Magi og Okkult Praksis ⇒ Dualismens natur

[ludoburgero]

Dette er en loop som er uhyre vanskelig å komme seg ut av.

Det er egentlig poenget mitt også.
Mange ganger er noe så selvsagt at det knapt gir rom for diskusjon. Andre ganger er ting så vanskelig at det blir en utfordring å ta tak i. Felles er det, for alt, at ingenting bare er enten det ene eller det andre. Alt er alt. Sånn! Der var det sagt. Alt er alt.
Jeg konkluderer med at alt også er ingenting.

[Moonstone]

Eller rettere sagt:
Når man opplever og finner ut at Himmel-Helvete dualismen IKKE EKSISTERER, så vil man oppdage de som faktisk har reel virkelighet, her i den fysiske sfære.
Jeg syns det er viktig at folk forkaster den urgamle illusjone der, for den gir oss ikke mye positivt.

Ja nemlig! Men hvilken ny dualisme har vi havnet i da? Den fysisk sfæra kontra ikke-fysisk? Eller reell virkelighet kontra ikke-reell?

MEN, man må peke på at hvis man lever har UTEN Belønnig-Straff konseptet, som er en
MENNESKESKAPT dualitet, så tror jeg vi som mennesker VIL få det bedre.
Da kan vi KUN fokusere på DE FAKTISKE kreftene i Universet.

[?]

det finnes da ikke gradsbøyning på dualisme.

[jon blund]

det finnes da ikke gradsbøyning på dualisme.

Nei, det er nådeløst, nesten vondt, å innse at noe slikt hverken kan diskuteres, filosoferes rundt, tenkes på eller oppleves. Man kan ikke engang kalle det enhet for da er det vips redusert til dualisme igjen ved at vi automatisk har enhet eller ikke-enhet...

[shadowgirl]

ah... de store ismene...

[Moonstone]

ah... de store ismene...

Hehe..
Men dere unngår kjærnen i spørsmålet her.
Dualistiske ting som lys-mørkt, varmt-kaldt, opp og ned, stor og liten er konsepter som var
her på Jorda FØR vi mennesker kom og begynte å lage våre EGNE ved hjelp av egne tanker
og tolkninger av omgivelsene.
Tingen med det er at de IKKE har en reel virkelighet anet enn i hodene våre,
utfra forestillingen folk har.

Så derfor er Rett-galt, Himmel-Helvete konseptet urelevant, NETTOPP fordi VI har laget det.
Det "lå" ikke på Jorda "før" vi "kom hit", hvis dere forstår hva jeg mener.
Men den VIRKELIGE dualismen var her fra før.
Dette kan bli veldig vri-hodet-rundt-og-ikke-forstå-ka-faen-prater-han-om..
Håper jeg har klart å få frem hva jeg skulle frem til.

[GJest]

Det jeg har opplevd med dualisme er innenfor selvutviklingsbiten.
Dette med å hele tiden se nyanser, eller vite om en motsats, se dualiteter for å få en mest helhetlig forståelse. Det som skjer etterhvert er at man for høyere bevissthet, man kan knekke en del patterns som en før har vært avhengig av.

Dualitetene kan jo som nevnt her fortsette til det uendelige, og på alle mulig måter. Det som skjer med å sjekke ut dualismer er jo også at man kommer nærmest mulig virkeligheten. ET` eksempel kan være å si at 50% av virkeligheten er God, 50% av virkeligheten er ond. slik at det en opplever er et resultat av denne delingen. Etterhvert finnes man også ut at det som du før tolket som "ondt" kan tolkes som "godt" i et annet perspektiv. Samtidig så kan en også akseptere hva som skjer ettersom virkeligheten ER slik. Det er det nærmeste en kommer virkeligheten, det SKAL være slik.

Man ser ting utenfra med å sjekke dualiteter. Også i forhold til egen person. med å si f.eks "jeg er snill" jeg er slem" du er faktisk begge deler. "jeg er egoistisk" jeg er omtenskom" jeg er faktisk begge deler. Fordel er jo at en kommer nærmere virkeligheten som nevnt før. Ser ting utenfra, og for en mer helhetlig forståelse.

Som jeg skrev i en annen post også. man ER ikke et begrep, men gjør begreper. En kan f.eks ikke bruke ET begrep for å beskrive en person. Slike ting forstår en bedre med å sjekke ut dualiteter, en kan også akseptere uenigheter letere, og faktisk se at alle parter kan ha rett..

Meg og en kompis drev med dette en liten periode, og begge kunne merke humør svigninger, forvirrelse som "renselses prosesser". Det som også skjer er at innsikten av oss selv blir høyere, forståelsen for andre, og forståelse for situasjoner. Jeg vil faktisk påstå at en blir mer omgjengelig av å sjekke ut dualiteter.

