Fakta, teori & skepsis ⇒ Skille mellom sjel og person

[esoterikeren]

Kære Karina
Det hele foregår på den måde at når man skal inkarnere vælger ånden og sjælen hvilken personlighed du skal have for at løse din livsopgave og få de erfaringer du gerne vil have.

Så personligheden skifter fra liv til liv - kun ånden bliver ved med at være den samme.

Nogen mener at vi også skifter køn engang imellem - jeg ved det ikke .

KH
Esoterikeren

[ludoburgero]

Det er skrevet mye fint her. Mye forskjellig.
Det viktigste for meg er å nyte livet som det er, med både motgang og medgang. Alt former meg, det gjør meg til den personen jeg er og til den personen jeg blir. Jeg forandrer meg, men samtidig vil jeg også alltid være den samme.

Jeg tror alle kan kjenne seg igjen ved at de som et lite barn har undret mye på hvorfor... hvorfor ting er som de er, og ikke minst hva...
Det er viktig å ta vare på følelser fra barndommen, og vite hva en en gang var.
Det er viktig å ta vare på barnet i seg.
Det er uskyldig. Nysgjerrighet er noe av det vakreste vi har.
Å utforske, å stadig tillate oss å ikke bare utvikle, men også å se tilbake, også å FINNE tilbake... det er viktig... fortid er ikke bare fortid, ikke la dem lure deg. Ikke ta det uten en klype salt at du skal gripe dagen som den er og at det er "KUN" NÅ du lever. Du lever ikke bare nå. Verden vil ha deg til å glemme, slik at den kan bli formet akkurat som den vil. Stadig vekk blir vi foret med flopper i både film og musikk og overalt, og mange av oss vet ikke hva dette innebærer.
MIDLERTIDIGHET.

Vel, alt rundt oss er midlertidig, mer eller mindre - men glem aldri at også alt varer evig, og at det bare forandrer seg. Vi er bestående vesener, vi er dyr med en bevissthet. Vi har en sjel, og den lever evig. Men vi har likevel bare dette livet. Vi lever kun nå, det er kun denne gang du får se, høre, og føle.

Grip øyeblikket, se tilbake, se ikke så mye fremover, det har ikke skjedd enda.
Det som vil skje, det skal skje - senere. Det som skjer, det skjer nå, det kan du gjøre noe med. Det som har skjedd kan du ikke gjøre noe med, men det kan du tenke over, og så kan du tenke hvorfor.

Og all denne undringen, all denne nysgjerrigheten,
denne evige søken, men ingen "konklusjon", ingen "happy ending";
dette er ikke noen film,
det er livet ditt,
og livet i seg selv gir mening.
Alt det fylles med blir deg.

Ikke spekuler for mye over liv etter døden, du får svaret når du først dør uansett, fokuser heller på det som gjør deg lykkelig i livet. Forhåpentligvis er det ikke widescreen TV, selv om det føles som en kompensasjon til det du mangler.
For det viktigste i livet er venner, kjærlighet, og de små tingene. Det å se og føle. Det å bruke de sansene du HAR mens du LEVER. Mens du er i den bevisstheten du befinner deg i nå. Still deg gjerne skeptisk til alt, men vit hvor grensene går. Still deg gjerne åpen til alt, tøy gjerne grenser, men vit hvor du skal stoppe. Vi har alle evnen til å gå tilbake ett skritt hvis vi har gått ett for mye. Ingenting er utilgivelig, så lenge du bare går i deg selv. Du er den du er, og det ser ut til at alt du gjør og sier egentlig kan spores tilbake til synet på deg selv og andre.

For det er vel det vi er; observatører, opplevere.
Vi lever.

Jeg ville bare nevne det.

[sivastar]

Spørsmålet til Wiz om hva sjelen består av, plantet et nytt spørsmål i meg:
Hvor går skillet mellom sjel og person? Vet ikke om folk skjønner hva jeg mener, men for å si det sånn; Hvor lik den jeg er nå, vil jeg være i neste liv om jeg for eksempel får tildelt samme kjønn som før? Vil personligheten min være den samme eller kan jeg være helt annerledes? Hva former en? Er personligheten en del av personen eller sjelen?

Noen dager siden dette ble skrevet, men vil komme med noe jeg har blitt fortalt av folk som driver med det paranormale.
Det sies at ved reinkarnasjon, altså gjenfødelse vil man oppleve og være den samme som før. Gjennom livet når vi forskjellige platåer, og disse platåene tar vi med oss videre. Vi lærer hele tiden... prøver og feiler.For hver gjenfødelse vil selvsagt disse platåene øke på grunn av tidligere kunnskap. Vi kommer et skritt høyere for hver gang. :mozilla_smile:

[Asbjørn]

Er personligheten en del av personen eller sjelen?

