fryktelig galt og jeg fikk ikke ro så jeg ringte sykehuset og fikk komme til en ekstrakontoll dagen etter.
Av en eller annen grunn pakket jeg bagen og kom meg på sykehuset. tilstanden var alvolig og det skulle bli hastekeisersnitt.
Etter tredager ble vi innklat til barnelegen og ting så veldig dålig ut. på det kontore sto presten og vil ha meg til og ta nøddåp på ungen. Ikke søren om jeg skulle det, den ungen kom til og leve og det sa jeg høyt også. I føleses kaos satte jeg meg til ved kuvøsen og hold den lille i hånden og pratet.
til slutt ble jeg dyttet i seg og jeg sovnet. Jeg ble vekket av en søster mitt på natten med beskjed om at alt gikk bra med barne og at jeg ble vekket i morgen tidlig.
Jeg ble vekket og fikk samme beskjeden som om natten at hun hadde klart seg.
Jeg sa at dem hadde jo gitt meg beskjed om dette i natt, sykesøsteren så på meg og smilt mens hun sa rolig ingen har hvert her i natt og vekket deg.
Jeg instistert og dama som sto der begynte og bli iritet og fortalte at hun hadde hvert på jobb hele natten og de som hadde nattvakt hadde hvert på plassene sine hele natten.
Hvem som hadde gitt meg bekjed aner jeg ikke.
Det samme hendet når jeg lå i fødsle med den andre så tydelig vis har noen eller noe valgt og passe på både meg og barn.
kan jo si at hendelsen intraff på gamle riksen.
Ps: nå har jeg sikkert herpet tråden litt.
Antall ord: 339
http://yddir.no/
[link2]Blogg,http://detkreativeliv.blogspot.com/[/link2]
Jeg kan ikke døme andre før jeg dømmer meg selv.
[link2]Blogg,http://detkreativeliv.blogspot.com/[/link2]
Jeg kan ikke døme andre før jeg dømmer meg selv.
Link: | |
BBcode: | |
HTML: | |
Hide post links |
-
Verifisert
- Standard bruker
- Innlegg: 5155
- Startet: 17 Sep 2006 01:35
- 18
- Kjønn (valgfri): hokatt
- Lokalisering: Et steinkast unna glasshuset
- Har takket: 668 ganger
- Blitt takket: 1057 ganger
Re: Et varsel fra den andre siden...
Du har overhodet ikke herpa tråden, heksepus! Dette var midt i blinken. En spennende historie om varsler trenger jo ikke omhandle død og sykdom. Det er jo fint å høre om positive varsler også! :mozilla_smile:
Antall ord: 38
When life knocks me down, instead of getting back up I usually just lay there and take a nap
Link: | |
BBcode: | |
HTML: | |
Hide post links |
-
- Nybegynner
- Innlegg: 8
- Startet: 21 Mar 2007 16:08
- 17
- Kjønn (valgfri): vi'kke si så !
- Lokalisering: Drammen
Re: Et varsel fra den andre siden...
jeg må bare legge inn min historie her også. Jeg var 4 år da min oldemor døde og jeg var det eneste oldebarnet hennes. Oldemor var helt gal etter meg og gikk 1 mil for å besøke oss (pappa ble selvfølgelig rasende, fordi hadde hun ringt kunne han ha hentet henne og kjørt henne til oss, men oldemor ville aldri være til bry). Jeg var veldig glad i oldemor og har mange minner, selv om jeg var veldig liten. Men en dag ringte telefonen, jeg fikk et sug i magen og "kjente" at oldemor hadde gått bort. Jeg tok opp telefon røret og sa... jeg vet det, jeg vet at hun er død... Farmor som satt i andre enden gråt og snufset... så ropte jeg på far som overtok telefonen og det første han sa var : Jeg er lei for det... jeg husket jeg la meg på sofaen og gråt og lurte på hva død egentlig var og hvor det ble av oss når vi ikke lenger levde her på jorden... Min mor har alltid vært overfølsom på overnaturlige ting, og det har jeg også vært , helt siden fødselen. Egentlig litt rart å tenke på, jeg døde når jeg ble født, men de klarte å få liv i meg igjen.... nå er jeg 25 år og har "mistet" en del av evnene mine, samme som de har lukket seg med alderen. Det skjedde når jeg var rundt 20.
