Vilma skrev: Lilja!
Takk til dere beggeLudoburgero skrev:Vakker innstilling du har, Lilja!
Dere aner ikke hva det betyr for meg!
Jeg har som sagt måtte forsvare meg mye for de valgene jeg har tatt.
Men jeg føler på mange måter at JEG har rett... (haha, det gjør vi jo alle)
Merker ettersom ungene blir større, at det er vanskeligere og vanskeligere å "stå på mitt". Eldste er nå sju, og det er allerede mange fighter på hvilke behov som skal dekkes og hvilke vi kan se forbi. Foreløpig vinner jeg de fleste, men jeg er samtidig veldig klar på at det skal ikke gå på bekostning av hennes tilhørighet blant venner. Så jeg må nok svelge noen kameler etterhvert...
På den annen side; Jeg har barn som stråler av glede de gangene de får noe dilldall på butikken (jada, det skjer her i huset også) og de har allerede veldig godt lært seg betydningen av takknemlighet. Det er viktig for meg!
(mens, som en kontrast, sjuåringens bestevenninne nettopp har fått sin fjerde(!!) Nintendo DS fordi hun har rotet bort (ja, du leste riktig) de tre første etterhvert som hun fikk dem! Når datteren min forteller meg dette med sjokk og vantro i stemmen, da kjenner jeg stolthet over at hun har fått med seg noe av det jeg prøver å formidle!!)
Og ungene er da stort sett glade og fornøyde, så noe riktig må vi da gjøre...
Lilja-klem
PS: Gucci gravstøtter,Ludo??
Jah, det er vel bare et spørsmål om tid...