[Moonstone]

Det jeg har opplevd med dualisme er innenfor selvutviklingsbiten.
Dette med å hele tiden se nyanser, eller vite om en motsats, se dualiteter for å få en mest helhetlig forståelse. Det som skjer etterhvert er at man for høyere bevissthet, man kan knekke en del patterns som en før har vært avhengig av.

Dualitetene kan jo som nevnt her fortsette til det uendelige, og på alle mulig måter. Det som skjer med å sjekke ut dualismer er jo også at man kommer nærmest mulig virkeligheten. ET` eksempel kan være å si at 50% av virkeligheten er God, 50% av virkeligheten er ond. slik at det en opplever er et resultat av denne delingen. Etterhvert finnes man også ut at det som du før tolket som "ondt" kan tolkes som "godt" i et annet perspektiv. Samtidig så kan en også akseptere hva som skjer ettersom virkeligheten ER slik. Det er det nærmeste en kommer virkeligheten, det SKAL være slik.

Man ser ting utenfra med å sjekke dualiteter. Også i forhold til egen person. med å si f.eks "jeg er snill" jeg er slem" du er faktisk begge deler. "jeg er egoistisk" jeg er omtenskom" jeg er faktisk begge deler. Fordel er jo at en kommer nærmere virkeligheten som nevnt før. Ser ting utenfra, og for en mer helhetlig forståelse.

Som jeg skrev i en annen post også. man ER ikke et begrep, men gjør begreper. En kan f.eks ikke bruke ET begrep for å beskrive en person. Slike ting forstår en bedre med å sjekke ut dualiteter, en kan også akseptere uenigheter letere, og faktisk se at alle parter kan ha rett..

Meg og en kompis drev med dette en liten periode, og begge kunne merke humør svigninger, forvirrelse som "renselses prosesser". Det som også skjer er at innsikten av oss selv blir høyere, forståelsen for andre, og forståelse for situasjoner. Jeg vil faktisk påstå at en blir mer omgjengelig av å sjekke ut dualiteter.

Et bra skriv K.B
Ja, jeg er enig med ded: Man er faktisk begge deler, og ingen av de to er MER riktig enn den andre delen. De bare er.
Og som du sier, man får et utvidet verdensbilde når man har forstått dualismens natur.
Og når man har forstått den, kan den sees OVERALT! Både i Naturen og i menneskeskapte, mentale konsepter. Dette er essensielt for empati og for problemløsning.

[ludoburgero]

Ikke bare essensielt for å være empatisk, men også for å bryte seg selv ned til et mentalt nullpunkt der ingenting egentlig betyr noe lengre. Renske seg for innlærte mønstre og få seg til å tenke og gjøre hva som helst. Åpne Pandoras boks, nesten. Åpne seg komplett for muligheter, løsrive seg fra mentale hindere - oppnå frihet og gjøre seg mer tilgjengelig av Uendeligheten.

[Moonstone]

Og det er verdt å mærke seg at disse dualismene finnes på forskjellige plan.
Man har de som er innebygget i det fysiske universet, som vi kan SANSE:
Opp-Ned, Kaldt-Varmt, mørkt-lyst, liten stor etc etc.

Også har vi på det mentale planet, som er menneskeskapte konsepter og ideer:
Riktig-galt, Ondt-Godt, Bra-Dårlig, etc etc, og hva som er hva er opp til tolkeren, som jeg
tok opp tidligere i tråden.

Men vi har også på følelses-planet, som KUN eksisterer i følelsene til en person. Disse kan ikke ses direkte, men man kan likevel se og merke at en person er glad eller deprimert. Noen eks:
Glad-sint, Vondt-godt etc etc.

Det intressante er at ingen av de mentale og følelses-dualismene hadde eksistert uten oss.
Da hadde kanskje de sans-bare dualismene fantes..eller kanskje ikke?
For uten beskuerne er finnes kanskje ingenting?
Det blir litt som historien om at hvis et tre detter ned laangt inne i urskogen, så langt inn
i ødemarka at INGEN hører det: Lager treet lyd da?
Og hvis, hva er vitsen, hvis ingen hører alikevel?

[?]

dualisme kan med rette beskrives som dualitet

[ludoburgero]

Dualisme er både det jeg har sagt her, og det omvendte av det jeg har sagt her.

[Moonstone]

Dualisme er både det jeg har sagt her, og det omvendte av det jeg har sagt her.

Hehe..Ja, noen ganger tenker vi kanskje for mye

[sandalfon]

mulig jeg er ute å sykler veldig på jordet her nå, men kaster ut en oppfattning jeg har om dualitet,,, ergo man er klar over dualiteten , så bør vel målet i seg selv å prøve å holde seg i balansen av ytterpunktene, for å ha det bra ,,, ikke kaldt eller varmt men lunken for å bruke ett xempel,,

[Amfelia]

Jeg skjønner hva du mener, men du vingler i språket