Jeg har alltid vist ting, før de egentlig har skjedd, som den dagen mamma og pappa skulle skille seg. Jeg var 15 år, min lillebror var 10. Jeg gikk inn på rommet hans og hylte ut "vet du ikke hva som kommer til å skje i dag?!". Og stakkars bror forstod ingenting... men det viste seg til at jeg hadde rett der også. Ei natt når mor og far bodde fra hverandre, våknet jeg mitt på natten med angst, hev meg på mobilen og ringte pappa... klokka var halv 4 på natten mitt i uken og jeg var overrasket over at han tok telefonen... jeg hørte han hadde grått, men vi snakket lenge og jeg sovnet etter samtalen... mange at senere, når jeg gikk ut fra vgs, vi hadde hatt avslutning, og jeg hadde drukket litt. Pappa hentet meg fra festen og vi ble sittende å snakke. Plutselig sier han... den natten for mange år siden da du ringte meg. Jeg hadde tenkt til å ta livet av meg den natten... jeg satt med ei rifle på stua og veurderte å trekke av.
Jeg har hatt så ufattelig mange slike opplevelser.. på godt og vondt... men nå opplever jeg nesten ikke noe lenger...
men for to år siden når jeg var ferdig utdannet og jobbet som radiograf på sykehuset (jeg kjører 2 mil tur retur og hadde akkurat kjøpt meg min første bil), så kommer oldemor i en av drømmene mine... det er helt svart rundt henne og jeg ser henne fra brystkassen og opp. Hun sier ... Jeg skal være med deg når det skjer, slik at alt skal gå bra, men det er ingentng du kan gjøre... du vil krasje, uansett, men det skal gå bra.
Jeg bråvåkner... ser ut i det mørke soverommet mitt, og kjenner at hun er der, men jeg ser henne ikke. Jeg får ikke sove igjen skikkelig etter dette. Når jeg kommer på jobb forteller jeg om drømmen min. Torsdag to dager etter drømmen, stopper jeg for rødt lys i ett kryss, og en liten varebil krasjer i meg bakfra i ca 60 km i timen. Jeg blir kjørt til sykehus og nlir behandlet for nakkesleng...
Jeg savner å ha evnene mine, og håper at en dag åpnes de igjen...
Jeg har alltid vist ting, før de egentlig har skjedd, som den dagen mamma og pappa skulle skille seg. Jeg var 15 år, min lillebror var 10. Jeg gikk inn på rommet hans og hylte ut "vet du ikke hva som kommer til å skje i dag?!". Og stakkars bror forstod ingenting... men det viste seg til at jeg hadde rett der også. Ei natt når mor og far bodde fra hverandre, våknet jeg mitt på natten med angst, hev meg på mobilen og ringte pappa... klokka var halv 4 på natten mitt i uken og jeg var overrasket over at han tok telefonen... jeg hørte han hadde grått, men vi snakket lenge og jeg sovnet etter samtalen... mange at senere, når jeg gikk ut fra vgs, vi hadde hatt avslutning, og jeg hadde drukket litt. Pappa hentet meg fra festen og vi ble sittende å snakke. Plutselig sier han... den natten for mange år siden da du ringte meg. Jeg hadde tenkt til å ta livet av meg den natten... jeg satt med ei rifle på stua og veurderte å trekke av.
