I det siste så handler hovedsaklig drømmene mine om krig.. eller rettere sagt spørsmål om flukt. Det som går igjen er at jeg er aldri alene men vi er kun kvinner, en gammel mann og barn i små grupper ( de rundt meg er aldri de samme fra drøm til drøm men som regel familie medlemmer), jeg går hele tiden å tenker på hvordan jeg skal få oss ut av situasjonen. Om vi skal trekke oss vekk fra der vi oppholder oss eller om vi skal bli. Det er ikke krig på den måten at det smeller rundt oss med bomber o.l men jeg vet at det er krig, vi alle vet det. Det er en gang i sommer halvåret, sol, ganske varmt, blå og skyfri himmel.... nydelig vær faktiskt. Når jeg kikker ut vinduet så ser jeg at gatene er fulle av folk, de går rolig nedover gaten.. de ligner et 17 mai tog bortsett fra bekledningen og det at de bærer sekker m det aller viktigste. En av de som er rundt meg er sønnen til søskenbarnet mitt, han ble født i forrige uke men i drømmen er han rundt fire år, jeg har enda ikke sett ham men jeg vet at det er han i drømmen min. Den gamle mannen tror jeg er min onkel men jeg er ikke sikker, eneste jeg husker om han er at han sitter å surmuler i en hagestol midt i hagen, han liker ikke at vi sier til ham at han kan ikke sitte så åpentlyst for da noen se at vi oppholder oss i det huset. Men det jeg husker best fra drøm til drøm er innvendige uroen, vanskeligheten med å ta valget om vi skal flykte eller bli, hva som er det tryggeste valget...det riktige valget..
Har gått rundt å fundert på hvordan jeg evt skal tolke disse drømmene så kanskje noen av dere som har litt peiling på drømmetydning kan hjelpe meg litt (til tross for et difust refrerat fra mine drømmer)
