Og det er verdt å mærke seg at disse dualismene finnes på forskjellige plan.
Man har de som er innebygget i det fysiske universet, som vi kan SANSE:
Opp-Ned, Kaldt-Varmt, mørkt-lyst, liten stor etc etc.
Også har vi på det mentale planet, som er menneskeskapte konsepter og ideer:
Riktig-galt, Ondt-Godt, Bra-Dårlig, etc etc, og hva som er hva er opp til tolkeren, som jeg
tok opp tidligere i tråden.
Men vi har også på følelses-planet, som KUN eksisterer i følelsene til en person. Disse kan ikke ses direkte, men man kan likevel se og merke at en person er glad eller deprimert. Noen eks:
Glad-sint, Vondt-godt etc etc.
Det intressante er at ingen av de mentale og følelses-dualismene hadde eksistert uten oss.
Da hadde kanskje de sans-bare dualismene fantes..eller kanskje ikke?
For uten beskuerne er finnes kanskje ingenting?
Det blir litt som historien om at hvis et tre detter ned laangt inne i urskogen, så langt inn
i ødemarka at INGEN hører det: Lager treet lyd da?
Og hvis, hva er vitsen, hvis ingen hører alikevel?