Hjemsøkt, Gjenferd & Ånder ⇒ Smykkespøkelse?

[Vomit]

Ja, det var noe sånne småfolk, ja det er nok godt over 10 år siden jeg så det.

Men for å stick to the case

Småfolket, er det det som også kalles skyggefolket? Eller om vi sier små husnisser?

Sagnet sier at skyggefolket ikke er så snille.

[Metodisten]

Det mases fælt om at det alltid finnes en logisk forklaring på det som skjer. Da vil jeg gjerne ha en logisk forklaring på dette:

En dame er alene på en hytte. Låser alle vnduer, dører og legger seg for natta. Hun tar av seg smykkene og legger dem på nattbordet og sovner.

Neste morgen ligger to ringer på nattbordet, men øredobbene er borte. Hun leter i senga, bak og under senga, på gulvet, oppi skuffen, og alle tenkelige steder. Men finner dem altså ikke.

Hun syns det var meget snodig, men tenker ikke mer over det, før hun igjen skal legge seg om kvelden. På nattbordet ligger øredobbene, pent og pyntelig ved siden av hverandre.

Hun er ikke psykostisk, har friskt syn, og ikke sett syner.

PS. Må legge til at da hun tok av seg øredobbene, puttet hun bakdelen inn på stanga da hun la dem fra seg. Når de lå der neste kveld, lå bakdelene ved siden av.

Slikt hender vel de fleste med jevne mellomrom. Det er uansett en historie det er umulig å gi forklaring på, siden det er en tredjepersons gjenfortelling. For det første kjenner man ikke denne personen, for det andre vet man ikke hvordan nattbordet eller hytta ser ut, for det tredje vet man ikke hvor eller faktisk OM smykkene ble lagt der (mennesker er fæle til å glemme, og kan legge ting et sted, plukke dem opp, og legge dem et annet sted, f.eks.). Det er umulig å huske hver minste detalj og alt man foretar seg iløpet av et døgn, og enda flere detaljer forsvinner (eller legges til) når noen gjenforteller historien.

Så jeg regner med svaret du var ute etter er; nei, jeg har ikke noen forklaring

Og til Metodisten:

Du skrev at hun var kunsnter. Kan det være at de spilte deg et puss ved å faktisk lage disse ringene sånn? Du var jo bare et barn.

Kimbara.
Jeg tror absolutt ikke det. Hun var selverklært fattig som kunstner. Dette var hennes ekte smykkegreier som hun gikk med alltid. Det var en katastrofe på den måten att de nå var ubrukelige for henne.
Såvidt jeg husker så var det bare to ringer som hang i hverandre, det var ikke alle.
De var helstøpte. De gikk rundt i nabohusene etterpå for å se om noen hadde kunnskaper til og forklare det.

Dette er jo enda ett eksempel på att en sånn historie får begrenset verdi siden jeg videreforteller den og dere må tro meg på det jeg sier, eller la vær.
Men for MEG, er det en ganske oppsiktsvekkende ting. For jeg var der, og jeg så det.

Det er heller ikke sagt att nå er det 100% konkludert fra min side att dette var noe overnaturlig gjort av en ånd eller noe i den dur.
Jeg sier bare att det fremstår som uforklarlig for meg den dag i dag når jeg har lest en del om metallegenskaper og sånt.Jeg er ikke i nærheten av en forklaring om det der.

Så kan man dra spekulasjonene videre og si att kansje det var en bevist svindel der man f.eks fikk en gullsmed med på laget for å ødelegge favoritt armbåndene sine slik att hun kunne imponere meg og evt ett par naboer...
Da er vi inne på det igjen att for MIN del, så bare vet jeg att det ikke er tilfelle.

[Brenda]

Det mases fælt om at det alltid finnes en logisk forklaring på det som skjer. Da vil jeg gjerne ha en logisk forklaring på dette:

En dame er alene på en hytte. Låser alle vnduer, dører og legger seg for natta. Hun tar av seg smykkene og legger dem på nattbordet og sovner.

Neste morgen ligger to ringer på nattbordet, men øredobbene er borte. Hun leter i senga, bak og under senga, på gulvet, oppi skuffen, og alle tenkelige steder. Men finner dem altså ikke.

Hun syns det var meget snodig, men tenker ikke mer over det, før hun igjen skal legge seg om kvelden. På nattbordet ligger øredobbene, pent og pyntelig ved siden av hverandre.