Jeg har hatt så ufattelig mange slike opplevelser.. på godt og vondt... men nå opplever jeg nesten ikke noe lenger...
men for to år siden når jeg var ferdig utdannet og jobbet som radiograf på sykehuset (jeg kjører 2 mil tur retur og hadde akkurat kjøpt meg min første bil), så kommer oldemor i en av drømmene mine... det er helt svart rundt henne og jeg ser henne fra brystkassen og opp. Hun sier ... Jeg skal være med deg når det skjer, slik at alt skal gå bra, men det er ingentng du kan gjøre... du vil krasje, uansett, men det skal gå bra.
Jeg bråvåkner... ser ut i det mørke soverommet mitt, og kjenner at hun er der, men jeg ser henne ikke. Jeg får ikke sove igjen skikkelig etter dette. Når jeg kommer på jobb forteller jeg om drømmen min. Torsdag to dager etter drømmen, stopper jeg for rødt lys i ett kryss, og en liten varebil krasjer i meg bakfra i ca 60 km i timen. Jeg blir kjørt til sykehus og nlir behandlet for nakkesleng...
Jeg savner å ha evnene mine, og håper at en dag åpnes de igjen...
Antall ord: 651
leve leve leve........
Link: | |
BBcode: | |
HTML: | |
Hide post links |
-
Verifisert
- Standard bruker
- Innlegg: 5155
- Startet: 17 Sep 2006 01:35
- 18
- Kjønn (valgfri): hokatt
- Lokalisering: Et steinkast unna glasshuset
- Har takket: 668 ganger
- Blitt takket: 1057 ganger
Re: Et varsel fra den andre siden...
Takk for at du deler med oss, babyface! Spesielt den siste delen om at oldemoren din hjalp deg under kræsjen var spennende. Man skal ikke se bort ifra at avdøde hjelper oss i vanskelige situasjoner! :mozilla_smile:
Min far er en veldig jordnær og logisk mann som vanligvis ikke tror på det overnaturlige. Han har alltid et logisk svar på mystiske opplevelser, men når det kommer til bilulykker som går mirakuløst bra tror han bestemt at noen "holder en beskyttende hånd" over oss...
Min far er en veldig jordnær og logisk mann som vanligvis ikke tror på det overnaturlige. Han har alltid et logisk svar på mystiske opplevelser, men når det kommer til bilulykker som går mirakuløst bra tror han bestemt at noen "holder en beskyttende hånd" over oss...
Antall ord: 90
When life knocks me down, instead of getting back up I usually just lay there and take a nap
Link: | |
BBcode: | |
HTML: | |
Hide post links |
-
- Nybegynner
- Innlegg: 8
- Startet: 21 Mar 2007 16:08
- 17
- Kjønn (valgfri): vi'kke si så !
- Lokalisering: Drammen
Re: Et varsel fra den andre siden...
Er merkelig... har hørt andre som også har fått forvarsel før ulykker. Det rare er at de skjer uansett hvor advart man har blitt... slik som jeg. Har aldri kjørt SÅ forsikrig som etter den drømmen, men det var ikke opp til meg. Jeg stoppet jo for det røde lyset, men pang sa det uansett. Far tror ikke så mye på slike ting, men akkurat den hendelsen her satt preg på han.
Men han har alltid sagt at jeg har evne.. eller magefølelse som han kaller det. Siden jeg har vist ting før det er mulig, og spesielt den natten jeg ringte han uten grunn....
Er mange spennende historier på dette forumet, er så glad for at det er andre som meg
Men han har alltid sagt at jeg har evne.. eller magefølelse som han kaller det. Siden jeg har vist ting før det er mulig, og spesielt den natten jeg ringte han uten grunn....
Er mange spennende historier på dette forumet, er så glad for at det er andre som meg
Antall ord: 130
leve leve leve........
