Engler, Guider, Hjelpere, Skytsengler ⇒ Hva er det dere legger i kontakt med hjelpere.

[Hecate]

Ser mange ønsker kontakt med sine hjelpere. Har noen lykkes?
Det jeg lurer på er hva er det forskjellige legger i dette. Er det kanalisering, berøring, følelser, syn eller spesielle episoder?

[>wiz]

Jeg tror i grunn ikke på hjelpere. Jeg tror på at vi har folk som er endel av vårt åndelige på samme måte som familien her på jorden. Derfor er det også forskjell på kontakten man har med dem. Jeg mener bestemt at vi ikke bytter hjelpere. Vi har de vi har, men i mer eller mindre grad. Jeg vet av erfaring at de ikke er her så ofte. Jeg får alltid kontakt med "noe" hvis jeg ber om det. Sjelden de tar kontakt med meg uten en skikkelig god grunn.

Jeg tror også det er tull at man har behov for å bytte hjelpere gjennom livet. De vi har bør være fint kvalifisert, spesielt siden de nesten ikke gjør noe eller blander seg inn.

Etter mitt syn er hjelpere ekstremt overvurdert. Det minst like riktig å si at vi ikke har hjelpere...

[madjava]

Har ikkje noko svar til det du spurte om Heia, men har sjøl mange tanker rundt dette og sia det var så lite fart her kan eg jo synse litt fra mitt ståsted.

Eg har ikkje hjelpere, men det hadde vore fint å få vite meir om ka andre opplever i forhold til hjelpere, alså ikkje tolkinga, men korleis hjelpere er og opplevast.

Det eg alltid har undra meg over er; korleis veit du at du har ein hjelper?(Denne er ikkje tiltenkt deg Heia, men meir generellt for alle som trur/føler at dei har ein hjelper)

Lure jo på om hjelpere er det samme som eg sjøl oppleve når det er noko eg vil finne ut av. Eg føler at svara kjem fra underbevisstheten og at det å hensette seg sjøl til ein slags ro der alt rundt meg er borte for ei stund, gjev meg betre svar enn bare å sove på det.

[paraunormal]

Synes hele greia minner litt om schizofreni bare på en litt stillere måte. Så lenge hjelperne ikke oppleves som et problem så kan de vel kalles hjelpere etter definisjon.

[>wiz]

Synes hele greia minner litt om schizofreni bare på en litt stillere måte. Så lenge hjelperne ikke oppleves som et problem så kan de vel kalles hjelpere etter definisjon.

Seriøst, konge kommentar.

[Hecate]

Det var interessant....bare de skeptiske som har svart. :mozilla_wink:

[Pusejenta]

Ser mange ønsker kontakt med sine hjelpere. Har noen lykkes?
Det jeg lurer på er hva er det forskjellige legger i dette. Er det kanalisering, berøring, følelser, syn eller spesielle episoder?

Jeg har jevnlig kontakt med min guide og det er ouija som benyttes når vi "snakker".
Vi har også forsøkt forskjellige ting som kanalisering av tanker, berøring o.l med vellykket resultat.
Har også opplevd å høre han, men dette har bare skjedd én gang hittil. Spesiell opplevelse.
Vil påstå at vi har et godt forhold og vi har delt både glede og tårer.
Jeg ville ikke ha vært foruten.

[zind]

Jeg havner vel litt imellom. Jeg tror på hjelpere, hovedsaklig en hovedhjelper som jeg tror er der for oss hele livet (antageligvis ansvar for en gruppe sjeler her på jorden) Jeg har sett og opplevd en hjelper en gang i tiden. Som wiz sa så føler jeg også alltid at jeg får kontakt med "noe" hvis jeg spør. Jeg tror nok ikke på avdøde familiemedlemmer som hjelpere, selv om jeg tror de kan ta kontakt med oss og være med oss en liten stund.. Jeg tror heller ikke hjelperne er der hele tiden eller at vi har hele horder av dem med oss til alle døgnets tider, men jeg tror at den som spør om hjelp vil få det. (tenker da i baner av "hjelpere" som kan være hos alle de som trenger det samtidig. Mestere, engler etc..) Who knows

Jeg er heller ikke fremed for min egen sjel kan være mer enn det jeg sitter i besittelse av i den kroppen her, og at man evt har sin eget "høyere selv" som en slags hjelper...