Det sies at ved reinkarnasjon, altså gjenfødelse vil man oppleve og være den samme som før. Gjennom livet når vi forskjellige platåer, og disse platåene tar vi med oss videre. Vi lærer hele tiden... prøver og feiler.For hver gjenfødelse vil selvsagt disse platåene øke på grunn av tidligere kunnskap. Vi kommer et skritt høyere for hver gang. :mozilla_smile:

Jeg følger deg i den tankegangen.
Jeg tror selv at det er en form for skole - læring gjennom mange liv. ( reinkarnasjon).

På samme måte vi som barn ( og tildels voksne) går på skole her, og øker med ett klassetrinn for hvert år,
så tror jeg det er noe tilsvarende for sjelen.
Men ; istedenfor å gå i 1 - 2 - 3 - 4 - osv så stokkes rekkefølgen....
fordi det vi skal lære er erfaring, ikke kunnskap.
Sjelen har etter min tro full tilgang til all universets kunnskap, siden den er en del av det hele.
Derimot så mangler den gjerne egne erfaringer - å stikke seg med ei nål er vondt...
vi vet det, men har vi erfart det ?
det samme med å sage av seg foten med motorsag....
Det er vondt det, men har vi erfart det ? Vi VET jo at noe slikt MÅ gjøre vondt...

Jeg tror vi er her for å få erfaringer fra liv og levnet, og for å bruke dette senere...
( når vi kansje engang skal være med å opprette nye verdener... ;-) )

Asbjørn

[Rose78]

Jeg tror at person er noe som blir dannet etter hvert som vi vokser opp.
Omgivelsen danner oss å di vi vokser opp med.
Men kan hende man tar enkelte særtrekk eller ved personligheten videre.
Man kunne godt ha vært en dårlig person i forige liv å blitt en god person i dette liv.
Tror det hovedsklig er omgivelsene som former oss.

Å kanskje å det som blir nevnt DNA å celle minne

[karina]

Er personligheten en del av personen eller sjelen?

Det sies at ved reinkarnasjon, altså gjenfødelse vil man oppleve og være den samme som før. Gjennom livet når vi forskjellige platåer, og disse platåene tar vi med oss videre. Vi lærer hele tiden... prøver og feiler.For hver gjenfødelse vil selvsagt disse platåene øke på grunn av tidligere kunnskap. Vi kommer et skritt høyere for hver gang. :mozilla_smile:

Jeg følger deg i den tankegangen.
Jeg tror selv at det er en form for skole - læring gjennom mange liv. ( reinkarnasjon).

På samme måte vi som barn ( og tildels voksne) går på skole her, og øker med ett klassetrinn for hvert år,
så tror jeg det er noe tilsvarende for sjelen.
Men ; istedenfor å gå i 1 - 2 - 3 - 4 - osv så stokkes rekkefølgen....
fordi det vi skal lære er erfaring, ikke kunnskap.
Sjelen har etter min tro full tilgang til all universets kunnskap, siden den er en del av det hele.
Derimot så mangler den gjerne egne erfaringer - å stikke seg med ei nål er vondt...
vi vet det, men har vi erfart det ?
det samme med å sage av seg foten med motorsag....
Det er vondt det, men har vi erfart det ? Vi VET jo at noe slikt MÅ gjøre vondt...

Jeg tror vi er her for å få erfaringer fra liv og levnet, og for å bruke dette senere...
( når vi kansje engang skal være med å opprette nye verdener... ;-) )

Asbjørn

Mener du da at jeg nødvendigvis har opplevd å skjære av meg foten med motorsag i et tidligere liv, fordi jeg nå VET at det MÅ gjøre veldig vondt?

[>wiz]

Jeg tror ikke vi nødvendigvis skal lære så mye. Tross alt så husker vi ingenting fra våre tidligere liv. Målet må være erfaring i en eller annen form.

Å for å være litt frekk så synes jeg denne prosessen er treg siden vi ikke husker noe fra liv til liv. Ueffektiv og hva er poenget med å eksistere i åndeverden hvis vi skal lære alt på jorden?

Er det så lite ondskap i åndeverden at vi må tre inn i fysisk skikkelse for å erfare?

[Asbjørn]

Mener du da at jeg nødvendigvis har opplevd å skjære av meg foten med motorsag i et tidligere liv, fordi jeg nå VET at det MÅ gjøre veldig vondt?

Hehe, Nei, egentlig ikke, det var mer ment som et banalt eksempel.

For å være litt mer jordnær ;

En person som aldri har vært forelsket ( i dette livet ), hvordan skal h*n forklare hvilke følelser og reaksjoner man har i en slik situasjon - hvor man er forelsket ?

En som HAR opplevet forelskelsens "kvaler" og "gleder" kan fortelle , men en som ikke har erfart det ?

Vedkommende kan selvfølgelig gjengi kunnskap lest i balder eller andre steder, men
å virkelig forstå og gjengi "live" , det derimot er ikke enkelt...

