Fakta, teori & skepsis ⇒ Skille mellom sjel og person

[Hecate]

Jeg tror sjelen entrer rett etter befruktning. Den vet jo om potensialet for et liv er tilstede allerede da.

[karina]

Jeg tror sjelen entrer rett etter befruktning. Den vet jo om potensialet for et liv er tilstede allerede da.

Ikke si sånt. Hvis jeg noen gang skulle komme i den kjipe situasjonen å måtte ta abort, kommer eneste trøst å være tanken på at sjelen kommer først senere.

[>wiz]

Jeg tror sjelen entrer rett etter befruktning. Den vet jo om potensialet for et liv er tilstede allerede da.

Ikke si sånt. Hvis jeg noen gang skulle komme i den kjipe situasjonen å måtte ta abort, kommer eneste trøst å være tanken på at sjelen kommer først senere.

Jeg tror den kommer senere. Jeg ser ingen grunn til at sjelen skal eksistere i et foster i 9 måneder. Dessuten, hvis man tar abort så er det meninga. Og siden tiden ikke eksisterer der oppe så vet dem om det mest sannsynlig.

[snuppedilla]

ja si det... hva betyr det ved abort? er det "liksom sjelen som angrer" og medvirker på en eller annen måte til at legemet da ikke skal se dagens lys? eller er abort enda en av tingene enkelte sjeler skal igjennom for å lære noe?

I såfall en for oss mennesker veldig tidsbegrenset livsepoke.. vi er jo klar over at det blir født barn til verdens som ikke overlever svangerskapet, fødselen, likegjerne noen få år eller dør i tenårene. så det kan ikke ha så mye så si for hvor lang tid, før vi som sjel har vært igjennom noe vi har som mål å oppleve for evt å lære noe av?

at vi har ca 12 ukers abortgrense.. dvs den som du kan få utført uten å måtte søke en nemd om å utføre et slikt svangerskapsabrudd ved senere enn de 12 ukene, betyr vel ikke at det er sjelenenes måte å ha tidfrist til å flytte inn i en kropp.. det er vår menneskelig definisjon av levedyktighet/utvikling når en abort kan utføres lovfomelt i de land den kan det, denne grensen kan også variere.. i Russland er øvre grense for abort høyere enn i Norge.. var iallfall.. vet ikke om abortloven er forandret der?

trur neppe noen kan gi et eksakt svar når sjelen bosetter seg i et legeme...

nei.. mye en kan lure på gitt....

[snuppedilla]

Jeg tror sjelen entrer rett etter befruktning. Den vet jo om potensialet for et liv er tilstede allerede da.

Ikke si sånt. Hvis jeg noen gang skulle komme i den kjipe situasjonen å måtte ta abort, kommer eneste trøst å være tanken på at sjelen kommer først senere.

Jeg tror den kommer senere. Jeg ser ingen grunn til at sjelen skal eksistere i et foster i 9 måneder. Dessuten, hvis man tar abort så er det meninga. Og siden tiden ikke eksisterer der oppe så vet dem om det mest sannsynlig.

Men jeg har da lest om mennesker som gjennomgår hypnose for å finne ut av f.eks ting som de sliter med og som viser seg kommer fra den tiden de var i mors liv.. altså før disse 9 mnd normalt er omme... jeg tviler på at en sjel hopper inn i ungen straks den er ute av sin mor... du har f.eks bevis på at ganske så tidlig i svangerskapet lærer barnet å kjenne igjen stemmer, især mor og deretter far pga hyppig forekomst av disse og sanger man synger for barnet husker den og drar kjensel på etter fødsel. dette skjer ganske så snart hørselenen er utviklet.. bla mange andre sanser.. som utvikles ganske tidlig i mors liv.

jeg har selv erfart dette med musikk... etter fødsel var det tydelig at enkelte sanger og meldoier var mer populære og foretrukket av min datter for å roe henne ned.. disse var slike som jeg hørte mye på under svangerskapet. og hun begynte jo å reagere på lyder fra iallfall ca 5/6 mnd graviditet.. hun tørnet salto i magen av orgelmusikk under barnedåp.. så jeg nesten hoppet i kirkebenken og hylte av forskrekkelse og lå helt i ro og digga heavymetal i magen min, under en festival jeg var med på.. hehehe

