MikkelRev skrev:Hebraiske, arameiske og greske bokstaver, som de bibelske skriftene opprinnelig ble skrevet på.
Ok, jeg forstår hva du mener. En vil komme nærmere bibelens budskap om man leser den på det språket den ble skrevet på, siden oversettelsen ofte kan føre til missforståelser. Missforståelser kan fort oppstå hvis ett ord på orginalspråket ikke har ett synonym på norsk, eller når ett ord på orginalspråket kan ha flere betydninger på norsk.
Jeg har dessvere bare den norske oversettelsen å gå ut i fra.
MikkelRev skrev:Jeg tenker slik at alt jeg leser, tolker jeg på en eller annen måte. Det du skriver til meg, går gjennom en tolkningsprosess.
Ja, vi danner oss en forståelse av det som blir lest, basert på vår fortid, det vi tror er sant fra før. Har man en negativ holdning til fx kristendommen, vil man ikke ha problemer med å finne ting i bibelen som vil fremstå som negativt. Det kan også være motsatt. Poenget er att man ikke kan bruke bibelen til å bevise bibelens troverdighet, slik mange kristene ser ut til å gjøre. Det finnes andre måter å finne sannheten på.
Uanset, skal man diskutere bibelens troverdighet, bør man forholde seg til det skriftene sier og finne ut om det stemmer med virkeligheten, og ikke om din/min tolkning av bibelen er en rett tolkning av bibelen.
MikkelRev skrev:Dette er en vanlig myte. Vi må forstå tekstene riktig før vi konkluderer med noe. Vi må også ha det klart at bibelens Gud ikke blir beskrevet som allmektig, men som en angrende, åpen og sårbar gud. En mye mer menneskelig gud enn det mange forestiller seg. Det står til og med skrevet at han har lang nese.
Mener man att Gud er hevngjerrig, eller dømmende, kan man finne sitater i bibelen som støtter opp under den meningen. Man kan også finne sitatet som støtter opp under en mening om en tilgivende og god Gud. Det 2. budet kan også tolkes som att man ikke skal ha forestillninger om hva Gud er? Men er det ikke det som blir gjort om man prøver å beskrive Guds personelighet, selv om man leter etter beskrivelsen i bibelen?