Ergo ; Vi VET hva det vil si å bli forelsket - man blir "tullete"...
Men erfaring må til for å forstå det...

Eller ? ;-)

Asbjørn

[Hecate]

Jeg tror ikke vi nødvendigvis skal lære så mye. Tross alt så husker vi ingenting fra våre tidligere liv. Målet må være erfaring i en eller annen form.

Å for å være litt frekk så synes jeg denne prosessen er treg siden vi ikke husker noe fra liv til liv. Ueffektiv og hva er poenget med å eksistere i åndeverden hvis vi skal lære alt på jorden?

Er det så lite ondskap i åndeverden at vi må tre inn i fysisk skikkelse for å erfare?

Jeg lurer noen ganger på om menneskeerfaringen bare er et slags "realityshow". Har ikke du vært inne på Big Brother-tanken tidligere?

Det sies vi står i kø for å bli født som mennesker på jorden, kanskje det hele er en motegreie og at å delta i menneskeerfaringen er siste mote innen underholdning for oss på den andre siden.

[ludoburgero]

Mener du da at jeg nødvendigvis har opplevd å skjære av meg foten med motorsag i et tidligere liv, fordi jeg nå VET at det MÅ gjøre veldig vondt?

Hehe, Nei, egentlig ikke, det var mer ment som et banalt eksempel.

For å være litt mer jordnær ;

En person som aldri har vært forelsket ( i dette livet ), hvordan skal h*n forklare hvilke følelser og reaksjoner man har i en slik situasjon - hvor man er forelsket ?

En som HAR opplevet forelskelsens "kvaler" og "gleder" kan fortelle , men en som ikke har erfart det ?

Vedkommende kan selvfølgelig gjengi kunnskap lest i balder eller andre steder, men
å virkelig forstå og gjengi "live" , det derimot er ikke enkelt...

Ergo ; Vi VET hva det vil si å bli forelsket - man blir "tullete"...
Men erfaring må til for å forstå det...

Eller ? ;-)

Asbjørn

Tja... forelskelse er noe helt annet enn å skjære av seg foten med motorsag ihvertfall?
Det er både avhengig av sinnstilstand, følelser og kanskje minst fysisk å gjøre. Kanskje det går på det vi kan kalle sjelelig, det å være forelsket?
Derfor mener jeg eksemplene du stiller opp mot hverandre blir litt feil.
Var vel egentlig bare det jeg ville si.

Men ja, jeg er komplett enig med deg at vi må ha erfaring til å forstå noe.
Uansett er erfaring veldig individuelt, og oppleves delvis subjektivt, og det subjektive er ofte det som kan forklare en følelse best. Objektivitet duger ikke det spor når det kommer til erfaringer.

Så...
Mhm..

[ludoburgero]

Jeg tror ikke vi nødvendigvis skal lære så mye. Tross alt så husker vi ingenting fra våre tidligere liv. Målet må være erfaring i en eller annen form.

Å for å være litt frekk så synes jeg denne prosessen er treg siden vi ikke husker noe fra liv til liv. Ueffektiv og hva er poenget med å eksistere i åndeverden hvis vi skal lære alt på jorden?

Er det så lite ondskap i åndeverden at vi må tre inn i fysisk skikkelse for å erfare?

Jeg lurer noen ganger på om menneskeerfaringen bare er et slags "realityshow". Har ikke du vært inne på Big Brother-tanken tidligere?

Det sies vi står i kø for å bli født som mennesker på jorden, kanskje det hele er en motegreie og at å delta i menneskeerfaringen er siste mote innen underholdning for oss på den andre siden.

Nå vet jeg ikke om jeg tolker deg riktig,
men jeg synes at det livet vi lever her på jorden er "det eneste vi har", og at det er verdt mer enn alt annet - for hva har vi utenom det?
Vel, vi kan da si at vi har åndelig eksistens også - men hvem har sagt at dette ikke kun er innenfor de åtti årene vi lever; at vi har denne åndelige eksistensen?

Og når det kommer til erfaring: det er viktig for hvordan vi former oss videre utover i livet vårt, for fremtiden vår. Ikke bare personlig, men også i verdenssammenheng.
For det er denne evige balansen i seg selv som utgjør vår skjebne.
Og skjebnen er det altomfattende som gjør at du gjør som du gjør, tenker som du tenker, handler som du handler, og dermed oppnår dine mål, bringer livet videre til eventuelle barn du skal få, og alt dette. Hvis man tror på skjebnen, vel og merke.
Erfaringene man får med seg gjennom livet er det som gjør livet interessant, det er det som utgjør forbedringene. Det er derfor man lærer av sine feil. Det er også derfor man stadig feiler.
Hele livet er en prosess. Prosessen gir mening. Åndelig liv etter døden eller ikke, det får vi tidsnok vite. Å spekulere er uansett bare sunt, nysgjerrighet er jo en livsgnist i seg selv.