[Eireen]

Ser mange ønsker kontakt med sine hjelpere. Har noen lykkes?
Det jeg lurer på er hva er det forskjellige legger i dette. Er det kanalisering, berøring, følelser, syn eller spesielle episoder?

Jeg har både sett, følt og også hørt min guide. Når jeg sier sett, så har jeg faktisk både sett ham fysisk og som skygge/omriss.

[kaja43]

I mitt liv er mine Guider med meg i alt jeg gjør. Vi snakker sammen om det meste, og jeg får råd om det som er viktig. har ingen problem med å se at andre kan synes dette er rart. Så hvordan kan jeg vite at det ikke kun er innbildning? Jo, ved å få svar på ting jeg spør om som jeg ikke kunne vite selv. Ved at de fysisk berører meg eller snakker gjennom meg. Dette er kontakt alle kan oppnå om de ønsker det. Den beste måten er å meditere jevnlig, be om kontakt og være åpen for de inntrykk en får. Det kan være alt fra berøring til en følelse, bilder, farger, ord, ja hva som helst. Bare stol på at det du opplever stemmer og kommuniser med dem. Helst når du mediterer. da er du mest sensitiv og fanger lettest det de vil igjennom med.

[Edith]

Hjelperen/ engelen min begynte å komme til meg uten at jeg har spurt etter henne. Jeg har sett henne som en liten lysende skikkelse, samt hele hodet klart og tydelig (engel). Til vanlig viser hun seg som en blå blinkende stjerner når jeg trenger henne.

Vi ble introdusert ordentlig en kveld jeg satt i sofaen. Jeg satt å gråt fordi jeg var blitt redd pga en sort engel som flere dager på rad forsøkte å få kontakt med meg. Presset i panna var ekstremt stort og jeg følte meg litt trakassert der jeg satt. Først lo hun hjertelig og sa at hun at det ikke var meningen å skremme meg. Etterpå kom hun å "satt seg" ved siden av meg i sofaen (jeg bare følte henne). Når jeg viste at jeg så henne, lagde hun et blått stjernedryss formet som en hestesko rundt sofaen der jeg satt (stua var fullt opplyst fra før av). Det var bare helt fantastisk. Fra den dagen visste jeg at hun var noe jeg kunne stole på og vi har sakte men sikkert begynt å kommunisere ved kanalisering gjennom tanker.

Det jeg merker er at det er viktig å ha en indre ro når man skal kommunisere. Hvis jeg er på jobben med stress og mas så er det bare å glemme. Går jeg tur med hunden eller kjører hjem fra jobben, så kan vi godt kommunisere. Ofte er kontakten så god at jeg får et svar før jeg har tenkt ferdig spørsmålet :mozilla_smile:

[Qwizleiz]

Først til spørsmålet ditt, Heia.
Ja, det er mange som har lykkes i å komme i kontakt med sine hjelpere.
Når det gjelder hva de forskjellige legger i dette, vil man nok se veldig forskjellige svar..

Det er uungåelig å komme inn på hva en hjelper er, når man diskuterer dette. Svaret her er ikke entydig, men spenner over et ganske vidt spekter.

paraunormal skriver at dette minner om shizofreni, bare på en litt stillere måte. Det er ingen tvil om at denne observasjonen er riktig, langt på vei i dette. Ikke bare det, paraunormal, men i enkelte tilfelle går slik shizofreni over i ting som blir mye mere enn "en stille måte". Det hender det blir farlig, både for en selv og for omgivelsene..

Det Edith sier om "Hjelperen/ engelen min" er et eksempel på en egenkomponert oppfatning av hva en hjelper er, og en tro på dette utfra det som har skjedd til nå. Slik opparbeidet erfaring går som regel godt, men kan også avstedkomme plutselige forandringer, der man mister styringen og ting tar alvorlige retninger.

