OOTSP skrev:Det er en ting jeg fokuserer mye på nå. Man kan jo bare se hvordan det nå er å leve på jorden. Sjansen er jo der for at hele jorden vil dø.
Men hvorfor er det så mange personer som er rett og slett onde mennesker. Tenk bare på hvordan det har ville blitt hvis alle har samarbeidet, stolt på hverandre, vært snill og sett på alle som gode venner. Det er det jeg vil, hehe.... Men kanskje ikke så enkelt. Det er jo utrolig mye jeg er imot som er nå. Som f.eks kriging, voldtekting, makt, dreping, mobbing, utnytting og alt det andre. Tror jeg har kunnet lage en utrolig lang liste angående dette.
Dette er noe jeg har fokusert mye på også, men jo mer jeg søkte for å finne ut hva som virkelig skjer i verden jo mer mistet jeg troen på at man får gjort noe med det annet enn å begynne med seg selv. Man kan gjør mye godt, men skal vi virkelig
forandre verden til det bedre så må det nesten være en kollektiv avgjørelse. Det er utrolig mye som styres av økonomi, og vi kan godt si at sånn og sånn bør det være, men det er ikke tvil om at det vil være negative konsekvenser for gode forandringer også..
Jeg tror ikke mennesker er onde.
Vi handler ut ifra vårt eget verdensbilde, og onde handlinger vil ikke si det samme som at det finnes onde mennesker. Her er vi inne på økonomi igjen. For å ta et eksempel: Regnskogen. Vi må da være himla mange som er enig om at nå er det pokker meg nok, nå kan vi ikke ødelegge mer av denne naturressursen. Likevel blir det kuttet og hogget, fordi en stakkar som ikke har råd til mat til seg selv og familien naturlig nok er mer opptatt av å overleve og ta vare på familien sin enn å tenke på de neste generasjonene. Det er mange eksempler innenfor dyrevern også (som jeg synes er en naturlig ting å ta med når man snakker om en bedre verden og gode mennesker). Skal ikke terpe mer på det, tror du skjønner hvor jeg vil hen
Ved å bare se hvordan verden er så synes jeg at det er veldig galt. Hvorfor er det så mye av dette. Jeg ønsker bare at alt dette vil snu på seg, men hvor lang tid det tar er det nok ingen som vet. Og om det i det hele tatt kommer til å skje.
Er det ikke på tide å forandre dette, vi har jo kommet til år 2006 snart. Det er jo mye som har forandret seg frem til nå, men ikke nok.
Selv så har jeg drømt faktisk at jeg hadde samarbeidet med en liten gjeng og laget en indre verden der vi kunne berge noen 1000 mennesker. Denne verden lå inne i jorden og hadde alt vi trengte så vi kunne leve frem til at tiden var ferdig med alt det negative. Selv har jeg jo veldig lyst å lage noe slikt, men tror ikke at jeg klarer det nei, hehe...
Har jo snakket med andre om dette og har merket at det ikke er mange som bryr seg faktisk. Kan høre at de mener at det ikke er noe vits å prøve siden de er bare 1 person og at det ikke hjelper i det hele tatt. Jeg tror at tankens kraft er noe meget viktig i alt dette. Jo flere vi er som står for dette, jo større sjans blir det.
Det er nok dette jeg vil arbeide med frem til at jeg blir gammel, så jeg har nok fortsatt 40 år igjen
.
Er det noen av der
e som er enige i dette, eller skal vi bare fortsette å leve slikt vi nå gjør?
Jeg fikk var av samme oppfatning som deg en stund, at det ikke virket som folk bryr seg. Jeg tror de fleste gjerne vil at verden skal være et mer harmonisk og bedre sted, men blir helt svimle av å skulle tenke på at de har et ansvar de også. "Det hjelper jo ikke, en person kan ikke gjøre noe forskjell..", gnåh, finnes ikke noe mer irriterende utsagn
Selvfølgelig gjør det en forskjell! Det er den eneste måten å gjøre noe forskjell på, starte med seg selv.
Vanskelig å si hvor lang tid det vil ta, og om det i det hele tatt vil skje.
Det kan utrolig nok virke som vi trenger å se enda mer elendighet før vi gjør noe, og ola nordmann har det så godt at han ikke vil ødelegge den lykkelige hverdagen ved å tenke på barna i afrika. Og det er trist, ettersom vi i Norge står sterkt når det gjelder å bidra med noe, og har mulighet til å støtte et bra foretak i stedet for en tur på byen. Det hele er snakk om prioriteringer, empati og det å se glede i å gi og få tilbake i form av takknemmelighet. Jeg ser på det på denne måten: I stedet for å drømme om å redde heeeele verden, så kan man heller gjøre en forskjell for de menneskene man møter i livet. Noe så enkelt som å smile til hun i kassa på kiwi, lytte, sette pris på de små tingene etc. Når det kjære mennesket har lært seg å leve etter prinsippet "Gjør mot andre som du vil at andre skal gjøre mot deg", da har vi kanskje reddet verden likevel