[snuppedilla]

Jeg tror den kommer senere. Jeg ser ingen grunn til at sjelen skal eksistere i et foster i 9 måneder. Dessuten, hvis man tar abort så er det meninga. Og siden tiden ikke eksisterer der oppe så vet dem om det mest sannsynlig.

hvis tiden ikke eksistrerer der oppe.. hva har det å si for en sjel å tilbringe 9 mnd som et foster i påvente av en fødsel eller likegjerne et avbrud.. 9 mnd er da niks null nada for sjelen vil jeg tro..?

da kan den med andre ord fint bosette seg og vente 9 mnd på et foster eller en unge som tilhører en annen art som f.eks elefanten som går lenger drektig enn oss mennesker.. JA jeg tror på at dyr har sjel.. U bet! hehehe

[Thyrin]

Jeg tror sjelen entrer rett etter befruktning. Den vet jo om potensialet for et liv er tilstede allerede da.

Ikke si sånt. Hvis jeg noen gang skulle komme i den kjipe situasjonen å måtte ta abort, kommer eneste trøst å være tanken på at sjelen kommer først senere.

Jeg tror den kommer senere. Jeg ser ingen grunn til at sjelen skal eksistere i et foster i 9 måneder. Dessuten, hvis man tar abort så er det meninga. Og siden tiden ikke eksisterer der oppe så vet dem om det mest sannsynlig.

Men jeg har da lest om mennesker som gjennomgår hypnose for å finne ut av f.eks ting som de sliter med og som viser seg kommer fra den tiden de var i mors liv.. altså før disse 9 mnd normalt er omme... jeg tviler på at en sjel hopper inn i ungen straks den er ute av sin mor... du har f.eks bevis på at ganske så tidlig i svangerskapet lærer barnet å kjenne igjen stemmer, især mor og deretter far pga hyppig forekomst av disse og sanger man synger for barnet husker den og drar kjensel på etter fødsel. dette skjer ganske så snart hørselenen er utviklet.. bla mange andre sanser.. som utvikles ganske tidlig i mors liv.

jeg har selv erfart dette med musikk... etter fødsel var det tydelig at enkelte sanger og meldoier var mer populære og foretrukket av min datter for å roe henne ned.. disse var slike som jeg hørte mye på under svangerskapet. og hun begynte jo å reagere på lyder fra iallfall ca 5/6 mnd graviditet.. hun tørnet salto i magen av orgelmusikk under barnedåp.. så jeg nesten hoppet i kirkebenken og hylte av forskrekkelse og lå helt i ro og digga heavymetal i magen min, under en festival jeg var med på.. hehehe

Leste i en bok om regresjoner (tror den het "livet før livet" eller noe slikt)
at en fellesnever for de fleste somm hadde vært med på dette,
var at sjelen kom tidligst inn i fosteret etter tre mnd,
og selv da kunne den flakke inn og ut en god stund før den "festet" seg.
Så min teori er at både Wiz og Snuppedilla har litt rett..... Og Karina kan bare slappe av.. (Håper for din del at du aldri havner i den situasjonen uansett da... :mozilla_smile: )

Vil forøvrig si at datteren din Snuppedilla tydeligvis har hatt god musikksmak helt fra starten! :mozilla_wink:

[snuppedilla]

Vil forøvrig si at datteren din Snuppedilla tydeligvis har hatt god musikksmak helt fra starten! :mozilla_wink:

Prøver så godt jeg kan å holde henne langt unna Britney Spears hahaha

[karina]

Jeg tror sjelen entrer rett etter befruktning. Den vet jo om potensialet for et liv er tilstede allerede da.

Ikke si sånt. Hvis jeg noen gang skulle komme i den kjipe situasjonen å måtte ta abort, kommer eneste trøst å være tanken på at sjelen kommer først senere.