Det nytter ikke å komme inn på hjelpere uten å innse at såkalt spaltet personlighet i noen tilfeller egentlig er rette ordet.
Vanskeligheten er å ha kontroll på sin hjerneaktivitet, da dette ikke er så enkelt som å styre et passasjerfly: For det er nemlig veldig enkelt i sammenligning.

Skal jeg være nøktern et øyeblikk, er det heller ikke vanskelig å innfinne seg med det >wiz sier i kommentaren sin der han begynner med "Jeg tror i grunn ikke på hjelpere". Dette sammenfaller med flere kjente uttalelser innen spede forsøk på utforsking av dette fenomenet.

Som sluttord vil jeg si at "hjelpere" som blir kommanderende eller forlangende, viser seg i "flere former", eller skiftes ut med andre er grunn til varsomhet. Ting og hendelser du tror du har kontroll på, er ikke bestandig så uskyldige som de virker først..

Ta nå ikke dette innlegget for bare et forsøk på svartmaling og skremsel. Det er det ikke, men heller et lite forsøk på å si at den menneskelige hjernes potensiale er stort, og kan gi seg utslag i både fantastiske fine og veldig farlige opplevelser og handlinger.

[Edith]

Notredamus sier: "Det Edith sier om "Hjelperen/ engelen min" er et eksempel på en egenkomponert oppfatning av hva en hjelper er, og en tro på dette utfra det som har skjedd til nå. Slik opparbeidet erfaring går som regel godt, men kan også avstedkomme plutselige forandringer, der man mister styringen og ting tar alvorlige retninger"

En liten kommentar til din kommentar Notredamus: Jeg er av den formening at alt skjer i "sinnet" vårt samtidig som vi er tilknyttet en slags verdenssjel (les; feks. Platon og Jung) Vi bruker kun 10% av hjernen vår og mye er mulig. Det viktigste av alt når man opplever disse tingene er å ha beina godt plantet på bakken. Og er det noe jeg har fått følelsen av oppi alt dette, så er det at føttene skal være nettopp der (på bakken). Hvis ikke kan man lett haven i psykoser og da får man jo ikke utrettet så veldig mye

Et lite spørsmål til: Hvordan kan du si at min oppfatning av en hjelper er egenkomponert? Har du en mal for hvordan en hjelper ser ut? Jeg tror nemlig at det ikke finnes..

Du sier at ting kan gå i alvorlige retninger.. Hva mener du jeg burde gjøre? Skaffe meg en mentor? Jeg får nemlig hele tiden følelsen av at dette ikke er noe jeg kan få hjelp til, men må gå igjennom selv.

Min erfaring oppi alt dette er at ting skjer gradvis og hele tiden får man kun så mye man tåler og innimellom såvidt så mye man tåler. Det har heldigvis hendt meg kun to ganger, men det hadde faktisk med hvor mye man åpner seg å gjøre/ tillater energien å komme. Slik jeg ser det er det helt fysisk/ psykisk umulig å ta innover seg alt sammen på en gang. Da blir man rett og slett gal, da! Jeg har hverken fysikk og psyke til å klare å ta imot alt sammen og stusser over de som faktisk gjør det??? Da hadde jeg vært å treffe på galehus ivertfall.

[Qwizleiz]

God dag, Edith.

Jeg sier at din oppfatning av hjelper er egenkomponert fordi den er jo det. Du ser selv hvis du løfter blikket at det ikke finnes noen mal. Jeg har heller ingen..
Som eksempel kan jeg jo vise til Pusejenta, Eireen og kaja43 sine innlegg, der de beskriver sine "guider". De viser jo at å lage "egne komposisjoner" er vanlig.

Hva du burde gjøre..
Dette svarer jeg ikke på i en slik sammenheng, da jeg ikke kjenner deg eller dine erfaringer godt nok etter noen linjer i et forum.
Eventuell mentor er ingen dårlig ting. Med mentor mener jeg ikke et utrykk spikret etter bare en paranormal lest, men du skjønner sikkert at det finnes også gode mennesker innen den mere "brede vei" innen helsevesen o.l.