Hun er ikke psykostisk, har friskt syn, og ikke sett syner.

PS. Må legge til at da hun tok av seg øredobbene, puttet hun bakdelen inn på stanga da hun la dem fra seg. Når de lå der neste kveld, lå bakdelene ved siden av.

Ein logisk forklaring er at dette er ei vandrehistorie...

Dernest kan det tenkes at denne dama ikkje var aleine på hytta, hadde seg kanskje ein hyggekveld med ei anna likesinna dame(som da gjerne ville fortelle på ein litt forsiktig måte at hu gjerne ville treffe dama med øredobbene så snart som mulig igjen(dette ved å la bakdelene til øredobbene ligge igjen på nattbordet for liksom fortelle at "øredobbene får du når vi møtes igjen") da hu stakk på morningskvisten). Overfor mannen sin (eller barna), måtte da dama med øredobbene legge opp til noko mystisk i mangel av mot til å fortelle kva som egentlig skjedde den kvelden på hytta...

Det for mange faktorer som er utelatt her til at det er mulig å legge fram ei logisk forklaring som du vil godta. Det betyr ikkje at ei logisk forklaring ikkje kan forklare kva som egentlig har skjedd her.

Det er altså ingen vandrerhistorie, det var heller ingen andre personer tilstede.
Hvilke faktorer savner du for å prøve å komme opp med en logisk forklaring?

[Brenda]

Det mases fælt om at det alltid finnes en logisk forklaring på det som skjer. Da vil jeg gjerne ha en logisk forklaring på dette:

En dame er alene på en hytte. Låser alle vnduer, dører og legger seg for natta. Hun tar av seg smykkene og legger dem på nattbordet og sovner.

Neste morgen ligger to ringer på nattbordet, men øredobbene er borte. Hun leter i senga, bak og under senga, på gulvet, oppi skuffen, og alle tenkelige steder. Men finner dem altså ikke.

Hun syns det var meget snodig, men tenker ikke mer over det, før hun igjen skal legge seg om kvelden. På nattbordet ligger øredobbene, pent og pyntelig ved siden av hverandre.

Hun er ikke psykostisk, har friskt syn, og ikke sett syner.

PS. Må legge til at da hun tok av seg øredobbene, puttet hun bakdelen inn på stanga da hun la dem fra seg. Når de lå der neste kveld, lå bakdelene ved siden av.

Slikt hender vel de fleste med jevne mellomrom. Det er uansett en historie det er umulig å gi forklaring på, siden det er en tredjepersons gjenfortelling. For det første kjenner man ikke denne personen, for det andre vet man ikke hvordan nattbordet eller hytta ser ut, for det tredje vet man ikke hvor eller faktisk OM smykkene ble lagt der (mennesker er fæle til å glemme, og kan legge ting et sted, plukke dem opp, og legge dem et annet sted, f.eks.). Det er umulig å huske hver minste detalj og alt man foretar seg iløpet av et døgn, og enda flere detaljer forsvinner (eller legges til) når noen gjenforteller historien.

Så jeg regner med svaret du var ute etter er; nei, jeg har ikke noen forklaring

Og til Metodisten:

Du skrev at hun var kunsnter. Kan det være at de spilte deg et puss ved å faktisk lage disse ringene sånn? Du var jo bare et barn.

Tredejepersons gjenfortelling?

Joda, det er lett å komme med andre mindre usannsynelige teorier.
Jeg vil påstå at slikt hender ikke de fleste med gjevne mellomrom, litt orden i sysaken bør man ha, noe denne dama forøvrig har. Hadde det vært en kulepenn, lyspyl eller hårstrikk hadde jeg vært enig i at det hadde vært lett å "glemme" og surre bort, men ikke ett par øredobber som man vet hvor man har lagt.

Du har ingen logisk forklaring nei, det har ikke vi andre heller.......

[Angel2003]

Noe tilsvarende skjedde med min mors høreapparat. Det var borte i 1 mnd. og lå en dag et sted hvor jeg hadde vasket og ryddet - mangs ganger i løpet av den tiden det var borte. Det var hjemme da, men allikevel. Det hender guidene vil leke litt med oss....

[Skeptikerdama]

Dama kan jo rett og slett ha gått i søvne, tatt på seg øredobbene, vandret litt rundt, lagt seg igjen og tatt dem av seg...
Hvorfor lete etter mystiske teorier når det enkleste er det mest opplagte?

