Drømmer, NDO & ut av kroppen ⇒ Vi dør hele tiden

[JUNE]

de siste dagene har jeg tenkt ganske mye på døden faktisk. i dag satt jeg og tittet bort på ungene mine og tenkte " tenk at de uskyldige søte små skal dø en dag..." da ble jeg fryktelig trist. må si at jeg er redd for døden selv, men prøver å snakke naturlig om det hvis ungene spør.

mulig det finnes både himmel og helvete, og det er vel 50% sjanse for at jeg joiner himmelen. men vil jeg sveve der til evig tid da?? det må jo bli kjedelig selv om det er et aldri så godt sted å være.

kan jo gruble seg syk på slike ting... nei, best å ikke tenke!!!

[BA.]

Et sekund av gangen.

Nå er du 5 sekunder nærmere døden enn da du åpnet dette innlegget!

Vi er ikke mer døde selv om vi er nærmere døden.

Av og til gjør vi ting som øker avstanden til døden, og andre ganger gjør vi ting som reduserer avstanden. Mange mener de er mest levende når de er veldig nærme døden.

Selvfølgelig er jorden det stedet som noen kaller helvete Det er jeg ikke i tvil om
Men syns ikke helvet er så ille egentlig, selv om det kan være litt slitsomt til tider.

Det finnes så mye godhet rundt omkring, at dette kan umulig være helvete.

Døden er negativ iinntil det motsatte er bevist. Og det blir jo ikke bevist før man har dødd.
Så det er bare å vente i spenning:)

Intill noe som helst er bevist, er døden hverken positiv eller negativ.
Den sannsynligste teorien er at døden er ingenting, altså hverken + eller -. Om noe annet skal være tilfelle må dette bevises.

Noe helt annet er at døden virker negativt på de levende, og at savnet og sorgen er negativ.

[lost]

Døden er negativ iinntil det motsatte er bevist. Og det blir jo ikke bevist før man har dødd.
Så det er bare å vente i spenning:)

Intill noe som helst er bevist, er døden hverken positiv eller negativ.
Den sannsynligste teorien er at døden er ingenting, altså hverken + eller -. Om noe annet skal være tilfelle må dette bevises.

Noe helt annet er at døden virker negativt på de levende, og at savnet og sorgen er negativ.[/quote] Stod litt feil egentlig det jeg skrev. Mente egentlig at for meg er døden negativ inntil det motsatte er bevist.

[lost]

Faen, det ble jo helt messed up.. Er ganske ny og å få til det blå sitat greiene gikk heller dårlig:P

[Horus^]

Stiller meg ett spm tegn ved de som sier jorden er ett helvete. Det er vel ikke jorden i seg selv som er ett helvete, men folka som bor på jorden som lager ett helvete. Det er en ting å ikke frykte døden, men en annen ting å omfavne den. Jeg tror det kan være farlig å bli for glad i døden, for vi er her for en grunn, og vi forlater denne jord når tiden er inne for det

[BA.]

Stod litt feil egentlig det jeg skrev. Mente egentlig at for meg er døden negativ inntil det motsatte er bevist.

Hva mener du? At du er redd for døden? I så fall er vel det fordi du ikke vet noe om hva som skjer.

En del av dem som tror på ørkendemoner har en forestilling om evige svovel- og ildsjøer for alle som ikke tror det samme som dem, er du redd for at en av disse skal ha rett?

Klarer du ikke å forestille deg å ikke eksistere? Dette kan nemlig være vanskelig, følelsesmessig forestiller man seg gjerne at man vil kjede seg/savne familien osv. for sin egen del. Mange synes det er lettere å bære sorgen og savnet etter andre hvis man kan tro at de fortsatt finnes og skal passe på oss.

Forskning tyder på at man bare opphører å eksistere, og ikke lenger har følelser.

[tulle]

Stod litt feil egentlig det jeg skrev. Mente egentlig at for meg er døden negativ inntil det motsatte er bevist.

Hva mener du? At du er redd for døden? I så fall er vel det fordi du ikke vet noe om hva som skjer.

En del av dem som tror på ørkendemoner har en forestilling om evige svovel- og ildsjøer for alle som ikke tror det samme som dem, er du redd for at en av disse skal ha rett?

Klarer du ikke å forestille deg å ikke eksistere? Dette kan nemlig være vanskelig, følelsesmessig forestiller man seg gjerne at man vil kjede seg/savne familien osv. for sin egen del. Mange synes det er lettere å bære sorgen og savnet etter andre hvis man kan tro at de fortsatt finnes og skal passe på oss.

Forskning tyder på at man bare opphører å eksistere, og ikke lenger har følelser.

Skulle likt å vite hva denne forskningen var basert på..

[black rose]

Jeg er i alle fall ikke redd døden.
egentlig, ser jeg vel frem til den...
jeg har opplevd mitt, og har kanskje, bare kanskje, fått en pitteliten erfarign for min del... det eneste som måtte være trist ved å dø, er å måtte forlate alt jeg elsker ved livet! mine kjære, å våkne opp en kald desembermorgen å kjenne lukten av vinter, osv... de små tingene!!! men igjen, kanskje man får møte de jeg har mistet.
jeg vet ikke hva som vil skje, men redd er jeg nok ikke...
da lengter jeg nok mere...

