Fakta, teori & skepsis ⇒ Paranoid?

[Lilja]

Lilja!

Vakker innstilling du har, Lilja!

Takk til dere begge
Dere aner ikke hva det betyr for meg!

Jeg har som sagt måtte forsvare meg mye for de valgene jeg har tatt.
Men jeg føler på mange måter at JEG har rett... (haha, det gjør vi jo alle)

Merker ettersom ungene blir større, at det er vanskeligere og vanskeligere å "stå på mitt". Eldste er nå sju, og det er allerede mange fighter på hvilke behov som skal dekkes og hvilke vi kan se forbi. Foreløpig vinner jeg de fleste, men jeg er samtidig veldig klar på at det skal ikke gå på bekostning av hennes tilhørighet blant venner. Så jeg må nok svelge noen kameler etterhvert...

På den annen side; Jeg har barn som stråler av glede de gangene de får noe dilldall på butikken (jada, det skjer her i huset også) og de har allerede veldig godt lært seg betydningen av takknemlighet. Det er viktig for meg!
(mens, som en kontrast, sjuåringens bestevenninne nettopp har fått sin fjerde(!!) Nintendo DS fordi hun har rotet bort (ja, du leste riktig) de tre første etterhvert som hun fikk dem! Når datteren min forteller meg dette med sjokk og vantro i stemmen, da kjenner jeg stolthet over at hun har fått med seg noe av det jeg prøver å formidle!!)

Og ungene er da stort sett glade og fornøyde, så noe riktig må vi da gjøre...

Lilja-klem


PS: Gucci gravstøtter,Ludo??
Jah, det er vel bare et spørsmål om tid...

[Hedra]

Jeg tror problemet ligger i at vi i motsetning til våre besteforeldres generasjon ikke må jobbe så mye for å få det vi vil ha. Vi lever i en rik tid og de fleste av oss,- selv om vi ikke svømmer i penger, har mulighet til å skaffe oss alle de godene vi ønsker oss.
Vi har kreditt og lån og vi kjøper ting til hus, hjem og bruker penger på oss selv i form av reiser, utseende mm men vi har ikke det samme eieforholdet til de pengene vi bruker fordi vi i våre dager ikke må slite så fælt for dem som de måtte før.
Og som kjent vil mye ha mer.
Jakten på prestisje, lykke ( som man feilaktig mener ligger i penger og materielle goder)og sukksess er blitt som et mantra. Ting som ikke måles i penger kommer i bakgrunnen.
Vi i vesten er blitt bortskjemte og medier og handelstanden som liker denne utviklingen har hjernevasket oss med at det er de vellykkede, slanke og pene som teller noe. Og dermed er den onde sirkelen igang.
De som ikke greier å følge med og av ulike grunner ikke kan leve opp til vår tids forventninger blir akterutseilt, ensomme, deprimerte og mange knekker sammen desverre.
Jeg tror mye av svaret ligger her.

Ja jeg er lykkelig !
Jeg er frisk, har leilighet, mat, varme og klær til å dekke min litt for store rumpe med.
Jeg har gode venner og selv om jeg ikke har vært velsignet med å få barn så har jeg mange unger rundt meg som jeg koser meg med.
Jeg jobber med syke og døende og elsker jobben min. Lønna jeg får dekker det den må og da er jeg fornøyd.
Fritiden min bruker jeg til å utfolde meg kreativt gjennom maling, tegning, og mye mer. Nå er det sopp tid og jeg kan ta mange flotte turer ute i skogen på jakt etter kulinarisk nytelse :mozilla_smile:
Jeg er takknemlig for jeg syns jeg er heldig som har det så bra, for jeg veit at det ikke er en selvfølge

[Lykksalig]

Fint skervet ludoburgero for om Man bruker all sin energi paa aa tenke paa hva som skjer i fremtiden eller graver seg ned i fortiden, mister man jo fine minner som ogsaa en gang skal bli fortid!!

[D.A.]

Det var ett bra innleg ludoburgero.
Det er mye galt som skjer i verden, Det er krig, fattigdom, forurensing av naturen, vold i hjemmet og ellers i sammfundet. Det er uvennskap i mellom enkeltpersoner, som i mellom nasjoner, gjenger o.s.v. Det er jeg, eller vi, mot deg eller de. Som deg, lurer også jeg på hva som ligger bak dette.
For meg ser det ut til att det, i de fleste tilfeller, dreier seg om penger, det å oppnå status, få respekt, eller bare det å få gleden av og ha "rett".

Noen barn opplever att familie, venner, skolen, og andre har forventninger om hvordan de bør vere, som kan skape ett forventningspress, om de ikke klarer oå leve opp til disse forventingene, kan de lett falle utenfor, føle seg ubrukelig og få ett dårlig selvbilde. Att reklame og filmer presenterer ett "ideelt" bilde av hvordan vi bør vere, hjelper ikke. Barn får også servert vold som underholdning, som også er med på å påvirke deres handlinger. Jeg mener også å ha lest att barn som har hatt en vanskelig oppvekst, oftere en andre havner i kriminelle miljøer.

Når det gjelder hvordan hver enkelt av oss lever livene våre, er det ulike faktorer som spiller en rolle. Voksene møter også forventingspress, fra sjefer, kolegaer o.s.v. Før i tiden var det vanelig att kvinner var hjemme med barna og husarbeidet, og mannen arbeidet for og skaffe familien de nødvendige økonomiske middler. Nå er det mere vanelig att begge forelderene er i jobb. Mange streber etter maerielle goder, uten å vere klar over att det er en forskjell på levestandar og livskvlitet.
Det er sikkert også mye mer som er med på å forme det hektiske livet mange lever.

Jeg tror det er bedre og fokusere på ting slik de er, og ikke slik jeg mener det bør vere. Om vi så barns iboende evner, og lot de utvikle seg til selvstendige menesker, tenkende menesker, som ikke følger en "hype" bare for og føle seg som en del av noe "bedre".