[hmmfff]

Dama kan jo rett og slett ha gått i søvne, tatt på seg øredobbene, vandret litt rundt, lagt seg igjen og tatt dem av seg...
Hvorfor lete etter mystiske teorier når det enkleste er det mest opplagte?

Ja hvorfor ka ikke dette ha skjedd?

Kanskje fordi de var borte når hun våknet? Og var der igjen før hun sovnet....

Hvorfor lete etter mystiske teorier når det enkleste er det mest opplagte?
Kanskje fordi det enkleste og mest opplagte ikke er tilstedeværende...*S*

[Brenda]

Dama kan jo rett og slett ha gått i søvne, tatt på seg øredobbene, vandret litt rundt, lagt seg igjen og tatt dem av seg...
Hvorfor lete etter mystiske teorier når det enkleste er det mest opplagte?

Seriøst?
Om du leser nøye en gang til så ser du det står at de kom tilbake før sengetid. Har hun vandret hele dagen i søvne? Lite sannsynelig.......

[madjava]

Det mases fælt om at det alltid finnes en logisk forklaring på det som skjer. Da vil jeg gjerne ha en logisk forklaring på dette:

En dame er alene på en hytte. Låser alle vnduer, dører og legger seg for natta. Hun tar av seg smykkene og legger dem på nattbordet og sovner.

Neste morgen ligger to ringer på nattbordet, men øredobbene er borte. Hun leter i senga, bak og under senga, på gulvet, oppi skuffen, og alle tenkelige steder. Men finner dem altså ikke.

Hun syns det var meget snodig, men tenker ikke mer over det, før hun igjen skal legge seg om kvelden. På nattbordet ligger øredobbene, pent og pyntelig ved siden av hverandre.

Hun er ikke psykostisk, har friskt syn, og ikke sett syner.

PS. Må legge til at da hun tok av seg øredobbene, puttet hun bakdelen inn på stanga da hun la dem fra seg. Når de lå der neste kveld, lå bakdelene ved siden av.

Ein logisk forklaring er at dette er ei vandrehistorie...

Dernest kan det tenkes at denne dama ikkje var aleine på hytta, hadde seg kanskje ein hyggekveld med ei anna likesinna dame(som da gjerne ville fortelle på ein litt forsiktig måte at hu gjerne ville treffe dama med øredobbene så snart som mulig igjen(dette ved å la bakdelene til øredobbene ligge igjen på nattbordet for liksom fortelle at "øredobbene får du når vi møtes igjen") da hu stakk på morningskvisten). Overfor mannen sin (eller barna), måtte da dama med øredobbene legge opp til noko mystisk i mangel av mot til å fortelle kva som egentlig skjedde den kvelden på hytta...

Det for mange faktorer som er utelatt her til at det er mulig å legge fram ei logisk forklaring som du vil godta. Det betyr ikkje at ei logisk forklaring ikkje kan forklare kva som egentlig har skjedd her.

Det er altså ingen vandrerhistorie, det var heller ingen andre personer tilstede.
Hvilke faktorer savner du for å prøve å komme opp med en logisk forklaring?

Tja, første faktor er vel om dette er din opplevelse eller om det er ei du kjenner eller om det er gjenfortalt av andre som kjenner vedkommende.

I og med at du er sikker på at det ikkje var andre til stede burde det være din opplevelse, elles vil det alltid være ein viss sjans for at du ikkje har fått alle fakta på bordet.

Eg trur det er ei vandrehistorie, fordi eg har eit minne til ei liknande historie eller muligens det var ei oppgåve på skulen for nokre år sidan. Best eg leiter litt i eget skulematriell samt på nett. Eg er ikkje sikker og ska undersøke kvifor eg trur dette før eg nevner det noko meir.

[Metodisten]

For ordens skyld vil jeg legge til att i den lille historien min over om kunstnerinnen med de merkelige armbåndene, så er hun maler.

Hun må vel være en av få i Norge som lever av det. Hun har ikke peiling på andre ting. Bare så det er sagt. Hun lager ikke ting.

Når det gjelder lignende ting og vandrehistorier så må jeg i rimelighetens navn legge til att dette er mye rapportert i spøkelses verden. Kaller dem spøkelser jeg. Det er ett godt Norsk ord.
Det med att fysiske ting forsvinner er veldig vanlig. Men de syns nesten alltid og dukke opp igjen. Vi hører om ryddende spøkelser som tar hele poser med klær f.eks. Duker i skap, shampoflasker og you name it.

