Fakta, teori & skepsis ⇒ Tids og sjelevenn teori! Spennende!

[arondo]

Teori eller ikke... Sant eller ikke... er ren spekulasjon, jeg ville ikke bli angrepet av å legge dette ut Det var aldri meningen. Meningen var å få til en liten debatt, og om kanskje det lå noe mer i det jeg sa..Setter pris på all respons som har kommet til

Men man vet ikke svaret på dette, derfor jeg også dro det opp. For det virker som en del personer her mener at det er feil, og at de har riktig. Sier ikke at min er riktig, men dere kan ikke si at det er feil heller MEN, seff kan dere ha deres meninger OM det ER riktig eller ei, men ikke angrip meg, med å si at det jeg har skrevet bare er tull.

Tusen takk for responsen folkens!

Til lill du- Det er sikkert helt fantastisk å møte sin sjele venn/tvilling, hvis du gjør det, faller alt på plass sikkert.. drømmer, tidligere opplevelser, man overtar sikkert noen evner til sjele vennen sin, (hvis han/hun har noen)

[mashuu]

Jeg satt og pratet med en veldig god venn av meg på msn i flere timer, og plutselig fikk jeg lyst til å fortelle om en teori som jeg mente kanskje stemme. Den ble ikke akkurat som jeg ville ha den til, men jeg har prøvd mitt beste
! Her får dere ihvertfall en bitteliten smake bit! Har masse mer! hvis folk synes det virker spennende og at det kanskje ligger noe mer i dette, kan jeg legge ut hele teorien! har paste/copy fra msn til word, så kos dere! ingen navn i teksten, refererer bare til "deg" og "meg". kos dere!

For at sjele venner skal oppstå, så må sjelene ha levd før. Men sjelevenner, er ikke noe alle sjeler er. De må enten har opplevd noe helt vannvittig i et annet liv, kanskje ikke i samme, men forskjellige. Men det jeg tenker på nå, er at sjeler venner har en grense på en måte! Jeg tror det finnes et regne stykke som viser hvor mange sjelevenner det finnes, og at man kan regne på det. okey, her er et eksempel!

La oss si at formelen er slik: 1000 år ganger 1000 år, et sjelepar. Tror ikke du skjønner noe i det hele tatt av hva jeg mener med akkurat det! men jeg mener at "Tiden" er en annen dimensjon. Tiden er egentlig ikke sånn om vi ser den! eller, den er jo det, men at det finnes flere av akkurat denne planeten i flere dimensjoner! Bare i forskjellige tidsperioder. Og av og til, stopper tiden stille, Den må regruppere seg med de andre dimensjonene.

For hvem har ikke sittet ned og sagt " Er klokken så mye? Føltes ut som jeg bare har ligget her i 10 min" men så har han ligget der i 2 timer? skjønner du hva jeg mener? Og det samme gjelder omvendt. At du syntes at klokken har gått kjempe tregt og bare sett på klokken å sagt" Er klokken så lite? Trodde jeg hadde ligget her i flere timer jeg nå",
og dette skjer fordi dimensjonene regrupperer seg meg hverandre, for å komme i riktig bane igjen, skjønner du hva jeg tenker på? eller ikke? hehe.. skjønner deg godt hvis du ikke følger, men bare å spørre om noe!

Og sjele venner, stammer fra forskjellige dimensjoner. Og de kan bare komme til, når dimensjonene venter på hverandre.
ehe, ja, men jeg får aldri forklart det sånn som jeg mener det. akkurat som om jeg ikke skal ha lov til å fortelle om det. Så det har på en måte blitt satt en sperre!

Du sa det var bare å spørre, så:
Hva mener du egentlig med sjelevenn? At det er en sjel som har blitt delt i to, eller at de hører sammen på en annen måte?
Du sa 1000 år ganger 1000 år, et sjelepar. Betyr det at hvert tusen/million år dannes et sjelepar?
Du sier at sjelevennene er adskilt ved at de holder til i forskjellige dimensjoner, men hvordan kan de så møte på hverandre (ved hjelp av tiden)?

[The_Spirit]

Æh, nå tror jeg at jeg ikke henger helt med her. Trodde at sjelevenner var ekstremt gode venner, men her er det visst noe jeg ikke helt har fått med tror jeg

[zind]

Æh, nå tror jeg at jeg ikke henger helt med her. Trodde at sjelevenner var ekstremt gode venner, men her er det visst noe jeg ikke helt har fått med tror jeg

Ja, man kan bli forvirret av mindre, for vi har tydeligvis mange forskjellige meninger og tanker rundt sjelevenner. Alt avhengig av hvem man spør
Jeg tenker i allefall at sjelevenner er noe mye dypere enn bare gode venner, mao at det er noen man har et forhold til som går lenger tilbake enn det livet her. Noen man har et helt spesielt forhold til når man møtes for første gang, som om man alltid har kjent hverandre...

[Smack]

Vel, om hver enkelt søker på temaet på nettet vil dere kunne finne mer. Da vil dere nok lettere skjønne den teorien som er nevnt i første innlegget. Men jeg antar at en teori gjelder for en person, en annen vil gjerne få sin egen teori om dette.

Uansett;
En sjelevenn vil jeg si er en venn som går lenger tilbake enn livet har vart, på en måte. Man kjenner den igjen og får følelsen av at man har kjent hverandre lenge.