Jeg tror den kommer senere. Jeg ser ingen grunn til at sjelen skal eksistere i et foster i 9 måneder. Dessuten, hvis man tar abort så er det meninga. Og siden tiden ikke eksisterer der oppe så vet dem om det mest sannsynlig.

Fantastisk

[>wiz]

hvis tiden ikke eksistrerer der oppe.. hva har det å si for en sjel å tilbringe 9 mnd som et foster i påvente av en fødsel eller likegjerne et avbrud.. 9 mnd er da niks null nada for sjelen vil jeg tro..?

Jammen sjelen er jo ikke der oppe hvis den er i fosteret. Ja, 9 måneder er lite i forhold til evigheten, men la oss si at du plasseres foran tv`en. Du har en dvd kolleksjon av HOLMS. 30 episoder eks. Hvis hver episode varer 25 minutter tilsvarer det 12,5 timer med sammenhendende holms. Det er null og niks for deg det???

Nå tok jeg bare det som eksempler siden jeg ikke kan tenke meg noe mer irriterende og gørr kjedelig enn det programmet.

[snuppedilla]

hvis tiden ikke eksistrerer der oppe.. hva har det å si for en sjel å tilbringe 9 mnd som et foster i påvente av en fødsel eller likegjerne et avbrud.. 9 mnd er da niks null nada for sjelen vil jeg tro..?

Jammen sjelen er jo ikke der oppe hvis den er i fosteret. Ja, 9 måneder er lite i forhold til evigheten, men la oss si at du plasseres foran tv`en. Du har en dvd kolleksjon av HOLMS. 30 episoder eks. Hvis hver episode varer 25 minutter tilsvarer det 12,5 timer med sammenhendende holms. Det er null og niks for deg det???

Nå tok jeg bare det som eksempler siden jeg ikke kan tenke meg noe mer irriterende og gørr kjedelig enn det programmet.

litt misforståelser oss imellom... minn mg på det så skal jg forklare/svare.. rekker ikke skrive noe særlig nå

[>wiz]

Nei, tror ikke det er noen misforståelse. Selv om 9 måneder for en sjel er kortere i mors mage enn utenfor så gir det ingen mening å oppholde seg der så lenge.

[zind]

hvis tiden ikke eksistrerer der oppe.. hva har det å si for en sjel å tilbringe 9 mnd som et foster i påvente av en fødsel eller likegjerne et avbrud.. 9 mnd er da niks null nada for sjelen vil jeg tro..?

Jammen sjelen er jo ikke der oppe hvis den er i fosteret. Ja, 9 måneder er lite i forhold til evigheten, men la oss si at du plasseres foran tv`en. Du har en dvd kolleksjon av HOLMS. 30 episoder eks. Hvis hver episode varer 25 minutter tilsvarer det 12,5 timer med sammenhendende holms. Det er null og niks for deg det???

Nå tok jeg bare det som eksempler siden jeg ikke kan tenke meg noe mer irriterende og gørr kjedelig enn det programmet.

Det er da vel slett ikke umulig at sjelen kan være på flere nivåer/steder på en gang??

Jeg utelukker i allefall ikke muligheten for at en annen del av meg kan befinne seg på et heeelt annet sted, akkurat nå for eksempel.. :mozilla_surprised:

Når det gjelder tidspunktet en sjel går inn i en kropp så tror jeg også at dette kan skje etter unnfangelsen, og sikkert langt ut i svangerskapet. Likevel tror jeg at sjelen som skal ta bolig i akkurat den kroppen vil være i kontakt med moren, om ikke innenifra så kanskje utenifra. Just my five cents

[zind]

Her er et foredrag seth holdt for psykologistudenter og professorer:


Her har dere en utfordrende demonstrasjon av personlighetens natur. For min personlighet er ikke ruburts.(ruburt er Jane roberts) og hans er ikke min.Jeg er for eksempel ikke noen sekundærpersonlighet. Jeg utgjør ikke en fortrengt del av ruburt. Faktum er, kjære studenter, at dere er mye mer enn dere vet. Alle sammen eksisterer dere i andre former for virkelighet og andre dimensjoner og den delen som dere anser for å være dere selv ,er en liten del av hele identiteten.
I drømme har dere kontakt med andre deler av dere selv. Det er en kommunikasjon som foregår kontinuerlig,men jeg`et er så fokusert på fysisk virkelighet
og å leve der at dere ikke hører noen indre stemme.Dere må vær klar over at dere er mer enn det dere ser i speilet. Det er bare et svakt gjenskinn av hva dere egentlig er.
Dere ser ikke jeg`et i speilet .Underbevisstheten ser dere heller ikke, og dere ser ikke det indre selv`et.Men innenfor det dere kjenner,ligger den egentlige identiten,det indre selv i sin helhet, og det har hatt mange liv.Det har hatt mange personligheter.Det er en energiessens-personlighet,slik jeg selv er.Dere får ikke plutselig en ånd når dere dør.
Dere er det nå. Dere må gjerne kalle meg et produkt av underbevisstheten, men jeg setter ikke særlig pris på en slik betegnelse, fordi det er ikke sant.
Men hvis dere betrakter meg som en underbevist utvidelse av ruburts egen personlighet , må dere innrømme at underbevisstheten er telepatisk og synsk av natur, siden
jeg har vist telepatiske og synske evner. Jeg er kort og godt en energi-essens personlighet som ikke lenger har et legeme.

Spennende.
Men jeg må få sette en liten hake ved det hele, noe jeg stusser over...
Er det ikke ofte slik at noen "skriker" om at ting må være annerledes, fordi de nettopp ser hverdagslivet sitt som en begrensning, fordi de er utmattet og utkjørt av det hele?
Dermed danner de seg tanker om at "det MÅ være noe annet der ute" - det er jo tross alt grunnen til, ihvertfall min egen, interesse for det paranormale, sånn sett, fra bunnen av. Og det er bare en av grunnene da.
MEN, det han sier om at det vi ser i speilet bare er en liten del av oss selv, og at vi er så fokusert på den fysiske virkeligheten at vi mister kontakt med vår indre stemme...
Jeg er av den oppfatning at vi nettopp har blitt gitt det vi ser av en GRUNN.
Nemlig at det vi ser i speilet IKKE bare er en liten del av hva vi er.
For å si det sånn: hva om det er en stor del av hva vi er, men ikke den største?
Og hva om det "tragisk" nok er den største delen av hva vi er?
Det er klart det finnes uendelige muligheter for oss alle, som går hinsides det fysiske. Men jeg er villig til å påstå at dødsangsten som ligger dypt i mange av oss, kanskje kan forklare hvorfor vi lengter etter å vite om tidligere liv, regresjon, og nemlig dette ønsket om at det finnes noe etter døden.
Og ja - jeg sier ikke det er null, at det er svart - selv om jeg heller litt til den oppfatningen selv. For når det kommer til skillet mellom personlighet og sjel, som tråden først dreier seg om - så er det nemlig slik at det er der jeg tror man kan merke skillet;
når man dør, vil personligheten ta slutt, hjernen vil ikke lengre fungere, og da er man ikke lengre heller klar over sin egen eksistens. Minner vil kanskje slettes, MEN til deg zind, som jeg så gjerne skjønner har et poeng i denne tråden også - et godt poeng:
Følelsene er kanskje et viktig element i sjelen?
Kanskje derfor vi kan huske tidligere liv, hvis vi oppsøker regresjonsterapi?
Den mest effektive måten å huske ting på er - tross alt - emosjonelt.
Det kan både vitenskapelig forskning bekrefte, vel sådan som litt utforskning av vårt eget indre kan gi oss en bekreftelse på det samme.