[BA.]

Forskning tyder på at man bare opphører å eksistere, og ikke lenger har følelser.

Skulle likt å vite hva denne forskningen var basert på..

Det er gjort utrolig mange vitenskapelige forsøk på å bekrefte påstanden om at det er noe mer etter døden. Når "alle" forsøk har avkreftet påstanden, tyder dette på at det ikke er noe etter døden.

[lost]

BA.. for å si det sånn så er ikke akkurat døden det temaet jeg tenker på mest. Og de ørkendemonene dine har jeg aldri hørt om, så er nok ikke så redd for de nei.

Jeg har bare lyst til å leve livet jeg lever nå, uansett hvor fint det må være etter døden.
Ja, jeg tror på liv etter døden.

Men skjønner ikke at du stiller deg kritisk til mine personlige meninger som bare omhandler meg selv, hadde jeg hatt personlige meninger om deg kunne du for all del kverulert på de.
Men hvilke tanker jeg har om MIN død, positiv eller negativ, forandres ikke med det første.
De forandres nok når livet mitt ikke har noen glede eller mening.

[Atmi]

Stiller meg ett spm tegn ved de som sier jorden er ett helvete. Det er vel ikke jorden i seg selv som er ett helvete, men folka som bor på jorden som lager ett helvete. Det er en ting å ikke frykte døden, men en annen ting å omfavne den. Jeg tror det kan være farlig å bli for glad i døden, for vi er her for en grunn, og vi forlater denne jord når tiden er inne for det

Mener ikke at jorden er et helvete, men at helvete er på jorden. Helvete er et uttrykk for noe, og fordi jeg tror på reinkarnasjon blir det da naturlig for meg å tenke "brenne i helvete" som å fortsatt gå i lære på jorden - med den mengde brenning i form av følelser, frustrasjoner, kjærlighet - som det medfører. De som tenker helvete, de har to muligheter - himmel eller helvete. Da tenker jeg nytt liv på jorden som helvete, og jeg tenker en åndelig dimensjon som himmelen. Jeg syns faktisk det er en selvfølge at det er slik det må være. For selvfølgelig lever vi mer enn ett liv

Atmi

[BA.]

BA.. for å si det sånn så er ikke akkurat døden det temaet jeg tenker på mest. Og de ørkendemonene dine har jeg aldri hørt om, så er nok ikke så redd for de nei.

Jeg har bare lyst til å leve livet jeg lever nå, uansett hvor fint det må være etter døden.
Ja, jeg tror på liv etter døden.

Men skjønner ikke at du stiller deg kritisk til mine personlige meninger som bare omhandler meg selv, hadde jeg hatt personlige meninger om deg kunne du for all del kverulert på de.
Men hvilke tanker jeg har om MIN død, positiv eller negativ, forandres ikke med det første.
De forandres nok når livet mitt ikke har noen glede eller mening.

Ørkendemonene har navn som Allah, Jehova, Satan, Djevelen, "Jeg er", Lucifer, Gud, Herren, m.m. Om man tror på forestillingene om at noen av disse kan sende deg til en evighet i svovelpøler eller ildsjøer, forstår jeg at man er rede for døden. Jeg spurte om det var årsak, jeg fastslo det ikke.

I og med at du legger ut dine meninger her, ser det jo ut til at du har gjort deg opp en mening om dette, og at du er interessert i kommentarer til meningene dine.

[Horus^]

Stiller meg ett spm tegn ved de som sier jorden er ett helvete. Det er vel ikke jorden i seg selv som er ett helvete, men folka som bor på jorden som lager ett helvete. Det er en ting å ikke frykte døden, men en annen ting å omfavne den. Jeg tror det kan være farlig å bli for glad i døden, for vi er her for en grunn, og vi forlater denne jord når tiden er inne for det

Mener ikke at jorden er et helvete, men at helvete er på jorden. Helvete er et uttrykk for noe, og fordi jeg tror på reinkarnasjon blir det da naturlig for meg å tenke "brenne i helvete" som å fortsatt gå i lære på jorden - med den mengde brenning i form av følelser, frustrasjoner, kjærlighet - som det medfører. De som tenker helvete, de har to muligheter - himmel eller helvete. Da tenker jeg nytt liv på jorden som helvete, og jeg tenker en åndelig dimensjon som himmelen. Jeg syns faktisk det er en selvfølge at det er slik det må være. For selvfølgelig lever vi mer enn ett liv

Atmi

Hvorfor mener du det er på jorden da? Jeg mener personlig slike ting som helvete er innvendig, og har ingenting med jorden å gjøre. Uansett om du dør, så tror jeg ikke du blir noe lykkeligere der, enn du er her. Følelser følger med oss over på den andre siden, så det er ingen utvei å hoppe i døden på for å bli kvitt all sorg og elendighet.