En sjeletvilling; det vil jeg si er en person som er seg selv veldig lik. Jeg las en plass at det er to som kommer fra samme sjel, og det er svært sjelden at sjeletvillinger møtes. Men når de gjør, da er det stort. Oftest er det da snakk om ulikt kjønn, det feminne veier opp det maskuline, og omvendt. Disse to vil finne at enormt mye mellom dem er likt.
Å finne sin sjelevenn må være stort, kjempestort. Jeg antar at det må fylle et tomrom, et savn og en lengsel som alltid har vært der liksom.


Så, om dere nå leser første innlegg igjen vil dere nok kanskje se det på en annne måte. Tallene..se på de som sjansen vi har for å møte vår sjeletvilling, om alle har en da.

Men for all del; søk på nettet

[BA.]

Her er det mange spekulasjoner.

For det første er det tvilsomt om det i det hele tatt finnes sjeler. Det betyr at alle som kan fortelle andre at de tar feil om sjelen, eller forteller om sjelen som noe selvsagt, har misforstått noe totalt selv.

Det finnes mange spekulasjoner, og alle er like gode, så lenge de ikke er selvmotsigende. Men jo mer detaljerte påstandene blir, jo mer sannsynlig blir det at det dukker opp en selvmotsigelse, eller et paradoks med kjente naturlover.

F.eks. det med at tiden går fort i godt selskap. Det er ikke tiden som går fort, men følelsen av tiden som går fort. Selv om selskapet er aldri så hyggelig, så følger vår biologiske klokke tiden rundt oss, og vi blir søvnige ved det klokkeslett vi pleier å bli trøtte.

Eller at egget skaptes først. Det stemmer ikke med forskningen. Først ble det dannet kjemiske forbindelser, deretter mikroorganismer, og etterhvert større organismer, som begynte å produsere egg. Deretter spredte livet seg, og jeg kjenner ikke til at alt liv over bakken noen gang har blitt utslettet. Det er vel bare noe new age vrøvl.

[mashuu]

Ja, her er det spekulasjoner...
Trådstarter har i allefall understreket det.
Ikke noe galt i spekulasjoner så lenge man ikke tar det for den fulle sannheten.

[Smack]

Vel, det kan jeg si meg enig i...
Men en ting mener jeg bestemt, man vet mer hva man snakker om når man har møtt sin sjelevenn/ tvilling. Ja, det er sjeldent, men det skjer. Jeg vet hva jeg snakker om. Har selv møtt min, og syns det er vanskelig å sette ord på hvordan det er. Men kan si det er flott, og det beste er at det tomrommet som har vært i meg hele livet er vekk. Det er fyllt opp...

[Smack]

Liker denne tråden
derfor heiser jeg den

[Smack]

Liker denne tråden
derfor heiser jeg den

Igjen..

[madjava]

Sjelevenn/soulmates er bare eit uttrykk for eit vennskap som er sterkare enn normale vennskap...

...nokon føler vennskapet så sterkt at dei må finne ein spekulativ forklaring for å berolige sin bedre halvdel eller for å hevde seg sjølv og vennskapet...kvifor?

[Smack]

Hmm...det var spekulativt det....
Da må jeg anta du aldri har savnet noen du ikke vet hvem er. Aldri følt lengselen som er der hele tiden. Lengselen etter en eller annen, men som du ikke aner hvem er. Og vet du. Når du møter denne andre personen...da vet du det bare, Selv om man ikke møtes med en gang...man bare vet det.

Tenk på det som å kjenne seg halv, men så endelig bli hel når du treffer den rette personen. Den rette trenger absolutt ikke være den man skal dele resten av sitt liv med. Jeg var så heldig å finne min sjelevenn...uten at det er den jeg elsker og deler mitt liv med.

Skulle ønske flere opplevde det. Det er fantastisk opplevelse. Men, om man ikke aner hva man snakker om, da blir det sprekulativt vett

[madjava]

Ein sjelevenn får deg ikkje til å følast heil...spør deg sjølv kva du egentleg savna førut...og spør deg om kva du savner nå...

Veit kva eg snakker om...sjølv om du ikkje liker mi meining rundt sjelevenn.

[Smack]

Ein sjelevenn får deg ikkje til å følast heil...spør deg sjølv kva du egentleg savna førut...og spør deg om kva du savner nå...

Veit kva eg snakker om...sjølv om du ikkje liker mi meining rundt sjelevenn.

Du vet hva du snakke rom, og jeg sier jeg vet hva jeg snakker om. Ikke avfei meg og jeg avfeier ikke deg :mozilla_wink:

[madjava]

Ein sjelevenn får deg ikkje til å følast heil...spør deg sjølv kva du egentleg savna førut...og spør deg om kva du savner nå...

Veit kva eg snakker om...sjølv om du ikkje liker mi meining rundt sjelevenn.

Du vet hva du snakke rom, og jeg sier jeg vet hva jeg snakker om. Ikke avfei meg og jeg avfeier ikke deg :mozilla_wink:

Klart vi må feie litt...

Alle savner noko ein og anna gang i livet...men overfor eit vennskap(sjelevenn) vert det feil...eit vennskap som tåler alt...som alltid er der...skaper trygghet...visshet...som ein ikkje treng bekreftelse på i form av å føle seg heil...fordi respekten og ærligheten er sterkare enn normalt...

...denne halve følelsen...tomhetsfølelsen...lengselen...bunner i egen utrygghet...gjerne av psykisk art...og da klamrer ein seg gjerne til den første og beste oppturen i håp om at nå vert alt betre...