Det dukker opp igjen men ofte ikke helt hvor det forsvant. Ett Amerikansk medium sa att ofte var det ett tegn fra åndene om att det du fornemmer ikke er fantasi.
Det att de er her rundt deg.
Som en som fikk en slektning på besøk i en drøm, og fant en liten binders på nattbordet som var støvtørket kvelden før.
Det mente hun.

Saken er att mens skeptiske innlegg hele tiden spiller på att man er litt smådum som tror på ting som moderne mennesker ikke bør tro på, så spiser vi denne hjernevasken fra samfunnet.
Saken er ofte,tror jeg, ikke att man er for lite skeptisk, men att man ikke tror selv på ting som man opplever med syn og alle sine sanser. Så langt har den snusfornuftige hjernevasken kommet med oss siden den satt inn for fullt i opplysnings skolen alla 1930 tallet.

Jeg tror likegodt att det ikke er noen vandrehistorie, men att enkelte kan tro det for de syns de har hørt det før.
Grunnen til att de har hørt det før er att det er mange slike historier om ulike ting som forsvinner og dukker opp.
Men det er nødvendigvis alltså ikke samme historien.
Det er mere sannsynlig bare ett ganske vanlig fenomen.

[Kimbara]

Generelt sett, når ting tilsynelatende forsvinner for siden å dukke opp igjen, så er dette snarere et resultat av svikt i hukommelsen enn at det er spøkelser og skrømt inne i bildet.

Mange liker ikke å tro at de er glemsomme, og sverger derfor til forklaringen med ånder og gjenferd. På den måten får man jaggu en spennende historie å fortelle også. Ikke verst.

Jeg vet ikke hva slags hjernevask du mener vi blir foret med, Metodisten, men hvis du sikter til vitenskapen, så er ikke dette det samme som samfunnet, og om det er hjernevask så er det uansett velbegrunnet sådan.

Men så er det vel ganske behagelig å kunne avfeie alt man ikke er enig i som hjernevask, er det ikke? Så kan man jo svelge alle historier hele uten å tenke på psykologiske aspekter ved historiefortelling, eller alle de detaljene som mangler.

[Angel2003]

Kimbera skrev:
iGenerelt sett, når ting tilsynelatende forsvinner for siden å dukke opp igjen, så er dette snarere et resultat av svikt i hukommelsen enn at det er spøkelser og skrømt inne i bildet.

Hvordan kan du si noe slikt????

Siden jeg selv har vært ute for det samme, og jeg VET hva jeg gjorde mens høreaparatet var borte.
Og blind er jeg ikke.

[Kimbara]

Hvordan kan du si noe slikt????

Siden jeg selv har vært ute for det samme, og jeg VET hva jeg gjorde mens høreaparatet var borte.
Og blind er jeg ikke.

Jeg kan si noe slikt fordi det er fakta. Et menneske er i stand til å prosessere 7 "enheter" med informasjon i korttidshukommelsen. Med alle de inntrykkene vi får hele tiden, er det ikke rart at man glemmer småting som f.eks. hvor man har lagt fra seg smykker o.l. I ettertid er det lett å tro at man vet det, og man blir dermed forvirret når man finner smykkene et helt annet sted. Man kan tro at noen eller "noe" har flyttet det.

Dette er ikke noe jeg sier for å latterliggjøre de som tror på spøkelser, det er kun å konstantere fakta fra psykologien.

[Brenda]

[ Med alle de inntrykkene vi får hele tiden, er det ikke rart at man glemmer småting som f.eks. hvor man har lagt fra seg smykker o.l. I ettertid er det lett å tro at man vet det, og man blir dermed forvirret når man finner smykkene et helt annet sted. Man kan tro at noen eller "noe" har flyttet det.

Det er godt mulig det hender i enkelte tilfeller. Men ikke i dette. Hun fant ikke smykkene et helt annet sted, du må ta i betraktning hva som står skrevet her. De har vært borte en periode. Det er fakta.

Men så lenge du og andre ikke har noen god logisk forklaring, så kan det like gjerne være et smykkespøkelse som har vært på ferde.

[Kimbara]

Legg merke til at jeg skrev "generelt sett", altså ikke et direkte svar til ditt opprinnelige innlegg. Det innlegget hadde jeg allerede svart på, og nevnt hvorfor man ikke kan gi noen forklaringer på slike historier.