[lost]

Greit at du kommenterer 1.kommentaren BA, men så legger jeg ut en til hvor jeg egentlig ganske klart indikerer at jeg ikke ønsker å gå noe videre med det.

Da finner jeg det ganske unødvendig å fortsette med det da:P
Fordi 1.kommentaren min kunne missforstås.

Men samma faen:p du går vinnende ut, orker ikke diskutere det videre..

[Atmi]

Stiller meg ett spm tegn ved de som sier jorden er ett helvete. Det er vel ikke jorden i seg selv som er ett helvete, men folka som bor på jorden som lager ett helvete. Det er en ting å ikke frykte døden, men en annen ting å omfavne den. Jeg tror det kan være farlig å bli for glad i døden, for vi er her for en grunn, og vi forlater denne jord når tiden er inne for det

Mener ikke at jorden er et helvete, men at helvete er på jorden. Helvete er et uttrykk for noe, og fordi jeg tror på reinkarnasjon blir det da naturlig for meg å tenke "brenne i helvete" som å fortsatt gå i lære på jorden - med den mengde brenning i form av følelser, frustrasjoner, kjærlighet - som det medfører. De som tenker helvete, de har to muligheter - himmel eller helvete. Da tenker jeg nytt liv på jorden som helvete, og jeg tenker en åndelig dimensjon som himmelen. Jeg syns faktisk det er en selvfølge at det er slik det må være. For selvfølgelig lever vi mer enn ett liv

Atmi

Hvorfor mener du det er på jorden da? Jeg mener personlig slike ting som helvete er innvendig, og har ingenting med jorden å gjøre. Uansett om du dør, så tror jeg ikke du blir noe lykkeligere der, enn du er her. Følelser følger med oss over på den andre siden, så det er ingen utvei å hoppe i døden på for å bli kvitt all sorg og elendighet.

Jeg tenker helvete som et sted, ikke inni oss, men som et fysisk sted fordi jeg tror at historien om himmelen og helvete er mer enn et sagn. Jeg tror det er en tolkning på en reell virkelighet (men tolkning som naturligvis er veldig forenklet). Men jeg tror også at himmel og helvete er ord som har oppstått for å skille mellom jordeliv og det som er når jordelivet er over. Jeg tror nemlig at ikke alle sjeler kommer tilbake til jorden, men mange gjør - hvis de vil.

Jeg tror dette fordi det har en sammenheng med hva vi gjør. Enkle regler som de 10 bud er veldig generelle for hva de aller fleste legger i å være god - ta ansvar for oss selv, prøve å gjøre så andre har det bra osv. Dette er de samme tingene som jeg tror er meningen med livet - nemlig heve menneskene til et annet nivå = himmelen. Dersom vi klarer utføre oppgavene våre og lære mest mulig som er med på å endre nivået på menneskeheten, da gjør vi det vi er her for. Jo lenger tid vi trenger på å lære, jo flere ganger på jorden. Når vi har lært, da er vi ferdige.

Jeg tror nemlig at alle trosretninger stammer fra det samme. Og at det er forskjellige måter å beskrive de samme energiene på. Om det er kristent eller ikke er for meg uvesentlig. Jeg er helt overbevist om at når kristendommen snakker om himmel og helvete så prater de om disse tingene.

Ja, de kristne tror ikke på flere liv. Noe som på en måte er riktig fordi vår person lever kun et liv, men vår sjel lever flere - og paralelle liv. Noe som er så avansert at vi ikke en gang klarer forstå det nå, og derfor naturlig har blitt gjort på en enkel måte når det skulle settes ord på for så lenge siden.

Vet ikke om det var forståelig, men det var den beste forklaringen jeg fikk til her og nå.

Og det er altså tankene mine rundt hvorfor jeg syns det er selvfølgelig at helvete er på jord. Og jeg tror også at å brenne er et naturlig ord for de begrensningene det fører med seg å være et menneske og bo på jorden. Det er et uttrykk som i mange flere sammenhenger blir brukt sammen med følelsesmessige opp og nedturer

Ellers er jeg sånn sett enig i at helvete nok er på den andre siden også, de åndene vi møter for eksempel, men så er de faktisk på jorden de også, ikke på samme nivå som levende, men de er her. Men ikke alle ånder og sjeler er på jorden, noen har ikke tilknytning til jorden, og jeg tror ikke de har lidelse og sorg og smerte. Ellers er der en del teorier om andre planeter og tilværelser - det skal jeg ikke gå inn på, det er ikke med i min tolkning her fordi det er ikke noe jeg opptar meg veldig mye om. I denne sammenhengen er det uansett ikke vesentlig fordi da ordet helvete oppsto var der lite snakk om eventuelle andre tilværelser som var mer eller mindre like jorden. Men - skal vi se på disse tingene kan vi si at jorden er det beste helvete. Det er kjent at jorden er the only planet of choice - og choice er jo det som er dratt ned til Adam/Eva og eplet - og noe som handler om jorden og de spesielle erfaringene vi gjør oss på denne planeten.

Atmi