Jeg tror i grunn vi kan huske alt, dvs jeg tror vi har tilgang på alt som er av informasjon. De fleste har opplevd glimt av fremtiden, eller kanskje til og med fortiden til noen man ikke kjenner. Og hvis man kjenner ekstra godt etter så kan man omtrent føle seg frem i blinde, det er følelser tilknyttet enhver ny opplevelse eller nye mennesker en møter. Nå har jo jeg også endelig fått surret meg til å se noen episoder med Derren Brown, og det han driver med er jo uansett hvordan man vrir og vender på det helt sinnsykt. Det er helt klart at han har evner, men det er så fantastisk bra å få en vinkling på det som ikke er "ooo, wow, jeg får inn noen vibber her.. ohm, ohm".

Når det gjelder følelser er jeg også overbevist om at de er årsaken til sykdommer også, i allefall mange sykdommer. Kroppen husker, ting lagrer seg, bygger seg opp og plutselig har vi en drøss med blokkeringer fordi vi handler ut ifra frykt. Og som jeg slenger med så ofte jeg kan: Vi kan velge å handle ut fra to følelser: frykt eller kjærlighet. Bare tenk litt på det..

Er nok litt redd for at dødsangsten frembringer en del teorier jeg også. Ikke bare dødsangsten, men jeg mistenker at den økende materialismen (nå snakker jeg kun norge her) og de verdiene som gir uttelling i samfunnet i dag gjør at vi søker etter noe mer. Fordi det er så vanskelig å forholde seg til alle forventningene det blir lagt opp til, og antageligvis ganske tomt for de fleste å hele tiden skulle leve opp til det samfunnet vil at vi skal være.
(for å trekke inn disse diskusjonene om samfunnet vi liker så godt ludo, så slenger jeg med at jeg har tenkt mye på forventninger i det siste.. Er så forbanna dritt lei av å se at mennesker forventer så mye av hverandre, av andre. Hvis man forventer noe vil man jo dømme ut ifra om forventningene stemmer med virkeligheten også. Jeg ser eksempler på dette hver uke, når vi har vurderinger av arbeider vi lager på skolen. Vi diskuterer det ofte også, fordi vi ender opp med å vurdere oss selv ut i fra hva vi har forventet av de andre og hva de leverer. Så lenge vi fortsetter å dømme oss selv ut ifra hva andre presterer vil vi vel alltid være et speilbilde av samfunnet? Nei.. dette kunne jeg dratt ut i evigheter, var egentlig bare et lite sidespor
For ti år siden holdt folk på å dette av stolen hvis jeg pratet om spøkelser og reinkarnasjon, i dag finner du en artikkel om det åndelige i omtrent ethvert ukeblad. Ikke bare er informasjonen så lett tilgjengelig at folk blir late i søken etter sannhet, men løgner og lett tjente penger blir servert på sølvfat til folket innpakket med label type: "Sannhet søker ny eier." Det slutter aldri å forundre meg at de som sier de ikke tror ofte er de som sluker disse "sannhetene" lettest

Om det blir svart, eller om det er noe mer vet jeg ikke. Jeg tviler og tror om hverandre, men heller mot det siste alternativet 90% av tiden, og tar til takke med at ignorance faktisk kan være bliss om alt. 1 er det riktige. Det er helt greit om jeg tar aldri så feil så lenge jeg er klar over muligheten, uansett er det bare NÅ som teller.
Du nevner at man ikke vil huske noe når man dør ludo, jeg heller mot det motsatte, at da husker vi alt. Denne midlertidige slettingen av fortiden ser jeg i forbindelse med de fysiske begrensningene i en kropp, samt grunnen til at vi er her.

Interessant det du sier om "Alle sammen eksisterer dere i andre former for virkelighet og andre dimensjoner og den delen som dere anser for å være dere selv ,er en liten del av hele identiteten." Eaglespirit. Dette har jeg tenk mye på i det siste selv, dette med å kunne eksistere på flere nivåer samtidig

[snuppedilla]

Nei, tror ikke det er noen misforståelse. Selv om 9 måneder for en sjel er kortere i mors mage enn utenfor så gir det ingen mening å oppholde seg der så lenge.

Og dette har du bevis på eller er det noe du tror eller har du tilgang på informasjon fra den andre siden eller der opp som du kalte det, som f.eks kanksje jeg ikke har og mange andre?