Link: | |
BBcode: | |
HTML: | |
Hide post links |
-
Verifisert
- Standard bruker
- Innlegg: 5155
- Startet: 17 Sep 2006 01:35
- 18
- Kjønn (valgfri): hokatt
- Lokalisering: Et steinkast unna glasshuset
- Har takket: 668 ganger
- Blitt takket: 1057 ganger
Re: Et varsel fra den andre siden...
Jeg drømte at jeg bulket bilen og kjørte derfor råforsiktig. Likevel endte jeg i grøfta samme dagen, men slapp fra det med minimale skader på bilen og en litt sår nakke i etpar dager. Da tenker jeg som så at hvordan hadde det gått om jeg ikke fikk et varsel på forhånd? Kanskje det er en mening med at vi skal oppleve sånne ting og lære av det? At kanskje avdøde eller andre hjelpere sørger for at vi kommer fra det med skrekken og ny lærdom?
Denne tråden angrer jeg ihvertfall ikke på at jeg startet! Mange spennende historier og en aksepterende atmosfære! :mozilla_smile: Håper mange fler deler sine historier her!
Denne tråden angrer jeg ihvertfall ikke på at jeg startet! Mange spennende historier og en aksepterende atmosfære! :mozilla_smile: Håper mange fler deler sine historier her!
Antall ord: 127
When life knocks me down, instead of getting back up I usually just lay there and take a nap
Link: | |
BBcode: | |
HTML: | |
Hide post links |
-
- Nybegynner
- Innlegg: 8
- Startet: 21 Mar 2007 16:08
- 17
- Kjønn (valgfri): vi'kke si så !
- Lokalisering: Drammen
Re: Et varsel fra den andre siden...
vi er iallefall heldige som har hjelpere fra den andre siden
og det er litt godt å vite at man ikke er alene... jeg er sikker på at min oldemor passer på meg
og det er litt godt å vite at man ikke er alene... jeg er sikker på at min oldemor passer på meg
Antall ord: 32
leve leve leve........
Link: | |
BBcode: | |
HTML: | |
Hide post links |
-
- Standard bruker
- Innlegg: 632
- Startet: 05 Jan 2005 22:41
- 19
- Lokalisering: streifdyr
- Har takket: 7 ganger
- Blitt takket: 20 ganger
Re: Et varsel fra den andre siden...
En gang jeg kjørte på en smal landevei og kikket på noen kyr som beitet på et jorde....så slengte jeg plutselig bilen brått til høyresiden. Med det samme dukket en svær pickup opp fra den uoversiktlige bakketoppen.
Jeg vet ikke om dette var hjelperne eller mitt høyere selv som tok over. Hadde uansett frontkollidert uten denne unnamanøveren.
Jeg vet ikke om dette var hjelperne eller mitt høyere selv som tok over. Hadde uansett frontkollidert uten denne unnamanøveren.
Antall ord: 64
Link: | |
BBcode: | |
HTML: | |
Hide post links |
-
- Nybegynner
- Innlegg: 8
- Startet: 21 Mar 2007 16:08
- 17
- Kjønn (valgfri): vi'kke si så !
- Lokalisering: Drammen
Re: Et varsel fra den andre siden...
En slik opplevelse hadde jeg som liten når jeg satt på moren til ei venninne av meg (og venninnen selvfølgelig). Vi kjørte ned en bratt bakke og skulle inn på en hovedvei som var uoversiktlig... plutselig bråbremset moren til venninnen min... og rett foran nesen våres kjørte det en stooor semitrailer forbi... alle satt helt i sjokk... senere på dagen lurte venninnen min på hvordan moren hadde sett traileren... vi så ingenting før den plutselig braste forbi... moren mente at det var noen som hadde ropt "stopp bilen"... men det var kun hun som hørte dette... ikke vet jeg, men hun må ha hatt en hjelper som ropte kun til henne (eller inni hodet hennes, sjølv om det høres totalt usannsynlig ut)....
Antall ord: 132
leve leve leve........
Link: | |
BBcode: | |
HTML: | |
Hide post links |