Med alvorlige retninger mener jeg det jeg sier. Å tro på at man har total og endelig kontroll over egen hjernevirksomhet, er å lure seg selv. Punktum.

Tilgi at jeg ikke glir over i lettvinte "løsninger" her, jeg mener det godt.

[BA.]

Notredamus sier: "Det Edith sier om "Hjelperen/ engelen min" er et eksempel på en egenkomponert oppfatning av hva en hjelper er, og en tro på dette utfra det som har skjedd til nå. Slik opparbeidet erfaring går som regel godt, men kan også avstedkomme plutselige forandringer, der man mister styringen og ting tar alvorlige retninger"

En liten kommentar til din kommentar Notredamus: Jeg er av den formening at alt skjer i "sinnet" vårt samtidig som vi er tilknyttet en slags verdenssjel (les; feks. Platon og Jung) Vi bruker kun 10% av hjernen vår og mye er mulig. Det viktigste av alt når man opplever disse tingene er å ha beina godt plantet på bakken. Og er det noe jeg har fått følelsen av oppi alt dette, så er det at føttene skal være nettopp der (på bakken). Hvis ikke kan man lett haven i psykoser og da får man jo ikke utrettet så veldig mye

Et lite spørsmål til: Hvordan kan du si at min oppfatning av en hjelper er egenkomponert? Har du en mal for hvordan en hjelper ser ut? Jeg tror nemlig at det ikke finnes..

Du sier at ting kan gå i alvorlige retninger.. Hva mener du jeg burde gjøre? Skaffe meg en mentor? Jeg får nemlig hele tiden følelsen av at dette ikke er noe jeg kan få hjelp til, men må gå igjennom selv.

Min erfaring oppi alt dette er at ting skjer gradvis og hele tiden får man kun så mye man tåler og innimellom såvidt så mye man tåler. Det har heldigvis hendt meg kun to ganger, men det hadde faktisk med hvor mye man åpner seg å gjøre/ tillater energien å komme. Slik jeg ser det er det helt fysisk/ psykisk umulig å ta innover seg alt sammen på en gang. Da blir man rett og slett gal, da! Jeg har hverken fysikk og psyke til å klare å ta imot alt sammen og stusser over de som faktisk gjør det??? Da hadde jeg vært å treffe på galehus ivertfall.

Først vil jeg bare rydde opp i en myte her. Vi bruker ikke 10% av hjernen. Vi bruker hele hjernen hele tiden.
Det som kan være en årsak til denne populære misforståelsen, er at hver enkelt detalj ikke bruker hele hjernen, men for at vi skal både se, høre, tenke, osv bruker vi hele hjernen.

Det å ha beina godt plantet på bakken betyr å være jordnær. Når man gir hjelpere/engler ansvar for det som skjer, synes ikke jeg det vitner om jordnærhet.

Din forklaring i forrige innlegg ser ut til å kunne være en drøm. Dette ser ut til å ha skjedd mens du var alene, hjemme i sofaen og med alle muligheter til å være avslappet.

Når du skriver at det ikke finnes en mal for hvordan hjelpere ser ut, bekrefter du Nostradamus2 sitt inntrykk av at din oppfatning om hjelpere er hjemmelaget. Du ser ut til å mene at alle oppfatninger om hjelpere er hjemmelaget.

Det er flere ting som kan gjøres. Du kan bl.a. forsøke å stille deg kritisk til hva du egentlig opplever. Se om det er i spesielle situasjoner du får kontakt med hjelperen din, om det kan være mulig du drømmer. Se Communicados tråd om søvnforstyrrelser, eller les denne artikkelen fra Forskning.no.
Finn ut neste gang om betingelsene var til stede for at du kan ha sovnet.

Eller du kan gjøre som Nostradamus2 er inne på, det er mange gode hjelpere innen helsevesenet, og ved å besøke allmenpraktiserende lege, vil denne kunne hjelpe deg til å finne ut mer om hva årsakene kan være.

Det viser seg dessverre at det ikke finnes begrensninger ut fra hvor mye man tåler. Alt for mange har fått for mye, slik at selvmord, rusmisbruk og andre fluktmetoder var resultatet.